Søsteren min overdriver og splitter familien

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg føler jeg har forsøkt å se ting fra hennes ståsted, men jeg klarer ikke helt å tro henne likevel. Hun gråter lett og er generelt veldig følsom og har generelt vært i mye dårlig humør gjennom vår barndom. Det har tatt på for meg også. Jeg skal innrømme at vi ikke har hatt den beste oppveksten kanskje, men nå er vi voksne og jeg mener det er mye bedre å prate om ting i stedet for bare å løpe vekk fra problemene?

Anonymkode: b3acf...35a

Troller du, eller mener du oppriktig at din søster burde ha vært sprudlende og blid i barndommen til tross for at hun ble utsatt for seksuelle overgrep mens hun var et lite barn?

Seriøst, om du mener dette bør du søke hjelp fra fagfolk som kan forklare deg hva det betyr for en person å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og spesielt seksuelle overgrep fra en voksenperson som man hadde tillit til.

Av deg og din søster er det du som løper bort fra problemene, for det er du som nekter å innrømme at det familiemedlemmet du setter pris på kan ha utført seksuelle overgrep mot din søster da hun var et lite barn. Du løper!

Anonymkode: b127d...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi jeg kjenner begge parter. Hun er følsom og ser ting ekstremt negativt hele tiden, han er logisk og jordnær. 

Anonymkode: b3acf...35a

jeg tror deg faktisk. jeg har truffet slike kvinner. blir dårlig bare av å tenke på. 

Anonymkode: 7334a...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi jeg kjenner begge parter. Hun er følsom og ser ting ekstremt negativt hele tiden, han er logisk og jordnær. 

Anonymkode: b3acf...35a

Kan du virkelig så lite om overgripere som begår overgrep mot barn?

Du fremstiller deg selv nesten parodisk kunnskapsløs om seksuelle overgrep mot barn. 

I min familie var det et søsken som argumenterte som deg da et annet søsken fortalte om seksuelle overgrep denne var blitt utsatt for som barn. Det ene søskenet blånektet for at familiemedlemmet kunne ha gjort noe slikt, for familiemedlemmet hadde jo alltid vært så snill og god. Viste seg etterhvert at sannheten kom frem - og sannheten var at begge søsknene var blitt utsatt for seksuelle overgrep fra X da de var små barn, flere år var de blitt utsatt for dette. 

At en som begår seksuelle overgrep mot barn fremstår som hyggelig, jordnær og logisk, det er jo det klassiske ved kanskje de fleste slike overgripere, du kan gjerne plusse på sjarmerende også.

 

Men du fremstiller deg mer og mer som troll, og det håper jeg inderlig du er. For om du har en søster som opplevde seksuelle overgrep som barn så fortjener hun virkelig en langt bedre bror enn det du har vært for henne siste par årene.

Anonymkode: b127d...0d5

[Carrot]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg synes det er relevant fordi det får frem hvordan jeg har klart meg i livet vs henne. Hun sliter psykisk og har ikke råd til å eie, fordi hun er isolert grunnet denne løgnen om overgrep. Jeg kunne så veldig gjerne ønske at hun kunne se at det beste er dialog og åpenhet, en samtale mellom henne og familiemedlemmet for eksempel..jeg har tilbudt meg at jeg kan være tilstede, men hun avviser blankt. 

Anonymkode: b3acf...35a

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg føler jeg har forsøkt å se ting fra hennes ståsted, men jeg klarer ikke helt å tro henne likevel. Hun gråter lett og er generelt veldig følsom og har generelt vært i mye dårlig humør gjennom vår barndom. Det har tatt på for meg også. Jeg skal innrømme at vi ikke har hatt den beste oppveksten kanskje, men nå er vi voksne og jeg mener det er mye bedre å prate om ting i stedet for bare å løpe vekk fra problemene?

Anonymkode: b3acf...35a

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det som gjør meg kvalm et at dette er blitt enda en tråd der tastaturryttere bevisst velger å trekke bort fokuset fra det tråden egentlig handler åpenbart for å lage kvalme.

