Noen som har valgt å gå ifra partner pågrunn av svigermor/samboer konflikter?

[AnonymBruker]

Nå mener jeg ikke P.g.a av samboer , ,men fordi samboer og sin egen familie ikke går overens. 

Min samboer tåler ikke at mamma kommer på besøk. Han klarer ikke å ta seg sammen. Han demonstrerer før hun kommer, når hun er her og etter hun er dratt. Min Mor er ikke av de vanskeligste men hun kan være intens og har sine sider som kan være slitsom. Hun er alikevel veldig høflig så langt det lar seg gjøre.

Min samboers sider er minst like ‘’sære’’ men jeg syntes det er han som oppfører seg minst voksen i første omgang og etterhvert som ting eskalerer syntes jeg mamma blir like barnslig. 

Jeg havner imellom dem to. 
Samboeren min kunne tatt seg sammen for min del som er den som har sterkest relasjon til både han og henne…? 
Til slutt ender det med at jeg bygger opp et intenst ‘’hat’’ til dem begge to. 

Jeg tenker at det ikke er vits å utdype hva de krangler om ( dessuten kan noen skjønne lettere hvem de er ), men jeg er bare så sliten og lei av å gå rundt med hjertebank og angst pågrunn av dette. 
Blir faktisk veldig dårlig 😕 

Nå er det bare en time siden hun dro ut døra (hun er her bare hver 6-7 uke og da i 2-5 dager) og jeg er som vanlig HELT UTKJØRT av begge to. 

Nå skulle jeg ønske samboer stakk ut en tur så jeg fikk være alene, men det blir ikke å skje så nå er resten av denne Søndagen helt fullstendig ødelagt…SOM VANLIG …🤨 🥵 

Noen tanker rundt dette? Noen som har tatt det tunge valget og forlate samboer (Vi har ikke barn eller gift ) og gå videre? 
Da mener jeg ikke å skylde alt på samboer eller henne , men rett og slett innse at en sjøl ikke kan ha det sånn over mange år ? og eventuelt helt til alderdommen… 

Jeg er like forbanna på dem begge to på vær sine måter.
Mener ikke at jeg sjøl er perfekt, men jeg prøver virkelig hardt å please dem begge to uten hell og det virker ikke som noen av dem to tenker på meg. 
 

De krangler noen ganger høylytt og når det ikke er det så er det himlende øyne, anspent energi i rommet, og så snart jeg er på tomannshånd med en av dem så skal den ene eller den andre klage til meg over den andre…

Man har bare èn Mamma og akter ikke å miste vår relasjon pågrunn av dem to. 
Jeg elsker jo mannen !!
Så hva gjør man da?
 

Veldig trist igrunn…

 

Anonymkode: 419a8...081

[AnonymBruker]

Men hva sier de dersom du går imellom og ber de skjerpe seg?

Anonymkode: 6b0de...ca4

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt sprø om jeg ble påtvunget besøk hjemme i flere dager av noen jeg ikke går overens med så ofte som hver 6-7 uke. Det hadde det definitivt blitt skillsmisse av. 
Mannen min kan ikke fordra min mor, heldigvis kan man si så er jeg ikke voldsomt fan av henne jeg heller, det holder i massevis med 1-2 møter i året og da max 3-4 dager av gangen. Noe mer enn det er for mye forlangt fordi det er så intenst, det er ikke sunt for noen eller forholdet å gå på nåler i dagesvis. Min mor får heller ikke overnatte hos oss, vi må ha pustepauser. 
 

Greier du se dette mer utenfra, mindre av at alle burde oppføre seg bedre, det er jo åpenbart ikke noe som skjer men heller vurdere hva som kan redusere gnisningene ut over å håpe på mirakler?

Anonymkode: de059...d82

[AnonymBruker]

Jeg synes det må være litt uvanlig at hun er hos dere i flere dager såpass ofte 🤔 

Husker vi var på besøk hos mormor og morfar (min fars svigerforeldre), men det var da bare noen søndager innimellom. Hvis vi var der i flere dager, så var det bare mor og meg. Eneste gangen de var hos oss over flere dager var i jula.

Tenker at de må ta mer hensyn begge to, og høres ut som de begge er sterke personligheter. Hvorfor må moren din være så stri f.eks.? Kan hun ikke jekke seg litt ned for din skyld i det minste? Det samme kan vel sies om samboeren din.

Litt sjeldnere besøk, og moren din og du kan jo snakkes på tlf.

