Sliten småbarnsmor, revurderer nytt forhold

[AnonymBruker]

Jeg er en småbarnsmor som har vært sammen med en mann (ikke barnefar) som er snill med meg, snill med barna osv og har holdt på i 2 år nå. Jeg gikk fra eksen min fordi han ikke var noe grei med meg siste årene. Utro, mye løgn , frekk, sint .. Det ble en kamp for tilværelsen. Like etter bruddet møtte jeg han som nå er kjæresten min og han har vært alt motsatt av det eksen min var og jeg har vell kanskje vært litt blendet av snillismen hans og det at han stiller opp for meg og oss. Ikke noe stor forelskelse, men jeg likte å ha noen som var min beste venn, sex, stille opp for hverandre osv..  Foreldrene mine og slekta mi digger han, barna synes han er trygg å ha rundt seg. Dere skjønner. Siste halve året har han presset meg til å flytte inn i hans hus, som er ikke veldig langt vekk fra oss og skolen barna går på. Litt sånn «dersom vi bare skal være kjærester så synes de rundt oss at det vil være litt rart - tror du ikke?» Jeg er sånn i tvil,  men så kjenner jeg på forventningene osv.. har egentlig lovd han at den dagen kommer, men at jeg er usikker. Nå har jeg kjent på denne følelsen og føler meg egentlig bare presset , og det vet han. Han sier ok ok - jeg skal ikke presse deg, men så sklir det ut og jeg kjenner på presset igjen. 
Nå merker jeg at jeg blir nesten litt irritert når han nærmer seg meg og jeg ikke ønsker å kysse han alltid. Liker sexen, men ikke å være veldig intim ellers . Tvinger meg litt til å kysse han under sex 🥶 Og så merker jeg at lukten av han ikke er like tiltrekkende lenger , og ønsker ikke å vaske klærne hans lenger, fordi svetten hans stinker 😌 Er det håp? Hvordan skal jeg si til de rundt meg at jeg er så usikker? Folk synes vi er såååå god match . De drømmer om bryllup…

 

K36

Anonymkode: 855b5...db9

[AnonymBruker]

Jeg leser mellom linjene at det muligens er på tide å stå på egne ben. 

Anonymkode: 8de7e...50f

[AnonymBruker]

Hva folk synes skal du ikke bry deg om. Det er du som skal leve med fyren.

At du allerede begynner å irritere deg over han, ikke liker lukten av han eller vil ikke lenger gjøre ting for han (vaske klær m.m.) er dårlige tegn. Dere bor ikke sammen og allerede kjenner du på dette. 

Da tenker jeg at du bør revurdere hele forholdet. Forstår at det er vanskelig, men til slutt går dette på helsen din løs og blir ingen god mamma opp i dette.

Vær glad du ikke allerede har flyttet inn, tro meg det er mye vanskeligere å gå når dere er blitt "etablert".

Jeg er i nesten samme situasjon. Nyskilt og rett inn i et nytt samboerskap. For fort kan man si. Det er sider og holdninger som har dukket opp etterhvert med samboer som jeg ikke klarer å akseptere, så nå sitter jeg her. Jeg har vært naiv men håper at det løser seg til slutt,selv om det tærer på.

Anonymkode: 1f979...242

[AnonymBruker]

Virker ikke som om følelsene dine er helt på plass? 
Da vet du jo sikkert hva som er løsningen på det…?

Anonymkode: 9415f...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg leser mellom linjene at det muligens er på tide å stå på egne ben. 

Anonymkode: 8de7e...50f

Jeg leser mellom linjene at denne kvinnen aldri kommer til å bli helt fornøyd, og at barnet kommer til å få 2 stesøsken og 8 bonusfedre å forholde seg til før hen er ferdig på videregående. 

