Føler meg avfeid og verdiløs etter sårende episode i bisettelse

[AnonymBruker]

Sitter her og er lei meg. I dag ble bestefar bisatt. I og for seg en fin seremoni og minnestund etterpå, men det skjedde en ting som ødela for meg (kompliserte familieforhold, vanskelig å forklare uten å bli gjenkjent). Da jeg nevnte dette for søsteren min i etterkant ble hun bare oppgitt og sa at "jaja, sånn opplevde du det, men du må bare heve deg over det, du lager problemer av ingenting."

Svarte henne at episoden ødela mye for meg og at jeg rett og slett føler meg lite verdt og ikke respektert, og at jeg er overrasket over at hun ikke føler på noe av det samme. Svaret var nok en gang at hennes opplevelse ikke var den samme for min og at hun mener jeg lager problemer.

Jeg sa ingenting under seremonien eller minnesamværet etterpå, jeg bet skuffelsen og sårheten i meg. Og blir såret over at mine følelser bare blir avfeid som at jeg lager problemer av ting når jeg nevnte at jeg var lei meg over noen ting. Føler meg avfeid og at følelsene mine ikke er verdt noe.

Vet ikke hva jeg vil med tråden, utover å få ut litt frustrasjon.

Anonymkode: 6e225...475

[Elle Melle]

Du var mest opptatt av dine følelser, kan det hende at hun var mest opptatt av sine? Og at hun dermed ikke hadde helt rom og plass for å forholde seg til dine behov?

Det var jo en spesiell dag, og alle reagerer ulikt på den typen ting. 

 

[Snublefot62]

Kondolerer.

La dette ligge og gi det noen dager. I dag er det mange følelser og det kan være vanskelig å sortere i alle.

[AnonymBruker]

.. men på dagen din bestefar bisettes, burde du la det ligge synes jeg. 

Ta det opp med familen etterpå. 

Idag er det ikke du, eller din søster, som er i midtpunktet. Det er minnet av bestefar som skal hedres 

Anonymkode: 4a241...fc5

[AnonymBruker]

Ble du ikke spurt om å bære kisten?

Anonymkode: a86e0...a67

[AnonymBruker]

Det er jo litt vanskelig å i si noe her siden du ikke vil gå inn i detaljer på hva dette gjaldt. Men generelt sett synes jeg også at en bisettelse ikke var rett sted å ta dette opp på.

Anonymkode: dd15c...35d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

t). Da jeg nevnte dette for søsteren min i etterkant ble hun bare oppgitt og sa at "jaja, sånn opplevde du det, men du må bare heve deg over det, du lager problemer av ingenting."

Det høres ut som dette ikke er første gangen?

Er det du som er litt vel hårsår og ofte lager  problemer ut av ingenting?

Anonymkode: d73eb...2b4

[AnonymBruker]

Man kan fint forklare en ting uten å gjøre det gjenkjennelig, helt umulig for oss å mene noe om dette. Men på generelt grunnlag når folk klager over at de ikke blir respektert og hensyntatt, så er det de som tar seg for mye nær av tin etter min erfaring. Hjelper deg uansett ikke å gnege på dette i etterkant, get over it. 

Anonymkode: 707b3...f50

[AnonymBruker]

Når det er familiekonflikter fra før så kan en begravelse kjennes ekstra vanskelig. Fordi det er sorg og vonde følelser rundt et dødsfall. Som familie blir man da tvunget til å være lei seg sammen. Så har man ulike ønsker eller ser for seg ulike ting ifbm en bisettelse. 
opplevde nylig noe tilsvarende i min familie. Mitt søsken tok over styringen og skulle bestemme alt. Vi er uvenner fra før, og hen har alltid vært dominerende og skal ha siste ordet. Det var sårt når vi sto sammen i sorgen, og jeg også hadde mine tanker og ønsker om begravelsen. Det beste er å puste med magen og la ting gå. Ta det opp på et senere tidspunkt enn selve begravelses dagen. Skjønner det er tungt når ditt søsken ikke deler samme oppfatning som du, da føler man seg litt alene og sårbar. 
 

Anonymkode: 90589...213

[AnonymBruker]

Umulig for oss å skjønne noenting av dette når det er så diffus informasjon. Men husk at når man er i sorg så tar man ting veldig ille opp veldig fort og tåler ekstra lite. Gjør så godt du kan å la det prelle av, og la sorgen dreie seg om bestefars bortgang, ikke ditt sårede ego❤️

Anonymkode: f6a18...ee3

[AnonymBruker]

Det var ikke riktig tid og sted å ta opp dette. Jeg synes din søster svarte deg helt fint. 

Anonymkode: afe78...36b

[AnonymBruker]

I en bisettelse har alle nok med sine egne føleler. Alt blir litt forhøyet. Dette blir litt som at du forsøker å få bisettelsen til å handle om deg selv, men ikke bare det, om andre følelser enn sorgen. Det er ikke tid og sted. Så din søster har egentlig rett når hun blir direkte og sier at du må heve det over deg der og da. 