Anonymkode: 2415a...cdf

[AnonymBruker]

Hva med å brøl «skjerp dere for faen!!!!».

Anonymkode: 7c3d4...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nå mener jeg ikke P.g.a av samboer , ,men fordi samboer og sin egen familie ikke går overens. 

Min samboer tåler ikke at mamma kommer på besøk. Han klarer ikke å ta seg sammen. Han demonstrerer før hun kommer, når hun er her og etter hun er dratt. Min Mor er ikke av de vanskeligste men hun kan være intens og har sine sider som kan være slitsom. Hun er alikevel veldig høflig så langt det lar seg gjøre.

Min samboers sider er minst like ‘’sære’’ men jeg syntes det er han som oppfører seg minst voksen i første omgang og etterhvert som ting eskalerer syntes jeg mamma blir like barnslig. 

Jeg havner imellom dem to. 
Samboeren min kunne tatt seg sammen for min del som er den som har sterkest relasjon til både han og henne…? 
Til slutt ender det med at jeg bygger opp et intenst ‘’hat’’ til dem begge to. 

Jeg tenker at det ikke er vits å utdype hva de krangler om ( dessuten kan noen skjønne lettere hvem de er ), men jeg er bare så sliten og lei av å gå rundt med hjertebank og angst pågrunn av dette. 
Blir faktisk veldig dårlig 😕 

Nå er det bare en time siden hun dro ut døra (hun er her bare hver 6-7 uke og da i 2-5 dager) og jeg er som vanlig HELT UTKJØRT av begge to. 

Nå skulle jeg ønske samboer stakk ut en tur så jeg fikk være alene, men det blir ikke å skje så nå er resten av denne Søndagen helt fullstendig ødelagt…SOM VANLIG …🤨 🥵 

Noen tanker rundt dette? Noen som har tatt det tunge valget og forlate samboer (Vi har ikke barn eller gift ) og gå videre? 
Da mener jeg ikke å skylde alt på samboer eller henne , men rett og slett innse at en sjøl ikke kan ha det sånn over mange år ? og eventuelt helt til alderdommen… 

Jeg er like forbanna på dem begge to på vær sine måter.
Mener ikke at jeg sjøl er perfekt, men jeg prøver virkelig hardt å please dem begge to uten hell og det virker ikke som noen av dem to tenker på meg. 
 

De krangler noen ganger høylytt og når det ikke er det så er det himlende øyne, anspent energi i rommet, og så snart jeg er på tomannshånd med en av dem så skal den ene eller den andre klage til meg over den andre…

Man har bare èn Mamma og akter ikke å miste vår relasjon pågrunn av dem to. 
Jeg elsker jo mannen !!
Så hva gjør man da?
 

Veldig trist igrunn…

 

Anonymkode: 419a8...081

Jeg hadde vurdert den «samværsordningen» du har til moren din. Jeg hadde slitt med å ha svigermor i hus over flere dager i strekk så ofte i løpet av året. Så om du er glad i samboeren som du tross alt bor sammen med. Så er det nok mammaen din du må ta en prat med og si i fra hvordan det er. Så får du enten komme ofter til henne eller hun sjeldnere til dere evt borett annet sted når hun er på «besøk» over så mange dager. 

Anonymkode: a78f4...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nå mener jeg ikke P.g.a av samboer , ,men fordi samboer og sin egen familie ikke går overens. 

Min samboer tåler ikke at mamma kommer på besøk. Han klarer ikke å ta seg sammen. Han demonstrerer før hun kommer, når hun er her og etter hun er dratt. Min Mor er ikke av de vanskeligste men hun kan være intens og har sine sider som kan være slitsom. Hun er alikevel veldig høflig så langt det lar seg gjøre.

Min samboers sider er minst like ‘’sære’’ men jeg syntes det er han som oppfører seg minst voksen i første omgang og etterhvert som ting eskalerer syntes jeg mamma blir like barnslig. 

Jeg havner imellom dem to. 
Samboeren min kunne tatt seg sammen for min del som er den som har sterkest relasjon til både han og henne…? 
Til slutt ender det med at jeg bygger opp et intenst ‘’hat’’ til dem begge to. 

Jeg tenker at det ikke er vits å utdype hva de krangler om ( dessuten kan noen skjønne lettere hvem de er ), men jeg er bare så sliten og lei av å gå rundt med hjertebank og angst pågrunn av dette. 
Blir faktisk veldig dårlig 😕 

Nå er det bare en time siden hun dro ut døra (hun er her bare hver 6-7 uke og da i 2-5 dager) og jeg er som vanlig HELT UTKJØRT av begge to. 

