Fulltids alenemor, flere i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Min situasjon kort fortalt: Eksmannen og far til våre to barn flytta ut da vi ble separert for 1,5 år siden. Før sommeren i år flytta han tilbake til Sverige (hans hjemland) og er nå 14 timer med bil unna. Noe som tilsier at jeg nå er tilnærmet 100% alenemor. Barna på 9 og 12 år skal ha samvær i ferier. Vi har ikke rukket å prøve ut vår nye hverdag så lenge enda, men hører gjerne fra noen i samme situasjon hvordan dere løser hverdagskabalen. Jeg er for øvrig i 100% jobb, så alt av husarbeid osv må tas på fritiden når alt av andre ting som barnas aktiviteter skal gjennomføres. Av nær familie har jeg min mor og far i nærheten. Bortsett fra at de er godt voksne er heller ikke forholdet mellom meg og dem, ei heller varna og dem, særlig godt. Så jeg kan ikke spille noe særlig på dem for hjelp. 

Anonymkode: 4d284...b42

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med mine for ikke så lenge siden, vil ikke utbrodere så veldig rundt akkurat det, men jeg har fokusert på å finne en ny måte å leve på. Det handler i hovedsak om å gjøre livet enklest og så tilrettelagt som mulig. Har faste rutiner på alt, ukeshandler på fast dag, lager nistepakker kvelden før, faste dager for klesvask osv osv, du skjønner greia. Mest mulig organisert i hjemmet slik at det går minst mulig tid til å lete etter ting eller rydde. Jeg måtte gå ned i stilling for å greie hele logistikken. Er mye hjelp fra besteforeldre også i dette. Nå har jeg god økonomi heldigvis, derfor kan jeg jobbe en dag mindre. Dette kan jo bli vanskelig for noen, men ville regnet på om det var mulig for en periode hvertfall. Mannfolk og dating driter jeg langt i. Nå er det noen år hvor det finnes viktigere ting. Men henger litt rundt med venninner gjør jeg noen lørdagskvelder innimellom. Man må bare akseptere at nå er det sånn og så må fokuset være å skape et så godt liv for deg og ungene som mulig. Da går det superbra! 

Anonymkode: e5f0d...c71

[AnonymBruker]

100% alene her. 2 barn. En med diagnose å en uten. Har null hjelp i hverdagen. 
Har søkt om støttekontakt og avlastning, men må finne det selv. Har ingen å spør 🤷‍♀️ 

Har gått ned til 80% stilling. Har da fri en dag i uken, da tar jeg storhandel å får unna andre ærender. Har ikke vært sosial utenom på jobben på ca 4 år? 

På kvelden etter barna er lagt tar jeg unna hus-arbeid å skroller på div forum å later som jeg har ett liv. 
 

 

Anonymkode: 300d2...010

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2025 den 14.01):

Min situasjon kort fortalt: Eksmannen og far til våre to barn flytta ut da vi ble separert for 1,5 år siden. Før sommeren i år flytta han tilbake til Sverige (hans hjemland) og er nå 14 timer med bil unna. Noe som tilsier at jeg nå er tilnærmet 100% alenemor. Barna på 9 og 12 år skal ha samvær i ferier. Vi har ikke rukket å prøve ut vår nye hverdag så lenge enda, men hører gjerne fra noen i samme situasjon hvordan dere løser hverdagskabalen. Jeg er for øvrig i 100% jobb, så alt av husarbeid osv må tas på fritiden når alt av andre ting som barnas aktiviteter skal gjennomføres. Av nær familie har jeg min mor og far i nærheten. Bortsett fra at de er godt voksne er heller ikke forholdet mellom meg og dem, ei heller varna og dem, særlig godt. Så jeg kan ikke spille noe særlig på dem for hjelp. 

Anonymkode: 4d284...b42

Husarbeid kan ungene hjelpe til med- ganske mye også mtp på alder 😊

[AnonymBruker]

Barnas far bor en 5 minutters kjøretur unna, men etter han fikk ny dame før sommeren, har han ikke hatt barna på samvær. Heldigvis har barna besteforeldre 45 min unna som mer enn gjerne stiller opp, men siden de jobber 100% selv blir det mest i helger. 