Du kritiserer TS for ordleggingen sin, men du klarer ikke å styre hva dubsier selv. Noe forteller meg at du og flere andre ikke har evnen til å sette seg inn i problemstillingen. Kanskje dere er heldige og ikke har opplevd lignende, eller så har TS truffet en nerve her.

Hold dere til poenget!

Anonymkode: 8154d...25a

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Familiemedlemmet vil jeg holde anonym. Ja jeg kjenner slektningen. Han er en morsom og trivelig fyr, men er vant til å få viljen sin og har litt temperament. Men jeg vet han ikke har gjort dette. Søsteren min er ingen lystløgner men har løyet en gang som ungt barn om noe hun sa skjedde, men som senere viste seg å ikke stemme. 

Anonymkode: b3acf...35a

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi jeg kjenner begge parter. Hun er følsom og ser ting ekstremt negativt hele tiden, han er logisk og jordnær. 

Anonymkode: b3acf...35a

Jeg blir litt målløs og trodde nesten dere to var samme person.. 

Vel TS la meg dele min erfaring og jeg skal gjøre den særdeles kort og konsis og utelate alle detaljene som ikke er nødvendige:

Jeg var 3 år første gang jeg fortalte min mor (i følge min tante) At Pappas venn tok meg på tissen og mamma lo det bort.. Jeg var fem år når jeg gråt hver gang denne vennen kom på besøk - men han var jo pappas beste venn, så snill og kjekk og godt likt, jobbet med unger og greier!! 
Jeg var ti år første gang han forsøkte samleie med meg, og JEG fikk kjeft av mamma fordi jeg hadde "rotet til sengen min med blod" og beskjed om å slutte lyve når jeg forsøkte fortelle.. Og det fortsatte og fortsatte.. Helt til:
Jeg var femten år når politiet banket på døren hjemme og skulle ha avhør av meg fordi mitt navn hadde dukket opp  i en sak som omfattet seksuelle overgrep av barn, totalt 15 gutter og 12 jenter over en periode på totalt 25 år! 

Han ble dømt, inrømmet absolutt alt i retten og MAMMA måtte ha psykologhjelp fordi HUN følte seg bedratt stakkars.. Han fikk "strafferabatt" fordi han inrømmet alt, han utdannet seg til Prest i fengselet og når han kom ut fikk han seg jogg i kirken i en annen komune like ved som ungdomsarbeider.. En avofrene slo alarm men svaret ble at han hadde sonet son straff og gjort opp for syndene sine.. Det gikk 7 år før neste sak kom.. En gang overgriper osv osv.. 

Men han var en skikkelig likanes voksen overfor andre voksne.. 

Så nei, selv om JEG som AB25a er "farget" av egne opplevelser og derfor er en "tastaturrytter" slik denne personen ser det vil jeg bare si en ting:
hva skjer den dagen teppet faller og du evt finner ut at din søster snakket sant og du tok feil og DERE ødela din søster fordi dere ikke lyttet men gjorde det hele mye tyngre for henne? 

Endret 21. august av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er gift, m 35, eier hus med kona og har to barn. Søsteren min er 29 år, leier og har ikke barn eller kjæreste. For 2 år siden kom hun ut med at hun hadde opplevd å bli tatt på/befølt av et familiemedlem et par ganger og at dette familiemedlemmet hadde oppført seg dårlig på andre måter mot henne i oppveksten. Min søster er et veldig følsomt menneske og vår felles far pleide å fortelle henne at hun så og si alltid så ting i et negativt lys, noe som er sant etter min erfaring. Jeg er glad i min søster, men jeg tror hun overdriver ang dette familiemedlemmet som skal ha befølt henne.

Nå har hun trukket seg helt vekk og isolert seg fra familien og begrunner dette med at vi ikke tror på henne. Jeg har flere ganger forsøkt å snakke med henne og oppfordret til dialog, men hun nekter. Hva kan jeg gjøre her? 

Anonymkode: b3acf...35a

Overgrep er det verste og største negativitet for menneskeheten. 

Når noen trekker seg unna, så er det en reell årsak. Men i dette tilfellet handler det ikke om at du skal løse det. Dette tilfellet handler det om foreldre, om foreldre har egenskaper til å være foreldre så er det kun dem som kan løse floken, og få forståelse. Men kultur kan være hinder, og er det ikke ressurser i kulturen, det er derfor mange må lide fordi forståelse ikke finnes. 