Anonymkode: 626e6...996

[AnonymBruker]

Hva skjedde? 
Var alle de andre barnebarna kistebærere, men ikke du og ditt søsken? Hadde noen kjøpt inn roser, som alle de andre barnebarna la på kisten under seremonien? Var det en tale som omhandlet din bestefars forhold til dine kusiner og foreldre, og du ble utelatt? HVA?

Uansett så tenker jeg at denne dagen, og denne perioden for sin familie, handler om tapet av din bestefar og tomrommet han etterlater. Det er ikke snålt dersom familien din ikke har overskudd til å håndtere din skuffelse over noe som rett og slett er banalt, akkurat nå.

Anonymkode: dd26c...53f

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Sitter her og er lei meg. I dag ble bestefar bisatt. I og for seg en fin seremoni og minnestund etterpå, men det skjedde en ting som ødela for meg (kompliserte familieforhold, vanskelig å forklare uten å bli gjenkjent). Da jeg nevnte dette for søsteren min i etterkant ble hun bare oppgitt og sa at "jaja, sånn opplevde du det, men du må bare heve deg over det, du lager problemer av ingenting."

Svarte henne at episoden ødela mye for meg og at jeg rett og slett føler meg lite verdt og ikke respektert, og at jeg er overrasket over at hun ikke føler på noe av det samme. Svaret var nok en gang at hennes opplevelse ikke var den samme for min og at hun mener jeg lager problemer.

Jeg sa ingenting under seremonien eller minnesamværet etterpå, jeg bet skuffelsen og sårheten i meg. Og blir såret over at mine følelser bare blir avfeid som at jeg lager problemer av ting når jeg nevnte at jeg var lei meg over noen ting. Føler meg avfeid og at følelsene mine ikke er verdt noe.

Vet ikke hva jeg vil med tråden, utover å få ut litt frustrasjon.

Anonymkode: 6e225...475

Det er også veldig viktig at du ikke pålegger andre dine negative følelser. Det virker nemlig som om det ikke er første gangen dette har blitt et tema, siden søsteren din avfeier deg. 

Kanskje heller ikke riktig tid og sted å snakke om det?

Men egentlig helt umulig å svare noe fornuftig, når man ikke aner hva det er snakk om.

[Capazitet]

Skulle likt å visst hva som ble sagt/skjedde. Då kunne eg kanskje ha komme noko innspel

[Rødvinsfilosofen]

Er dette en «typisk måte» for henne å reagere på over oppførselen din, eller var dette kun et spesielt enkelttilfelle?

 

[AnonymBruker]

Virker som det er en familiedynamikk der det ikke er første gang ts blir ignorert, slikt setter seg over tid. Søster er kanskje inkludert og blir hørt og legger da ikke merke til at ts opplever motsatt. Det er ekstremt viktig å ta hensyn til hverandre i en begravelse, at det blir rettferdig. Alle får komme med sine ønsker, og alle blir hørt. Å være den ene som ikke får være kista av barnebarna f eks. da må en finne en annen løsning, slik at ikke en blir utelatt. Eller om minnetalen handler mye om relasjonen til flere, men unnlater ts. Jeg skrev nettopp en minnetale og sørget for at alle var med. Alle fikk lese gjennom og legge til ting de ønsket. Det er ofte at dominerende søsken eller andre tar over, og det er sårt i en allerede sår situasjon 

Anonymkode: 90589...213

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Virker som det er en familiedynamikk der det ikke er første gang ts blir ignorert, slikt setter seg over tid. Søster er kanskje inkludert og blir hørt og legger da ikke merke til at ts opplever motsatt. Det er ekstremt viktig å ta hensyn til hverandre i en begravelse, at det blir rettferdig. Alle får komme med sine ønsker, og alle blir hørt. Å være den ene som ikke får være kista av barnebarna f eks. da må en finne en annen løsning, slik at ikke en blir utelatt. Eller om minnetalen handler mye om relasjonen til flere, men unnlater ts. Jeg skrev nettopp en minnetale og sørget for at alle var med. Alle fikk lese gjennom og legge til ting de ønsket. Det er ofte at dominerende søsken eller andre tar over, og det er sårt i en allerede sår situasjon 

Anonymkode: 90589...213

Det er også sårt hvis du selv bare har positive erfaringer med den avdøde, og så må andre på akkurat bisettelsesdagen, dra fram sine dårlige erfaringer. 

 

[AnonymBruker]

Respekterer at du ikke vil si mer, samtidig blir det umulig å se perspektiv og om søsteren din eller du er den fornuftige/reflekterete  eller frekke/kverulerende/sårende med så lite informasjon 

Anonymkode: fcd45...494

[AnonymBruker]

Et tips: ikke snakk om vonde og såre følelser som handler om familien med andre familiemedlemmer enn den det gjelder direkte. Det skaper splid, og drama. 

Snakk med venninner, terapeut. Men om du er såret av broren din så snakker du ikke med søstera di osv. Særlig når det er konfliktfylte familieforhold. 

Anonymkode: d27ad...d07