Barnet hater å være på avdelingen i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei, langt innlegg på vei!

datteren min har akkurat startet tilvenning i barnehagen, og vi har alltid tenkt at dette kommer til å gå som smurt ettersom hun er super sosial, trygg på alle mennesker og har et veldig høyt aktivitetbehov. 

Hjemme er hun uinteressert i lekene sine, å leker med alt annet. Liker å leke med skuffer og skap, skittentøysdunker og klatre på stoler. Hun har utrolig sterk vilje, som sikkert er helt vanlig i 16 mnd alderen, å blir illsint om man prøver å flytte henne fra det hun driver på med. Vi har aldri tvunget på henne dukkelek og puslespill, å har tatt henne med på alt vi voksne gjør da hun trives med det. Lager vi mat vil hun heller være med på kjøkkenbenken enn å leke i fred på gulvet, og har i tillegg hatt stort behov for nye omgivelser gjennom dagen. Leker vi oppe i stua, blir hun fort lei å vi må flytte oss ned på rommet eller dra ut å leke.

Jeg tenkte før barnehagestart at hele konseptet med barnehage, jevnaldrende barn og nye rom og nye mennesker ville være så spennende for henne at behovet hun har hatt hjemme gjerne ikke ville henge igjen i barnehagen, men akk nei.

 Nå 3 dager i barnehagen med foresatte til stede, ser jeg tydelig at hun har like sterke behov der som hjemme. Hun hater å sitte over lengre tid på avdelingen, vil helst ut på gangen å leke med jakker å sko, og blir mildt sagt frustrert av å måtte være inne på avdelingen. Primærkontaktene har 3 barn hver og det sier seg selv at ikke PK kan ha mitt barn på rundtur rund i barnehagen hele dagen.

Det er selvsagt stor sannsynlighet for at dette kan gå seg til, men er òg redd for at dette bare er hennes personlighet (jeg og faren er helt like, vi kan ikke sitte i ro) og at hun aldri vil være tilfreds på et lekerom hele dagen. 
 

Jeg har selvsagt dialog med de ansatte om dette, hva hun liker å gjøre hjemme, hva vi gjør etc, men som sagt har jo ikke en barnehage samme kapasitet til å tilpasse dagen så mye som vi gjerne har gjort. 
 

Hjemme er det aldri sure miner, alltid glad og eventyrlysten- men i barnehagen nå vrir hun seg bare av synet av inngangsdøren til avdelingen. Selve barnehagen i seg selv klapper hun i hendene av når vi kommer, løper rundt i gangene og storkoser seg over alt bortsett fra når vi må inn på oppholdsrommet. Når vi først er inne, går det fint etter hvert, men hun går til døren sikkert hvert 10’ende minutt å gråter om å få gå ut- dette til tross for at mor faktisk er inne med henne på avdelingen. Hvis noen åpner døren men hindrer at hun løper ut, blir hun hysterisk sint og vi er på’an igjen.

Jeg legger òg merke til når jeg observerer henne i barnehagen at hun har sterkt behov for å gjøre potensielt fatale ting som å klatre opp på klappstoler og høystoler og oppå bordene, og ved flerne anledninger har hun komt ut av situasjonen uten skader kun fordi jeg har kommet til unnsetning, og hentet henne ned før stolen veltet, dette gjerne før en ansatt i det heletatt har oppdaget at hun er på klatretur. 
Hjemme tålerer hun å få et nei, men inne på avdelingen er lunta svært kort.
 

Bytte avdeling er ikke et alternativ ettersom dette er en liten barnehage på et lite sted med kun en småbarn-avdeling. 
 

Så, tips? Erfaringer? Pleier det å gå seg til? 

Jeg har ikke mista helt trua, vi har enda to fulle dager igjen hvor jeg skal være med- men…

Anonymkode: aeb59...703

[AnonymBruker]

Det med å klatre på ting osv er nå helt normalt. Og noe med å lære å koordinere kropp og å finne ut hva en tør eller ikke.

Bhg er noe annet en hjemme. Og ting går seg som oftest til.

Der jeg jobbet så hadde vi ganske høy terskel med at barna skulle ha litt risiko lek som vi kaldte det. De fikk klatre i trær, klatre på steiner og fjell knauser.  Så det at de ungene sim gjorde dette fikk å mye bedre koordinasjon på andre ting også som bruk av kniv, gaffel, drikke av glasset, når de kledde på seg.

Anonymkode: e9418...ef8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det med å klatre på ting osv er nå helt normalt. Og noe med å lære å koordinere kropp og å finne ut hva en tør eller ikke.

Bhg er noe annet en hjemme. Og ting går seg som oftest til.

Der jeg jobbet så hadde vi ganske høy terskel med at barna skulle ha litt risiko lek som vi kaldte det. De fikk klatre i trær, klatre på steiner og fjell knauser.  Så det at de ungene sim gjorde dette fikk å mye bedre koordinasjon på andre ting også som bruk av kniv, gaffel, drikke av glasset, når de kledde på seg.

