«La baby finne søvnen selv»

[AnonymBruker]

Jeg er utslitt. Fikk nummer to i år som nå er snart seks måneder. Storebror er to og et halvt.

Baby sovner kun på pupp (evt i bil), og våkner hver gang hun legges ned. Hun spiser fortsatt jevnlig gjennom natten (sover med meg).

Om kvelden ammer jeg henne liggende i sengen før jeg sniker meg ut, som for så vidt fungerer greit. På dagtid prøver jeg å få henne til å sove i krybbe. Jeg ammer henne i søvn på armen, før jeg prøver å legge henne forsiktig ned når hun har sovnet. Hun våkner HVER gang. Det hjelper ikke å bysse og synge, rommet er mørkt og stille men så lenge hun ikke har puppen i munn er hun lys våken. Hun nekter konsekvent smokk. 

Helsestasjonen mente jeg skulle hjelpe henne å «finne søvnen selv». Jeg vet jo at man i prinsippet skal det, men når barnet ikke responderer på andre former for «nedroing», og man ikke skal la så små barn gråte alene, hva betyr det egentlig?

Er alene med begge barna noen dager pga mannens jobb. Leverte en gråtende gutt i barnehagen som ikke ville være der, og nå løper jeg opp og ned og forsøker å legge minste, som også nekter. Føler meg helt på gråten av utmattelse…

Anonymkode: 8c89b...135

[AnonymBruker]

Jeg husker hvor frustrerende det var, jeg hadde også en sånn baby. Det med soving var et slit. Det høres ut som du gjør alt så godt det lar seg gjøre så du må bare holde ut gjøre det som fungerer best for dere. Babytiden varer ikke så lenge, plutselig er alt enklere.

Anonymkode: d3dc3...027

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt. Mitt barn ville bare sove på meg, men rundt 5mnd var jeg så utslitt at jeg bestemte meg for at barnet skulle lære seg å sove i vogn. Så øvde på soving i vogn første dupp hver dag. Det ble mye gråting, men ble gradvis bedre. Hun lærte å sove 30min i vogna (stillestående) og de 30 min var redningen. Og etter 1-2 måneder kunne hun sove opptil 2 timer i stillestående vogn !!  
 

 

Anonymkode: ed58c...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er utslitt. Fikk nummer to i år som nå er snart seks måneder. Storebror er to og et halvt.

Baby sovner kun på pupp (evt i bil), og våkner hver gang hun legges ned. Hun spiser fortsatt jevnlig gjennom natten (sover med meg).

Om kvelden ammer jeg henne liggende i sengen før jeg sniker meg ut, som for så vidt fungerer greit. På dagtid prøver jeg å få henne til å sove i krybbe. Jeg ammer henne i søvn på armen, før jeg prøver å legge henne forsiktig ned når hun har sovnet. Hun våkner HVER gang. Det hjelper ikke å bysse og synge, rommet er mørkt og stille men så lenge hun ikke har puppen i munn er hun lys våken. Hun nekter konsekvent smokk. 

Helsestasjonen mente jeg skulle hjelpe henne å «finne søvnen selv». Jeg vet jo at man i prinsippet skal det, men når barnet ikke responderer på andre former for «nedroing», og man ikke skal la så små barn gråte alene, hva betyr det egentlig?

Er alene med begge barna noen dager pga mannens jobb. Leverte en gråtende gutt i barnehagen som ikke ville være der, og nå løper jeg opp og ned og forsøker å legge minste, som også nekter. Føler meg helt på gråten av utmattelse…

Anonymkode: 8c89b...135

Stor klem til deg💗 Du gjør en kjempe jobb!

Denne "finn søvnen selv" tanken er det mange helsestasjoner som pusher, tross nyere forskning om hvor ugunstig det er for babyer å utsettes for stress (i.e intens gråt, redsel og følelse av å være forlatt som man får av mange typer søvntrening). Det avgjørende om barnet klarer "finne søvnen selv" er barnets personlighet, ikke foreldres innsats, og mange foreldre stresser voldsomt med å få dette til og føler seg mislykket om det ikke går. Noen barn sovner lettere enn andre. Ofte klarer ikke barn denne formen for self-soothing før de er barneskole alder. Kroppskontakt og amming/kos for å roe seg, samt å våkne om natten, er biologisk normalt, selv om samfunnet ser på det som en uting. 

