Var oppførselen min ugrei mot han ?

[AnonymBruker]

Kommer hjem fra jobb, ytterdøren låst selv om at han er hjemme. Låsen henger seg opp og jeg får ikke opp døren. Må springe bak huset og gå inn bakdøren.

Han ligger på sofaen og spør grettent hvorfor jeg bråker så fælt. Ikke hei, bare grinete. Tenkte at han kunne jo låst opp døren for meg når han hørte jeg lirket og lirket med låsen. Sa bare unnskyld, var ikke meningen å bråke. Lager middag. Han sutrer og klager, middagen er for varm bla, bla 

Kjenner jeg begynner å koke. Men sier at det er godt å komme hjem etter jobb. Prøver å få igang en samtale. Han er ikke interessert. Spør eller sier ikke et kvekk. Bare ser på tv. Jeg går på kjøkkenet og rydder. Klarer ikke å sitte med han som har nada interesse for meg. Sier at jeg går ut en tur. Da lurer han på om det er noe galt. Og da bobler det over for meg. Jeg lekset ut om at han brydde seg nada om meg, han hilser jo ikke på meg når jeg kommer hjem og spør om han er glad for å se meg i det hele tatt. Jeg har ikke det bra når det er sånn og du er bare grinete og avvisende mot meg. Gråt og snakket høyt. Han ble litt paff og sa at han var sliten etter jobb. Da sa jeg at vi kunne heller prate når han var opplagt. Nei, måtte bli ferdig med dette nå. Jeg sa at jeg føler meg lite ønsket. Som om jeg er i veien for han. Det er jo ikke tilfelle, men han hadde så mye annet å tenke på at jeg kom litt i bakerste rekke nå. Altså det kan jeg forstå, men kjenner denne unnskyldningen har blitt brukt vel mye nå. Så nå mistenker (overtenker) jeg at han egentlig er lei hele forholdet. 

Men så overtenker jeg igjen, var oppførselen min mot han egoistisk ? Har dårlig samvittighet for utbruddet, men følelsene bare boblet over. Redd jeg skremmer han bort.

Skal sies at vi har vært sammen i 4 år og jeg har blitt sint på han 2 ganger før på samme måte (for helt andre ting). Men i det siste har min indre irritasjon mot han eskalert fordi han har vært veldig grinete i flere mnd. Jeg har holdt det inne for lenge kanskje.

Så beklager alle på KG, måtte bare få ut frustrasjonen.

Hilsen overtenkende, dramatisk og engstelig kvinne

Anonymkode: 85fd7...028

[AnonymBruker]

ja om ikke annet er det fint at du innser at du overreagerte og oppførte deg dramatisk osv, du må si fra og ikke holde på greiene - da bygger de seg opp og du er problemet, ikke det som skjedde langt tilbake som startet et ras av greier.. 

Anonymkode: ef81a...427

[AnonymBruker]

men ja, han var også litt dust som var grinete.. 

Anonymkode: ef81a...427

[AnonymBruker]

Du var ikke urimelig. Selv om man er sliten, har mye å tenke på osv,er normal folkeskikk og høflighet ikke mye å forlange. Han må skjerpe seg.

Anonymkode: 5a629...726

[AnonymBruker]

Når en voksen mann sutrer over at middagen er for varm, da er han virkelig sur og grinete. En middag han verken har giddet lage selv, eller rydde opp etter. Nå kan det jo hende dere deler rettferdig på husarbeid likevel, men du kan tydeligvis ikke være trøtt etter jobb og slenge deg på sofaen. Han høres ut som en bortskjemt drittunge.

Anonymkode: dbd30...cda

[AnonymBruker]

Har han ekstra mye å tenke på for tiden? (Og hvorfor ikke bare ringe på når du sliter med låsen og han er hjemme?). Slik du forteller det ser det for meg (og sannsynligvis for ham) ut som om du lager en stor sak av en bagatell, flere timer etter at det skjedde. Om du har grunn til å føle deg oversett og at han har vært urimelig grinete i det siste er jo ikke så lett for andre å vite, men jeg er ganske sikker på at din oppførsel her ikke gjør ting bedre...