Nå skulle jeg ønske samboer stakk ut en tur så jeg fikk være alene, men det blir ikke å skje så nå er resten av denne Søndagen helt fullstendig ødelagt…SOM VANLIG …🤨 🥵 

Noen tanker rundt dette? Noen som har tatt det tunge valget og forlate samboer (Vi har ikke barn eller gift ) og gå videre? 
Da mener jeg ikke å skylde alt på samboer eller henne , men rett og slett innse at en sjøl ikke kan ha det sånn over mange år ? og eventuelt helt til alderdommen… 

Jeg er like forbanna på dem begge to på vær sine måter.
Mener ikke at jeg sjøl er perfekt, men jeg prøver virkelig hardt å please dem begge to uten hell og det virker ikke som noen av dem to tenker på meg. 
 

De krangler noen ganger høylytt og når det ikke er det så er det himlende øyne, anspent energi i rommet, og så snart jeg er på tomannshånd med en av dem så skal den ene eller den andre klage til meg over den andre…

Man har bare èn Mamma og akter ikke å miste vår relasjon pågrunn av dem to. 
Jeg elsker jo mannen !!
Så hva gjør man da?
 

Veldig trist igrunn…

 

Anonymkode: 419a8...081

Pga måten eksen håndterte situasjonen så forlot jeg han. 

Moren hans hadde jeg egentlig ingen problemer med, stefaren var frekk og slitsom. Stefaren kom ofte med stygge kommentarer og blandet seg mer enn noen annen. Moren til eksen løp rundt å prøvde å roe ned, unnskyldte mannen sin. Et par ganger tok jeg opp det jeg virkelig ikke likte, jeg var ikke første som reagerte på disse tingene. Moren ba meg om å ikke ta det opp med han, som om hun var redd han?

Tiden gikk, ting ble verre, han jeg da var sammen med begynte å unngå familien sin. Moren kom til oss alene for stefaren likte ikke oss, likte bare et av de andre barna. Moren sa hun skulle snakke med mannen sin.

Så begynner brått min samboer å baksnakke meg til sin mor. Så mor hever seg på dette stefaren har drevet med. Jeg ba tilslutt samboer om å velge hvem han vil støtte i det store og det hele. For han sa en ting til meg og noe annet til de. Da vi var alene syns han stefaren var ubehagelig, mor var urettferdig og ville ikke ha stefaren på besøk. Når han var alene med de så sa han at jeg lagde drama, ikke likte de uten at han så noe grunn til dette. 

En dag kom alt dette frem, fra moren selv kom det frem at sønnen hennes bare var enig med den siste han pratet med. Så gikk hun løs på meg for å ha pratet negativt om hennes mann og at hun absolutt ikke trengte noe støtte fra meg.

En måned etter det så hadde jeg flyttet, selv om vi hadde en liten baby sammen. Har møtt de et par ganger i ettertid, men glad jeg er ute av familien. 

Anonymkode: f592c...325

[AnonymBruker]

Hun er jo hos dere «hele tiden»? Skjønner han godt. Her er vi med familien 1-2 ganger i året i max 3 dager.

Anonymkode: 54f9b...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hva sier de dersom du går imellom og ber de skjerpe seg?

Anonymkode: 6b0de...ca4

Det ender dessverre med at jeg ikke når fram. I noen tilfeller har jeg tatt parti med en av dem…varierer hvem av dem utifra hva de diskuterer om. Noen ganger føler jeg at det den ene sier er så på trynet at jeg føler jeg ikke kan beskytte den andre når jeg selv syntes det er helt høl i hue det den sier og påstår….selvfølgelig blir det bare enda verre. Og hvis det er moren min jeg sier meg enig i så mener han at det er mor og datter som rotter seg sammen ,og når det er han jeg beskytter så blir hun sårbar og skal pakke sakene å dra. 
 

Mye av problemet ligger åsså i at jeg kommer Ingen vei så jeg kan ende opp med å gå en tur eller sette meg i et annet rom å bare se på tv eller trykke på tlf fordi jeg ikke makter mer. 
 