Anonymkode: e9418...ef8

Dette er jeg helt for, å det har alltid vert vårt hovedfokus. Derfor har vi som sagt aldri satt henne i et hjørne å tvunget på stille dukkelek, men lagt til rette for at hun kan utforske tak og vegger men på en trygg måte for å ikke ha klippekort til legevakten. Dette har resultert i over gjennomsnittet god motorisk utvikling, spiser suppe med skje å alt, men å risikere kranieskader fordi lekeområdet der hun skal være hver dag i 2 år ikke er interresant- det er jeg lite gira på 😅

Anonymkode: aeb59...703

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Min gutt var også sånn. Han er 3 år nå.

Hatet å være inne på avdelingen, helst ville han ut, gå i garderoben osv.

Barnehagen måtte rett og slett bare øve på at han skulle være på et rom om gangen, fokusere på en ting osv.. øve øve

Han er enda en gutt som elsker å bare gå, må alltid ha øye med han - ellers forsvinner han

Anonymkode: 098e0...0ae

[Me0987]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Dette er jeg helt for, å det har alltid vert vårt hovedfokus. Derfor har vi som sagt aldri satt henne i et hjørne å tvunget på stille dukkelek, men lagt til rette for at hun kan utforske tak og vegger men på en trygg måte for å ikke ha klippekort til legevakten. Dette har resultert i over gjennomsnittet god motorisk utvikling, spiser suppe med skje å alt, men å risikere kranieskader fordi lekeområdet der hun skal være hver dag i 2 år ikke er interresant- det er jeg lite gira på 😅

Anonymkode: aeb59...703

Lagt til rette for at hun kan utforske tak og vegger? 

Støtter tanken om trygge lekemiljøer for barn, altså, men hvorfor skal barn utforske tak og vegger? Innendørs oppholde man seg vel normalt på gulvet eller i møbler. Ute derimot, kan man tilrettelegge for klatring, løping og herjing.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

jeg og faren er helt like, vi kan ikke sitte i ro)

Har dere adhd?

I tilvenningsperioden er de naturligvis mest inne slik at barn og voksne skal få bli kjent med hverandre.

Kanskje det blir bedre når hun får være mer ute og får litt mer tumleplass?
 

Anonymkode: e53c3...c40

[AnonymBruker]

Men dere har jo lært henne at så snart hun sutrer litt få hun viljen sin og blir flyttet til ett nytt lokale, da er det klart det blir grining og misnøye når det ikke er sånn det fungerer i bhg. Det går seg til, kanskje slutte å gi etter for alt hjemme? 

Anonymkode: 8a1c0...ede

[Tradegy]

Tre dager i barnehagen er jo nesten ingenting, og mange barn bruker både uker og måneder på å falle til ro i en så stor overgang.

Pust med magen, det er tidlig ennå. Hun er en aktiv og utforskende jente, og da blir barnehagen lett full av “nei” i starten..; Ikke ut døra, ikke opp på bordet, ikke klatre på stolene.. Det er helt normalt at lunta da blir kort, men det blir som regel mye bedre når de voksne finner ting hun kan mestre og gir henne små oppgaver som gir mestringsfølelse.

Fortsett å dele med de ansatte hvordan hun er hjemme, så kan de lettere finne knep som passer henne. Mange barn blir dessuten mer harmoniske med mye utetid, så kanskje kan hun få litt ekstra tid ute i starten.

Kort lunte i den alderen er veldig vanlig, særlig i nye omgivelser, men når hun blir tryggere på de voksne vil hun også tåle grensene bedre.

Og personligheten hennes? Gjett om den kan bli en stor styrke i barnehagen på sikt!  Barn med så mye energi og eventyrlyst finner ofte masse glede i hverdagen der når de først har landet.

For nå handler det mest om tid og trygghet.

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt normal unge, som liker å være med på det som skjer og som er vandt til å få ting som hun vil om hun sutrer litt. 

de er vant til barn som klatrer i barnehagen. Det gjør de aller fleste små unger.

Tilvenning  i barnehagen tar tid

Anonymkode: 4809a...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men dere har jo lært henne at så snart hun sutrer litt få hun viljen sin og blir flyttet til ett nytt lokale, da er det klart det blir grining og misnøye når det ikke er sånn det fungerer i bhg. Det går seg til, kanskje slutte å gi etter for alt hjemme? 

Anonymkode: 8a1c0...ede

Neida vi har ikke det. Om jeg skulle gå i detalj for hvordan vi håndterer hver situasjon hjemme hadde aldri innlegget fått se dagens lys. Selvsagt har vi prøvd, men og, selvsagt skal hun få være med andre steder i huset. Vi kan fint krangle oss til 2 timer i stua, det gjør vi støtt og stadig fordi vi ikke kan rom-hoppe hele dagen. Men hun vet hva som finnes i resten av huset og har sterke preferanser for det. 

