Verdens verste menneske

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et kontroversielt tema, og at mange mener jeg bare må skjerpe meg, men jeg håper noen kan dele erfaringer eller råd, for å si at jeg må skjerpe meg hjelper meg ikke i denne situasjonen.

Jeg og mine nærmeste venninner har vært veldig åpne med hverandre om det å få barn. Jeg var den første som begynte å prøve, og jeg delte det med dem. Etter hvert begynte også flere av dem å prøve, og for alle – bortsett fra meg – gikk det etter 1-3 forsøk. Nå, snart to år senere, står jeg fortsatt uten barn, og jeg skal være ærlig og si at det har vært veldig tungt.

Jeg har forsøkt å være åpen om hvordan dette føles, og de fleste venninnene mine har vist forståelse. Likevel har det vært situasjoner som har vært vanskelige for meg å håndtere, for eksempel å bli spurt om å arrangere en babyshower når hun visste hvor mye jeg slet. Jeg ønsker virkelig å stille opp for venninnene mine og være glad på deres vegne, men det kan samtidig føles overveldende når all kontakten vår dreier seg om graviditet, fødsel og babyer. Nå har alle født, og samtlige sender meg bilder av disse barna flere ganger i uken. Alle ringer meg minst en dag i uken hvor samtalene fra deres side kun går i baby-greier.

Jeg merker derfor at jeg trekker meg litt unna, ikke fordi jeg ikke unner dem gleden, men fordi jeg blir minnet hele tiden på noe jeg selv lengter etter, men ikke får.

Jeg føler meg litt delt mellom ønsket om å være en god venn, og behovet for å ta vare på meg selv i en vanskelig tid. Har noen av dere vært i en lignende situasjon, eller har tips til hvordan jeg kan balansere dette bedre uten å skade vennskapene mine?

Anonymkode: 33aee...d23

[mommyaka]

Skjønner at det e vanskelig, og vær ærlig med de. Om dette er venner du vil beholde må du nok tåle litt baby og barn snakk fremover.

Har dere blitt testet? Begge to?

[exictence]

Du kan si ærlig at du har det vanskelig med tanker rundt det at du ikke har fått barn. Derfor er det vanskelig å arrangere et babyshower for andre. Jeg unner jo dere det beste, og jeg er glad for at du har tillit til meg og vil involvere meg. Men håper du forstår at jeg takker nei til sånne ting , da jeg føler at jeg ikke klarer det.

Endret 21. august av exictence

[AnonymBruker]

Jeg synes du er en dårlig venn. Du klarer ikke skille på ditt barneønske og deres lykke. Det virker jo ikke som du er glad på deres vegne, om du ikke kan være med på for eksempel baby shower, du hadde jo gjort det gladelig, om du hadde fått det til like lett som dem. 

Anonymkode: 2971c...79c

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (4 minutter siden):

Skjønner at det e vanskelig, og vær ærlig med de. Om dette er venner du vil beholde må du nok tåle litt baby og barn snakk fremover.

Har dere blitt testet? Begge to?

Ja, ingenting galt sier legene. Venter på IVF i det offentlige nå. Men det tar tid.

Anonymkode: 33aee...d23

[AnonymBruker]

Synes de venninnene dine er dårlig på å lese rommet. Generelt sett er nybakte mødre altfor dårlige på det. De tror at alle har interesse av å få snap av barna deres flere ganger om dagen. Jeg er pisslei mine venninner som gjør det, hvert fall. Jeg fikk barn tidlig, var ung mor. Jeg er helt ferdig med småbarnstid, bleieskift og småbarnoppdragelse. Jeg er så lei disse babyene deres. Så når du nå forteller at du sliter med å bli gravid og at du faktisk også har snakket med dem om disse følelsene, synes jeg det er helt hodeløst å bombardere deg med bilder, og spørre om du kan arrangere babyshower. Du er sikkert lettvint å spørre, fordi du ikke har barn og dermed sikkert (i deres hode) har tid. Men her må de gå inn i seg selv å prøve å skjønne hva de faktisk spør om. Babysnakk er dessuten kjempekjedelig når det er alt de klarer å snakke om. Har du sagt det rett ut? Spurt om dere kan snakke om noe annet enn barn? Ok, kanskje de blir fornærmet, men de må tåle å snakke om andre ting også, tenker jeg. Du har min fulle sympati. 

