Søsteren min overdriver og splitter familien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor tenker du det bare er to alternativer her? Enten så tror du på den ene eller den andre. Det sier jo seg selv at ikke er smart å gjøre når du ikke vet 100% sikkert hva som har skjedd. Har du tenkt over at det kan være mulig å være støttende og samtidig ikke ta part i det?

Se her:

 

Anonymkode: 8154d...25a

Ok. Jeg anser dette som et MULIG alternativ, da for særdeles kloke mennesker. Det er ikke noe for den vanlige mannen i gata, og som vi ser, ikke en kunst som TS har forutsetninger for å utøve. De fleste jeg kjenner ville ha feilet på denne. Det krever enorm selvbevissthet og sikkert også til dels utlevering og skam over egen tvil overfor begge parter, med mindre man skal fly imellom og juge, å tro på den ene etter den andre. Ikke akkurat noe hokus pokus. De fleste vil stå i fare for å tro seg nøytrale, fordi jeg ikke kan se for meg at flesteparten vil kunne bære denne tvetydigheten. Jeg kan ikke se annet enn at den skal være vond.

Anonymkode: 589e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er helt enig i at TS og faren handler helt feil her, men det gjør man også med å uttrykke seg skarpt og nedlatende som mange gjør her.

Eksempelvis så er det ganske selvmotsigende med alle disse kommentarene om mangel på empati o.s.v som blir presentert på en måte som egentlig bare understreker at kommentatoren selv mangler akkurat det samme.

Anonymkode: 8154d...25a

Virkelig? Kan det ha noe med hvordan han uttaler seg om søsteren sin i tillegg, mon tro?

Anonymkode: 589e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ok. Jeg anser dette som et MULIG alternativ, da for særdeles kloke mennesker. Det er ikke noe for den vanlige mannen i gata, og som vi ser, ikke en kunst som TS har forutsetninger for å utøve. De fleste jeg kjenner ville ha feilet på denne. Det krever enorm selvbevissthet og sikkert også til dels utlevering og skam over egen tvil overfor begge parter, med mindre man skal fly imellom og juge, å tro på den ene etter den andre. Ikke akkurat noe hokus pokus. De fleste vil stå i fare for å tro seg nøytrale, fordi jeg ikke kan se for meg at flesteparten vil kunne bære denne tvetydigheten. Jeg kan ikke se annet enn at den skal være vond.

Anonymkode: 589e0...f95

Jeg ser poenget ditt, men jeg tror ikke det trenger å være så komplisert. For meg handler det om å være ærlig og vise empati: ‘Jeg vet ikke hele sannheten, men jeg hører deg og jeg vil være her for deg.’ Det krever ikke mer enn vilje til å møte søsteren med åpenhet og omtanke.

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Klart du skal få eksempler. Når jeg sier at enkelte av svarene blir selvmotsigende, så mener jeg at de krever empati og respekt fra TS, men selv uttrykker seg på en måte som bryter med det samme prinsippet. Her har du svar på spørsmålet ditt.

«Fy faen, leser jeg dette?! Søsteren din har vært utsatt for overgrep, og du MENER HUN SER NEGATIVT PÅ TING??? Fy faen. FY FAEN.»

«Enig. SKAM DERE.»

«Ja, for gud bedre, man må ikke glemme alle de positive tingene med å bli befølt av familiemedlemmer.»

«Jeg er vellykket – søsteren min er mislykket. Hun opplever seg utsatt for seksuelt krenkende atferd da hun var barn, av en slektning – jeg synes hun skal ta seg sammen, og ikke være sånn en Drama Queen.»

«Du må bestemme deg, TS. OVERDRIVER hun, eller LYVER hun? du hevder begge deler, og ikke én gang – IKKE EN ENESTE JÆVLA GANG!!!!!, er du i det hele tatt åpen for at hun kanskje, KANSKJE forteller sannheten.

En overgriper kan være den mest logiske og rasjonelle du kjenner. Og offeret hans kan være svak, vanskelig å tro på, emosjonell, syk…

Du og faren din er grunnen til at ofre for seksuelle overgrep bruker i hva da – 23 år i snitt? På å fortelle det de er utsatt for. SKAM DERE.»

