Anonymt brev om utroskap

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk et anonymt brev. Sa ingenting til eksen, men begynte å gjøre egne undersøkelser. Fant til slutt ut at det som stod i brevet stemte. 

Anonymkode: f2a90...d8d

 

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Meget skjelden at det ikke er noe i det. Finn ut bak ryggen til samboeren. Ikke si noe til han. Han kommer til å lyve uansett. Skaff bevis.

Anonymkode: 4b1fc...59a

Enig. Det finnes sikkert noen som tuller, men i 95% av tilfellene er det noe i det. Jeg kjenner ei som fikk en e-post om mannens utroskap. Det stemte også. 

Anonymkode: c0c4b...4f0

[Emmelie]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Og det var/er det. Er en grunn til at jeg har kuttet kontakten.

Men disse finnes.

Godt å høre at du har kuttet kontakten. 

Ja, absolutt - Valdres-saken blant annet, er jo et levende bevis på det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

50-50 om det er en gal kvinne eller en reell sak.

Anonymkode: aaf7f...810

Det kan selvsagt også være en mann som har blitt friendzonet, som vil ødelegge forholdet, og at hun skal komme til han for trøst.

Anonymkode: a052f...eed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Enig. Det finnes sikkert noen som tuller, men i 95% av tilfellene er det noe i det. Jeg kjenner ei som fikk en e-post om mannens utroskap. Det stemte også. 

Anonymkode: c0c4b...4f0

De 95% trakk du bare ut av lufta. Du kjenner noen. Men da så. Da er jo saken klar.

Anonymkode: e1dee...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De 95% trakk du bare ut av lufta. Du kjenner noen. Men da så. Da er jo saken klar.

Anonymkode: e1dee...6ad

Poenget er at det er lurt å gjøre sine undersøkelser og ikke bare anta at brevet er tull. Det kan spare en for mye drit senere.

Anonymkode: f2a90...d8d

[Emmelie]

Siden jeg ikke har vært i din situasjon, så kan jeg ikke med sikkerhet si hvordan jeg ville reagert. Men jeg kan si hvordan jeg håper jeg hadde reagert. 

Jeg håper at jeg ville vist han brevet, sagt at jeg ikke har noen som helst grunn til å tro at det som står der er sant, men at jeg håper at han har respekt nok for både meg og seg selv til å si det hvis jeg mot formodning tar feil og innholdet i brevet stemmer. 

Og så ville jeg tatt valget om å stole på han hvis han sa det ikke er sant; med mindre spontanreaksjonen, kroppsspråket, stemmen og blikket fortalte meg noe annet. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Poenget er at det er lurt å gjøre sine undersøkelser og ikke bare anta at brevet er tull. Det kan spare en for mye drit senere.

Anonymkode: f2a90...d8d

Ja, fryktelig lurt…

Anonymkode: e1dee...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De 95% trakk du bare ut av lufta. Du kjenner noen. Men da så. Da er jo saken klar.

Anonymkode: e1dee...6ad

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, fryktelig lurt…

Anonymkode: e1dee...6ad

Redd for at noen sender et lignende brev til kona di og avslører deg? 😉

Anonymkode: c0c4b...4f0

[AnonymBruker]

Problemet er at man vet aldri hvilke motiver fremmede mennesker har og det finnes mange folk som ikke nøler med å ødelegge for andre hvis de tror det gavner de. Jeg kjenner til en helt syk sak hvor en kvinne sendte et anonymt  brev om utroskap og graviditet til kvinne hun studerte sammen med. Alt dette var løgn, hun hadde aldri møtt offerets mann og motivet var å få offeret i psykisk ubalanse så hun ikke besto eksamen.  De tok en utdanning hvor kun et visst antall gikk videre etter det første semesteret og hun som sendte brevet ville kvitte seg med konkurranse. At det kunne ødelegge hele livet til offeret og hennes familie brydde hun seg ikke om i det hele tatt! (Dette var i et annet nordisk land og grunnen til at jeg vet om det er at saken havnet i retten og ble skrevet om i en avis.) 

Anonymkode: 7597a...9d3

[AnonymBruker]

Emmelie skrev (32 minutter siden):

Sånt skremmer meg. Hva folk er villige til å gjøre basert på en mistanke. Og hvis man tror at slik oppførsel ikke er å ødelegge forholdet, så tar man grundig feil. Det er like stor sjanse for at du røper stalkingen din, som det er for at h*n blir avslørt for utroskap (eller ikke), og uansett er tilliten brutt og forholdet skada. 