Anonymkode: 67d2d...71d

[AnonymBruker]

Så han gidder ikke hjelpe deg inn, gidder ikke hilse (men klager over at du bråker) og mens han ligger på sofaen og sutrer så må DU lage mat mens han bare later seg og har vært hjemme? Nei, kjære deg. Du overdriver eller overdramatiserer ikke. 

Anonymkode: 16064...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kommer hjem fra jobb, ytterdøren låst selv om at han er hjemme. Låsen henger seg opp og jeg får ikke opp døren. Må springe bak huset og gå inn bakdøren.

Han ligger på sofaen og spør grettent hvorfor jeg bråker så fælt. Ikke hei, bare grinete. Tenkte at han kunne jo låst opp døren for meg når han hørte jeg lirket og lirket med låsen. Sa bare unnskyld, var ikke meningen å bråke. Lager middag. Han sutrer og klager, middagen er for varm bla, bla 

Kjenner jeg begynner å koke. Men sier at det er godt å komme hjem etter jobb. Prøver å få igang en samtale. Han er ikke interessert. Spør eller sier ikke et kvekk. Bare ser på tv. Jeg går på kjøkkenet og rydder. Klarer ikke å sitte med han som har nada interesse for meg. Sier at jeg går ut en tur. Da lurer han på om det er noe galt. Og da bobler det over for meg. Jeg lekset ut om at han brydde seg nada om meg, han hilser jo ikke på meg når jeg kommer hjem og spør om han er glad for å se meg i det hele tatt. Jeg har ikke det bra når det er sånn og du er bare grinete og avvisende mot meg. Gråt og snakket høyt. Han ble litt paff og sa at han var sliten etter jobb. Da sa jeg at vi kunne heller prate når han var opplagt. Nei, måtte bli ferdig med dette nå. Jeg sa at jeg føler meg lite ønsket. Som om jeg er i veien for han. Det er jo ikke tilfelle, men han hadde så mye annet å tenke på at jeg kom litt i bakerste rekke nå. Altså det kan jeg forstå, men kjenner denne unnskyldningen har blitt brukt vel mye nå. Så nå mistenker (overtenker) jeg at han egentlig er lei hele forholdet. 

Men så overtenker jeg igjen, var oppførselen min mot han egoistisk ? Har dårlig samvittighet for utbruddet, men følelsene bare boblet over. Redd jeg skremmer han bort.

Skal sies at vi har vært sammen i 4 år og jeg har blitt sint på han 2 ganger før på samme måte (for helt andre ting). Men i det siste har min indre irritasjon mot han eskalert fordi han har vært veldig grinete i flere mnd. Jeg har holdt det inne for lenge kanskje.

Så beklager alle på KG, måtte bare få ut frustrasjonen.

Hilsen overtenkende, dramatisk og engstelig kvinne

Anonymkode: 85fd7...028

Over reaksjon , nei på ingen måte.  Hanner jo heltvtafatt i forholdet og lat iht dere. Han viser jo 0 interesse. Han høres utcsom mest redd for å miste hushjelpen/kokka si. Hba får du igjen for dette forholdet? Høres ikke ut som han er verdt det.

Anonymkode: 4f60f...7b6

[Strigiformes]

Om han ikke engang klarer å møte deg på det enkle som å si hei tilbake, og gi uttrykk for at han er sliten, og trenger tid for seg selv på en ordentlig måte så er mannen veldig umoden i mine øyne..🙄

Det er vondt å føle at den andre ikke bryr seg. Jeg hadde tenkt som deg at jeg ikke var ønsket og dratt.

Så hadde jeg valgt å snakke med han når jeg var rolig og ikke opprørt. Det er ikke alltid man klarer det, men det er det aller beste for begges del...

Tror ikke jeg hadde laget middag til en mann som hadde behandlet meg slik. Hadde tenkt at han kunne lage middagen selv, eller spise brødskiver...