Poenget mitt er at selve budskapet (at søsteren bør møtes med mer empati) er viktig, men formen blir likevel utskjelling, banning eller latterliggjøring. Det er det jeg mener blir selvmotsigende.

Anonymkode: 8154d...25a

Nei, dette orker jeg ikke. Ts er slem og nedlatende mot søsteren sin. Han får passet sitt påskrevet. Sinne er en helt vanlig reaksjon i møte med denne typen saker, som åpenbart er en usympatisk drittgrøt. Å komme inn og påpeke selvmotsigelsen i å påpeke at han mangler empati, når andre reagerer med sinne på noe som åpenbart er pissedrøyt; å holde en liten tale om et "paradoks" man har observert - det er ikke å ha et poeng, det er å være eplekjekk. Og det viser slagside. Hold deg heller til de gode poengene du tidvis har, om hvordan man som familiemedlem kan forholde seg til dette hvis det skjer innad i familien.

Anonymkode: 589e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Virkelig? Kan det ha noe med hvordan han uttaler seg om søsteren sin i tillegg, mon tro?

Anonymkode: 589e0...f95

Jo da, jeg ser at TS sin måte å omtale søsteren på provoserer. Men nettopp derfor blir det selvmotsigende når man møter det med utskjelling og nedlatenhet. Da undergraver man sitt eget poeng om empati. Hvis målet er å hjelpe søsteren og samtidig få TS til å forstå alvoret, så treffer man mye bedre med tydelighet kombinert med respekt.

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ser poenget ditt, men jeg tror ikke det trenger å være så komplisert. For meg handler det om å være ærlig og vise empati: ‘Jeg vet ikke hele sannheten, men jeg hører deg og jeg vil være her for deg.’ Det krever ikke mer enn vilje til å møte søsteren med åpenhet og omtanke.

Anonymkode: 8154d...25a

Jo, det kan kreve mer. Det kommer helt an på troverdigheten din. Og troverdigheten ligger gjerne i følelsene, ikke i de pedagogiske ordene. I tillegg risikerer du at vedkommende "kjøper ordene dine som billig nips", later som hen føler seg sett, mens vedkommende i virkeligheten trekker seg emosjonelt tilbake, fordi hen innser at det her er det ikke noe virkelig å hente. Et annet mulig resultat er som sagt at vedkommende er såpass sulten på å bli sett at de likevel blir hengende, med stadig behov for å bli sett av de som ser. Med andre ord kan du feile totalt, og likevel tro at jobben er gjort.

Anonymkode: 589e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, dette orker jeg ikke. Ts er slem og nedlatende mot søsteren sin. Han får passet sitt påskrevet. Sinne er en helt vanlig reaksjon i møte med denne typen saker, som åpenbart er en usympatisk drittgrøt. Å komme inn og påpeke selvmotsigelsen i å påpeke at han mangler empati, når andre reagerer med sinne på noe som åpenbart er pissedrøyt; å holde en liten tale om et "paradoks" man har observert - det er ikke å ha et poeng, det er å være eplekjekk. Og det viser slagside. Hold deg heller til de gode poengene du tidvis har, om hvordan man som familiemedlem kan forholde seg til dette hvis det skjer innad i familien.

Anonymkode: 589e0...f95

Jeg skjønner godt at mange reagerer med sinne. Det gjør jeg gjør det også. Poenget mitt er ikke å forsvare TS sin måte å omtale søsteren på, men å peke på at når man bruker utskjelling og sarkasme så mister man egentlig muligheten til å få ham inn på et bedre spor. Jeg mener det er helt mulig å være tydelig og skarp uten å miste respekt og empati på veien. Det er den balansen jeg savner i mange av svarene. Det er forresten kjekt å se at du mener jeg har noen gode poenger 😊

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

Da jeg var 9 år hende det stadig at familiens venn kom borti kroppen min. Såpass at jeg ikke satt ved siden av han, noen gang. Da jeg var 11 låste han seg inn på et lite toalett med meg. Han sa "nå har jeg deg, neinei, du kommer deg ikke ut. Nå kan jeg ta overalt på deg." Han holdt fast døra med ene hånda og tok andre hånda strykende nedover overkroppen min og et fast tak ved skrittet. 