Om han oppdaget GPSen så hadde jeg nok vært ærlig. Og møtt forståelse, da et slikt brev kan være veldig opprivende. 

Men merker jeg bare spekulerer om en tenkt situasjon i denne tråden. Har vært med mannen i 25 år uten noe tull. 

Anonymkode: 3a8a7...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er folk virkelig så enkle?

Scenario A: Mannen konfronteres, han er utro. Tilliten er brutt, forholdet er over.

Scenario B: Mannen konfronteres. Han er ikke utro. Tilliten er brutt, forholdet er over.

Det som er like vondt i mine øyne som utroskap, er å bli beskyldt for å være utro. Jeg har levd det. Glad jeg ble kvitt dama. Ble temmelig tynnslitt over å bli anklaget grunnløst over lang tid.

Anonymkode: e1dee...6ad

Det å gjentatte ganger bli beskyldt for å være utro er en helt annen sak enn å bli konfrontert med ett slikt brev en gang. 
Det er heller ikke snakk om gjentatte grunnløse beskyldninger, men ett helt konkret rykte som er både skriftlig og med navngitt person. 

Her er det snakk om noen utenfor forholdet som beskylder mannen fra å være utro, og du mener mannen ikke bør få noen sjanser til å forsvare seg eller forklare seg? 
Blir tilliten din til dama di brutt, av at hun tar opp med deg at andre sprer rykter om deg? Du vil helst ikke få vite om at noen sprer rykter om deg? 

Jeg har blitt beskyldt for å være utro helt uten grunn, og jeg er helt enig med deg at det er vondt. 
Men det å få vite i ettertid at noen setter ut rykter om meg for å ødelegge mitt forhold, og jeg ikke får sjanse til å forsvare meg, det er også fryktelig vondt. 

Anonymkode: e1196...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for råd dere ❤️

Dette er fryktelig vanskelig. Jeg går selvfølgelig ikke pga. brevet, men det vekker en uro og frykt i meg.

Såvidt meg bekjent har vi ingen som vil oss vondt. Vi har hatt våre opp og nedturer vi, som alle andre. Lever nokså «selvstendige» liv, men sammen.

Samboer har en del ukurante arbeidstider og jeg er mye på reise gjennom jobben, så sikkert ikke vanskelig for noen av oss å få til et forhold på si, men dette har aldri vært tema - iallefall ikke for meg. Har heller aldri mistenkt mannen min for dette… ikke før nå, kanskje.

Jeg kjenner ikke dama, men har hørt navnet og vet at min mann vokste opp i samme nabolaget som henne og at de har felles bekjente. Har bare hørt positiv  omtale av henne. Vi snakket om henne helt tilfeldig en dag nå - noe med en jobb som var besatt og det var faktisk jeg som fortalte om det.

Jeg synes dette er fryktelig vanskelig, men innser også at dette kan ødelegge alt om jeg ikke finner noen svar… men hva om svarene ikke er slik jeg ønsker, eller om de ikke finnes. Jeg blir fysisk dårlig av alle tankene som spinner.

 

Anonymkode: aec43...c57

Du må jo begynne fra andre enden - om det er sant, er du villig til å ta konsekvensene av å finne ut selv/konfrontere.

Noen ser kanskje for seg en partner som trygler om tillit, men det kan like gjerne bli en samtale som ender med «ja, jeg er utro og ønsker brudd med deg».

Har ei venninne som fikk en telefon fra den andre kvinnens ektefelle, hvor da han hadde oppdaget det. 
 

Det ble slutt mellom de to parene, og de utro ble sammen. 
 

Det ville nok skjedd uansett.

Men ja: tenk på det før du tar det opp eller graver videre. 

Anonymkode: e07c8...826

[AnonymBruker]

Emmelie skrev (18 minutter siden):

Siden jeg ikke har vært i din situasjon, så kan jeg ikke med sikkerhet si hvordan jeg ville reagert. Men jeg kan si hvordan jeg håper jeg hadde reagert. 

Jeg håper at jeg ville vist han brevet, sagt at jeg ikke har noen som helst grunn til å tro at det som står der er sant, men at jeg håper at han har respekt nok for både meg og seg selv til å si det hvis jeg mot formodning tar feil og innholdet i brevet stemmer. 

