Mødre med KPTSD eller andre diagnoser - hvordan klarer dere dere?

[AnonymBruker]

Alt slo ut etter å ha født barn nr 3, og nå er jeg sterkt bekymret hver dag for at jeg ikke klarer å skjerme de fra mine ubearbeidede greier og kronisk utmattelse. Har kontaktet helsestasjon, fastlege og barnevernet for å få hjelp, men er visst for godt fungerende til at de ser problemene. Har lite familie og pappaen har sine egne ting så han er ikke så pålitelig avlasting. Hvordan klarer dere andre med fysisk og/eller psykisk strev dere?

Anonymkode: 2d1a3...b55

[AnonymBruker]

Jeg går til behandling. Skriv et brev om hvilken bakgrun / traumer du har med deg og hvordan det påvirker din hverdag og relasjoner til barna, partner, mulighet til å stå i jobb over tid etc. Be legen din sende brevet sammen med en henvisning for psykisk hjelp. Jeg går selv til avtalespesialist og det holder med en time i måneden og kanskje enda mer sjeldent i perioder nå som jeg har vært igjennom den første fasen av behandling 

Anonymkode: 216c6...68f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det veldig vanskelig etter hver fødsel, og blitt retraumatisert. Men etterhvert som tiden går, hormonene forsvinner, barnet fyller 1 år og sover bedre, blir jeg også bedre. Bruker medisiner fast, og fungerer greit i det daglige. Men livet svinger, som livet gjør. Jeg ble ufør pga kptsd, men jobber nå deltid når jeg er i form til det. Har 3 barn, og så lenge jeg passer på å hvile mellom ting, går det helt fint.

Anonymkode: 24f2d...d96

[AnonymBruker]

Jeg lot være å amme, slik at mannen kunne hjelpe til på natt, og jeg fikk sove. Søvn er for meg veldig viktig for å holde meg frisk.

Anonymkode: 24f2d...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har hatt det veldig vanskelig etter hver fødsel, og blitt retraumatisert. Men etterhvert som tiden går, hormonene forsvinner, barnet fyller 1 år og sover bedre, blir jeg også bedre. Bruker medisiner fast, og fungerer greit i det daglige. Men livet svinger, som livet gjør. Jeg ble ufør pga kptsd, men jobber nå deltid når jeg er i form til det. Har 3 barn, og så lenge jeg passer på å hvile mellom ting, går det helt fint.

Anonymkode: 24f2d...d96

Kan jeg spørre om hva slags medisin som hjelper mot KPTSD?

Anonymkode: 2d1a3...b55

[AnonymBruker]

Gikk til fastlegen og forklarte at jeg aldri ble kvitt depresjonen selv om livet mitt var rolig og bra på utsiden. Ble henvist til DPS, fikk diagnosen K-PTSD og hadde en langt mer alvorlig barndom og dårlig mor enn jeg har greid å skjønne selv. Eller, jeg har skjønt at jeg forakter moren min og har minst mulig med henne å gjøre, men alle rundt meg har alltid sagt at jeg er urimelig og at jeg burde være raus siden det er mammaen min. 

Det hjelper med behandling på DPS og psykomotorisk fysioterapi. Familierollen tar jeg greit til tross for tilstanden, barna trigger meg ikke (heldigvis, slik er det ikke for alle). Mannen min lager middag og tar alt husarbeid og jobber i de periodene jeg ikke funker optimalt. Jeg henger med barna, that's it. Det er gode sjanser for at jeg blir ganske frisk, og behandleren min er traumeekspert. Går på AAP, fikk traumer av stygg behandling på jobb de siste årene oppå K-PTSDen. Har aldri vært medisinert, og det holder jeg meg også helt unna med mindre jeg skulle blitt suicidal igjen. Har ikke vært det siden tenårene. Med medisiner blir ikke behandlingen god/utført i det hele tatt. 

Anonymkode: d106d...a1b

[veronica<3]

Tråden er ryddet for innlegg med råd om medisiner.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kan jeg spørre om hva slags medisin som hjelper mot KPTSD?

Anonymkode: 2d1a3...b55

Er visst ikke lov å skrive om medisiner. 

Anonymkode: 24f2d...d96

[AnonymBruker]

Barna var min store lysglimt i mitt liv. Jeg levde for dem. Det gikk bra, nå er de velfungerende voksne. 

Anonymkode: e1114...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er visst ikke lov å skrive om medisiner. 

Anonymkode: 24f2d...d96

Jeg syns det er litt rart. På kropp og helse er det jo mye råd om medisiner og uansett er det jo legen som må skrive resept?

Jeg fikk noe som hjalp meg med søvn og angst. 

Anonymkode: e1114...1a8

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2025 den 10.07):

Alt slo ut etter å ha født barn nr 3, og nå er jeg sterkt bekymret hver dag for at jeg ikke klarer å skjerme de fra mine ubearbeidede greier og kronisk utmattelse. Har kontaktet helsestasjon, fastlege og barnevernet for å få hjelp, men er visst for godt fungerende til at de ser problemene. Har lite familie og pappaen har sine egne ting så han er ikke så pålitelig avlasting. Hvordan klarer dere andre med fysisk og/eller psykisk strev dere?

Anonymkode: 2d1a3...b55

Har ptsd, pcos, angst, leddgikt og lavt stoffskifte. 

Nå har jeg hatt mange år på å bearbeide traumer o.l før jeg ble mamma så den biten er ikke noe problem i hverdagen. Ting kan komme på kvelden, men det påvirker ikke meg som mamma. Angsten gjør forsåvidt heller ikke det. Leddgikten og stoffskifte har jo sine ufordringer mtp på energinivå , noe begrensninger når det kommer til bevegelse men jeg vil si jeg fungerer godt. Barnet mitt har mer enn nok av alt på alle områder og ingen av mine traumer påvirker noen av oss i hverdagen, heller tvert i mot. Jeg er veldig sta og bestemt og mitt barn skal ikke ha en barndom med traumer og så langt så ser det ikke ut til at hun har det heller. 

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling fast, har gjort det de siste ti årene, hos samme psykologspesialist. Jeg passer på å få nok hvile og søvn, og bruker medisin for innsovning, legger meg nesten samtidig med 5-åringen i mørketiden. Økonomien og bosituasjonen er trygg. Dette, i tillegg til et par andre elementer, gjør at demonene mine er på et levelig nivå. Er 100% alene om omsorgen. 

Anonymkode: af800...499