Jeg kjempet hardt for å komme meg ut derfra, hyla, ropte slipp meg, jeg vil ut, jeg slo på døra. Tilslutt lukket han opp døra, men kom kjapt etter meg, dyttet meg inn på nærmeste soverom. Da holdt han meg fast, satte seg på sengen å la meg på magen over fanget sitt. Han slo meg gjentagende på rompa mens han sa "du må oppføre deg, du må oppføre deg, eller så må jeg straffe deg." 

Jeg kjempet, sparket og slo meg løs. I stuen satt moren min å lo, sa at jeg måtte slutte å være en sånn dramaqueen.

Jeg løp ned på rommet mitt å lukket døra. 

Hver gang han var på besøk etterpå så holdt jeg meg for meg selv. I blant låste jeg meg inn på rommet, men fikk mengder kjeft da moren min oppdaget det. For det hendte han svingte innom mitt rom før han dro på kvelden. Han gjorde og sa ting som ikke var greit. 

På sommeren når jeg var 12-15 og skiftet under håndkle på strands forsøkte han alltid å nappe det vekk. Han stirret på meg i bikini, akkurat som han gjorde da jeg var 9-11 å gikk med badedrakt.

Da jeg var 16 fikk jeg tjene egne penger om jeg vasket hjemme hos han. Moren min mente at det var eneste måten å få lommepenger. Noen ganger sto han i hullete bokser etter å ha tatt en dusj. Han ville at jeg skulle se. Jeg begynte da å gå med ganske baggy klær. Han sa "jeg liker at du går kledd sånn, for da kan jeg heller fantasere om hva som finnes under." 

Da jeg var 19 var han skikkelig ekkel i språket mot meg, alt var seksualisert. Denne gangen reagerte en person på denne oppførselen.

Da jeg var 23 fortalte jeg hva som har foregått til foreldrene mine, dvs, moren min visste jo. Et år senere fikk jeg vite at ingen trodde på meg. Jeg valgte på mange måter å leve med det, med de jeg hadde kontakt med. Moren min hadde jeg ingen kontakt med innen dette. 

Jeg vet at alle beholder kontakt med han, alle som har hørt meg fortelle dette. 2 har sagt rett ut at de ikke tror meg. Til den siste sa jeg at jeg har ikke gått i alle detaljer for å skåne de, men det er sårt å ikke bli trodd. 

Det verste er at rett før jeg fortalte noe som helst møtte jeg på denne mannen alene i byen. Han sa "hva har skjedd med deg? Du var så medgjørlig før." 

Bare husk at hun sa noe vagt for å sjekke terrenget da hun ikke regnet med å bli trodd. Når hun ikke ble det så trakk hun seg langt unna. Bak de første ordene om saken så kan det ligge 1000 til. Den grove sannheten har ennå ikke kommet frem.

Anonymkode: d5b22...c20

[AnonymBruker]

Kan det være at bostatus sider noe om søster. Jeg mener, er hun en person som drar»stakkars meg» kortet fordi hun ikke har fått til ting og skylder på alle andre? Spør fordi Hegstad en søster selv som kan overdrive ekstremt for å få oppmerksomhet, sympati, og det ved å sette andre i dårlig lys. Og har en negativ innstilling til så og si alt. Om det er overdrivelse eller generelt å lyve flyter i hverandre. Jeg var i mange år dens store stygge ulven, fordi jeg «hadde livet på plass» jeg tok aldri vare på hun, prioriterte hun, og det ble fremsatt så mye som gjorde at jeg fikk et dårligere forhold til mine foreldre. Usanne påstander de valgte å tro. Men de siste årene har dette endret seg, og de har begynt å se hvem hun er, og at hun faktisk sliter… om ikke noe gikk etter «pipa hennes» eller sånn hun hadde planlagt vedr meg, men at jeg valgte egen vei, ble det før en oppvasken utskjelling fra alle parter. Nå derimot har dynamikken endret seg, og hun har trukket seg mye unna og skylder på psyken sin og dårlig generelt. 
 

det kan være nyansert, og dette kunne vært noe min søster hadde funnet på for å få oppmerksomhet og sympati, for å få det som hun vil. Snarere korttenkt enn å se muligheter hun kan oppnå ved å endre adferd, enn å drive vekk venner, potensielle kjærester ol..