Min mamma har en tendens til å prate mye om sykdom og familie drama (andre i familien ) og er veldig sårbar fordi hun har vært mye fysisk syk gjennom livet og det kan bli litt vel mye for både meg og samboer …det er jeg enig i å har sakt til henne at hun må roe litt ned når hun skal være med oss. Har sakt at på tlf kan vi snakke om overnevnte og at vi får ta det på kafe eller noe sånt. 
 

Til min samboer har jeg sakt at mamma blir veldig sårbar når du helt åpenbart ikke vil ha henne der. Har sakt til han at mamma er ikke dum!!! Hun skjønner at hun ikke er velkommen når du blir helt ‘’rar’’ når hun kommer inn døra. 
Har åsså sakt at jeg skjønner han blir sliten og lei av hennes gjentagende samtale evner …men at det ikke er så lett for meg å forandre henne. 
 

En helg for en stund tilbake da hun var her så skjerpet hun seg og pratet myye mindre om både sykdommer og familie drama , men da klarte han å vise henne helt tydelig at han ikke digga at hun var der. Han skulle blant annet ikke ha noe mat …vi var å handla og jeg spurte hva skal vi lage å spise? Da skulle han ikke ha mat og jeg kunne bare finne noe til meg og henne. Jeg sa til han i butikken at det virker litt rart at du plutselig ikke skal spise med oss og spesielt siden du har visst den sia før (?), for det er jo ikke første gang. 
 

Det er hele tia noe og veldig vanskelig å forklare egentlig hvordan alt er. 
 

Å gå til sånn familie terapi er helt utelukka bare så det er sakt. 

Anonymkode: 419a8...081

[avent]

Men må din mor overnatte når hun kommer på besøk? Syns det hørtes mye med at hun kommer så ofte og er opptil 5 dager om gangen 😬 kan ikke du heller besøke henne ? Bor hun lagt unna eller liker hun bare å overnatte hos dere ? Side hun og din samboer ikke går overens så syns jeg faktisk at det er litt i overkant av hun kommer til dere så ofte og er hos dere 2-5 dager. 

Kan ikke hun ta inn på hotell for en helg ? Eller at du og din mor tar en hotellweekend i ny og ne eller at du heller reiser til henne ? 

[AnonymBruker]

Ja. Jeg dumpet han fordi han sto mellom meg og familien sin. De var «familie» og jeg var tydeligvis ingenting. Han får date dem da…Å ja, han er fortsatt singel. 

Anonymkode: 56055...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det ender dessverre med at jeg ikke når fram. I noen tilfeller har jeg tatt parti med en av dem…varierer hvem av dem utifra hva de diskuterer om. Noen ganger føler jeg at det den ene sier er så på trynet at jeg føler jeg ikke kan beskytte den andre når jeg selv syntes det er helt høl i hue det den sier og påstår….selvfølgelig blir det bare enda verre. Og hvis det er moren min jeg sier meg enig i så mener han at det er mor og datter som rotter seg sammen ,og når det er han jeg beskytter så blir hun sårbar og skal pakke sakene å dra. 
 

Mye av problemet ligger åsså i at jeg kommer Ingen vei så jeg kan ende opp med å gå en tur eller sette meg i et annet rom å bare se på tv eller trykke på tlf fordi jeg ikke makter mer. 
 

Min mamma har en tendens til å prate mye om sykdom og familie drama (andre i familien ) og er veldig sårbar fordi hun har vært mye fysisk syk gjennom livet og det kan bli litt vel mye for både meg og samboer …det er jeg enig i å har sakt til henne at hun må roe litt ned når hun skal være med oss. Har sakt at på tlf kan vi snakke om overnevnte og at vi får ta det på kafe eller noe sånt. 
 

Til min samboer har jeg sakt at mamma blir veldig sårbar når du helt åpenbart ikke vil ha henne der. Har sakt til han at mamma er ikke dum!!! Hun skjønner at hun ikke er velkommen når du blir helt ‘’rar’’ når hun kommer inn døra. 
Har åsså sakt at jeg skjønner han blir sliten og lei av hennes gjentagende samtale evner …men at det ikke er så lett for meg å forandre henne. 
 

En helg for en stund tilbake da hun var her så skjerpet hun seg og pratet myye mindre om både sykdommer og familie drama , men da klarte han å vise henne helt tydelig at han ikke digga at hun var der. Han skulle blant annet ikke ha noe mat …vi var å handla og jeg spurte hva skal vi lage å spise? Da skulle han ikke ha mat og jeg kunne bare finne noe til meg og henne. Jeg sa til han i butikken at det virker litt rart at du plutselig ikke skal spise med oss og spesielt siden du har visst den sia før (?), for det er jo ikke første gang. 
 

