Blir ikke kvitt angsten

[AnonymBruker]

Har forsøkt angstgruppeterapi, kognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi, psykomotorisk fysioterapi. Ingenting av det virker. Jeg har en slags sosialangst eller generel angst. Den utløses av at andre mennesker forventer at jeg inngår i en gruppe.  Har ingen problemer med å være ute i det offentlige rom, så lenge ikke det forventes at jeg  har en relasjon til noen, som jobb, vennegruppe, skole, familie eller lignende. Jeg har i alle år trosset angsten og utsatt meg for alt dette, men det koster meg mye og jeg blir utslitt og deprimert. Jeg skammer meg også fryktelig fordi jeg leser at det er så lett å bli kvitt sosial angst. Bare å endre tankemønster og eksponere seg. Jeg har gjort dette, men det sitter likevel i kroppen. Trenger ikke tenke en tanke før kroppen går i full alarmberedskap, og da har jeg ikke evne til å håndtere kroppen selv med alle teknikkene jeg har lært og bruker daglig. Men derimot, hvis jeg får fri fra alle mennesker, reiser bort alene på en hytte i skogen i tre uker, da blir angsten helt borte! Det kjennes fantastisk. Men jeg vil jo leve et normalt liv, få til å inngå i relasjoner. Er det noe som heter relasjonell angst?

Anonymkode: b2ccf...b0a

[AnonymBruker]

Zoloft.

Anonymkode: 443c8...9b0

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at medisiner bør testes ut. Det er veldig mange som ikke blir friske av kun terapi! Du behøver ikke føle deg mislykket pga. det.

Husk at det finnes mange forskjellige typer medisiner man kan prøve. Selv om en type ikke fungerer for deg, betyr ikke det at en annen type ikke vil fungere. Dette har med variasjoner i gener å gjøre og er veldig individuelt.

Husk at tilvenning til medisin tar tid (uker). I tilvenningsperioden må du være innstilt på å holde ut litt bivirkninger. Det går over og dersom bivirkningene blir for plagsomme kan du ta kontakt med lege for å vurdere enten tilleggsmedisin eller bytte. Husk også at det kan ta tid før medisinen gir full effekt på angst (måneder). Hvis du har uflaks kan det kreve litt tålmodighet. Pårørende vil gjerne merke effekten før pasienten merker det.

Anonymkode: a8c18...9ce

[AnonymBruker]

Men… tror du på behandlingen da? 
 

Psykologen min fortalte meg at jeg kan velge å la være å ta angsten seriøst. Fra å la den bestemme over alt i hele livet mitt, så sa jeg bare "ikke nå, angst. Ikke nå! Jeg hører ikke på deg, la la la!!!" Og så bare… dreit jeg i den. 
 

 Jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne overse den. Ikke la den ha makt. Ikke la den bestemme. Den fikk være med hele tiden - men den fikk IKKE bestemme… 

 

Sosial angst er faktisk en av de angsttypene det er lett å behandle. Men du må tro på behandlingen, du kan ikke ha en fot i angsten og en fot i behandlingen. Du må faktisk ta innover deg det behandlingen er. Du må la deg falle bakover og stole på at behandlingen fungerer! 
 

Du sier du har prøvd masse! Kjempebra! Men hva var holdningen din til behandlingen? 

Anonymkode: 84cfc...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har forsøkt angstgruppeterapi, kognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi, psykomotorisk fysioterapi. Ingenting av det virker. Jeg har en slags sosialangst eller generel angst. Den utløses av at andre mennesker forventer at jeg inngår i en gruppe.  Har ingen problemer med å være ute i det offentlige rom, så lenge ikke det forventes at jeg  har en relasjon til noen, som jobb, vennegruppe, skole, familie eller lignende. Jeg har i alle år trosset angsten og utsatt meg for alt dette, men det koster meg mye og jeg blir utslitt og deprimert. Jeg skammer meg også fryktelig fordi jeg leser at det er så lett å bli kvitt sosial angst. Bare å endre tankemønster og eksponere seg. Jeg har gjort dette, men det sitter likevel i kroppen. Trenger ikke tenke en tanke før kroppen går i full alarmberedskap, og da har jeg ikke evne til å håndtere kroppen selv med alle teknikkene jeg har lært og bruker daglig. Men derimot, hvis jeg får fri fra alle mennesker, reiser bort alene på en hytte i skogen i tre uker, da blir angsten helt borte! Det kjennes fantastisk. Men jeg vil jo leve et normalt liv, få til å inngå i relasjoner. Er det noe som heter relasjonell angst?

Anonymkode: b2ccf...b0a

Høres mer ut som du har angst for relasjoner enn sosial angst...

