Usikker på om jeg gjør feil.. eller er det han?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 20år.. dette problemet er ikke nytt. Men.. de siste årene synes jeg det har blitt verre. 

Jeg vet at jeg også kan være sur eller si noe feil i blant.  

Men mannen min ber meg til stadighet slutte, slutte å krangle osv.. så fort jeg sier ifra noe. Små ting liksom.. slutt! Ennten det eller at jeg klager på han.

Vi har to barn.. ganske store nå. Jeg har kontroll på alt rundt dem.. han kanskje pakker en sekk i ny og ne men i utgangspunktet er det eneste han gjør er å kjøre dem... mannen min har adhd og klarer ikke huske eller å ha orden på noe. Om jeg prøver å si noe så er jeg slem.. jeg sier han ikke gjør noe?! Klager bare osv. Er på han med alt synes han.

Selv synes jeg ikke at jeg krever all verden i hverdagen. Er stort sett jeg som har ansvar for økonomi, hjem, helligdager og tradisjoner også.

Han sier alltid at jeg skal slutte å krangle. Selvom jeg bare prater. Han sier jeg kjefter så fort jeg ikke smiler.. han sier at jeg ikke akkurat gjør så mye jeg heller..  han kommentarer alt: som hvordan jeg tørker gulvet, vasker benken, setter inn i skapet. Bakterier guuud forby at jeg eller ungene tar på noe eller gjør noe han tenker er uhygienisk.

Jeg føler at jeg gjør litt på tå for at ting skal være slik han vil.. nå har jeg blitt lei. Gått i terapi selv. Og setter grenser. Blir til stadighet møtt med at jeg finner på ting, han har ikke gjort/eller sagt (han sier dog at jeg er slik..) og at jeg skal slutte å prate så mye.

 

Hva ville dere gjort?! Jeg er så sliten!

 

Anonymkode: 10bec...5fa

[AnonymBruker]

Han hadde jeg kvittet meg med. 

Anonymkode: 134bd...455

[AnonymBruker]

Er det noe du kunne gjort annerledes?

Anonymkode: ee4ad...19f

[BobbySocks]

Parterapi. 

[AnonymBruker]

Det er definitivt ikke ham.

Anonymkode: 9b9fd...8e3

[AnonymBruker]

Er bare hersketeknikker. Sett dem i sving før der en venn blir kalt masete, drama, eller at han ikke orker mer, hvis han bryter en avtale eller hun sier ifra om ting som ikke er ok. Det er en effektiv hersketeknikk, for man vil ikke være de tingene, man vil kanskje ikke at det skal ta slutt, så man blir engstelig for å si ifra. Så kan de fortsette på samme måte videre.

Anonymkode: 09a56...e1a

[AnonymBruker]

Denne mannen virker ikke å ha noen som helst selvinnsikt, og han bruker massive hersketeknikker for å psyke deg ned, slik at han skal slippe å ta ansvar i forholdet, i hjemmet, med barna, i familien. Og istedenfor at han tar tar ansvar, så bruker han disse hersketeknikkene til å kontrollere deg og barna.

Denne mannen trenger å gå i terapi, for måten han behandler deg og barna på kan ikke forsvares med at han har adhd. Han tar ikke ansvar, han synes å ha tvangstanker, og han synes å være borti det narsissistiske (manipulasjon, kontroll, nedrakking).

Jeg tror du og ungene trenger et hjem hvor dere behandler hverandre normalt, hvor det er rom for normale følelser og hvor man respekterer andre. Det får du/barna ikke om du fortsetter å bo med deres far.

 

(Jeg ville først ha satt meg ned og forsøkt å snakke med ham, sagt at du ikke har det godt i forholdet lenger, at dere har store problemer i forholdet både med arbeidsfordeling, respekt/omtanke og med kommunikasjon, og at du ikke lenger orker å ha det slik, men at du håper han blir med i parterapi. Jeg tviler på at han blir med, men i så fall, forsøk det en periode, for å se om han viser selvinnsikt, vilje til endring, og varig endring. Vil han ikke har det ingen hensikt å fortsette. Blir han med i parterapi ville jeg der ha tatt opp det at han trenger profesjonell hjelp for sine utfordringer.)

Anonymkode: 9821b...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva ville dere gjort?! Jeg er så sliten!

Hva hadde forandret seg for deg uten han i hus? 

Anonymkode: 9b86c...565

[AnonymBruker]

Om man skal ta de som har ADHD på alvor så bør og må man vel forholde seg til det faktum at de har et handikapp som man må forholde seg til og akseptere? 

Litt rart å reagere på det nå,  20 år inn i forholdet.

Hadde det vært annerledes om det var Tourettes? 