Anonymkode: 52c3a...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samtidig kunne han vært tydelig på én ting: han kan ikke være med på å fryse ut den påståtte overgriperen når han selv ikke vet sikkert. Den grensen må han trekke for å beholde sin egen integritet, men den utelukker ikke at han fullt ut kan vise empati, støtte og respekt for søsteren.

Enten så tror han søsteren sin. Eller så gjør han det ikke. Han kan IKKE stå med en fot i hver leir, det er helt umulig. 

Jeg hadde hatet min bror om han gjorde det du sier. Du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. 

Det han bør gjøre er å la søsteren sin være i fred. Hun fortjener bedre enn han. De må alle sammen la henne være i fred. De har gjort nok skade. 

 

Ts: hvis ikke du har tenkt å ligge på dine knær og be din søster om tilgivelse, og med det ta fullstendig avstand fra både overgriper og alle som ikke støttet henne. Så må du la henne være i fred. Du spør hva du skal gjøre. La henne være i fred.

Når et menneske kutter ut familien sin har den personen en veldig god grunn. Hun har det bedre uten dere. Du har feilet som bror.

Og, hadde du trodd på henne hvis hun hadde eid hus? Og hadde hatt barn? 🙄

(Mange overgrepsofre blir aseksuelle og kan aldri være sammen med noen igjen. Derfor lever de alene og uten barn.) 

Har overgriperen barn?

Vil du la han passe dine barn?

Anonymkode: 3a904...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jo da, jeg ser at TS sin måte å omtale søsteren på provoserer. 

Anonymkode: 8154d...25a

Jeg ser at TS omtrent forsvant når du ble veldig aktiv i tråden.. 

Anonymkode: d0a22...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønner godt at mange reagerer med sinne. Det gjør jeg gjør det også. Poenget mitt er ikke å forsvare TS sin måte å omtale søsteren på, men å peke på at når man bruker utskjelling og sarkasme så mister man egentlig muligheten til å få ham inn på et bedre spor. Jeg mener det er helt mulig å være tydelig og skarp uten å miste respekt og empati på veien. Det er den balansen jeg savner i mange av svarene. Det er forresten kjekt å se at du mener jeg har noen gode poenger 😊

Anonymkode: 8154d...25a

Ja, men dette er ikke et av dem.

Anonymkode: 589e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Klart du skal få eksempler. Når jeg sier at enkelte av svarene blir selvmotsigende, så mener jeg at de krever empati og respekt fra TS, men selv uttrykker seg på en måte som bryter med det samme prinsippet. Her har du svar på spørsmålet ditt.

«Fy faen, leser jeg dette?! Søsteren din har vært utsatt for overgrep, og du MENER HUN SER NEGATIVT PÅ TING??? Fy faen. FY FAEN.»

«Enig. SKAM DERE.»

«Ja, for gud bedre, man må ikke glemme alle de positive tingene med å bli befølt av familiemedlemmer.»

«Jeg er vellykket – søsteren min er mislykket. Hun opplever seg utsatt for seksuelt krenkende atferd da hun var barn, av en slektning – jeg synes hun skal ta seg sammen, og ikke være sånn en Drama Queen.»

«Du må bestemme deg, TS. OVERDRIVER hun, eller LYVER hun? du hevder begge deler, og ikke én gang – IKKE EN ENESTE JÆVLA GANG!!!!!, er du i det hele tatt åpen for at hun kanskje, KANSKJE forteller sannheten.

En overgriper kan være den mest logiske og rasjonelle du kjenner. Og offeret hans kan være svak, vanskelig å tro på, emosjonell, syk…

Du og faren din er grunnen til at ofre for seksuelle overgrep bruker i hva da – 23 år i snitt? På å fortelle det de er utsatt for. SKAM DERE.»