Dessuten starter du med å skrive om deg selv som veldig positivt, og formidler negativt om søsteren din, som er 29 år, har ikke barn og ikke kjæreste. Dette formidler jo litt av familietilværelsen deres, noe feil i tenkemåten finnes det nok der. 

 

Anonymkode: eb925...6f3

[Hmmmmmm]

Akkurat som om ekteskap, hus og unger er en bragd. Det er noe alle kan få. Din søster gidder vel ikke unger og en unge fra en annen mor på slep. Den hverdagen din appelerer ikke til alle. Og du må la tvilen komme søsteren din til gode om du ønsker ett forhold til henne. Det betyr du må tro på henne.

[Hactar]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi jeg kjenner begge parter. Hun er følsom og ser ting ekstremt negativt hele tiden, han er logisk og jordnær. 

Anonymkode: b3acf...35a

Vær i det minste rasjonell nok til ikke å la barna dine være alene med denne personen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg synes det er relevant fordi det får frem hvordan jeg har klart meg i livet vs henne. Hun sliter psykisk og har ikke råd til å eie, fordi hun er isolert grunnet denne løgnen om overgrep. Jeg kunne så veldig gjerne ønske at hun kunne se at det beste er dialog og åpenhet, en samtale mellom henne og familiemedlemmet for eksempel..jeg har tilbudt meg at jeg kan være tilstede, men hun avviser blankt. 

Anonymkode: b3acf...35a

Jeg ble kvalm av å lese denne setningen. Din søster skal skjermes fra å måtte ha noe som helst med dette familemedlemmet å gjøre, og du vil tvinge henne til å snakke med ham! 

Selv ble jeg misbrukt av min onkel da jeg ble barn. Jeg ble ikke trodd da jeg prøvde å fortelle det til tanten min. Hun bad meg om å ikke si noe til noen. Men heldigvis ble jeg trodd av min mor da jeg flere år senere fortalte det til henne. Det viste seg at denne (inngiftede) onkelen hadde prøvd å voldta min mor da hun var 16 år gammel. 

Min bror trodde meg også. Men han bad meg om å la det ligge, ikke grave i fortiden. Så jeg måtte fortelle ham at jeg ikke trengte å grave. Opplevelsen lå hele tiden like under overflaten og poppet stadig opp, selv etter 30 år. Som den igjen poppet opp når jeg leste denne tråden. Jeg har tatt avstand fra min onkel som voksen. Ingen har vært dum nok til å prøve å få oss i samme rom. Men det har spret meg veldig at de ikke har kuttet forbindelsen med ham. Likevel har jeg tross alt hatt det mye bedre enn den stakkars søsteren din, som ikke en gang blir trodd. 

Hvordan kan du tvile på henne, når du ser hvordan det har ødelagt for henne? Du beskriver hvor negativ hun var i barndommen og hvordan hun ikke har det bra i dag. Selvsagt er misbruket grunnen!

Dette må du gjøre: Legg deg flat og beklag overfor din søster. Deretter kutter du all kontakt med familiemedlemmet. Så ser du på hva du kan gjøre for å hjelpe din søster. Kanskje stille som kausjonist så hun får mulighet til å skaffe seg lån til å kjøpe bolig.

Anonymkode: 5d251...abb

[AnonymBruker]

Carrot skrev (4 timer siden):

 

 

 

 

Jeg blir litt målløs og trodde nesten dere to var samme person.. 

Vel TS la meg dele min erfaring og jeg skal gjøre den særdeles kort og konsis og utelate alle detaljene som ikke er nødvendige:

Jeg var 3 år første gang jeg fortalte min mor (i følge min tante) At Pappas venn tok meg på tissen og mamma lo det bort.. Jeg var fem år når jeg gråt hver gang denne vennen kom på besøk - men han var jo pappas beste venn, så snill og kjekk og godt likt, jobbet med unger og greier!! 
Jeg var ti år første gang han forsøkte samleie med meg, og JEG fikk kjeft av mamma fordi jeg hadde "rotet til sengen min med blod" og beskjed om å slutte lyve når jeg forsøkte fortelle.. Og det fortsatte og fortsatte.. Helt til:
Jeg var femten år når politiet banket på døren hjemme og skulle ha avhør av meg fordi mitt navn hadde dukket opp  i en sak som omfattet seksuelle overgrep av barn, totalt 15 gutter og 12 jenter over en periode på totalt 25 år! 