Anonymkode: 868bf...f1d

[AnonymBruker]

Ja du har nok rett i det. Jeg har ikke fått bearbeida skilsmissen 100% før jeg møtte han og var så utsulta på sunn kjærlighet. Trodde ikke det fantes sånne menn. Jeg er jo lei meg for at jeg ikke føler meg klar for samboerskap, men så er jeg så i tvil. Jeg kommuniserer det ut til han, og det kommer ikke som noe overraskelse dersom jeg går fra han nå, vil jeg tro. Selv han håper på det beste..  Men vil jeg egentlig det … Vet at det ene barnet mitt vil bli forvirret dersom vi gjør det slutt . Skal jeg være sammen med han fordi han er min beste venn og et godt forbilde for barna ?

Anonymkode: 855b5...db9

[AnonymBruker]

Det er ikke lurt å hoppe rett inn i nytt forhold- men nå er det gjort og du vurderer brudd… selv om ungene dine har knyttet til han…?

Mulig du bare har fått panikk. Si til han at du trenger mer tid.

Anonymkode: dc955...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg leser mellom linjene at denne kvinnen aldri kommer til å bli helt fornøyd, og at barnet kommer til å få 2 stesøsken og 8 bonusfedre å forholde seg til før hen er ferdig på videregående. 

Anonymkode: 868bf...f1d

Nei ikke flere barn. 

Anonymkode: 855b5...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke lurt å hoppe rett inn i nytt forhold- men nå er det gjort og du vurderer brudd… selv om ungene dine har knyttet til han…?

Mulig du bare har fått panikk. Si til han at du trenger mer tid.

Anonymkode: dc955...b64

Jepp, panikk er nok rette ordet. Men så tenker jeg: vil den forsvinne, eller vil det bli værre? Jeg må ta et godt valg FØR evt samboerskap. Fordi jeg har barn. Hadde jeg vært barnløs så hadde jeg kanskje tenkt «yolo», shit au vi prøver

Anonymkode: 855b5...db9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er en småbarnsmor som har vært sammen med en mann (ikke barnefar) som er snill med meg, snill med barna osv og har holdt på i 2 år nå. Jeg gikk fra eksen min fordi han ikke var noe grei med meg siste årene. Utro, mye løgn , frekk, sint .. Det ble en kamp for tilværelsen. Like etter bruddet møtte jeg han som nå er kjæresten min og han har vært alt motsatt av det eksen min var og jeg har vell kanskje vært litt blendet av snillismen hans og det at han stiller opp for meg og oss. Ikke noe stor forelskelse, men jeg likte å ha noen som var min beste venn, sex, stille opp for hverandre osv..  Foreldrene mine og slekta mi digger han, barna synes han er trygg å ha rundt seg. Dere skjønner. Siste halve året har han presset meg til å flytte inn i hans hus, som er ikke veldig langt vekk fra oss og skolen barna går på. Litt sånn «dersom vi bare skal være kjærester så synes de rundt oss at det vil være litt rart - tror du ikke?» Jeg er sånn i tvil,  men så kjenner jeg på forventningene osv.. har egentlig lovd han at den dagen kommer, men at jeg er usikker. Nå har jeg kjent på denne følelsen og føler meg egentlig bare presset , og det vet han. Han sier ok ok - jeg skal ikke presse deg, men så sklir det ut og jeg kjenner på presset igjen. 
Nå merker jeg at jeg blir nesten litt irritert når han nærmer seg meg og jeg ikke ønsker å kysse han alltid. Liker sexen, men ikke å være veldig intim ellers . Tvinger meg litt til å kysse han under sex 🥶 Og så merker jeg at lukten av han ikke er like tiltrekkende lenger , og ønsker ikke å vaske klærne hans lenger, fordi svetten hans stinker 😌 Er det håp? Hvordan skal jeg si til de rundt meg at jeg er så usikker? Folk synes vi er såååå god match . De drømmer om bryllup…

 

K36

Anonymkode: 855b5...db9

Du liker han ikke så godt lengre. Tror ikke du skal flytte sammen med han når ting du før ikke hadde problem med plager deg nå. Du syntes ikke han stinka før