Relasjoner kan trigge traumer som får kroppen din til å gå i full beredskap. Da må man skjerme seg selv. Blir man trigget mens man har hjernetåke så er ikke det bra. Da blir man veldig ustabil...

Begynn i det små. Først en relasjon, så en til, og en til...Ved gradvis tilvenning så kan man bli kvitt dette.

Har noen skadet deg på noen måte tidligere?

Anonymkode: 7978b...9a1

[AnonymBruker]

Har det skjedd noe tidligere i livet/barndom som gjør at kroppen føler at det på en eller annen måte er utrygt/farlig å være i relasjoner? Jeg tenker at angst er et varsel om noe, den forteller deg noe. 

Anonymkode: 758fc...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men… tror du på behandlingen da? 
 

Psykologen min fortalte meg at jeg kan velge å la være å ta angsten seriøst. Fra å la den bestemme over alt i hele livet mitt, så sa jeg bare "ikke nå, angst. Ikke nå! Jeg hører ikke på deg, la la la!!!" Og så bare… dreit jeg i den. 
 

 Jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne overse den. Ikke la den ha makt. Ikke la den bestemme. Den fikk være med hele tiden - men den fikk IKKE bestemme… 

 

Sosial angst er faktisk en av de angsttypene det er lett å behandle. Men du må tro på behandlingen, du kan ikke ha en fot i angsten og en fot i behandlingen. Du må faktisk ta innover deg det behandlingen er. Du må la deg falle bakover og stole på at behandlingen fungerer! 
 

Du sier du har prøvd masse! Kjempebra! Men hva var holdningen din til behandlingen? 

Anonymkode: 84cfc...4c1

Om man er god til å ta vare på seg selv så kan man klare og ha et reflektert forhold til det. Det har du om du kan "skremme" bort din egen angst...

Mennesker som konstant overtenker klarer ikke å bare skru dette av. De må jobbe med seg selv først. 

Hva er det som trigger angsten osv...

Kartlegge seg selv.

Anonymkode: 7978b...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om man er god til å ta vare på seg selv så kan man klare og ha et reflektert forhold til det. Det har du om du kan "skremme" bort din egen angst...

Mennesker som konstant overtenker klarer ikke å bare skru dette av. De må jobbe med seg selv først. 

Hva er det som trigger angsten osv...

Kartlegge seg selv.

Anonymkode: 7978b...9a1

Nå har jo TS vært gjennom 4 forskjellige terapiformer, så da må vi nesten kunne anta at dette er gjort og mer enn en gang.

Anonymkode: a8c18...9ce

[AnonymBruker]

Er alle relasjoner like stressende? Er det noen du slapper bedre av med? Er det gode og dårlige dager?

Jeg kan føle stress i slike situasjoner, men det henger veldig sammen med hvordan jeg har det ellers i livet. Hvis jeg har det bra, og føler meg sikker på egne grenser, er utvilt og avklart med meg selv....i kontakt med meg selv, så går det ofte veldig bra. 

Anonymkode: 3ecaa...9a7

[AnonymBruker]

Samme her….. har prøvd «alt» men har fortsatt mye angst og panikkanfall. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke blir kvitt det, og føler bare på nederlag når terapeut sier at angst blir en kvitt bare en jobber med det.

Anonymkode: 3caa7...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme her….. har prøvd «alt» men har fortsatt mye angst og panikkanfall. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke blir kvitt det, og føler bare på nederlag når terapeut sier at angst blir en kvitt bare en jobber med det.

Anonymkode: 3caa7...964

Ikke medisiner?

Anonymkode: a8c18...9ce

[AnonymBruker]

Det at du tenker det er stressende gjør at det forblir det. Det er når vi ikke tenker så mye det går fint.

Anonymkode: 56f53...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men… tror du på behandlingen da? 
 

Psykologen min fortalte meg at jeg kan velge å la være å ta angsten seriøst. Fra å la den bestemme over alt i hele livet mitt, så sa jeg bare "ikke nå, angst. Ikke nå! Jeg hører ikke på deg, la la la!!!" Og så bare… dreit jeg i den. 
 

 Jeg hadde aldri tenkt at jeg kunne overse den. Ikke la den ha makt. Ikke la den bestemme. Den fikk være med hele tiden - men den fikk IKKE bestemme… 

 

Sosial angst er faktisk en av de angsttypene det er lett å behandle. Men du må tro på behandlingen, du kan ikke ha en fot i angsten og en fot i behandlingen. Du må faktisk ta innover deg det behandlingen er. Du må la deg falle bakover og stole på at behandlingen fungerer! 
 