Han ble dømt, inrømmet absolutt alt i retten og MAMMA måtte ha psykologhjelp fordi HUN følte seg bedratt stakkars.. Han fikk "strafferabatt" fordi han inrømmet alt, han utdannet seg til Prest i fengselet og når han kom ut fikk han seg jogg i kirken i en annen komune like ved som ungdomsarbeider.. En avofrene slo alarm men svaret ble at han hadde sonet son straff og gjort opp for syndene sine.. Det gikk 7 år før neste sak kom.. En gang overgriper osv osv.. 

Men han var en skikkelig likanes voksen overfor andre voksne.. 

Så nei, selv om JEG som AB25a er "farget" av egne opplevelser og derfor er en "tastaturrytter" slik denne personen ser det vil jeg bare si en ting:
hva skjer den dagen teppet faller og du evt finner ut at din søster snakket sant og du tok feil og DERE ødela din søster fordi dere ikke lyttet men gjorde det hele mye tyngre for henne? 

Det er vond lesning, men takk for at du deler.

"Tastaturrytter"-kommentaren min var ment til de som kaster ut hjerteløse kommentarer og personangrep, uten evne til å forstå at det finnes flere sider av en sak.

Jeg har selv stått på den andre siden. Jeg har utdypet erfaringen min i en tidligere kommentar, så jeg gjentar ikke alt her. Men jeg vet hvor vanskelig det er å trå riktig i en slik situasjon. Uansett hva som er sant, er det den uskyldige parten man må håpe ikke blir skadelidende.

Hovedpoenget mitt er at det beste man kan gjøre, er å støtte den som forteller. Men det betyr ikke at man automatisk må anta at historien enten er sann eller usann når man ikke vet. Spesielt ikke i en så tvetydig situasjon.

Det er fullt mulig å være støttende for søsteren uten å risikere at det går ut over noen uskyldige. Det trenger man heller ikke gjøre, da søsteren her bare deler. Da er jobben som bror å lytte og være tilstede. Det er også mulig å støtte søsteren uten å få henne til å føle at man tviler. Man trenger faktisk ikke å ta side. Man kan – og bør – uansett vise omtanke for det søsteren kjenner på.

Slik ser jeg det oppsummert:

Vær støttende overfor den som forteller ✅️

Tro blindt på alt uten å kjenne fakta 🛑🚨

Tillegge den beskylte egenskaper uten fakta 🛑🚨

Fortelle søsteren at du ikke tror på henne når du er i tvil 🛑🚨

Trekke egne konklusjoner uten fakta 🛑🚨
 

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kunne så veldig gjerne ønske at hun kunne se at det beste er dialog og åpenhet, en samtale mellom henne og familiemedlemmet for eksempel..jeg har tilbudt meg at jeg kan være tilstede, men hun avviser blankt. 

Jeg forstår veldig godt at du ønsker det beste for henne. Men dette er egentlig ikke din sak å løse. Det viktigste hun trenger fra deg er at du lytter og er til stede. Uansett om det hun forteller er sant eller ikke, så er følelsene hennes reelle, og det er de du bør møte.

Hvis du kjenner at du allerede har gått litt feil i hvordan du reagerte, så kan du faktisk reparere mye ved å være åpen med henne. Ta en samtale, si at du er lei for at du kanskje virket tvilende eller reagerte på en måte som gjorde vondt. Fortell at det er vanskelig for deg som står utenfor å vite helt hva som har skjedd, og at du derfor ikke ønsker å ta side. Gi henne heller en trygghet på at du skal legge den tvilen til side i møtet med henne, og være til stede når hun trenger deg. Samtidig kan du være tydelig på at ditt forhold til andre familiemedlemmer ikke skal påvirkes av dette.

På den måten kan du både vise omtanke for henne og bevare din egen integritet. Det gir også en sjanse til å bygge opp igjen tilliten mellom dere.