Jeg fikk beskjed om å søvntrene min 5 uker gamle baby og at det ikke gjorde noe om han gråt litt, han kunne fint ligge slik mens jeg hysjet og satt ved siden av uten å ta på/ha øyenkontakt. Noen barn klarer fint å roe seg når de legges ned, andre må ligge på/nær forelder. Jeg kastet tipset fra helsesøster i bosset, da han ikke roet seg alene og gråt og strakk seg etter meg med en gang han ble lagt i sengen sin "døsig men våken". Løsningen her var å samsove, og introdusere smokk. Smokk for oss tok ca 5 uker å få til men det gikk, dyppet i sukkervann og melk for å friste mer, smatt den inn rett etter et måltid når han lå i armkroken og koste. Anbefaler å fortsette å forsøke dette, reddet virkelig oss! 

Din våkner når du legger henne ned, hva med amming i sideleie, og så forske hekte deg av/stappe i en smokk?  Husk denne fasen er ekstremt utmattende, men varer ikke evig!

Anonymkode: 56a25...044

[AnonymBruker]

prøvd å la babyen sove med støvsugeren på? Det funker veldig bra her.

Anonymkode: acffa...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stor klem til deg💗 Du gjør en kjempe jobb!

Denne "finn søvnen selv" tanken er det mange helsestasjoner som pusher, tross nyere forskning om hvor ugunstig det er for babyer å utsettes for stress (i.e intens gråt, redsel og følelse av å være forlatt som man får av mange typer søvntrening). Det avgjørende om barnet klarer "finne søvnen selv" er barnets personlighet, ikke foreldres innsats, og mange foreldre stresser voldsomt med å få dette til og føler seg mislykket om det ikke går. Noen barn sovner lettere enn andre. Ofte klarer ikke barn denne formen for self-soothing før de er barneskole alder. Kroppskontakt og amming/kos for å roe seg, samt å våkne om natten, er biologisk normalt, selv om samfunnet ser på det som en uting. 

Jeg fikk beskjed om å søvntrene min 5 uker gamle baby og at det ikke gjorde noe om han gråt litt, han kunne fint ligge slik mens jeg hysjet og satt ved siden av uten å ta på/ha øyenkontakt. Noen barn klarer fint å roe seg når de legges ned, andre må ligge på/nær forelder. Jeg kastet tipset fra helsesøster i bosset, da han ikke roet seg alene og gråt og strakk seg etter meg med en gang han ble lagt i sengen sin "døsig men våken". Løsningen her var å samsove, og introdusere smokk. Smokk for oss tok ca 5 uker å få til men det gikk, dyppet i sukkervann og melk for å friste mer, smatt den inn rett etter et måltid når han lå i armkroken og koste. Anbefaler å fortsette å forsøke dette, reddet virkelig oss! 

Din våkner når du legger henne ned, hva med amming i sideleie, og så forske hekte deg av/stappe i en smokk?  Husk denne fasen er ekstremt utmattende, men varer ikke evig!

Anonymkode: 56a25...044

Dette er virkelig det mest ekstreme jeg har hørt! 5uker! Jeg er veldig for å endre vaner gradvis, og innføre søvnassosiasjoner, men å søvntrene en 5uker gammel baby er det ingen fagpersoner som anbefaler 

Anonymkode: ed58c...c00

[AnonymBruker]

Jeg tenkte aldri at barna skulle finne søvnen på egenhånd som babyer. Ligger ofte ved siden av 6-åringen også. Bare koselig. 

I tiden med to små hadde jeg ofte begge med i senga. Leste høyt, ammet etc 

Anonymkode: 9b320...3fa

[AnonymBruker]

Vurdert å leie moonboon og se om det virker?  Babynest i vuggen? Ser Ida Wulff hadde puttet nyfødtsetet til stokke tripp trapp i vognbagen, og det hadde funket. Ellers så har du min største sympati. Det vil jo gå seg til på sikt, men det høres veldig tungt ut. 

Bæresele har du sikkert prøvd. 

Anonymkode: 32815...a7a

[AnonymBruker]

For min del ble det veldig mye bedre da jeg godtok at slik var det, og ignorerte alle råd og forventninger om at baby skulle sove alene. Hadde fortsatt en baby som var et klistremerke, men det var overkommelig i motsetning til følelsen av at baby burde være annerledes enn det han var. Og så ba jeg om hjelp til trilleturer etter hvert så jeg fikk litt pause (baby sov da i vogn, men våknet om den stod stille to sekunder). 

Anonymkode: 21cbb...a78

[asterix]

Jeg ammet alltid mine i søvn i senga vår eller på sofaen når de var små og i starten passet jeg på at jeg ikke hadde armen eller noe under dem, slik at jeg forsiktig kunne reise meg. Etter hvert sov de tyngre og da ble det gradvis lettere å «snike seg unna» uansett stilling.

[kjærring]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er utslitt. Fikk nummer to i år som nå er snart seks måneder. Storebror er to og et halvt.

Baby sovner kun på pupp (evt i bil), og våkner hver gang hun legges ned. Hun spiser fortsatt jevnlig gjennom natten (sover med meg).