 

[AnonymBruker]

Jeg koker ikke over og lekser opp for mannen hvis han er i et grinete hjørne. 

Bedre å ta det opp når humøret letter en annen dag. 

Anonymkode: 1792e...ecf

[AnonymBruker]

Ja, du overreagerer og det blir fort veldig slitsomt. Er du redd han er lei så tror jeg det vil bli litt selvoppfyllende profeti. 

Anonymkode: 071c1...e85

[AnonymBruker]

Du spør jo egentlig om to forskjellige ting her:

1) Var oppførselen min ugrei?

2) Er han egentlig lei hele forholdet og alt i ferd med å gå i dass?

Jeg tenker at svaret på det første er ganske klart nei. Jeg tenker jo at det med nøkkelen isolert sett ikke er så himla farlig, men at han klager over varm middag og gir helt faen hver gang du forsøker å prate litt smått med ham forstår jeg at plager deg ordentlig. 

Så tenker jeg samtidig at det, slik du selv sier, er lett å lese litt for mye ut av slike enkelt-dager. Det kan selvfølgelig godt hende ting er i ferd med å rakne, men noen dager er man ikke på nett. Du sier han har vært grinete de siste månedene, og det er det greit å ta en skikkelig prat om. Ikke en der man begynner med premisset «Du er grinete. Forklar deg.», men der man med en nøytral og vennlig start snakker godt gjennom hvordan dere opplever hverandre for tiden.

Jeg hadde vært forsiktig med å konkludere i de lange linjer basert på det her. Man overtenker fort voldsomt etter sånne dager. Det er lov å reagere på sånne dager, absolutt, og han skal ikke få oppføre seg hvordan han enn vil bare han ikke er på sitt mest pratsomme en dag. Men jeg tenker du skal være varsom med å sette det i sammenheng med så mye annet. 

Anonymkode: 62a22...c86

[AnonymBruker]

Terskelen for å få eksdama totalt opp i halsen ble mikroskopisk tilslutt. Hver eneste ting jeg sa ble tolket i verst mulig mening. Uutholdelig. Alle kan ha dårlige dager. Tror ikke han «straffer» deg. Det ligger nok noe i grunn som plager han. Prøv heller å finn ut av det, enn at ting skal oppklares der og da. Man blir tynnslitt av «problemer» over tid.

Anonymkode: 071c1...e85

[AnonymBruker]

Det høres ut som det er nødvendig med en prat når dere ikke står midt i en situasjon. 

Jeg (kvinne) kjenner litt igjen den delen med å ikke ha overskudd til å kommunisere noe. Jeg er litt sånn om morgenen. Det er så tungt, jeg har AHDH og er i perimenopause, og blir totalt overveldet av bare situasjonen at jeg må stå opp. Da er det umulig å være hyggelig. (Men man kan legge seg i selen for å være "bare" innesluttet og nøytral, men likevel nødvendig å forklare partner hva det er og trygge på at det ikke er noe galt han gjør). Jeg fremstår sur, men kjemper innmari hardt for å ikke kaldkvele alle jeg ser eller bare hylgråte.

Menn er kanskje generelt dårligere på å kjenne igjen følelser og håndtere dem? De fleste av dem har aldri lært det, og da ender det opp med at de lukker seg eller blir sinte/sure. Kanskje er han egentlig overveldet for tiden, men vet ikke hva det er og hvordan han kan håndere det. 

Snakk om hva som ligger bak oppførselen hans. Forklar hva det gjør med deg. Se om dere kan finne løsninger sammen, så begge kan få det de har behov for. Han trenger kanskje en time alene, for å lande? Du trenger bekreftelse, men kan kanskje vente på den en time hvis du vet at du får en blid man etterpå? 

Anonymkode: 91fef...0ac

[AnonymBruker]

Det virker på meg som om dere begge er dårlige til å kommunisere. 
Istedenfor å ta opp det som irriterer, mens det skjer, så venter dere begge til det har hopet seg opp og "sprekker". 

