Barn (4) sier hun ikke har noen å leke med i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei,

Mitt barn sier hen ikke har noen å leke med i barnehagen. 
Akkurat startet i ny barnehage, liten med kun 3 av samme kjønn på samme aldersgruppe. Sier at hen sa hen ikke fikk være med i leken, og at hen måtte leke alene, og at «da ble jeg lei meg». Men barnehagen sier det går så fint og at hen leker godt med andre barn. Når jeg henter, så er hen ofte med en av de barnehageansatte, men dette er jo på slutten av dagen, og nesten ingen barn igjen, så vanskelig å si. 
Hen kan jo finne på å si ting som ikke stemmer, det skjer ofte, kan ikke alltid stole på hva de små sier, de kan mene noe annet enn hva vi oppfatter. Men får likevel så vondt når hen sier at «jeg måtte leke alene og da ble jeg så lei meg». 
Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: ba7c4...eb7

[forkjølajente]

Meningsløst å bruke "hen" i innlegget når det "avsløres" kjønnet i overskriften...

[AnonymBruker]

Hun har akkurat startet i ny barnehage. Det tar tid Å bli kjent med nye barn. Sier de i barnehagen at hun har det fint og leker med andre, så stemmer nok det. 

Anonymkode: 1b7da...0bc

[AnonymBruker]

Men den forrige barnehagen var veldig stor barnehage, mange lekekamerater å «velge» mellom, så var lettere å finne noen å klaffe med der. Hit vi har flyttet er en liten kommune med små barnehager, små grupper med barn. 

Anonymkode: ba7c4...eb7

[AnonymBruker]

Jeg ville fulgt magefølelsen på det barnet sier, tenker du det er noe i det? Innled en god dialog med barnehagen på dette, og lag en plan sammen med dem.

Vårt barn hadde det ikke så lett på storbarnavdeling, det var noen episoder med noen andre barn som var veldig ugreit. Dette tok tid før kom frem, men vi hadde lurt på en stund om hvor inkludert hun var med de jevnaldrende.

Håper det ordner seg ❤️

Anonymkode: e5224...d47

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt barnet på alvor. Her var de voksne i barnehagen ekstremt sløve og jobbet veldig dårlig med barnegruppe. Det ble problem i vår som resulterte i at barnet vårt ikke ville i barnehagen (skolestarter), og hun gråt hver eneste dag. Det sitter fortsatt i og hun vil ikke at vi går fra henne på skolen heller.

Ikke alle ansatte i barnehage er dyktige på jobben sin, mange har ikke utdanning i bunn og er egentlig bare der for lønna. Husk det. Du må snakke med pedleder og be om en tiltaksplan hvis det fortsetter, ellers hadde jeg klaget til styrer og evt kommunen.

Anonymkode: d7698...637

[AnonymBruker]

Sønnen min sier også ofte at han ikke lekte med noen, eller at han ikke lekte i det hele tatt. Det stemmer jo ikke i det hele tatt og jeg ser ham i full lek ved henting og de ansatte sier han leker godt med de andre. Men når hun sier konkret at hun ble lei seg så er det jo kanskje noe å ta tak i. Spør hva hun gjør når hun blir lei seg og om hun sier fra til de voksne. Lær henne hva hun skal gjøre i slike situasjoner (si fra til de voksne, stå opp for seg selv, spørre en gang til), og ta det opp med pedlederen hvis det ikke ser ut til å gå seg til. Forhåpentligvis stemmer det de ansatte sier, men følg litt med!

Anonymkode: 08f92...e72

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt lyttet til barnet, og hatt informasjonen med meg, vært i dialog med barnehagen om det hvis det blir et gjentagende tema hjemme. 

Men samtidig viktig å huske på at 4-åringer, selv om de kan ha bra og tydelig språk ikke alltid klarer å skille mellom generaliseringer og enkeltepisoder. 

Min datter som er rett over 5 år klager for eksempel konstant over at hun «aldri har noen å leke med» på ettermiddagene til tross for at hun løper mellom husene hver dag og leker med nabobarna og i tillegg har en bror som hun leker mye med her hjemme. Med andre ord er det fullt fres og så mye sosialisering at vi og de andre foreldrene setter noen grenser, f.eks. at vi roper inn barna til en stille stund hjemme rett før kveldsmaten, men da kommer det uansett en regle om at hun «aldri har noen å leke med», eller «bare fikk lekt bittelitt», mens i realiteten har hun vært supersosial hele dagen. 

Det hun egentlig mener er nok at det er vanskelig å avslutte en god lek, men det er noe med den språklige nyansen som ikke finnes helt hos henne ennå. 

Jeg tror absolutt ikke at barnet ditt finner på, TS, for følelsen er jo der, men samtidig er det ikke sikkert at følelsen samsvarer helt med hvordan vi tolker ordene. 

Anonymkode: bc894...56d

[AnonymBruker]

Jeg tenker jeg ville snakket med barnehagen om den situasjonen hun beskriver. 

Det kan jo godt hende at dette er enkeltsituasjoner, og at hun leker fint med andre i mange andre situasjoner gjennom dagen. 

Men det betyr jo ikke at hun skal trenge å oppleve å bli avvist av de andre barna, og nektet å være med i leken, og MÅTTE leke alene selv om hun ønsker å leke med andre. 
Her er det jo situasjoner barnehagen kan ta tak i og snakke med barna om. 
Hjelpe dem å øve på inkludering. Å øve på å si ifra til de voksne hvis de blir lei seg og føler seg avvist. Øve på å innlemme flere i leken. 