Om kvelden ammer jeg henne liggende i sengen før jeg sniker meg ut, som for så vidt fungerer greit. På dagtid prøver jeg å få henne til å sove i krybbe. Jeg ammer henne i søvn på armen, før jeg prøver å legge henne forsiktig ned når hun har sovnet. Hun våkner HVER gang. Det hjelper ikke å bysse og synge, rommet er mørkt og stille men så lenge hun ikke har puppen i munn er hun lys våken. Hun nekter konsekvent smokk. 

Helsestasjonen mente jeg skulle hjelpe henne å «finne søvnen selv». Jeg vet jo at man i prinsippet skal det, men når barnet ikke responderer på andre former for «nedroing», og man ikke skal la så små barn gråte alene, hva betyr det egentlig?

Er alene med begge barna noen dager pga mannens jobb. Leverte en gråtende gutt i barnehagen som ikke ville være der, og nå løper jeg opp og ned og forsøker å legge minste, som også nekter. Føler meg helt på gråten av utmattelse…

Anonymkode: 8c89b...135

De kan fint gråte. Legg henne ned og finn deg en stol og klapp på henne eller stryk på henne. Gråting blir det i starten, men det går over. Det er en vanesak

[AnonymBruker]

kjærring skrev (28 minutter siden):

De kan fint gråte. Legg henne ned og finn deg en stol og klapp på henne eller stryk på henne. Gråting blir det i starten, men det går over. Det er en vanesak

Einig i dette. Og det å kunne finne søvnen sjølv er også ein fordel for baby, ikkje berre mor. Helsing trebarnsmor.

Anonymkode: d092b...fb5

[AnonymBruker]

Horribelt at folk lar ungen ligge og grine, de finner ikke søvnen selv på en god måte de, resignerer fordi de ikke blir møtt med behovet for nærhet og omsorg. Det er ikke annet enn skrikekur som er utdatert. 

Anonymkode: 9f11c...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Horribelt at folk lar ungen ligge og grine, de finner ikke søvnen selv på en god måte de, resignerer fordi de ikke blir møtt med behovet for nærhet og omsorg. Det er ikke annet enn skrikekur som er utdatert. 

Anonymkode: 9f11c...fe6

Det er sant, men det er også viktig å forstå forskjellen på å la et barn gråte alene og å la et barn gråte mens man holder barnet og trøster. Det er en enorm forskjell. 

Min er 8 mnd og gråter stort sett hver gang han skal sove, uansett. Men jeg er der med han og trøster, og det er jo det som er viktig. Vi måtte slutte å bysse ved 6 mnd fordi da var vi begge ødelagt i ryggen og kunne ikke fysisk bysse mer (kolikk, så har bysset enormt mye), og da la jeg meg ned ved siden av baby i sengen og hadde på white noise og la han på siden inntil meg. Det er mye kaving og styr, men som regel finner han søvnen etter en stund. Noen ganger tar det 20 min og andre ganger 2 timer. Min sover i vogn på dagtid, men det er jo en del gråting før han sovner som regel, og han må ha smokken (som han mister 20 ganger før han sovner) og så vrir han seg frem og tilbake og kaver med armene før han til slutt finner roen. Og så må jeg gå på grusvei så det rister 🙈

Anonymkode: 50924...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Horribelt at folk lar ungen ligge og grine, de finner ikke søvnen selv på en god måte de, resignerer fordi de ikke blir møtt med behovet for nærhet og omsorg. Det er ikke annet enn skrikekur som er utdatert. 

Anonymkode: 9f11c...fe6

💯 rett! 

Anonymkode: b870a...50f

[AnonymBruker]

Vi stresset litt med det samme, ammet som regel i søvn, men følte etterhvert presset for å også trene på egen seng. Ikke skjønner jeg hvorfor vi stresset, ungen sovna på puppen i dobbeltsenga til mange lurer (sov ellers i vogn) og hver natt (minus når jeg var borte og pappaen måtte synge leenge xD) frem til forbi 1,5 års alder, da kjøpte vi stor seng til rommet hans, så nå ligger vi intill og leser bok, og da sovner ungen alltid etterhvert uten mye styr, selv om det jo kan ta litt tid. Var litt mer gråting enn før i én natt da vi kuttet amming, men veldig glad vi fortsatte å la han sovne intill oss.

Anonymkode: 2b351...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er utslitt. Fikk nummer to i år som nå er snart seks måneder. Storebror er to og et halvt.

Baby sovner kun på pupp (evt i bil), og våkner hver gang hun legges ned. Hun spiser fortsatt jevnlig gjennom natten (sover med meg).