Mine barn er 6 og 8 år så de er med på husarbeid. Begrenset hvor mye de gjør, men de hjelper til med å henge opp klær, brette sammen og legge klærne på rommet sitt, hjelper til med å ta ut av oppvaskmaskin, tørker støv, støvsuger. Noen ganger må det mases, men vi gjør ikke alt dette samtidig. Synes hverdagen går greit, er nok litt verre med yngre barn. 

Anonymkode: 6faa5...3a4

[AnonymBruker]

Når ungene er såpass store burde det gå fint. De må være med på å gjøre husarbeid, og de trenger ikke underholdes/passes.

Anonymkode: a9c55...7b5

[AnonymBruker]

Har vært alene fra dag 1 og var i full jobb fram til jeg ble syk. Nå er ungen tenåring. Det har gått overraskende lett, til tross for mye stress fra bf sin side. Ungen har vært lett å ha med å gjøre. Har også bodd uten familie i nærheten så har hatt null avlastning. 

Som andre sier, sett ungene i arbeid. Lær dem å holde det ryddig. Det er faktisk lettere å holde det ryddig enn å rydde. Men lær de også å rydde og vaske, sette ting på plass etter seg. Sette skoene til side når de kommer hjem, henge opp jakka, pakke ut av sekken selv osv osv. Det er ikke meningen at du skal gjøre alt dette for de. De skal lære å gjøre alt selv, de skal jo tross alt ut av redet også en dag. 

Når de skal vaske klær, vasker de alle sine klær. Bare tullete at de kun skal ta sine egne. Dere er et fellesskap. Her sorteres klær fortløpende, så man vet når det er nok/klart for en maskin av de forskjellige sortene. Veldig oversiktlig og greit. Ungene må lære sånt også. 

Anonymkode: d1001...5c3

[AnonymBruker]

Nå har du store barn. minste var 8 når jeg ble alene, jeg jobbet turnus, så han måtte lære seg å klare seg selv, han hadde storesøsken å de var barnevakt. men de var ikke gode barnevakte for lønna var dårlig, nå er han 10, han vet når det er sovetid, så han pusser tenner og legger seg når han er alene, å til rett tid. Han rydder opp etter seg, å han kan lage enkle middager, som alene mor må du tørre å stille krav til barna, de må faktisk hjelpe til

Anonymkode: 226e3...8ac

[AnonymBruker]

Barn som er så store kan være hjemme alene og ha oppgaver i hjemmet som å støvsuge, vaske badet, tømme søppel og (litt avhengig av hvor langt til butikken) handle/pante flasker. 

Oppgavene bør gjøre hverdagen din litt lettere.

De kan brette klær og legge på plass, gjøre lekser rett etter skolen, pakke treningstøy, smøre egne matpakker. 

Sett opp rimelige ukesoppgaver på kjøleskapet og gi dem litt raust med lommepenger om det er 100 % oppnådd. 0 ellers, så slipper du diskutere. 

Anonymkode: eb4e2...e3e

[AnonymBruker]

Jeg fikk datteren min da jeg var 17 år, og vært alene med henne i nå 17 år. Jeg hadde heller ikke et godt forhold til min familie, så bodde alene fra Jeg var 16.

Barna dine er i en alder nå hvor de snart er veldig selvstendige, så tror du vil merke at det ikke er så krevende som du har erfart det hittil. Gi dem arbeidsoppgaver som letter på mengden husarbeid. Ta deg alenetid om det er å ta en kaffe alene på kafè eller tur i skogen, eller rett og slett en hvil på rommet alene. 

Ikke stress deg ut på at alle måltider må være like for seg gjort eller at huset må være strøkent til enhver tid. Prøv å bare være snill med deg selv og ikke være den som legger urealistiske forventninger på deg selv, slik vi kvinner fort kan gjøre.

Ellers kan det være lurt å feks planlegge en overnatting med foreldrene til vennene til barna hvor du har to unger ekstra fredag til lørdag, og motsatt dagen etter.

Dette fikser du, og de blir store fortere enn du tror!

Anonymkode: 5c1d0...f37

[AnonymBruker]

Vært 100% alene med 2 siden minste lå i magen..! null hjelp av noen
nå er begge ungdommer. 
Var tøffe år, men også mye godt som kom ut av det. 
Har nok et (unormalt?) nært og godt forhold til begge ❤️

Anonymkode: f1c6e...3f4