Jenta mi har rota rundt

[Gjest Sulzeer]

Det har seg slik: Jeg har vært sammen med kjæresten min i to år snart, og helt fram til i sommer var alt rosenrødt. I høst begynte jeg å studere et annet sted enn henne, og traff da på ei jente jeg falt for. Jeg takla ikke det så bra, så jeg gjorde det slutt med kjæresten min, og blei sammen med hu jenta. Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg innså hvor dum jeg hadde vært og kom krypende tilbake. Kjæresten min tok meg utrolig nok tilbake, selv om vi har hatt litt problemer med det i ettertid.

Jeg har alltid sett på kjæresten min som det mest lojale mennesket i verden, og ei jente som aldri ville gjøre noe galt mot meg. Derfor følte jeg meg ekstra uggen for det jeg gjorde nå i høst. Hun har vært typen som har sagt slik som at hun aldri ville tilgi utroskap, og en tilhenger av ordtaket "en gang utro, alltid utro". Og for å poengtere det; jeg har aldri vært utro mot kjæresten min.

Men; her om dagen fikk jeg høre det at kjæresten min ikke hadde vært så uskyldig som jeg har trodd. Vi pratet litt om problemene som oppstod i høst, og hvordan de fortsatt var der, og etter hvert tok samtalen en ekstremt uventet vending. I sommer, mens vi fortsatt var sammen, hadde hun rotet med to gutter, hvorav den ene var en venn fra barndommen som hun alltid har vært tiltrukket til. Den andre var en som var flere år yngre enn henne, som jeg ikke aner hva hun så i i det hele tatt. Hun har også sendt bilder av seg selv i undertøyet til denne gutten seinere. Det skjedde for et par uker siden, men jeg vet jo ikke hva ellers som kan ha skjedd.

Problemet mitt er ikke det at det faktisk har skjedd, det er heller det at hun har latt være å fortelle noe til meg. Og all den dårlige samvittigheten jeg gjennomgikk i høst fikk jeg også på grunn av at hun var så utrolig uskyldig i mine øyne! Hun har også slitt med det hun gjorde i hele høst, men hun fortalte meg det aldri! Når hun fortalte meg det her om dagen måtte jeg nærmest presse det ut av henne, fordi jeg skjønte at det var noe galt.

Hva skal jeg gjøre nå? Vi holder sammen, så forholdet overlever, men hvor lenge? Dette har skjedd en gang, og det kan skje igjen. Særlig denne ene kameraten kan klare å "lure" kjæresten min 99 av 100 ganger, det er jeg overbevist om! Kan jeg si til henne at jeg ikke vil at de to skal ha noe som helst kontakt? Som sagt er dette en barndomsvenn av henne. Er jeg i en posisjon til å i det hele tatt stille krav, ettersom det jeg gjorde mot henne i høst? Kommer hun til å gjøre det igjen? Jeg kan ikke sperre henne inne resten av livet, men det blir vanskelig å stole på henne. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal håndtere den saken her. Det gjør vondt langt inn i hele meg, jeg vil ordne dette slik at arret blir minst mulig, og slik at vi unngår nye sår.

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg syns faktisk du kan si at du ikke vil at hun skal ha noe kontakt med han hvis hun har lyst til å fortsette å være sammen med deg. Det hadde hvertfall jeg gjort. Sambo hadde måttet velge hvis jeg hadde vært i din situasjon, enten meg eller henne. Kanskje hardt og brutalt, men jeg tror ikke jeg hadde klart å stole på han og henne sammen etter noe sånt.

[v2rocket]

Hun respekterer deg ikke. Vil du ha noen i livet ditt som ikke respekterer deg? Fortjener ikke du noe mye bedre?

[Gjest 1111]

Hun respekterer deg ikke. Vil du ha noen i livet ditt som ikke respekterer deg? Fortjener ikke du noe mye bedre?

←

De har jo vært like ille begge to... vil jeg si.

[v2rocket]

De har jo vært like ille begge to... vil jeg si.

←

Jeg fikk ikke inntrykk av at han har vært utro. Han gjorde det slutt først. Hun rotet med andre uten å gjøre det slutt først.

[Gjest Sulzeer]

Jeg fikk ikke inntrykk av at han har vært utro. Han gjorde det slutt først. Hun rotet med andre uten å gjøre det slutt først.

←

Jeg var ikke utro, men jeg forårsaket mye unødvendig tårer og snørr. Så at hun har vært noe verre enn meg mener jeg ikke. Men jeg er redd det skal gjenta seg, fordi hun sier selv hun er et svakt menneske. Hun har også spesielt ei venninne som stadig vekk oppfører seg på samme måte mot typen sin. Jeg klarer å legge det som har skjedd bak meg, men er bekymra for framtida...

[Gjest Chrizzy]

Uff, det blir kanskje feil å skrive dette. Men jeg synes hun har vært "verre" enn deg. Du gjorde ting på en så skikkelig måte som du kunne, da du traff hun andre. Dama di har sikkert vært helt klar over hvor fælt du har hatt det. Alikevel forteller hun deg ikke før nå at hun har gjort ting selv. Hun sendte undertøysbilder av seg selv for noen uker siden? Hun sier at hun er svak, og hun har gjort disse tingene. Men jeg regner med at dere er unge, og da er det jo ofte litt tull. Jeg synes uansett at det hun har gjort er "verre"..