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Familiemedlemmet vil jeg holde anonym. Ja jeg kjenner slektningen. Han er en morsom og trivelig fyr, men er vant til å få viljen sin og har litt temperament. Men jeg vet han ikke har gjort dette. Søsteren min er ingen lystløgner men har løyet en gang som ungt barn om noe hun sa skjedde, men som senere viste seg å ikke stemme. 

Anonymkode: b3acf...

Tenker du at du ville overlatt datteren din til denne personen etter skolen hver dag? Eller sende datteren til han på ferie? Eller kanskje ikke? Og hvorfor det? 

Bare fordi du ikke har vært utsatt for overgrep betyr ikke at du sitter på fasiten. Du burde tro på søsteren din. Hadde du trodd på datteren din eller kona di om de kom med liknende anklager? 

Anonymkode: 02a8e...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er gift, m 35, eier hus med kona og har to barn. Søsteren min er 29 år, leier og har ikke barn eller kjæreste. For 2 år siden kom hun ut med at hun hadde opplevd å bli tatt på/befølt av et familiemedlem et par ganger og at dette familiemedlemmet hadde oppført seg dårlig på andre måter mot henne i oppveksten. Min søster er et veldig følsomt menneske og vår felles far pleide å fortelle henne at hun så og si alltid så ting i et negativt lys, noe som er sant etter min erfaring. Jeg er glad i min søster, men jeg tror hun overdriver ang dette familiemedlemmet som skal ha befølt henne.

Nå har hun trukket seg helt vekk og isolert seg fra familien og begrunner dette med at vi ikke tror på henne. Jeg har flere ganger forsøkt å snakke med henne og oppfordret til dialog, men hun nekter. Hva kan jeg gjøre her? 

Anonymkode: b3acf...

Om det er tilfelle at familiemedlemmet har befølt søsteren din og du har tvilt på henne, så er det utrolig vondt. Da er det ikke noe du kan gjøre, du har allerede gjort nok. Da har hun det såfall bedre uten dere. Hun fortjener bedre. 

Anonymkode: 3cb09...33d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du er ikke nøytral. Du har kommet hit for å korrigere andre som har kritisert ts, som selv ikke er nøytral. Du er en sånn som tror du er hevet over diskursen. Det er du ikke. Poenget er: Når det gjelder to familiemedlemmer og dette er saken, så er det et faktum at du mister relasjonen til den du velger å ikke tro på. Ts har gitt søsteren det glatte lag gjennom hele tråden, og det er åpenbart at konklusjonen kommer fra fordommer han (og faren) har mot søsteren. "Dette må være oppspinn som en følge av hennes personlighet". Ok. De valgte altså det. Da mister de henne. Sånn er det. Og det skjønner man, hvis man bruker et halvt gram empati, uansett hva man tror. Åpenhet og dialog er bare en løsning han tror går an fordi han tar som utgangspunkt sin egen tro på at hun har løyet. Å ha empati er å forstå at hennes utgangspunkt er at hun er blitt fullstendig sviktet og at åpenhet og dialog selvfølgelig er blitt umulig. Man skal ikke måtte forklare dette til voksne mennesker.

Anonymkode: 589e0...f95

Hvorfor tenker du det bare er to alternativer her? Enten så tror du på den ene eller den andre. Det sier jo seg selv at ikke er smart å gjøre når du ikke vet 100% sikkert hva som har skjedd. Har du tenkt over at det kan være mulig å være støttende og samtidig ikke ta part i det?

Se her:

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg forstår veldig godt at du ønsker det beste for henne. Men dette er egentlig ikke din sak å løse. Det viktigste hun trenger fra deg er at du lytter og er til stede. Uansett om det hun forteller er sant eller ikke, så er følelsene hennes reelle, og det er de du bør møte.

Hvis du kjenner at du allerede har gått litt feil i hvordan du reagerte, så kan du faktisk reparere mye ved å være åpen med henne. Ta en samtale, si at du er lei for at du kanskje virket tvilende eller reagerte på en måte som gjorde vondt. Fortell at det er vanskelig for deg som står utenfor å vite helt hva som har skjedd, og at du derfor ikke ønsker å ta side. Gi henne heller en trygghet på at du skal legge den tvilen til side i møtet med henne, og være til stede når hun trenger deg. Samtidig kan du være tydelig på at ditt forhold til andre familiemedlemmer ikke skal påvirkes av dette.