Om kvelden ammer jeg henne liggende i sengen før jeg sniker meg ut, som for så vidt fungerer greit. På dagtid prøver jeg å få henne til å sove i krybbe. Jeg ammer henne i søvn på armen, før jeg prøver å legge henne forsiktig ned når hun har sovnet. Hun våkner HVER gang. Det hjelper ikke å bysse og synge, rommet er mørkt og stille men så lenge hun ikke har puppen i munn er hun lys våken. Hun nekter konsekvent smokk. 

Helsestasjonen mente jeg skulle hjelpe henne å «finne søvnen selv». Jeg vet jo at man i prinsippet skal det, men når barnet ikke responderer på andre former for «nedroing», og man ikke skal la så små barn gråte alene, hva betyr det egentlig?

Er alene med begge barna noen dager pga mannens jobb. Leverte en gråtende gutt i barnehagen som ikke ville være der, og nå løper jeg opp og ned og forsøker å legge minste, som også nekter. Føler meg helt på gråten av utmattelse…

Anonymkode: 8c89b...135

Søvn er er et slit i den perioden ofte ❤️ 

Har selv en på 10mnd som trenger kroppskontakt og nærhet for å sovne, som våknet hver gang jeg la han fra meg fra rundt 5-6mnd. 

Har "løst" det her med at jeg varmer opp plassen han skal sove med varmeflaske. Da blir overgangen fra meg til sengen mindre. 

Prøv gradvis å introdusere en annen søvnassosiasjon enn puppen. Gjerne med puppen først og gradvis gå over til å fjerne puppen før du går og da venne barnet til at den andre søvnasspsiasjonen er like trygg og god. Det er iallefall det vi gjorde for å kutte amming i søvn. 

Er heller ikke fan av å bare la han ligge. De er ikke skapt for å "finne" søvn selv enda mener jeg. Hadde en diskusjon på dette på HS med en mer eller mindre gammeldags heksesykepleier som mente barnet bare hadde godt av å ligge. Det funker ikke for meg og mine barn. Søvn skal være trygt og godt for dem, ikke skummelt og ensomt ❤️

Er absolutt ikke feil å amme i søvn hvis det er det barnet trenger, men det blir jo en utfordring når overgangen til selvstendig søvn videre er et problem og du er alene med 2 barn. 

Anonymkode: e1612...25a

[Yoshi]

Husk at barnet her går fra en varm, deilig  og trykk arm og over til en kald madrass. Overgangen kan fort blir så stor at barnet våkner av det, men er allikevel så trøtt at hen blir frustrert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2025 den 11.35):

 

Er alene med begge barna noen dager pga mannens jobb. Leverte en gråtende gutt i barnehagen som ikke ville være der, og nå løper jeg opp og ned og forsøker å legge minste, som også nekter. Føler meg helt på gråten av utmattelse…

Anonymkode: 8c89b...135

Barn er som svamper sier Hedvig Mongomery. De tar opp alle våre følelser. Derfor blir barna fra seg når mor er fra seg og utslitt…. Det kan vært til hjelp å innse dette og forsøke å roe seg selv ned først og fremst. Det GÅR bra! Ingen dør av litt for sene kvelder eller om levering er litt kinkig, dette går bra…! Pust med magen. Ta ti dype pust.

Her har vi alltid ekstra kos om en voksen er borte. Luksusen er da at begge barne får plass i den store senga sammen med mamma eller pappa. Da har legging gått lettere når man er alene egentlig, og alle har sovet godt  Ikke tiden for kampene, tiden for ekstra kos. 

Utover det. Jeg aner fortsatt ikke hva ekspertene mener med å la babyen finne søvnen selv. Jeg har to barn. Den ene sovnet aldri selv som baby samme hva. Ikke sjans i havet. Beste jeg fikk gjort var å gi babyen muligheten, hvilket hun sterlt mislikte og definitivt valgte å ikke benytte seg av. Den andre fant søvnen selv av seg selv…trengte ikke gjøre annet enn å gi barnet muligheten. Så…med den som ikke sov selv valgte jeg å sørge for at barnet fikk søvn, fordi søvn er viktig. Vet ikke hvordan de tenkte det skulle bare skje jeg altså…

Anonymkode: e2b91...c7c

[AnonymBruker]

kjærring skrev (På 21.8.2025 den 16.36):

De kan fint gråte. Legg henne ned og finn deg en stol og klapp på henne eller stryk på henne. Gråting blir det i starten, men det går over. Det er en vanesak

Hvor lenge er "i starten", hvor mange dager/uker skal man la det gå? Min skrek i timesvis mens jeg satt ved siden av. Jeg skjønner ikke nå hvorfor jeg godtok det, men alle sa jo at det var så viktig å lære dem å finne søvnen selv.

Anonymkode: fbc0f...3a8