Anonymkode: aeb59...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har dere adhd?

I tilvenningsperioden er de naturligvis mest inne slik at barn og voksne skal få bli kjent med hverandre.

Kanskje det blir bedre når hun får være mer ute og får litt mer tumleplass?
 

Anonymkode: e53c3...c40

Garantert, men vi er ikke av den generasjon som følger trender så legen har ikke signert for det. 
(ville kasta inn en morsom emoji her for å få frem poenget, men ja nei, mye likhetstrekk men aldri diagnosert)

Anonymkode: aeb59...703

[Biloba]

Foreløpig er du jo der, da er det vel naturlig å regne med at du som mor også holder et øye med henne i risikolek. Det er ok å si fra at du blir nervøs av tanken på om de klarer å være tett nok på til å hindre ulykker når de har ansvaret, og høre hvordan de svarer. 

[AnonymBruker]

Me0987 skrev (28 minutter siden):

Lagt til rette for at hun kan utforske tak og vegger? 

Støtter tanken om trygge lekemiljøer for barn, altså, men hvorfor skal barn utforske tak og vegger? Innendørs oppholde man seg vel normalt på gulvet eller i møbler. Ute derimot, kan man tilrettelegge for klatring, løping og herjing

 

Ikke ment bokstavelig… «over hav og fjell, kjeller til loft, øst til vest»

Anonymkode: aeb59...703

[AnonymBruker]

Biloba skrev (3 minutter siden):

Foreløpig er du jo der, da er det vel naturlig å regne med at du som mor også holder et øye med henne i risikolek. Det er ok å si fra at du blir nervøs av tanken på om de klarer å være tett nok på til å hindre ulykker når de har ansvaret, og høre hvordan de svarer. 

Stoler på dem, men selv superhelter snur ryggen til en gang, og jeg forventer ikke at det aldri kommer til å skje noe, å risiko må hun få lov å ta. Under tilvenning på det stadiet vi var på med stolen, skulle ikke jeg være i rommet en gang, jeg gikk bare tilfeldigvis om hjørnet til der hvor dem var og så at hun var på vei opp. Poenget var å la barnet løsrive seg fra forelder. Poenget mitt er jo mer det at dem ikke kan bruke tid på så mye risikosport hun bedriver for øyeblikket, for da vil det skje noe- da dem ikke er en mot en til en hver tid. 

Anonymkode: aeb59...703

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (18 minutter siden):

Tre dager i barnehagen er jo nesten ingenting, og mange barn bruker både uker og måneder på å falle til ro i en så stor overgang.

Pust med magen, det er tidlig ennå. Hun er en aktiv og utforskende jente, og da blir barnehagen lett full av “nei” i starten..; Ikke ut døra, ikke opp på bordet, ikke klatre på stolene.. Det er helt normalt at lunta da blir kort, men det blir som regel mye bedre når de voksne finner ting hun kan mestre og gir henne små oppgaver som gir mestringsfølelse.

Fortsett å dele med de ansatte hvordan hun er hjemme, så kan de lettere finne knep som passer henne. Mange barn blir dessuten mer harmoniske med mye utetid, så kanskje kan hun få litt ekstra tid ute i starten.

Kort lunte i den alderen er veldig vanlig, særlig i nye omgivelser, men når hun blir tryggere på de voksne vil hun også tåle grensene bedre.

Og personligheten hennes? Gjett om den kan bli en stor styrke i barnehagen på sikt!  Barn med så mye energi og eventyrlyst finner ofte masse glede i hverdagen der når de først har landet.

For nå handler det mest om tid og trygghet.

❤️ 

Anonymkode: aeb59...703

[HMK]

Jeg tror ikke du skal gruble så mye på dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Men dere har jo lært henne at så snart hun sutrer litt få hun viljen sin og blir flyttet til ett nytt lokale, da er det klart det blir grining og misnøye når det ikke er sånn det fungerer i bhg. Det går seg til, kanskje slutte å gi etter for alt hjemme? 

Anonymkode: 8a1c0...ede

Dette. 

Anonymkode: 75e32...36d

[AnonymBruker]

Men er de ikke mest ute da? Min var mest ute på småbarn i august og på høsten såvidt jeg kan huske. Var de inne var det mer fokusert der de hadde aktivitet med barna var mitt inntrykk. De hadde og forskjellige rom de var i, blant annet et motorikkrom med puter og forskjellig. Det går seg nok til når hun blir bedre kjent med de voksne. Min var og sånn som gjerne ville ut og utforske alltid men de var flinke til å finne på nye spennende ting med barna Min datt og ned fra noen stoler i barnehagen, det gikk bra. 

Anonymkode: 04468...eea

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at barn som er ny går ofte til døra. Det viktige her er hva de ansatte i barnehagen gjør for at hun skal få det fint på avdelinga  Dette pleier uansett å gå fort over. Men det er et veldig kjent fenomen. 
Hilsen barnehagelærer

Anonymkode: 6fcd8...258