Poenget mitt er at selve budskapet (at søsteren bør møtes med mer empati) er viktig, men formen blir likevel utskjelling, banning eller latterliggjøring. Det er det jeg mener blir selvmotsigende.

Anonymkode: 8154d...25a

Forstår ikke hva du snakker om. Alle svarene du siterer er jo helt korrekte. Alle normale mennesker fordømmer overgrep. Og alle mennesker med medfølelse og empati vil støtte et offer og synes ts sin historie er 🤯🤯🤯🤯

Han behandler søsteren sin som søppel og du misser det helt ut og begynner å fokusere på helt feile ting. 

Og vær så snill og ikke responder på det jeg skriver. Det har vært plagsomt å lese hvordan du forsøpler tråden. STFU.

Anonymkode: 3a904...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dessverre er ikke "nøytralitet" noe som eksisterer i en overgrepshistorie. 
 

Å støtte offeret samtidig som du støtter overgriperen er ikke å støtte offeret. Det er det motsatte. Det finnes ikke flere sider i en overgrepssak. Det finnes ikke nøytralitet. Man må gjerne ønske det, håpe det, tro på det. Men det finnes ikke.  

Anonymkode: b63d3...dbe

👏👏👏👏👏

Anonymkode: 3a904...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg synes det er relevant fordi det får frem hvordan jeg har klart meg i livet vs henne. Hun sliter psykisk og har ikke råd til å eie, fordi hun er isolert grunnet denne løgnen om overgrep. Jeg kunne så veldig gjerne ønske at hun kunne se at det beste er dialog og åpenhet, en samtale mellom henne og familiemedlemmet for eksempel..jeg har tilbudt meg at jeg kan være tilstede, men hun avviser blankt. 

Anonymkode: b3acf...35a

Kan hennes psykiske plager skyldes overgrep? Man får jo ofte psykiske plager etter slikt. At hun ikke orker å møte overgriperen er helt naturlig. Det du forklarer om henne, gjør faktisk hennes historie mer troverdig.

Anonymkode: fe22c...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at TS ikke trenger å velge mellom søsteren og den andre parten. Han kan si til søsteren: ‘Jeg hører deg, jeg vil støtte deg og jeg vil være her for deg’, uten å samtidig si at han vet alt om hva som har skjedd. Det viktigste er at hun føler seg trodd og tatt på alvor. Det krever ikke at han fryser ut noen han selv ikke vet sannheten om.

Anonymkode: 8154d...25a

Jo. Det krever at han må stå fullstendig på sin søsters siden. Det finnes kun EN side å stå på i en sånn sak. Ellers er som å spytte henne i ansiktet. 

Og jo. Overgriperen må utstøtes asap. Prøv å se for deg at du selv er offeret. Kanskje det hjelper deg å forstå.

Anonymkode: 3a904...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enten så tror han søsteren sin. Eller så gjør han det ikke. Han kan IKKE stå med en fot i hver leir, det er helt umulig. 

Jeg hadde hatet min bror om han gjorde det du sier. Du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. 

Det han bør gjøre er å la søsteren sin være i fred. Hun fortjener bedre enn han. De må alle sammen la henne være i fred. De har gjort nok skade. 

 

Ts: hvis ikke du har tenkt å ligge på dine knær og be din søster om tilgivelse, og med det ta fullstendig avstand fra både overgriper og alle som ikke støttet henne. Så må du la henne være i fred. Du spør hva du skal gjøre. La henne være i fred.

Når et menneske kutter ut familien sin har den personen en veldig god grunn. Hun har det bedre uten dere. Du har feilet som bror.

Og, hadde du trodd på henne hvis hun hadde eid hus? Og hadde hatt barn? 🙄

(Mange overgrepsofre blir aseksuelle og kan aldri være sammen med noen igjen. Derfor lever de alene og uten barn.) 

Har overgriperen barn?

Vil du la han passe dine barn?

Anonymkode: 3a904...5be

Ut fra den delen du siterer, ser jeg poenget ditt. Men du utelater den delen som viser at dette var ment som et forslag til hva han kan gjøre dersom han faktisk ønsker å forsøke å reparere skaden som allerede er gjort.