Og så kan det jo være at fordi disse barna har kjent hverandre mye lenger, så gjør de noen ganger ting slik de er vant til å gjøre dem, og tenker ikke på at de avviser henne. 
Så om du har mulighet, så ville jeg forsøkt å invitere disse barna med hjem, og ta initiativ til sosiale ting med barna og foreldrene på fritiden. (Der dere voksne også kan observere dynamikken, og veilede barna til å inkludere hverandre. ) 
På den måten blir hun muligens raskere en naturlig del av gjengen, og dynamikken kan endre seg slik at hun er mer med. 

Anonymkode: 7f17d...dd3

[Tbag]

forkjølajente skrev (12 timer siden):

Meningsløst å bruke "hen" i innlegget når det "avsløres" kjønnet i overskriften...

Generelt meningsløst og til dels slitsomt at folk på et anonymt forum under anonym bruker ikke kan nevne kjønn. 

[AnonymBruker]

Snakke med bhg kanskje? 

Anonymkode: 6092f...ef6

[AnonymBruker]

Men det at barnehagen påstår at barnet har noen å leke med, det betyr ikke nødvendigvis at barnet faktisk har noen å leke med.

Dette opplevde jeg også i barnehagen at en del andre barn allerede hadde noen lekekamerater (stort sett andre barn som bodde i samme nabolag som dem, og som de kjente fra utenfor barnehagen) og dermed var de sjeldent interesserte i å leke sammen med meg. Men fra de barnehage-ansatte sitt perspektiv, så la de kanskje merke  til at jeg satt i samme sandkasse (eller på huskestativ, rett ved siden av ett annet huskestativ hvor det satt noen andre barn) og så trakk de ansatte den konklusjonen at det så ut som vi lekte sammen. Selv om de andre barna egentlig ikke "inkluderte" meg i det hele tatt, i noe som helst. 

Anonymkode: 7a7c9...a0d

[Luckiness]

Det er jo nesten umulig å vite hva som er 100% riktig eller ei. Både barnet og personalet kan si noe annet enn hva som stemmer. Men du må ta henne på alvor. Samtidig ikke gjøre en stor sak av dette i første omgang. Det kan være at hun har spurt noen barn om å få være med å leke med togbane, et av barna har sagt nei, valgte å heller leke med et lekekjøkken, men sitter igjen med følelsen av at hun ikke fikk være med de. Personalet har kanskje ikke fått med seg at et eller flere barn avviste henne og tilsynelatende har det sett ut som hun koste seg med lekekjøkkenet. Noe hun faktisk kan ha gjort. Man kan ha flere følelser om hver andre. 

Du kan stille spørsmål med «hva skjedde da du ikke fikk være med i leken?», «var det voksne der?», «hva sa de?», «hva gjorde du?», «spurte du om å få leke med de?» osv. alt etter som hvordan situasjonen er. Så du kanskje klarer å danne deg et litt bedre bilde og så kan komme med mer informasjon til barnehagen.

Du må også støtte henne på at man kan spørre igjen, noen ganger kan man sette seg ned og bare begynne å leke med de andre uten å spørre, spørre om de vil være med på en annen lek alle kan gjøre sammen, spørre andre, gå til en voksen om hun opplever noe som føles ugreit eller trenger hjelp. 

[AnonymBruker]

Det idiotiske bruket av 《hen》 er så irriterende og dumt at jeg ikke klarer bry meg om hva du faktisk spør om.  

Det heter hun/han.  

Anonymkode: b98a6...f07

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det stemmer nok at barnet har opplevd å bli avvist og følt seg utenfor i løpet av dagen, og fortjener å bli tatt på alvor for det. Og samtidig kan det godt hende det var én episode, en kort stund av dagen, og at det meste av tiden har hun lekt og hatt det fint. Bare det å bytte barnehage er ikke lett, hun savner nok barn, ansatte og lekeområder i den gamle barnehagen, og det kan også påvirke når hun forteller om dagen sin.

Mine barns barnehage ble lagt ned så de måtte bytte da de var tre og fem, og de sa konsekvent at de ikke hadde noen venner og bare lekte med hverandre i ny barnehage. Femåringer var imidlertid alltid i full lek da vi hentet. Treåringen satt oftere på et fang da. Jeg ble etter hvert trygg på at de både hadde det bra og hadde barn å leke med. Her handlet det enkeltepisoder med motstand og avvisning som alle barn vil oppleve i barnehagen som ble ekstra vonde fordi mine barn savnet den gamle barnehagen så veldig. 

Jeg jobber i barnehage selv, og har opplevd bekymrede foreldre fortelle at barna forteller at de ikke har noen å leke med i barnehagen når det ikke er det vi ser der. Men noe er det, følelsen som kommer når de forteller om dagen er reell. Det er vondt når to barn sier nei og løper unna, selv om alle barna leker sammen både før og etter og det triste barnet også selv har vært med på å si nei og løpe unna et annet barn igjen samme dag. Jeg ville snakket nærmere med personalet i barnehagen om dette, og tenkt at hverken barn eller ansatte lyver. Men det kan også handle om ting de ansatte ikke får med seg fordi de ikke følger ordentlig med, og det er viktig å finne ut av og ta tak i. 

Anonymkode: cf996...0c2

[LiMaK]

Tenker at barnet er ny, da ser vi på lekekompetanse, sosial kompetanse, dersom dette er på plass, så vil det komme seg. Barnet savner kanskje å ha den ene å lite på, som venter på, som spør. 

Du kan: si til de ansatte at det er viktig for dere at de sier det som det er, slik at dere får støtte barnet riktig. Noen ansatte er gode på å ikke ville bekymre foreldre. 

Du kan: Fokusere på det positive sammen med barnet ditt. Du er god på å si hei, du leker så fint med dukker, det er du god på. Gi mestring på andre områder

Du kan: invitere til besøk, lek i fjæra feks. Lek på privaten gjør at barna kommer nærmere, ofte.