[Gjest Gjest]

Uff, det blir kanskje feil å skrive dette. Men jeg synes hun har vært "verre" enn deg. Du gjorde ting på en så skikkelig måte som du kunne, da du traff hun andre. Dama di har sikkert vært helt klar over hvor fælt du har hatt det. Alikevel forteller hun deg ikke før nå at hun har gjort ting selv. Hun sendte undertøysbilder av seg selv for noen uker siden? Hun sier at hun er svak, og hun har gjort disse tingene. Men jeg regner med at dere er unge, og da er det jo ofte litt tull. Jeg synes uansett at det hun har gjort er "verre"..

←

Det jeg gjorde var ærlig, men du verden så mye vondt jeg skapte. Jeg føler ikke den samme smerten nå som jeg hadde trodd jeg ville følt, fordi jeg føler at jeg skylder henne tilgivelse. Det har på en måte blitt balanse i forholdet igjen for min del. Men jeg er veldig redd for at hun skal gjøre det igjen, kanskje til og med la det bli en vane... Jeg klarer ikke gjøre det slutt med henne igjen, ikke ønsker jeg det heller. Dersom hun gjør det igjen tror jeg jeg tilgi det og, men det kan jeg ikke si til henne. Jeg vil at hun skal få vite at det er fullstendig uakseptabelt det hun gjorde, men jeg vil heller ikke være en kjip kjæreste som lager masse regler for henne. Hvordan kan jeg best kombinere de to?

[Gjest Sulzeer]

Det forrige innlegget er mitt, hvis dere skulle lure...

[Gjest Chrizzy]

Det jeg gjorde var ærlig, men du verden så mye vondt jeg skapte. Jeg føler ikke den samme smerten nå som jeg hadde trodd jeg ville følt, fordi jeg føler at jeg skylder henne tilgivelse. Det har på en måte blitt balanse i forholdet igjen for min del. Men jeg er veldig redd for at hun skal gjøre det igjen, kanskje til og med la det bli en vane... Jeg klarer ikke gjøre det slutt med henne igjen, ikke ønsker jeg det heller. Dersom hun gjør det igjen tror jeg jeg tilgi det og, men det kan jeg ikke si til henne. Jeg vil at hun skal få vite at det er fullstendig uakseptabelt det hun gjorde, men jeg vil heller ikke være en kjip kjæreste som lager masse regler for henne. Hvordan kan jeg best kombinere de to?

←

Ja jeg forstår Det er egentlig dumt å si at noe er verre enn det andre. Jeg mener bare at du kanskje ikke skal godta alt for mye, fordi at du har dårlig samvittighet. At du gjorde det du gjorde fikk deg sikkert til å bli klar over hvor mye du vil ha henne. Da blir man ekstra sårbar (det føles i alle fall sånn). Jeg vet egentlig ikke om jeg har noen gode forslag til hvordan du kan kombinere de to. Det er kanskje vanskelig og få det til, når du vet at du ikke hadde klart å gjøre det slutt med henne? Jeg synes ikke det er kjipt og ha klare og definerte holdninger, i forhold til hva man godtar angående utroskap og slikt... Jeg tror at dere kanskje trenger å prate litt mer om dette. Slikt at du får det fredligere inni deg. Bestem deg for hva du vil ha ut av samtalen før dere begynner, det er lettere da. Det kan være vanskelig og bli ferdig om man ikke helt vet hva man vil med noe. Du er kanskje litt forvirret for tiden, så det kan lønne seg å tygge litt mer på det før du snakker med henne. Noe mer kommer jeg ikke på akkurat nå. Håper alt ordner seg fint fint

[Gjest Sulzeer]

Ja jeg forstår    Det er egentlig dumt å si at noe er verre enn det andre. Jeg mener bare at du kanskje ikke skal godta alt for mye, fordi at du har dårlig samvittighet. At du gjorde det du gjorde fikk deg sikkert til å bli klar over hvor mye du vil ha henne. Da blir man ekstra sårbar (det føles i alle fall sånn). Jeg vet egentlig ikke om jeg har noen gode forslag til hvordan du kan kombinere de to. Det er kanskje vanskelig og få det til, når du vet at du ikke hadde klart å gjøre det slutt med henne? Jeg synes ikke det er kjipt og ha klare og definerte holdninger, i forhold til hva man godtar angående utroskap og slikt... Jeg tror at dere kanskje trenger å prate litt mer om dette. Slikt at du får det fredligere inni deg. Bestem deg for hva du vil ha ut av samtalen før dere begynner, det er lettere da. Det kan være vanskelig og bli ferdig om man ikke helt vet hva man vil med noe. Du er kanskje litt forvirret for tiden, så det kan lønne seg å tygge litt mer på det før du snakker med henne. Noe mer kommer jeg ikke på akkurat nå. Håper alt ordner seg fint fint 

←

Tusen takk for bra svar, Chrizzy! Jeg har jo en del å tenke på, og en del å snakke med henne om. Jeg er sikker på at det vil gå bra, for jeg er ikke typen til å være så veldig sjalu og tror egentlig ikke noe vondt om kjæresten min. Jeg ser at hun angrer seg og er veldig lei seg, og dette gjør det lettere å tro at det ikke vil skje igjen. Men man skal aldri si aldri, men jeg er ved godt mot og gyver løs på alle utfordringene som måtte dukke opp!