Hvordan jobbe med seg selv for å ikke overtenke i ekteskapet?

[AnonymBruker]

Beklager hvis dette blir litt langt og rotete skrevet.

Ja, jeg sliter veldig med å overtenke. Kan kanskje ha noe med barndommen å gjøre. Faren min dro før jeg ble født og ville aldri ha noe med meg å gjøre. Moren min var psykisk syk og alkoholiker. Dette gikk ut over meg med blant annet mye fysisk mishandling. 

Jeg er gift med 2 barn, vært sammen i nesten 16 år. Mannen min er veldig snill, men jeg tror ofte at han ikke elsker meg og er kun sammen med meg pga barna. Før leide vi hender, nå trekker han alltid til seg hånda hvis jeg prøver å holde den, så jeg har sluttet å prøve.

Han "grøsset" sist gang jeg prøvde å sette meg ved siden av han i sofaen og stryke han på armen. Jeg spurte hvorfor og han bare svarte med et svakt smil. Sa ingenting annet. Føler han kun vil være fysisk nær meg når vi har sex, men han kan gjerne også bare legge armen rundt meg i senga uten sex. Og f.eks holde hånden min mens vi prøver å sove. For ca 5 år siden oppdaget jeg at han ønsket å treffe en annen dame.

Hun jobbet på samme sted som han og de hadde tenkt seg ut på restaurant. Dette visste jeg ingenting om, og sa at dette er ikke ok å gjøre bak min rygg. Det var rett og slett en date de hadde avtalt. Han innrømte at han var smigret og hadde latt seg rive med, men at han ikke hadde følelser for henne. Jeg sa at det spiller ingen rolle hva han føler for henne, bare det at han en gang vurderte å gå på treff med en annen dame er langt over streken. Jeg ba han flytte ut og det var slutt i ca 5 måneder før vi ble sammen igjen.

Han var i mellomtiden ikke sammen med denne damen. Vi ble sammen igjen fordi han i denne tiden gjorde alt for å vise at det var meg han ville være sammen med, han byttet til og med jobb. Men ingenting er blitt det samme for meg, noe er ødelagt, jeg merker at jeg har ingen tillit og klarer heller ikke tro på at han elsker meg. I mitt hode ønsker man ikke å starte et forhold bak ryggen på den man elsker. Men så for 2 år siden begynte han å gjenoppta kontakten med en eks for ca 20 år siden. Dette er på facebook, så ingenting galt i den forstand. Men dette gjør at jeg synker enda lavere ned, og blir så usikker. I mitt hode er man ferdig med ekser (med mindre man har et vennskap selvfølgelig) og jeg ser ingen grunn til å gjenoppta kontakten etter så mange år hvis man er ferdig med det forholdet.

Jeg er ikke sjalu, tror aldri jeg har vært det. Men jeg er livredd for å bli lurt. Jeg er redd for at han bare er i et forhold med meg fordi det er trygt og greit, og ikke fordi han elsker meg. De gangene jeg sier at jeg elsker han, svarer han aldri med det samme. Jeg sier det ikke ofte, har kanskje gjort det 5 ganger på 5 år. Dette gjør meg også usikker. Leser jo om de partnerne som ikke tør å gå ut av forholdet fordi det er greit nok der de er og fordi de er redde for at de ikke skal finne en annen. Kan ellers si at vi er flinke til å finne på ting i helgene, og vi koser oss mye sammen. Men jeg føler det ikke er så romantisk, mer som venner. Jeg er så usikker på om det er meg som bare overtenker. Jeg føler meg langt nede for tiden, men skjuler det godt. 

Anonymkode: d534d...e4f

[AnonymBruker]

«Kjære, jeg trenger mer nærhet. Kan vi sammen øve på det? Klemme hverandre, kysse hverandre, holde øyekontakt, gi hverandre komplimenter osv. Jeg trenger det i hverdagen. Er du villig til å jobbe med meg for å bedre vårt forhold?»

Anonymkode: feb8b...ebe

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du dette? Han oppsøker andre damer og det er DU som må jobbe med deg selv?? 

Anonymkode: 7ab4d...c3f

[AnonymBruker]

Og dette har du ikke tatt opp med en psykolog eller med din mann? Det er jo det åpenbare steget. Det er viktig å vedlikeholde psykisk helse, så noen psykologtimer burde du spandere på deg selv for å rydde i tankene.

Anonymkode: 42f3b...b2f