Anonymkode: 40c3d...5bc

[svartkatt]

Hjelper det å mase eller hva enn han kaller det? Det virker ikke som det har noe for seg? Personlig hadde jeg ikke orket, for lenge siden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Om man skal ta de som har ADHD på alvor så bør og må man vel forholde seg til det faktum at de har et handikapp som man må forholde seg til og akseptere? 

Litt rart å reagere på det nå,  20 år inn i forholdet.

Hadde det vært annerledes om det var Tourettes? 

Anonymkode: 40c3d...5bc

Å være drittsekk inngår ikke i adhd-diagnosekriteriene...

Han er en voksen mann, om han ikke takler egen diagnose så oppsøker man profesjonell hjelp før man behandler partner og familie som dritt.

Anonymkode: 9821b...4ed

[AnonymBruker]

Først og fremst høres han veldig manipulerende ut. 
Jeg ville nok begynt å skrive ned alt som blir gjort og sagt. 
Rett og slett dagbok. Først for egen del, så evt dele med ham. 
Han høres i alle fall ikke god ut, og jeg tenker dere må gjøre tiltak hvis dette forholdet skal overleve

Anonymkode: c0691...3fb

[AnonymBruker]

Det er litt typisk adhd å oppleve at alt er «kjeft/karngling». Tror det har med sensitiviteten å gjøre. En bittelitt forhøyet tone kan oppleves som kjeft/mas osv.

Kan det hjelpe deg å prøve å tenke at dette ikke handler om deg. Dette er handikapet hans..

Derimot når det kommer til pirk/klaging på hvordan du gjør ting så kan du be han tie stilt eller gjøre det selv.

Har to adhd barn selv og opplever at de opplever lyd og endring i nivå i stemmen min mye sterkere enn andre. Har lært meg å godta det og svelge en del kameler opp gjennom. De kan ikke noe for at de opplever lyd annerledes. Det handler ikke om meg, men om symptomer som diagnosen gir.

Anonymkode: 49d6b...b38

[AnonymBruker]

Huff eg har en mann som er helt lik. Det er ufattelig slitsomt! Det meste blir tatt som kritikk og han går i forsvar/angrep. Han har lenge levd i den troen han har adhd, viser seg han ikke har det, men tvangstanker. Han har også sagt det der med smiling og klagd på det. Til slutt klikket eg helt med det der smile greiene, eg går ikke rundt å smiler hele dagen, hver dag er ikke en psykopat. At eg har lov å uttrykke hva eg føler og det er da normalt å ta hensyn til mine følelser. Han poengterer da ofte at eg sier han er slem «eg gjør ingenting rett, er eg virkelig et så forferdelig menneske, koffor er du sammen med meg visst eg er så fæl». Da sier eg det er normalt i et forhold å si hva som sårer en, slik at partner kan ta hensyn og nei intensjonen din var ikke å være slem, men nå vet du at det sårer meg så om du forsetter med oppførsel som sårer meg når du er blitt gjort oppmerksom på det, da er det slemt.

Vi går i samtaler ved familievernkontoret, det hjelper. I tillegg er han blitt tvunget i egen terapi, der det kom frem han har tvangstanker/oced. Mistenker han har tvangspreget personlighetsforstyrrelser. Han «mister» det fullstendig når gjelder hygiene, hakk i gulv, trapp, uhell, søl. Han har fått beskjed om at han MÅ stå i det ubehaget han opplever når ting blir anderledes enn han har tenkt. Det har hjulpet litt, men er en ekstremt lang vei å gå fremdeles, holder ut fordi vi har felles små barn og eg vil gjøre alt for de får den pappaen de fortjener. Om det blir slutt mellom oss klarer eg ikke tenke tanken på hvordan det hadde påvirket de alene på samvær med han.

Han er ressurssterk og veldig god i arbeidet sitt, men heime lar han tvangstankene ta overhånd og reagerer som du skriver med sinne, frustrasjoner over ting som for meg og alle andre er bagateller. Han har i alle år ment det er meg som ikke forstår/ikke bryr meg, men nå er det han som må tilpasse seg. Han har ved parterapi og individuell terapi fått mer selvinnsikt og blitt mer oppmerksom på at hans måte er styrt av tvangstanker og at når det ikke blir slik han har tenkt kommer det tankekjør/katastrofetanker- noe han gjør alt for å unngå. Merker eg er ekstremt utålmodig etter MANGE år der livet har blitt tilpasset hans tvangstanker. Og vet han ikke hadde forsatt i terapi om vi ikke er sammen lengre.

Anonymkode: 9aae2...1a1

[AnonymBruker]

La han vaske selv. Han merker jo tydeligvis hvis noe gjøres feil, så ADHD vil ikke unnskylde han der.

Anonymkode: 11466...f49