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er en småbarnsmor som har vært sammen med en mann (ikke barnefar) som er snill med meg, snill med barna osv og har holdt på i 2 år nå. Jeg gikk fra eksen min fordi han ikke var noe grei med meg siste årene. Utro, mye løgn , frekk, sint .. Det ble en kamp for tilværelsen. Like etter bruddet møtte jeg han som nå er kjæresten min og han har vært alt motsatt av det eksen min var og jeg har vell kanskje vært litt blendet av snillismen hans og det at han stiller opp for meg og oss. Ikke noe stor forelskelse, men jeg likte å ha noen som var min beste venn, sex, stille opp for hverandre osv..  Foreldrene mine og slekta mi digger han, barna synes han er trygg å ha rundt seg. Dere skjønner. Siste halve året har han presset meg til å flytte inn i hans hus, som er ikke veldig langt vekk fra oss og skolen barna går på. Litt sånn «dersom vi bare skal være kjærester så synes de rundt oss at det vil være litt rart - tror du ikke?» Jeg er sånn i tvil,  men så kjenner jeg på forventningene osv.. har egentlig lovd han at den dagen kommer, men at jeg er usikker. Nå har jeg kjent på denne følelsen og føler meg egentlig bare presset , og det vet han. Han sier ok ok - jeg skal ikke presse deg, men så sklir det ut og jeg kjenner på presset igjen. 
Nå merker jeg at jeg blir nesten litt irritert når han nærmer seg meg og jeg ikke ønsker å kysse han alltid. Liker sexen, men ikke å være veldig intim ellers . Tvinger meg litt til å kysse han under sex 🥶 Og så merker jeg at lukten av han ikke er like tiltrekkende lenger , og ønsker ikke å vaske klærne hans lenger, fordi svetten hans stinker 😌 Er det håp? Hvordan skal jeg si til de rundt meg at jeg er så usikker? Folk synes vi er såååå god match . De drømmer om bryllup…

 

K36

Anonymkode: 855b5...db9

Det var nok lurt å gå rett inn i et forhold.

Anonymkode: fdf53...04d

[Kygos]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en småbarnsmor som har vært sammen med en mann (ikke barnefar) som er snill med meg, snill med barna osv og har holdt på i 2 år nå. Jeg gikk fra eksen min fordi han ikke var noe grei med meg siste årene. Utro, mye løgn , frekk, sint .. Det ble en kamp for tilværelsen. Like etter bruddet møtte jeg han som nå er kjæresten min og han har vært alt motsatt av det eksen min var og jeg har vell kanskje vært litt blendet av snillismen hans og det at han stiller opp for meg og oss. Ikke noe stor forelskelse, men jeg likte å ha noen som var min beste venn, sex, stille opp for hverandre osv..  Foreldrene mine og slekta mi digger han, barna synes han er trygg å ha rundt seg. Dere skjønner. Siste halve året har han presset meg til å flytte inn i hans hus, som er ikke veldig langt vekk fra oss og skolen barna går på. Litt sånn «dersom vi bare skal være kjærester så synes de rundt oss at det vil være litt rart - tror du ikke?» Jeg er sånn i tvil,  men så kjenner jeg på forventningene osv.. har egentlig lovd han at den dagen kommer, men at jeg er usikker. Nå har jeg kjent på denne følelsen og føler meg egentlig bare presset , og det vet han. Han sier ok ok - jeg skal ikke presse deg, men så sklir det ut og jeg kjenner på presset igjen. 
Nå merker jeg at jeg blir nesten litt irritert når han nærmer seg meg og jeg ikke ønsker å kysse han alltid. Liker sexen, men ikke å være veldig intim ellers . Tvinger meg litt til å kysse han under sex 🥶 Og så merker jeg at lukten av han ikke er like tiltrekkende lenger , og ønsker ikke å vaske klærne hans lenger, fordi svetten hans stinker 😌 Er det håp? Hvordan skal jeg si til de rundt meg at jeg er så usikker? Folk synes vi er såååå god match . De drømmer om bryllup…

 

K36

Anonymkode: 855b5...db9

Du må kanskje jobbe litt med deg selv etter å ha blitt dårlig behandlet i det gamle forholdet ditt. En snill/god mann kjennes kanskje utrygt/usikkert for deg, og du får lyst til å gjøre litt opprør, det blir litt kjedelig. Hvis dette stemmer kan du være traumstisert. 