Det er hele tia noe og veldig vanskelig å forklare egentlig hvordan alt er. 
 

Å gå til sånn familie terapi er helt utelukka bare så det er sakt. 

Anonymkode: 419a8...081

Hvorfor er hun så ofte hos dere?

Anonymkode: 54f9b...355

[AnonymBruker]

Du har myyyyye besøk av en person samboeren din ikke orker. Jeg er selv den som sitter og får besøk av en person jeg føler meg utrygg med og som jeg ikke kan fordra. Hver gang denne personen kommer på besøk vurderer jeg skilsmisse. 

Da du ikke skriver hva de krangler om og hva samboeren din misliker så er det vanskelig å gi noen råd. Er det mulig at din mor er så intens at dette blir dt problem i alle dine kjærlighetsforhold? Da må du ta innover deg at en dag blir din mor borte og da står du igjen uten en partner. 

Hvorfor kan ikke du være sammen med din mor uten samboer? 

Anonymkode: 16a15...371

[AnonymBruker]

Må mor besøke dere da, kan ikke du ts turen til ho? 

Her sender jeg samboer på besøk til mor noen ganger i året, de går godt ilag altså, jeg er hjemme og passer bikkja. Fungerer særs godt. 

Anonymkode: afc89...6dd

[AnonymBruker]

Det er hans hus, hun er gjest og må forholde seg til vertens husregler andre andre uskrevne regler i hjemmet. 

Mor eller ei. 

Anonymkode: 858b3...6f9

[AnonymBruker]

Kan åsså si at noen ganger kan det gå 3 måneder før hun kommer på besøk. 
Å når det er mer intens så kanskje hver 6 eller 7’ende uke. 

Hvis jeg snakker lenge i tlf med henne så klager samboer da å. Møttes ikke dere for en månede sia ? 
Ja vi gjorde det men vi hadde mye å snakke om ? Å jeg går jo på rommet eller verandaen å snakker så er ikke sånn at han må sitte å høre på hele samtalen. 
 

Jeg personlig tror ikke jeg gidder mer.

Jeg skjønner begge 2, men når Ingen av dem skjønner MEG oppi det hele som er like glad i begge ? Nei da er det jo veldig lite å få gjort. 
 

Anonymkode: 419a8...081

[punkyB]

Du nevner ikke barn her - hvis ikke dere har det så kan kanskje du besøke henne ? 

Hun behøver ikke å komme så ofte og hvertfall da ikke være så lenge hver gang.  Når hun er der bør kan du og moren din finne på ting utenfor huset og det samme kan samboeren din.  Dere bør jo unngå at de sitter stuck i samme rom altfor lenge 

Moren din er jo besøk hos dere - så hun bør jo tilpasse seg mest - men samboeren din må jo også prøve å ta hensyn. Du må jo ta en prat med hver av de på 2mansshånd slik at dere prøver å finne en løsning / forbedre situasjonen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan åsså si at noen ganger kan det gå 3 måneder før hun kommer på besøk. 
Å når det er mer intens så kanskje hver 6 eller 7’ende uke. 

Hvis jeg snakker lenge i tlf med henne så klager samboer da å. Møttes ikke dere for en månede sia ? 
Ja vi gjorde det men vi hadde mye å snakke om ? Å jeg går jo på rommet eller verandaen å snakker så er ikke sånn at han må sitte å høre på hele samtalen. 
 

Jeg personlig tror ikke jeg gidder mer.

Jeg skjønner begge 2, men når Ingen av dem skjønner MEG oppi det hele som er like glad i begge ? Nei da er det jo veldig lite å få gjort. 
 

Anonymkode: 419a8...081

Du bare sier at du nekter å ta side, du ønsker ikke å høre dritt om den ene fra den andre. Hvis din mor truer med å dra fordi hun blir snurt for noe, så sier du at det velger hun selv. Hun er med på å skape drama når hun tar en slik "tone" og å true med å avslutte besøket (en slags trussel mot relasjonen med deg). Hun bruker de maktgrepene hun har. Har hun gjort mye av dette i barndommen din? Hva skjer hvis din mor blir sur på deg eller såret? Klarer dere å være uvenner uten å true med å dra, aldri snakkes igjen, at den andre ikke bryr seg e.l?

