Utroskap og psykisk sykdom (bipolar)

[AnonymBruker]

Jeg har en stor redsel for at typen skal vere utro grunnet opplevelser i tidligere forhold. Jeg jobber med saken, men det blir ikke bedre å høre at broren hans var utro mot en eks da han var i tidlig 20- årene. Jeg har nemlig lest at utroskap kan ligge i familien.

 

broren er bipolar. Jeg vet at man aldri skal skylde på psykisk sykdom som en grunn til å vere utro, men det er nesten sånn at jeg håper det sånn at min kjæreste ikke kan utsette meg for en sånn smerte i fremtiden fordi han er frisk. Kjæresten min har sagt at han aldri har vert utro. Jeg må bare stole på det.

 

Når broren er manisk kan han plutselig flytte til utlandet, bruke opp alle sparepengene sine osv.. jeg har vert veldig støttende med broren frem til jeg fikk denne informasjonen. Jeg synst utroskap er noe av det mest ondskapsfulle du kan utsette en person for.

 

jeg spør derfor om tilbakemelding fra noen som sliter med bipolar lidelse eller som har bekjentskap med noen som har det og som opplever/har opplevd noe lignende . Jeg vil bare forstå sånn at jeg slipper å kjenne på forakt mot broren.

 

takk for svar.

Anonymkode: 8dbae...87a

[AnonymBruker]

Eksmann og far til mine barn var bipolar, og utro. ..

Nei, jeg visste jo ikke da at han var bipolar. Det visste ikke han heller. Jeg var fortvilt, skjønte ikke hva som skjedde. Det var som han var en annen person, med masse uro og irritasjon, og mindre empati. Så jeg har i alle fall konkludert med at det i stor grad var sykdommen som førte til at han var utro. Han gjorde mye, og utroskap var bare en av tingene. Han raserte jo egentlig hele livet vårt på det tidspunktet, og det verste var jo at ingen av oss skjønte hva som skjedde. 

Det varte vel ett års tid før han kom til seg selv. Da var han gått fra meg, og jeg hadde stablet meg litt på bena. Vi hadde jo barn som betydde mye for han, som han knapt hadde sett. Som kanskje var like greit slik han holdt på. Det var rus osv ....Det var helt ille. Da han landet, så raste jo verden helt for han. Han elsket meg jo... og han greide ikke leve med alt han hadde gjort. Men det var jo slutt. Han fikk vel diagnose under dette greiene, eller på slutten. Det var vel et selvmordsforsøk også... 

Selv om vi har tre barn sammen, så synes jeg synd på han. For han er en grei fyr, og han ble veldig syk, og han gjorde mye rart. Hva som skyldes sykdom eller ei, det vet jeg ikke. Men det er en grusom sykdom, som tar livet fra deg. Nå har han greid og stabilisert seg de siste 10 årene, og har det bra. Jeg er veldig glad for det. Han er en god far og et godt menneske. Det er 20 år siden vi gikk fra hverandre, men jeg vet jo at han elsker meg enda. Jeg er glad i han, men ikke slik. 

Jeg tenker det at du sitter der og fordømmer din svoger har svært lite for seg. Han har nok med sine egne ting. Du skal i alle fall ikke overføre dette til hans bror! Så kan jo bipolar være arvelig. Bare så det er sagt.. 

 

 

Anonymkode: bc5bc...043