[AnonymBruker]

Begynn med å si rett ut at du ikke er klar for samboerskap. Si at du ikke vil, så ser du an reaksjonen. Forstår at han legger implisitt press på deg, men du må i så fall bare kutte av og si nei hver gang.

Så gir du deg selv tid, tid nok til å finne ut hva du vil. Vil du ut av forholdet, så gjør du det. Men da bør du ta hensyn også til dine barn og la dem, og du, venne dere til å stå på egne bein i en periode og ikke hoppe rett i enda et forhold.

Anonymkode: 0ef3f...d94

[AnonymBruker]

En venninne sa en gang at forholdet er over den dagen mannen lukter vondt. Tenkte ikke så mye over det før jeg mistet følelsene for mannen min over tid, og plutselig reagerte på at han konstant luktet ubehagelig.  

Anonymkode: bb96b...c92

[AnonymBruker]

Var bort i en lignende mann. Han sa at vi ikke kunne vite om forholdet kunne vare i lengden hvis vi ikke bodde sammen. Jeg lot meg presse. Jeg måtte selvfølgelig flytte til ham for han hadde større plass. Heldigvis leide jeg ut egen leilighet. Det begynte å glippe for ham etter drøye ett år. Gradvis endret han seg til å bli den type mann han visste at jeg ikke ville ha. Jeg endte med at jeg flyttet tilbake til leiligheten min. Skjønte i etterkant at jeg ble utnyttet på flere måter. 

Anonymkode: c61c4...824

[AnonymBruker]

Fake it untill you make it. Det er litt av en smørje du har laget til. Ikke lett å vite hva som er best å gjøre. 

Dette dreier seg ikke om deg, og dine behov, du har vært super ego. Du brøt opp et hjem for barna dine.

Så bruker du en mann i to hele år. Involverer de små ungene dine. Så skal du dumpe en av deres omsorgspersoner som bor i nærmiljøet deres? 
Eller du kan fortsette å leve med en som absolutt fortjener bedre. Altså fake it till you make it. 

Det er kun elendige utfall av dette. Når jeg forteller deg «bra jobbet» er jeg sarkastisk. 
 

Bra sex, bra mann, eier tydeligvis hus, går overens med barnene dine. Og du tror du kommer til å få det så mye bedre med en annen mann? 

Anonymkode: 2c59c...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fake it untill you make it. Det er litt av en smørje du har laget til. Ikke lett å vite hva som er best å gjøre. 

Dette dreier seg ikke om deg, og dine behov, du har vært super ego. Du brøt opp et hjem for barna dine.

Så bruker du en mann i to hele år. Involverer de små ungene dine. Så skal du dumpe en av deres omsorgspersoner som bor i nærmiljøet deres? 
Eller du kan fortsette å leve med en som absolutt fortjener bedre. Altså fake it till you make it. 

Det er kun elendige utfall av dette. Når jeg forteller deg «bra jobbet» er jeg sarkastisk. 
 

Bra sex, bra mann, eier tydeligvis hus, går overens med barnene dine. Og du tror du kommer til å få det så mye bedre med en annen mann? 

Anonymkode: 2c59c...9f2

Jepp ts har drite på draget! Tipper hu feiger ut å ender med en narrcistiske fyr istefor da blir hu nok forelsket skal man se. Stakkars unger! Ikke la de lide samlivsbrudd nr to

Anonymkode: aba2d...2cf

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fake it untill you make it. Det er litt av en smørje du har laget til. Ikke lett å vite hva som er best å gjøre. 

Dette dreier seg ikke om deg, og dine behov, du har vært super ego. Du brøt opp et hjem for barna dine.