Hvis han ikke vil reparere situasjonen, eller hvis søsteren ikke ønsker kontakt, så er jeg helt enig med deg i at det beste han kan gjøre er å la henne være i fred.

Det handler altså ikke om å «velge side», men om å ta et ærlig og sunt valg ut fra det han faktisk vet samtidig som han er åpen om sin egen begrensning. Å møte søsteren på en ærlig måte betyr ikke at han må ta stilling til sannheten i hvert eneste detalj. Det handler først og fremst om å vise at han ser smerten hennes og respekterer den.

Ideelt sett burde han ha plassert seg der fra starten, uten å bringe inn tvilen. Men nå er skaden skjedd, og da må man ta utgangspunkt i det som er, og prøve å bygge videre derfra.

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Overgriperen må utstøtes asap. Prøv å se for deg at du selv er offeret. Kanskje det hjelper deg å forstå.

Ikke enig.

Selvfølgelig skal man ta vare på offeret. Det er det aller viktigste. Men det betyr ikke at man uten videre skal kaste den andre helt ut. Jeg har selv stått i en situasjon der jeg ble stemplet som overgriper, selv om det ikke stemte. Min søster har senere innrømmet det overfor meg, men familien tror fortsatt blindt på hennes første versjon. Skaden ble uansett total både for meg og for forholdet mellom oss.

Poenget mitt er at det finnes situasjoner der sannheten er mer komplisert enn man tror. Da er det ekstra viktig å finne en balanse: støtte offeret fullt ut, men samtidig være forsiktig med handlinger som kan ødelegge mennesker og relasjoner for alltid dersom det viser seg å ikke være sant.

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ut fra den delen du siterer, ser jeg poenget ditt. Men du utelater den delen som viser at dette var ment som et forslag til hva han kan gjøre dersom han faktisk ønsker å forsøke å reparere skaden som allerede er gjort.

Hvis han ikke vil reparere situasjonen, eller hvis søsteren ikke ønsker kontakt, så er jeg helt enig med deg i at det beste han kan gjøre er å la henne være i fred.

Det handler altså ikke om å «velge side», men om å ta et ærlig og sunt valg ut fra det han faktisk vet samtidig som han er åpen om sin egen begrensning. Å møte søsteren på en ærlig måte betyr ikke at han må ta stilling til sannheten i hvert eneste detalj. Det handler først og fremst om å vise at han ser smerten hennes og respekterer den.

Ideelt sett burde han ha plassert seg der fra starten, uten å bringe inn tvilen. Men nå er skaden skjedd, og da må man ta utgangspunkt i det som er, og prøve å bygge videre derfra.

Anonymkode: 8154d...25a

Den skaden som er skjedd, speiler den lange veien ts må gå for å komme dit hvor det i det hele tatt skal være mulig for ham å gjøre noe som dette riktig. Det er ikke snakk om i morgen. Det er snakk om år, kanskje over ti år. Med aktivt arbeid, med seg selv. Å uttale seg på måten han gjør, speiler holdninger og trekk som ikke forandrer seg over natta. Disse holdningene vil tyte gjennom på alle mulige måter før han eventuelt har blitt en mer gjennomarbeidet fyr. En viss realisme bør du ha.

Anonymkode: 589e0...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den skaden som er skjedd, speiler den lange veien ts må gå for å komme dit hvor det i det hele tatt skal være mulig for ham å gjøre noe som dette riktig. Det er ikke snakk om i morgen. Det er snakk om år, kanskje over ti år. Med aktivt arbeid, med seg selv. Å uttale seg på måten han gjør, speiler holdninger og trekk som ikke forandrer seg over natta. Disse holdningene vil tyte gjennom på alle mulige måter før han eventuelt har blitt en mer gjennomarbeidet fyr. En viss realisme bør du ha.

Anonymkode: 589e0...f95

Det er ingen tvil om at dette tar tid å reparere om det i det hele tatt lar seg gjøre. Trist historie i likhet med de andre som har valgt å fortelle sin her i tråden.

Anonymkode: 8154d...25a