Trenger råd fra de som har hatt livskrise etter samlivsbrudd.

[AnonymBruker]

Jeg hadde et veldig godt forhold til det jeg trodde var mannen i mitt liv i ca 4 år, men så har jeg hatt en del bagasje og etterhvert som livet ble vanskeligere gikk dette mye utover han. Til slutt fikk han nok. Noe jeg forstår men en uke etter han har flyttet får jeg vite at han er tilbake med eksen som til tider var en stor usikkerhet for meg i forholdet vårt. Jeg trodde så klart jeg overreagerte og  viste at jeg var usikker på meg selv men jeg trodde ikke at han kom til å hoppe rett på hesten igjen etter å ha reist fra meg... Spesielt da ikke med henne med tanke på hvor mye det påvirket meg før. Det var ikke slik at jeg var sjalu kun fordi han hadde en eks men det var andre grunner som fikk meg til å føle meg veldig usikker or jeg forsto kanskje ikke helt hborfor de i det hele tatt hadde gjort det slutt.

Jeg angrer bittert på de opplevelsene han hadde når jeg slet som mest og unnskylder ikke dette i det hele tatt, men nå sitter jeg her helt alene og lurer på om jeg hele tiden bare var en distraksjon fra henne etter de gjorde det slutt første gangen... Kanskje usikkerheten min egentlig ga mening.... Kanskje jeg aldri var god nok og at hun alltid var kvinnen i hans liv.

Jeg vil ikke ha han tilbake fordi jeg vet han ikke vil ha meg og jeg ville uansett ikke klart å stole på han etter dette, men å sitte i det nå er så vanskelig. Jeg vet ikke om jeg tørr å begynne på nytt igjen. Jeg er redd for at jeg alltid kommer til å såre de jeg er mest glad i samtidig som jeg er livredd for å bli forlatt.

Jeg sliter med å kose meg med noe som helst. Jeg får hjelp som sagt men i mellom timene så sitter jeg bare i min egen dårlige selvtillit og føler jeg fortjente valget han tok. Kanskje dette er en form for karma når jeg ikke klarte å være en god nok partner. 

Jeg har vært sint, lei meg og helt ute av det og nå føler jeg meg mest som et skall. Han er omringet av venner og familie, og nå er han tilbake til eksen. Og jeg sitter her alene fordi jeg ikke bor i nærheten av der jeg vokste opp og ikke kan flytte tilbake med engang. Han fikk ta med seg hunden vi fikk sammen foedi jeg har en sakde I foten som gjør tur vanskelig utenom jobb pga overbelastning... Så nå skal hun bli hans mamma... Jeg orker ikke tanken engang.

Jeg var ikke god mot han når ting var på det værste. Så jeg sier ikke at han var problemet i det store og det hele. Vi hadde begge problemer så klart men jeg tar helt klart my meg veldig mye skyld, men jeg sliter veldig med det at han bare gikk rett tilbake til henne.

Jeg trenger bare tips for å få dagene til å gå. Jeg klarte ikke fortsette å gå i jobb da jeg har null sjangs for pauser ved behov og psykologen fortalte at meg at jeg er utbrent... Jeg er så sliten. Hvordan har dere kommet over noen dere var glade i? Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg føler jeg såret han mye men samtidig sitter jeg på en sånn følelse av forræderi når han gikk tilbake til eksen så raskt... Så har jeg igjen disse tankene om at jeg fortjener det og at det var jeg som fikk han til å savne henne.

 

Det er så vanskelig.

Anonymkode: e6c30...ca1

[AnonymBruker]

Hei!

Sender en klem! Går også gjennom et brudd. Det er ikke lett.

Du må ikke tenke at det er din feil, høres ut som om dere på et punkt vokste fra hverandre eller ikke fungerte sammen som par. Kan jo hende at det alltid var noe med eksen? Men da er det bra du er kvitt han nå. 
 

Du har muligheter, løft blikket for er mange andre mennesker der ute. 

Anonymkode: ed193...e0f