Så bruker du en mann i to hele år. Involverer de små ungene dine. Så skal du dumpe en av deres omsorgspersoner som bor i nærmiljøet deres? 
Eller du kan fortsette å leve med en som absolutt fortjener bedre. Altså fake it till you make it. 

Det er kun elendige utfall av dette. Når jeg forteller deg «bra jobbet» er jeg sarkastisk. 
 

Bra sex, bra mann, eier tydeligvis hus, går overens med barnene dine. Og du tror du kommer til å få det så mye bedre med en annen mann? 

Anonymkode: 2c59c...9f2

Kanskje bedre alene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er en småbarnsmor som har vært sammen med en mann (ikke barnefar) som er snill med meg, snill med barna osv og har holdt på i 2 år nå. Jeg gikk fra eksen min fordi han ikke var noe grei med meg siste årene. Utro, mye løgn , frekk, sint .. Det ble en kamp for tilværelsen. Like etter bruddet møtte jeg han som nå er kjæresten min og han har vært alt motsatt av det eksen min var og jeg har vell kanskje vært litt blendet av snillismen hans og det at han stiller opp for meg og oss. Ikke noe stor forelskelse, men jeg likte å ha noen som var min beste venn, sex, stille opp for hverandre osv..  Foreldrene mine og slekta mi digger han, barna synes han er trygg å ha rundt seg. Dere skjønner. Siste halve året har han presset meg til å flytte inn i hans hus, som er ikke veldig langt vekk fra oss og skolen barna går på. Litt sånn «dersom vi bare skal være kjærester så synes de rundt oss at det vil være litt rart - tror du ikke?» Jeg er sånn i tvil,  men så kjenner jeg på forventningene osv.. har egentlig lovd han at den dagen kommer, men at jeg er usikker. Nå har jeg kjent på denne følelsen og føler meg egentlig bare presset , og det vet han. Han sier ok ok - jeg skal ikke presse deg, men så sklir det ut og jeg kjenner på presset igjen. 
Nå merker jeg at jeg blir nesten litt irritert når han nærmer seg meg og jeg ikke ønsker å kysse han alltid. Liker sexen, men ikke å være veldig intim ellers . Tvinger meg litt til å kysse han under sex 🥶 Og så merker jeg at lukten av han ikke er like tiltrekkende lenger , og ønsker ikke å vaske klærne hans lenger, fordi svetten hans stinker 😌 Er det håp? Hvordan skal jeg si til de rundt meg at jeg er så usikker? Folk synes vi er såååå god match . De drømmer om bryllup…

 

K36

Anonymkode: 855b5...db9

Du er ferdig, men det gir deg dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 716ee...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Siste halve året har han presset meg til å flytte inn i hans hus, som er ikke veldig langt vekk fra oss og skolen barna går på. Litt sånn «dersom vi bare skal være kjærester så synes de rundt oss at det vil være litt rart - tror du ikke?» Jeg er sånn i tvil,  men så kjenner jeg på forventningene osv.. har egentlig lovd han at den dagen kommer, men at jeg er usikker. Nå har jeg kjent på denne følelsen og føler meg egentlig bare presset , og det vet han. Han sier ok ok - jeg skal ikke presse deg, men så sklir det ut og jeg kjenner på presset igjen. 

Du skal selvsagt ikke dra meg seg ungene og flytte mot din vilje. At han bruker 'de rundt oss' som argumentasjon, er det ren manipulering. Du skal drite i 'de rundt dere'. De er ikke I forholdet ditt. 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Og så merker jeg at lukten av han ikke er like tiltrekkende lenger , og ønsker ikke å vaske klærne hans lenger, fordi svetten hans stinker 😌 Er det håp? Hvordan skal jeg si til de rundt meg at jeg er så usikker? Folk synes vi er såååå god match . De drømmer om bryllup…

Hva ander måtte mene, tenke og 'drømme' om vedr ditt forhold, skal du bare legge helt bort. Du må tenke på hva DU ønske ut av det. 

Når du ikke liker lukten av han, da er du faktisk ferdig. 

Anonymkode: 680ca...7d1