Anonymkode: 79a4f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du er en dårlig venn. Du klarer ikke skille på ditt barneønske og deres lykke. Det virker jo ikke som du er glad på deres vegne, om du ikke kan være med på for eksempel baby shower, du hadde jo gjort det gladelig, om du hadde fått det til like lett som dem. 

Anonymkode: 2971c...79c

Jeg er helt uenig. Man er ikke en dårlig venn bare fordi man ikke har lyst å snakke om andres barn hver gang man har kontakt. Hun sier jo til og med i HI at hun er glad på deres vegner. Man kan være glad på andres vegner og samtidig prøve å beskytte seg selv hvis det er vanskelig. Til og med hvis det er kjedelig. Ikke alle har lyst eller interesse av barna til andre, hvert fall ikke hele tiden. 

Anonymkode: 79a4f...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes du er en dårlig venn. Du klarer ikke skille på ditt barneønske og deres lykke. Det virker jo ikke som du er glad på deres vegne, om du ikke kan være med på for eksempel baby shower, du hadde jo gjort det gladelig, om du hadde fått det til like lett som dem. 

Anonymkode: 2971c...79c

Har ikke nevnt med et ord at jeg ikke kan delta på babyshower, syntes bare det var dårlig gjort å spørre meg om å arrangere den. I utgangspunktet er det vel litt rart å spørre noen om de kan arrangere det for seg. Om hun ikke hadde spurt meg og ingen tok insj på at det skulle skje, hadde jeg satt i gang diskusjonen, men håpet på at noen andre kunne ta det ansvaret.

Anonymkode: 33aee...d23

[AnonymBruker]

Du er ikke en dårlig venn og det du kjenner på er helt naturlig i en vanskelig situasjon ❤️ Å bli stadig påminnet sorg og savn er tøfft, selvsagt trekker du deg unna. 

Anonymkode: a4944...d52

[Daria]

Har du vært åpen med dem - etter at barna kom - om at dette er vanskelig for deg? Det er veldig lett å tenke at de burde skjønne det av seg selv når de vet at du har prøvd lenge, men følelsene og tankene våre er sjelden så åpenbare for andre som vi tror (og nybakte mødre i ammetåke er generelt ikke de med mest utadrettede antenner). Er de gode venner vil de ha forståelse for det du sier, men det er ikke gitt at de tenker på det selv. Følelsene dine er ikke urimelige, men de er heller ikke allmenngyldige. 

[AnonymBruker]

Vennskap er dynamiske over tid, nettopp av slike grunner. Dere har ulike behov akkurat nå. Så ville heller vendt meg mer mot andre venner som er i situasjon som minner mer om din. 

Det var i alle fall min inn innstilling da jeg stod i det samme. Jeg unnet dem all lykken, og babypraten. I alle fall når det var samlinger i plenum. Men kommuniserte direkte om det også ble tema om vi var to stykker sammen, og syntes de kunne fokusere på noe annet akkurat da. 

Anonymkode: 503fe...4c8

[AnonymBruker]

Kvinner. At dere orkerr

Det går mer og mer opp for meg hvorfor lesbiske forhold er de forholdene som som brytes fortest. 

Det skal tydeligvis en stødig mann for å holde ut alt det dramaet som skapes hver eneste dag. 

Anonymkode: 31a56...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kvinner. At dere orkerr

Det går mer og mer opp for meg hvorfor lesbiske forhold er de forholdene som som brytes fortest. 

Det skal tydeligvis en stødig mann for å holde ut alt det dramaet som skapes hver eneste dag. 

Anonymkode: 31a56...51c

Ok.

Anonymkode: 79a4f...4b0

[AnonymBruker]

Helt ærlig, så mye babyprat ville vært uaktuelt for alle som ikke har barn. 

Anonymkode: f91ce...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinner. At dere orkerr

Det går mer og mer opp for meg hvorfor lesbiske forhold er de forholdene som som brytes fortest. 

Det skal tydeligvis en stødig mann for å holde ut alt det dramaet som skapes hver eneste dag. 

Anonymkode: 31a56...51c

Hun sørger å slite med å få barn din idiot! At det er mulig å være så hensynsløs.

