2.klassing med separasjonsangst.

[AnonymBruker]

Vår 2.klassing har hatt litt problemer med å finne sin plass i klassen. Hun har venner, men ingen bestevenn og føler seg litt utenfor sier hun selv. Vi prøver å trygge henne så godt vi kan. Hun har jevnlig venner med hjem og fungerer fint i de to fritidsaktivitetene hun har per uke. Det er kun på skolen at det skjærer seg.

På vei til skolen er hun oftest blid og glad. Men straks vi skal ta farvel blir hun veldig klengete og lei seg og er helt utrøstelig. Vi har snakket mye om dette men det blir ikke bedre. Sier hun ikke liker skolen og fagene. Jeg frykter at hun kan bli skolevegrer hvis dette fortsetter. 

Noen som har vært i lignende situasjon og kan komme med noen tips til hva som kan hjelpe? 

Hun må leveres til et bestemt tidspunkt for at jeg skal rekke jobb. På det tidspunktet er det ingen av de hun vanligvis leker med som er kommet. Hun har heller ingen å gå til skolen sammen med her vi bor. 

Anonymkode: 8495a...c33

[AnonymBruker]

Snakk med lærer!!

Anonymkode: d95a6...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Snakk med lærer!!

Anonymkode: d95a6...04a

 Både lærerne og de ansatte på SFO er veldig omsorgsfulle og flinke. Men dette er en stor skole med mange barn. Vanskelig å lage en ordning kun for mitt barn men de prøver jo å hjelpe når de ser hun ikke vil ta farvel med meg 🤷🏼‍♀️

 

ts

Anonymkode: 8495a...c33

[bolla92]

Vi gjør det sånn at hun får komme inn til læreren i klasserommet om morgenen. Hun synes det er vanskelig og kaotisk å bli levert i skolegården sammen med de andre. Dette har fungert veldig bra for oss

[AnonymBruker]

Jeg har en som kan synes det er vanskelig å komme inn i lek mange er med på. Typisk komme på skole/SFO og alle er i gang med lek kan bli litt vanskelig. Det fungerte mye bedre når hun kunne spise frokost på SFO (komme tidlig nok for dette). Dere har ikke mulighet til å gjøre dette hos dere da?

Ellers støtter jeg den over med å f.eks. kunne komme inn i klasserommet på morgenen, hvis det er bra for ditt barn. Det er ikke snakk om at læreren skal være barnevakt, det er sikkert noen leker der å pusle med.

Håper dere finner noen gode løsninger ❤️

Anonymkode: a4cdb...177

[AnonymBruker]

Opplevd det samme med min eldste som nå er 12. Vi fikk beskjed fra helsesøster og lagde avtale med lærer å følge barnet helt inn, si elsker deg og hadet. Dro ikke ut avskjeden. 

Vi snakket barnets reaksjoner og følelser ihjel. Det hjalp ikke. Gjorde saken verre. Rådet til helsesøster hjalp. Tok 2 måneder. Har ei som elsker skolen den dag og dag 😊

Anonymkode: 254ae...2f7

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik elev i en tidligere klasse og jeg møtte opp 15 minutter før skolestart hver morgen for å møtes i klasserommet. Dette fungerte veldig fint, men nå som jeg selv har barn i barnehage og skole strekker ikke tiden til og jeg har ikke mulighet lenger. Skulle det likevel dukke opp noen ville jeg avtalt med noen på sfo som kunne fylt rollen.

Anonymkode: fed6a...f77

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for innspill! 

Har snakket med de skoleansatte om dette men det var lite hjelp å få. De sier de ikke har tid/kapasitet til å gjøre noe. Jeg skjønner at det er mange elever på skolen og at de ikke kan fokusere kun på mitt barn. Men vet ikke helt hva vi skal gjøre nå videre...Har tenkt å kontakte helsesøster, men hva skjer videre derifra?  Barnet selv har ikke lyst til dette. Tror hun synes det er flaut. Hun vil heller ikke fortelle hvorfor hun blir så lei. Sier bare at hun synes skoledagene er lange og fagene vanskelige. Jeg mistenker at den egentlige årsaken er noe med det sosiale samspillet med de andre, uten at jeg vet nøyaktig hva.