Og så ville jeg tatt valget om å stole på han hvis han sa det ikke er sant; med mindre spontanreaksjonen, kroppsspråket, stemmen og blikket fortalte meg noe annet. 

 

Og jeg ville hatt et stort behov for å vite helt sikkert, i det tvil er sådd. 

Jeg ville nok vært ærlig om alt etterpå også. Og er så trygg i forholdet, og hvordan han kjenner meg, til at han hadde vist forståelse. 

Anonymkode: 3a8a7...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er folk virkelig så enkle?

Scenario A: Mannen konfronteres, han er utro. Tilliten er brutt, forholdet er over.

Scenario B: Mannen konfronteres. Han er ikke utro. Tilliten er brutt, forholdet er over.

Det som er like vondt i mine øyne som utroskap, er å bli beskyldt for å være utro. Jeg har levd det. Glad jeg ble kvitt dama. Ble temmelig tynnslitt over å bli anklaget grunnløst over lang tid.

Anonymkode: e1dee...6ad

Det er ikke en beskyldning om utroskap å ta opp at noen har skrevet et brev om partneren din. 

Det er ikke slik som at TS ut av det blå har tenkt at mannen et utro.

Jeg lurer veldig på hva du selv hadde gjort om noen skrev om din kjæreste og en navngitt mann?? Du ville jo tydeligvis ikke spurt kjæresten fordi det er beskyldning. Hva ville du gjort?

Anonymkode: 324f6...b40

[AnonymBruker]

Hva med å kontrollere det du kan og ikke brenne energi på alt du ikke kan. Jeg kan på ingen måte hindre dama å være utro. Om jeg fikk et brev om at dama var utro i posten, så hadde jeg tatt to skritt til søpla. Hadde ikke brukt en halv kalori på det. Om jeg en dag mister tilliten så er forholdet slik jeg ser det, over. Inntil da så lever jeg slik jeg alltid har gjort.

Anonymkode: e1dee...6ad

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Jeg tror du overdriver hvor vanskelig det er å finne denne informasjonen, og undervurderer sannsynligheten for at slike personer finnes.

Jeg har ikke tenkt å krype ned i et kaninhull og diskutere hva som er mest sannsynlig. Det har vi for lite informasjon om og noe kun Ts kan ta stilling til.

Jeg svarte ut fra at noen mente at det var lite sannsynlig at det var kødd, og nærmest umulig at noen kunne treffe på et navn.

Ut over det synes jeg det er trist at et anonymt brev skal ha mer tillit enn samboeren som man deler liv med. Hadde et sånt brev dukket opp hos oss hadde vi tenkt det var spøk først og samtidig snakket om det. Det er den siden av Occams razor vi hadde vært på.

Uenig, vi har ikke for lite informasjon, det er helt åpenbart at det er mer sannsynlig å bli utsatt for utroskap enn å bli utsatt for en "hatbrevene i Valdres"-situasjon. 

Mange er utro, og mange blir tatt fordi noen andre informerer partner. Og å informere partner, er ikke spesielt gøy, få (særlig de som ikke kjenner dem godt, eller kanskje kjenner den utro best) ønsker å være budbringer og risikere å være den som får all kjeften. Det er jo tråder her nærmest ukentlig om man bør fortelle til en person at partner er utro, og i så fall hvordan - flere er også inne på tanken på å gjøre det anonymt, har gjort det anonymt eller selv blitt informert anonymt.

Jeg hadde heller ikke automatisk trodd at min kjæreste var utro, man hadde jo søkt andre forklaringer, så skjønner enig at det er litt trist å tenke rett i de baner og ikke rett på sånn som du tenker. Men folk ER jo utro. Ikke din partner kanskje, men andre er.

Folk som er utro og blir tatt kan også ha en tendens til å nekte, og til og med gaslighte den som (med rette) spør. Så sånne litt viss-vass-bortforklaringer kan jo i verste fall være et bidrat til at TS blir sittende å kjøpe løgner fra en utro kjæreste, fordi hun ønsker jo at det skal være en annen forklaring. Jeg hører jo om folk som blir konfrontert med uomtvistelige bevis, men likevel blitt overbevist at kjæresten om at det ikke er sant - til og med endt opp å være den som må unnskylde til slutt. 

Men ja, ikke noe å diskutere  - ditt forslag er som sagt en mulighet det også Bare ikke noe jeg ville satt alle sparepengene mine på om det var et veddemål.

