Hva er det egentlig med min mor. Så snill men også selvopptatt på en gang.

[AnonymBruker]

Hun kan være gavmild og hjelpsom. Kjent for å det. Men noen ganger kan hun baksnakke dem hun hjelper og det handler om hvor snill hun er.

 

Hun har en slags forbløffende selvopptatthet til tross for at hun er en snill og hjelpsom person.

Hun har bare meg og min bror som ikke har familie. Mine barn er hennes eneste barnebarn.

Når vi er på besøk går snakket kun om dem.

Det er ingen interesse for hva som har skjedd i mitt eller barnas liv.

Har hun vært en helg et sted i Norge og vi på en helt spesiell reise vi har planlagt i åresvis så går praten kun om hva de gjorde den helgen. 

Hele kvelden går med til bilder fra deres tur. Ingen spørsmål om vår tur.

Snakker vi om våre ting lytter hun litt, men kjeder seg raskt og vi er snart over på hennes regi.

Jeg vet hun er glad i oss og stolt av oss. Jeg tror ikke hun baksnakker oss.

Men hun har null interesse for merkedager og store hendelser i vårt liv.

Jeg giftet meg for noen år siden i Paris og hun verken ringte eller sendte melding. Jeg ringte selv og hun ble brydd og knapt gratulerte.

 

Blir ikke klok på henne. For utad har hun opparbeidet seg litt av et rykte som verdens kjekkeste dame.

Samtidig så ser hun ikke oss og det som skjer i livet vårt.

Hun var en del voldelig når vi var små opp til ca 10 år. Men sluttet heldigvis.

Kanskje jeg fremstår utakknemlig. Andre med lignende mødre?

Anonymkode: 6c913...47d

[AnonymBruker]

Communal narcissist? 

Anonymkode: b41f4...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Communal narcissist? 

Anonymkode: b41f4...6f2

Hva er det?

Anonymkode: f0590...227

[AnonymBruker]

Voldelig? Mot dere barn? I så fall mista du meg der… utrolig at du vedkjenner deg henne i dag da. Noe ille er det jo da med henne 

Anonymkode: aef19...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Voldelig? Mot dere barn? I så fall mista du meg der… utrolig at du vedkjenner deg henne i dag da. Noe ille er det jo da med henne 

Anonymkode: aef19...da1

Det var ikke daglig. Hun kunne klapse, knipe og lugge. Det var vanligere da dessverre. 80-tallet. 

Anonymkode: 6c913...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det?

Anonymkode: f0590...227

Skjult narsissist som godhetsposerer i offentligheten, gjør masse bra for andre kun for å fremheve seg selv. Søk det opp

Anonymkode: b41f4...6f2

[AnonymBruker]

Dette hørtes ut som en typisk mor fra en ikke-skandinavisk kultur 😅 de som vet de vet! 

Anonymkode: 27467...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det var ikke daglig. Hun kunne klapse, knipe og lugge. Det var vanligere da dessverre. 80-tallet. 

Anonymkode: 6c913...47d

Det har jeg også opplevd, på samme tid, sporadisk, aldri alvorlig vold. Det var ikke uvanlig rundt oss, og jeg hørte mange ganger uttrykket "Må jeg ta i deg?" når foreldre i omgangskretsen korrigerte sine barn. 

Du ser et atferdsmønster hos din mor, med konsistent selvopptatthet, og i offentlighetens lys påtatt omsorg for andre, når hun selv kan sole seg i glansen av dette, uten genuin empati. 

Dette er hennes personlighet, enten den er innenfor normalen eller over i personlighetsforstyrrelse. Det kommer nok til å vare, så spørsmålet kan gjerne med fordel omformuleres til: Hva er passe mengde og form av kontakt med henne slik hun er?  

Anonymkode: d008e...368

[AnonymBruker]

Hadde du invitert henne til bryllupet? Om ikke så skjønner jeg at hun i den sammenhengen kanskje var litt ordknapp..

Anonymkode: 329ed...f26

[AnonymBruker]

Spør du ho noen sinne om hvordan hun hadde det på tur da? 

Eller går ho å gleder seg til å fortelle om sine opplevelser, fordi ho kanskje har få å dele de med? 