Anonymkode: a4944...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes du er en dårlig venn. Du klarer ikke skille på ditt barneønske og deres lykke. Det virker jo ikke som du er glad på deres vegne, om du ikke kan være med på for eksempel baby shower, du hadde jo gjort det gladelig, om du hadde fått det til like lett som dem. 

Anonymkode: 2971c...79c

Tviler på at du har venner i det heletatt😂 Med så spesiell tankegang som deg, kan jeg ikke se for meg at du er en godt likt person 😅

Anonymkode: f691b...c7b

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes du er en dårlig venn. Du klarer ikke skille på ditt barneønske og deres lykke. Det virker jo ikke som du er glad på deres vegne, om du ikke kan være med på for eksempel baby shower, du hadde jo gjort det gladelig, om du hadde fått det til like lett som dem. 

Anonymkode: 2971c...79c

Helt uenig! Jeg synes det er venninnene som er dårlige venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kvinner. At dere orkerr

Det går mer og mer opp for meg hvorfor lesbiske forhold er de forholdene som som brytes fortest. 

Det skal tydeligvis en stødig mann for å holde ut alt det dramaet som skapes hver eneste dag. 

Anonymkode: 31a56...51c

Har du også en analyse av en mann som mener han er "stødig", men som deltar i debatt under "prøvere og ufrivillig barnløse" på et kvinneforum midt på arbeidsdagen? 

Anonymkode: 503fe...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2025 den 15.08):

Jeg vet dette er et kontroversielt tema, og at mange mener jeg bare må skjerpe meg, men jeg håper noen kan dele erfaringer eller råd, for å si at jeg må skjerpe meg hjelper meg ikke i denne situasjonen.

Jeg og mine nærmeste venninner har vært veldig åpne med hverandre om det å få barn. Jeg var den første som begynte å prøve, og jeg delte det med dem. Etter hvert begynte også flere av dem å prøve, og for alle – bortsett fra meg – gikk det etter 1-3 forsøk. Nå, snart to år senere, står jeg fortsatt uten barn, og jeg skal være ærlig og si at det har vært veldig tungt.

Jeg har forsøkt å være åpen om hvordan dette føles, og de fleste venninnene mine har vist forståelse. Likevel har det vært situasjoner som har vært vanskelige for meg å håndtere, for eksempel å bli spurt om å arrangere en babyshower når hun visste hvor mye jeg slet. Jeg ønsker virkelig å stille opp for venninnene mine og være glad på deres vegne, men det kan samtidig føles overveldende når all kontakten vår dreier seg om graviditet, fødsel og babyer. Nå har alle født, og samtlige sender meg bilder av disse barna flere ganger i uken. Alle ringer meg minst en dag i uken hvor samtalene fra deres side kun går i baby-greier.

Jeg merker derfor at jeg trekker meg litt unna, ikke fordi jeg ikke unner dem gleden, men fordi jeg blir minnet hele tiden på noe jeg selv lengter etter, men ikke får.

Jeg føler meg litt delt mellom ønsket om å være en god venn, og behovet for å ta vare på meg selv i en vanskelig tid. Har noen av dere vært i en lignende situasjon, eller har tips til hvordan jeg kan balansere dette bedre uten å skade vennskapene mine?

Anonymkode: 33aee...d23

Jeg ville vært helt ærlig, det er det jeg hadde foretrukket om mine venner var i din situasjon (jeg har selv nylig fått barn etter relativt kort prøvetid). For eksempel sendt en melding med "hei, kan du sende meg litt færre babybilder? Jeg synes lille Snorkeline er veldig søt, men jeg synes det er litt tøft at det fortsatt ikke klaffer for min del, så det er litt sårt akkurat nå. Lover å komme sterkere tilbake som venn etterhvert (det er bare å ta kontakt altså, og ikke forbudt å nevne ungen, det blir bare litt for mye akkurat nå❤️)"

Og så vil jeg bare si at jeg kjenner to par som er åpne om at de har prøvd i 3 år, hos de ene gikk det plutselig av seg selv, hos de andre gikk det først da de gikk for det beste og dyreste private ivf-tilbudet, rett før de vurderte å gi opp. Håper det plutselig klaffer for deg også, på ene eller andre måten

 

Anonymkode: 9fe88...f50