 

Syntes forøvrig det var et godt forslag å legge det brevet tilbake i postkassen sånn at han finner det! Viser han det til TS og sier hva fader er dette - da er han ikke utro. Holder han kjeft - større sjanse for at han har noen svin på skogen. 

Anonymkode: c3ce0...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, fryktelig lurt…

Anonymkode: e1dee...6ad

Det er det, og spesielt for dem som ønsker å vite om de står i risiko for å få kjønnssykdommer, bli forlatt ++

Men klart, noen synes jo det er stas å bli bedratt, og det er helt lov 

Anonymkode: f2a90...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er det, og spesielt for dem som ønsker å vite om de står i risiko for å få kjønnssykdommer, bli forlatt ++

Men klart, noen synes jo det er stas å bli bedratt, og det er helt lov 

Anonymkode: f2a90...d8d

Som var helt på siden av poenget. Prøv igjen. 🙂

Anonymkode: e1dee...6ad

[AnonymBruker]

Ikke kompliser det. Bare vis han brevet og spørr om det er noe sannhet i brevet. 

Anonymkode: eff8d...5cb

[Million]

Anonyme varslere om utroskap forekommer. De ønsker naturligvis ikke at ektefellen/samboeren skal være den eneste som går rundt i uvitenhet og blir lurt! Det er en god ting å si i fra, selv om det skjer anonymt. Man fortjener å få vite det om man blir bedratt.

Var jeg deg, ville jeg kontaktet kvinnen som ble navngitt i brevet og stilt noen spørsmål. Det kan gjerne være sms. Hvis du da ikke foretrekker å vise brevet til din partner og studere ansiktsuttrykket hans nøye når han leser det...

 

Jeg har opplevd noe lignende for en del år tilbake. Jeg var gift. En kveld jeg satt på hobbyrommet mitt, ringte det et anonymt telefonanrop på mobilen min. Anonyme anrop er noe jeg normalt ikke besvarer, men den gangen tok jeg merkelig nok opp mobilen og svarte.

En kvinne i andre enden som ikke ville si navnet sitt. Jeg gjenkjente ikke stemmen hennes. Hun ville vite om jeg fremdeles var gift med "navn på mannen min"? Jeg bekreftet at jada, det var jeg. Da kunne den anonyme stemmen fortelle at hun hadde sett mannen min stå og råkline med en annen kvinne på en parkeringsplass på et navngitt sted. Jeg visste at det stedet lå rett i nærheten av arbeidsplassen hans. Hendelsen hadde forekommet på dagtid, altså midt i arbeidstiden.

På et innfall spurte jeg den anonyme kvinnen hvilken hårfarge og lengde på håret denne kvinnen han kysset hadde. Det var brunt, og det var langt hår. Nå er brunt en temmelig vanlig farge, men jeg la to og to sammen. En av hans kolleger på jobben hadde nemlig vist uvanlig stor interesse for bilder osv på sosiale mediene til mannen min, noe jeg hadde stusset over tidligere, men ikke brydd meg om (jeg er ingen sjalu person).

Denne kollegaen til mannen min hadde også brunt, langt hår, og siden kysse-episoden hadde funnet sted ved lunsjtider midt på dagen en arbeidsdag, antok jeg at det var disse to kollegaene som hadde stukket ut fra arbeidsplassen for å kline litt et sted i nærheten. Jeg har en grei følelse av at det var riktig, men jeg har aldri fått bevis. Det betyr uansett ikke noe.

Uansett, jeg var ikke særlig glad i mannen min og var bare gift pga vi hadde barn sammen. Jeg takket den anonyme oppringeren for infoen, og vi la på. Jeg sa aldri noe til mannen min om dette, det var bare nok en spiker i dødskista for forholdet vårt, sånn i det stille. Jeg ba om skilsmisse noen få år etterpå, men det hadde jeg gjort uansett.

 

Jeg synes du skal undersøke saken nærmere. Med mindre du ikke bryr deg da. Det er opp til deg. Jeg ville kanskje gjort det noen her i tråden foreslår, og lagt en Apple tag (sporingsbrikke) i et eller annet han har med seg. Kanskje under setet i bilen? Da VET du hvor han har vært uansett hvor mye han måtte nekte. Og så sammenligner du/sjekker du stedet han har vært opp mot denne navngitte kvinnens adresse.