Nå tar jeg utgangspunktet att dama egentlig er ok, men kanskje litt ensom. Og det er ingen som spør ho, eller ber ho dele. Att dere rundt egentlig er relativt likegyldig og uinteressert i livet hennes fordi ho bare er mamma, og så begynner ho bare å plapre i vei, fordi det er ingen som spør. 

Enkelte mødre forsvinner litt, de bare er der, og de skal kun ha ein ting, og det er barna. Men så blir barna voksne, men kontakten blir litt enveiskjørt, for mor ikke helt skjønner att unger er venner de kan dele ting med. 

Anonymkode: f9714...aec

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan kalles "veldig selvopptatt".

Anonymkode: 3d125...5ba

[AnonymBruker]

Hvis hun bare har deg og broren din, hvem er det hun er på tur med og viser bilder av - er det henne og broren din? Har de et tett forhold og er du litt utenfor? 
 

Anonymkode: 1fc3b...8e6

[AnonymBruker]

Jeg tenker emosjonelt umoden. Anbefaler deg å google "barn av emosjonelt umodne foreldre"; det var en øyeåpner for meg, og mye av det du skriver passer perfekt på min mor. 

Har du mye dårlig samvittighet overfor moren din, siden du spør om du fremstår utakknemlig? Er det du gjør aldri helt bra nok eller interessant nok? 

Det å være "snill og gavmild" kan også være en måte å kontrollere folk rundt seg på. Mange kan være hjelpsomme og greie så lenge alt går etter deres hode og folk rundt er tilstrekkelig ydmyke og takknemlige. 

Så les om emosjonelt umodne foreldre. For meg falt alle brikkene på plass plutselig, og det ble så utrolig mye lettere å forholde meg til moren min etterpå - uten å skulle ha dårlig samvittighet eller være"ydmyk". 

Anonymkode: e77b8...98f

[AnonymBruker]

Min svigermor er slik også. Det trigger min mann voldsomt når vi er på besøk hos de. Hun er snill og god og generøs med barnebarna, men mannen min sier at det er kun så hun kan sole seg i glansen av hvor snill hun er. Hun gjør ting fordi hun ønsker at folk skal tenke at hun er god, ikke fordi hun har et ønske om at andre skal ha det godt. Hun slo også barna sine under oppveksten. 

Anonymkode: 14a18...6e4

[AnonymBruker]

Emosjonelt umoden, som noen andre over skrev. Begge mine foreldre er ganske like. Tilsynelatende verdens snilleste folk, men det er ut fra et behov om å føle seg viktige og ha styring, ikke ut fra et oppriktig behov om å bidra med noe godt for mottakers skyld. Alt er bra så lenge man følger deres «regler», går man utenfor så er de plutselig ikke så snille lenger, da hagler det med å påføre dårlig samvittighet, si hvor udugelig og mislykket jeg er, herme etter hvordan jeg snakker, tonefallet er feil, ja det meste er da feil. 
 

Man må være streng med grenser og finne ut hvor mye tid man er villig til å bruke på slike folk, og hvordan best svare dem når de begynner med bullshitet sitt.

Anonymkode: b6129...5c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det var ikke daglig. Hun kunne klapse, knipe og lugge. Det var vanligere da dessverre. 80-tallet. 

Anonymkode: 6c913...47d

Ja det var vanlig også i min oppvekst på 70 t alletog begynnelsen av 80 tallet. 

Anonymkode: f8204...e8a

[AnonymBruker]

Kjenner igjen dette. Jeg har også en mor som utad er veldig oppofrende og hjelper alle rundt seg. Samtidig er dette personer som kommer i et slags avhengighetsforhold til henne og som hun kan styre litt. Hun kommer lett i konflikt med folk som er godtfungerende og som hun må ha et jevnbyrdig forhold til. Liten interesse for mitt liv. Kan godt sitte i flere timer og messe om andre (god, gammeldags baksnakking) uten å stille meg et eneste spørsmål. 

Anonymkode: baa2a...12a

[AnonymBruker]

Høres ut som min mor, alt dreier seg om henne og hennes side av familien

Anonymkode: e3d90...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som min mor, alt dreier seg om henne og hennes side av familien

Anonymkode: e3d90...0ed

Og min, jeg kunne skrevet ordrett av omtrent alt i hovedinnlegget.

Anonymkode: 94834...9b7

[AnonymBruker]

Høres ut som min min også. Jeg har ikke hatt en god oppvekst.

Anonymkode: 950c6...ba7