Også ved levering i dag morges (og hver eneste morgen) holder hun seg fast i meg for at jeg ikke skal gå. Det er samme scenario enten vi kommer tidlig om morgenen når det er få barn og de er inne på SFO, eller om vi kommer litt før det ringer inn og de er utendørs. Har prøvd alt. I dag nektet hun å gå ut på skoleplassen til de andre, selv om vi raskt fikk øye på kjente ansikter fra klassen, faddere, nabobarn, SFO-ansatte osv. Prøvde å oppmuntre henne til å ta med et hoppetau ut, et eldre barn kom også bort å spurte om hun ville bli med i en lek. Men nei, hun fortsatte å holde fast i meg 😕   

Anonymkode: 8495a...c33

[AnonymBruker]

Kan det være et alternativ at hun begynner å gå til skolen selv? Med barn fra nabolaget, eller klassen ? At du arrangerer en type gågruppe eller noe sånt? 
 

 

(også må jeg bare si at min jente alltid har hatt mange venner, men fikk ingen bestevenn før på ungdomsskolen).

Anonymkode: 5efb8...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan det være et alternativ at hun begynner å gå til skolen selv? Med barn fra nabolaget, eller klassen ? At du arrangerer en type gågruppe eller noe sånt? 
 

 

(også må jeg bare si at min jente alltid har hatt mange venner, men fikk ingen bestevenn før på ungdomsskolen).

Anonymkode: 5efb8...922

Takk for innspill. De andre barna i nærheten går alene til skolen på ulike tidspunkt og noen kjøres og settes av foran skolen. Vi har prøvd å få gang gågruppe, men siden alle går til ulike tider har det ikke fungert dessverre. ,men tror absolutt det kunne vært bra for henne.

 

Ts

Anonymkode: 8495a...c33

[AnonymBruker]

Vi sliter med det samme med vår andreklassing også. 

Han har alltid slitt litt sosialt. Når han først blir komfortabel i en gruppe, så har han masse venner, og leker alltid fint med andre barn, og ser ut til å stortrives. Men han er veldig var for forandring, og når noe er bittelitt annerledes. 

I høst var det at de hadde byttet klasserom, til et annet bygg... Det er det eneste som er annerledes. Det er de samme voksne på SFO, de samme barna i klassen, men plutselig var det helt fullstendig krise. Strigrining, nekter å gå ut døren, og mannen måtte faktisk ha hjemmekontor et par dager fordi det var klin umulig å få ungen ut døren hjemme. Det er helt forferdelig

Han skulle også begynne på svømmekurs nå i høst, noe han selv foreslo, og har mast om, og har vært skikkelig giret på - helt til vi skulle ut døren, da var det å gjemme seg på rommet sitt, strigrine, og nekte å gå... 

Samme med de to bursdagsbesøkene som har vært nå i høst - til tross for at de er på skolekjøkkenet, der de er med SFO hele tiden, og alt er kjent..Grining og nekting. 

Det er beintøft. 

Men det er nok ikke snakk om "vil ikke" når det gjelder å si hva som er galt. Det er nok "kan ikke". Det er ikke lett for barn å sette fingeren på angst. De VET gjerne ikke selv hva som er galt. Det er ikke alltid så lett som "Jeg er redd for at hun store jenten i 4. klasse skal være ekkel mot meg", det er ofte ikke noe konkret i det hele tatt. 

Her har det begynt å gå seg til på skolen. Nå kan vi følge ham opp i klasserommet, helt inn, hjelpe ham å finne frem et spill, og så gå, og da levere når SFO åpner. Men det var to uker i starten der hvor det var helt jævlige morgener uansett hva vi gjorde.. 

Anonymkode: c77c8...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for innspill. De andre barna i nærheten går alene til skolen på ulike tidspunkt og noen kjøres og settes av foran skolen. Vi har prøvd å få gang gågruppe, men siden alle går til ulike tider har det ikke fungert dessverre. ,men tror absolutt det kunne vært bra for henne.

 

Ts

Anonymkode: 8495a...c33

Men kanskje du da kunne snakket med noen av foreldrene, forklart situasjonen for dem? Også avtale et fast klokkeslett med et eller to barn?

Anonymkode: 5efb8...922

[AnonymBruker]

Du har gjort henne avhengig av deg.

Anonymkode: 43a52...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har gjort henne avhengig av deg.

Anonymkode: 43a52...6a0

Tror ikke det.

Hun klarer seg fint uten meg og far både i bursdager, fritidsaktiviteter og å dra hjem til venner, også de hun ikke har besøkt før.  Er kun på skolen dette skjer. 
 

ts

Anonymkode: 8495a...c33