På den måten kan du både vise omtanke for henne og bevare din egen integritet. Det gir også en sjanse til å bygge opp igjen tilliten mellom dere.

Anonymkode: 8154d...25a

 

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

Det er et fenomen som går under falske minner. Den anklagende kan ikke forsvare seg og for den rammede er minnet like reelt som andre hendelser. Mot dette fenomenet er vi alle hjelpeløse 

 

Anonymkode: e22e8...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

men jeg tror hun overdriver ang dette familiemedlemmet som skal ha befølt henne.

Du tror... hva om det hadde vært din datter som hadde blitt utsatt for dette? 

Anonymkode: ccdf4...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er et fenomen som går under falske minner. Den anklagende kan ikke forsvare seg og for den rammede er minnet like reelt som andre hendelser. Mot dette fenomenet er vi alle hjelpeløse 

 

Anonymkode: e22e8...e0d

Amen! Samtidig er det vanskelig å vite om akkurat det er tilfelle akkurat her. Derfor er budskapet i min kommentar lenger oppe så utrolig viktig å forholde seg til. Redusere risikoen for potensielle uskyldige skadelidende.

Anonymkode: 8154d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tror jammen jeg hadde gjort det samme som din søster. Om ikke de nærmeste i familien tror på en så hvem skal en da kunne stole på?

Anonymkode: bf265...ee4

Og hva om det faktisk ikke er sant da? 

Anonymkode: 9c87f...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fordi jeg kjenner begge parter. Hun er følsom og ser ting ekstremt negativt hele tiden, han er logisk og jordnær. 

Anonymkode: b3acf...35a

Tror du virkelig at det er så tydelig og lett å se/forstå hvem som er overgripere? Hvorfor er det da så mange som har blitt utsatt for, og fortsatt blir utsatt for overgrep? Tror du det er sånn at folk rundt vet, men aksepterer at det skjer? Hvorfor er det ofte sånn i slike saker, når de først kommer opp i dagen, at omgangskretsen rundt er så sjokkerte og aldri ville trodd noe sånt om vedkommende/overgriperen? 

Slike folk fremstår gjerne som noe helt annet enn de er. Det er helt vesentlig for dem for å kunne ha muligheten til å holde på med det de gjør.

Han Frosta-legen var virkelig en sympatisk og fin fyr han også. Eller var han egentlig det? Nei. Det var bare et nødvendig middel for ham å opptre sånn for å få tilgang til det han ville ha. 
 

Vær så godtroende og dømmende du bare vil. Men hvem vi er som mennesker påvirker hvem som blir i livene våre. Konsekvensen av hvordan du er mot søsteren din er at hun ikke vil ha deg i sitt liv. Støtter henne❤️ Du virker særdeles giftig.

Anonymkode: 3346b...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Og hva om det faktisk ikke er sant da? 

Anonymkode: 9c87f...0ba

Hvilken interesse skulle hun ha av å dikte opp dette? Har hun for vane å lyve om alvorlige ting? Kommer ikke frem noe slikt her i hvert fall. Hvorfor brøt hun kontakt med familien om det ikke var sant? Da hadde det vel ikke betydd så mye antar jeg. 

Anonymkode: 03ab6...2a6

[AnonymBruker]

Du må bestemme deg, TS. 
 

OVERDRIVER hun, eller LYVER hun? 
 

du hevder begge deler, og ikke én gang - IKKE EN ENESTE JÆVLA GANG!!!!!, er du i det hele tatt åpen for at hun kanskje, KANSKJE forteller sannheten. 
 

En overgriper kan være den mest logiske og rasjonelle du kjenner. Og offeret hans kan være svak, vanskelig å tro på, emosjonell, syk…

 

Du og faren din er grunnen til at ofre for seksuelle overgrep bruker i hva da - 23 år i snitt? På å fortelle det de er utsatt for. SKAM DERE. 

Anonymkode: b63d3...dbe