Anonymkode: 16a15...371

[avent]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan åsså si at noen ganger kan det gå 3 måneder før hun kommer på besøk. 
Å når det er mer intens så kanskje hver 6 eller 7’ende uke. 

Hvis jeg snakker lenge i tlf med henne så klager samboer da å. Møttes ikke dere for en månede sia ? 
Ja vi gjorde det men vi hadde mye å snakke om ? Å jeg går jo på rommet eller verandaen å snakker så er ikke sånn at han må sitte å høre på hele samtalen. 
 

Jeg personlig tror ikke jeg gidder mer.

Jeg skjønner begge 2, men når Ingen av dem skjønner MEG oppi det hele som er like glad i begge ? Nei da er det jo veldig lite å få gjort. 
 

Anonymkode: 419a8...081

Du skjønner jo ikke han heller å virker ikke som du bryr deg om det heller. Han føler seg utilpass i sitt eget hjem så ofte som hun er på besøk. Jeg hadde heller ikke vært veldig glad om jeg skulle fått sviger mor på 5 dagers besøk så ofte å vi går godt overens. 

Disse to er nok veldig forskjellige, det må du bare innse, ikke alle kan være venner selv om de er "famile".

 

[AnonymBruker]

avent skrev (6 minutter siden):

Men må din mor overnatte når hun kommer på besøk? Syns det hørtes mye med at hun kommer så ofte og er opptil 5 dager om gangen 😬 kan ikke du heller besøke henne ? Bor hun lagt unna eller liker hun bare å overnatte hos dere ? Side hun og din samboer ikke går overens så syns jeg faktisk at det er litt i overkant av hun kommer til dere så ofte og er hos dere 2-5 dager. 

Kan ikke hun ta inn på hotell for en helg ? Eller at du og din mor tar en hotellweekend i ny og ne eller at du heller reiser til henne ? 

Jeg er litt enig i det du sier. Kunne vært en bedre løsning. Hun bor 6 timer unna og har ikke bil så derfor det blir litt greier ut av alt . Hun har åsså slitt veldig siste året og har det ikke bra så jeg føler åsså at jeg som datter må vise at jeg er her for henne. Hun trives ikke der hun bor blant annet og må flytte. Jeg selv trives heller ikke å være på besøk der hun bor så blir lett til at hun kommer hit. 
 

Jeg selv syntes at 2-3 netter er mer enn nok. Helst bare 2. Prøvd å si det ,men hun virker som hun er altfor sårbar og skjønner det men så skjønner hun det ikke alikevel. 
 

Alle har negative og positive egenskaper og samboeren min syntes jeg avogtil kan være litt eie syk på meg så derfor koker jeg litt over på han åsså fordi det er jo han som har meg mest. Det er meg og han som er sammen hver dag og deler alt så syntes han furter litt vel mye over å måtte forholde seg til henne i noen dager.
Hadde han selv prøvd litt hardere å gjøre det koselig så hadde det kanskje ikke blitt så ille, men han skal gjøre det enda verre og det før mora mi i det hele tatt har sakt eller gjort noe galt. Hun merker at han ikke er ekte mot henne og det er da ballen begynner å rulle. Hun er nok mer ekte mot han enn han er mot henne. Hun viser at hun er glad i han og vil at ting skal funke men når ikke inn til han. 
 

Jeg hadde åsså skjønt det bedre om mora mi var direkte ekkel mot han eller prøvde å overta leiligheten vår eller prøvde å være svigermor fra helvette (belære etc ) men hun er veldig høflig og prøver bare å være positiv når hun kommer….imens han virker helt innstilt på å være vanskelig fra hun kommer til hun drar sånn at dagene bare ‘’snegler’’ seg avgårde. Foreksempel å ønske å spise middag når hun er her hadde jo gjort det mye hyggeligere men da skal han plutselig ikke ha mat. 
 

Selv om hun prøver å være positiv så har hun en tendens til å gjenta seg og prate mye om de samme tingene / menneskene hele tia og jeg skjønner han blir lei akkurat den biten med henne. Samtidig har jeg tatt det opp med henne og når hun skjerper seg så skulle Jeg tro samboer åsså ble i bedre humør siden han sier at overnevnte er det som gjør han ikke klarer henne….men som sakt så hjelper det ikke om hun oppfører seg bedre for han har tydeligvis fått henne i vrang strupen og glemmer ikke det. 
 

men takk for tips  

Anonymkode: 419a8...081