Du sier du har prøvd masse! Kjempebra! Men hva var holdningen din til behandlingen? 

Anonymkode: 84cfc...4c1

Jeg er ikke redd for angsten, jeg lar meg ikke stoppe av den. Jeg gjør det jeg skal, men det er reaksjonen etterpå som ødelegger for meg. Etterhvert slutter jeg gå sove og fortsetter jeg da så blir jeg utbrent. Kroppen klarer ikke å gå i beredskap over lengre tid uten pause.

Anonymkode: b2ccf...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det at du tenker det er stressende gjør at det forblir det. Det er når vi ikke tenker så mye det går fint.

Anonymkode: 56f53...76e

Javel så det er bare å slutte å tenke da, tusen takk nå skal alt ordne seg.

Anonymkode: b2ccf...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Javel så det er bare å slutte å tenke da, tusen takk nå skal alt ordne seg.

Anonymkode: b2ccf...b0a

Jeg vet det er en dum tanke, men jeg sliter selv og er i behandling nå. For min del er det virkelig så enkelt som å stå i det og prøve å ikke bekymre seg verre enn man må, da fyrer du deg opp. 

Anonymkode: 56f53...76e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Javel så det er bare å slutte å tenke da, tusen takk nå skal alt ordne seg.

Anonymkode: b2ccf...b0a

Med den holdningen er det ikke rart du ikke blir kvitt angsten! Du må faktisk utfordre tankegangen din? Du svarte heller ikke på spørsmålet mitt… 

Ingen kan ta angsten fra deg. Selv ikke all behandling i hele verden fungerer, så lenge du tviholder på den som trygghet. 
 

Det er ditt valg. At du ikke tar det, det må du ta på din kappe. 

Anonymkode: 84cfc...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er alle relasjoner like stressende? Er det noen du slapper bedre av med? Er det gode og dårlige dager?

Jeg kan føle stress i slike situasjoner, men det henger veldig sammen med hvordan jeg har det ellers i livet. Hvis jeg har det bra, og føler meg sikker på egne grenser, er utvilt og avklart med meg selv....i kontakt med meg selv, så går det ofte veldig bra. 

Anonymkode: 3ecaa...9a7

Det er noen men de fleste relasjoner stresser meg. Jeg behøver ikke tenke tanker en gang, det er kroppen som stivner til. Jeg aksepterer det og lar det bare være som det er, men over tid så blir jeg utslitt. Så jeg blir nødt til å skjerme meg hvis ikke blir jeg utbrent. Hele situasjonen er vanskelig for meg å forstå, jeg har både god selvtillit og ingen bekymring for at folk ser angsten min for det tror jeg ikke de gjør. Jeg blir ikke en gang redd om det snører seg i halsen, da barnevernet jeg rolig og puster så blir jeg bra igjen. Men det er den konstante spenningen og hjertebanken som sliter på kroppen

Anonymkode: b2ccf...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet det er en dum tanke, men jeg sliter selv og er i behandling nå. For min del er det virkelig så enkelt som å stå i det og prøve å ikke bekymre seg verre enn man må, da fyrer du deg opp. 

Anonymkode: 56f53...76e

Ja men det gjør jeg. Jeg klarer meg fint i situasjonene. Men jeg opplever at jeg får kraftig hodepine og blir søvnløs etterpå. 

Anonymkode: b2ccf...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med den holdningen er det ikke rart du ikke blir kvitt angsten! Du må faktisk utfordre tankegangen din? Du svarte heller ikke på spørsmålet mitt… 

Ingen kan ta angsten fra deg. Selv ikke all behandling i hele verden fungerer, så lenge du tviholder på den som trygghet. 
 

Det er ditt valg. At du ikke tar det, det må du ta på din kappe. 

Anonymkode: 84cfc...4c1

Men jeg har ikke sagt at jeg overtenker, er det noe du leser av innlegget mitt eller bare noe du regner med jeg gjør siden jeg har angst?

Anonymkode: b2ccf...b0a

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke bukt med angsten før jeg gikk i psykoterapi med psykiater. Det etter mange år med ulike behandlinger.

Enkelt forklart, vi måtte til kilden/grunnen til angsten, og jobbe med den. Jeg har avfeid det som historikk, men har vokst opp under BV uten kontakt med biologisk familie, i bl.a. et fosterhjem hvor det var klare overtramp/misbruk. Hjemmet gikk fra å være fosterhjem til å bli under oppsyn av BV, og jeg flyttet på dagen (faktisk).

Psykoterapi ble altså redningen. Mye annet er som nevnt prøvd, men uten hell.

Anonymkode: 4a9bf...228