Istedenfor å unnskylde deg for at du bråket da du slet med døra, så spør om det du lurte på; "Hvorfor kom du ikke og slapp meg inn når du åpenbart hørte at jeg slet med låsen?" 

Når han klager på en middag du har laget, mens han lå på sofaen og "ignorerte deg", så gi klar beskjed om at han kan være takknemlig for at du har laget mat, og at han får ferdig mat. 

Det høres uansett ut som om dere skal ta dere en ordentlig prat når dere begge har roet dere ned. 
Der dere skal snakke om hva som er OK og forventet oppførsel dere imellom. 
Som at du ønsker å anerkjennes med et hyggelig "hei" når du kommer hjem. Og at måten han oppfører seg på for tiden skaper en usikkerhet i deg på om han egentlig er lei av deg og forholdet. (Kanskje er han det, men da er det vel bedre at du får vite det, enn at du går og lurer på om han er det.)  

Anonymkode: 4b0ab...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Menn er kanskje generelt dårligere på å kjenne igjen følelser og håndtere dem? De fleste av dem har aldri lært det, og da ender det opp med at de lukker seg eller blir sinte/sure. Kanskje er han egentlig overveldet for tiden, men vet ikke hva det er og hvordan han kan håndere det. 

 

Anonymkode: 91fef...0ac

Nå må du slutte. Det er da like stor variasjon blant begge kjønn. Vi er alle forskjellig og godt er det.

Anonymkode: 071c1...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hilsen overtenkende, dramatisk og engstelig kvinne

Det er vanskelig med folk som ikke tenker det er lov å si i fra uten å være dramatisk. 

Hey, slutt å klage på maten jeg har laget. Ikke noe kjekt for meg det

Anonymkode: f28f2...2a8

[SPOCA]

Synes overhodet ikke du var overdramatisk eller hadde ugrei oppførsel. Han oppfører seg som en dust, og det er bra du faktisk sa i fra. Det får han tåle når han oppfører seg sånn.

[anonym482]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når en voksen mann sutrer over at middagen er for varm, da er han virkelig sur og grinete. En middag han verken har giddet lage selv, eller rydde opp etter. Nå kan det jo hende dere deler rettferdig på husarbeid likevel, men du kan tydeligvis ikke være trøtt etter jobb og slenge deg på sofaen. Han høres ut som en bortskjemt drittunge.

Anonymkode: dbd30...cda

Synes du tar litt hardt i her. Hvis dette er en gjenganger, så ja, da er det syting og upassende. Men å si at maten er for varm ved ETT tilfelle, når man kanskje har en veldig dårlig dag, kvalifiserer ikke til så streng kritikk som du kommer med her. Jeg er enig i at mannen opptrer upassende i hele situasjonen her, men hvis dette er et engangstilfelle bør det gå an å ordne opp. Skjer det på ukentlig basis er det såklart ikke bra og kan være skadelig for TS. 

En sak har som regel to sider.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok sagt ifra mye tidligere enn deg. Jeg bare gidder absolutt ikke gå rundt og kjenne på furtinga og grinetheten til andre og gjette hva som er feil uten at det bare kan luftes ut med en gang, derfor sier jeg heller fra med en gang selv også - tydelig og forklarende om hvorfor jeg tar det opp og hva jeg ønsker vi skal komme frem til av felles forståelse. Jeg sier også ifra når jeg merker det er noe som plager partner som ikke luftes, og partner har lært seg at det ikke leder til krangel men resolusjon og/eller medfølelse/forståelse når ting deles. Det fungerer for oss for det meste. Da unngår vi at ting bygger seg opp over lang tid eller (i noen tilfeller) blåses ut av proporsjoner.

 

Jeg er sikkert kjedelig for alle sånn utenpå som ikke lever med så store følelsesutbrudd og "pasjon" og spenning, men jeg opplever at det skaper stabilitet i forholdet, og det betyr mest for oss.

Anonymkode: a5d05...ba2