Hvordan akseptere bra nok?

[AnonymBruker]

Jeg blir aldri fornøyd tror jeg. Det er mye jeg ikke er fornøyd med i livet, men det kunne jo vært så mye verre. 

Jeg går rundt og syns til tider ganske synd på meg selv da jeg sammenligner meg alt for mye med alle andre. Jeg tror alle har det mye bedre. Eller ikke alle, men det store flertall. 

Ting jeg syns synd på meg selv er f.eks at jeg har et barn som har to kronisk sykdommer. Har en jobb jeg misliker (spesielt det sosiale, er ikke inkludert). Jeg har venner og familie men jeg føler meg likevel ensom sammen med de. Jeg har ikke funnet noe yrke eller jobb som er for meg og føler meg fanget da jeg ikke har noen annen plan enn å holde ut til pensjonisttilværelsen (40 år til). Har en samboer som er mye borte så jeg er mye alene med barna. Føler meg rar sosial. 

Disse punktene er fokuset mitt. 

Jeg burde vært takknemlig for at jeg har de to barna jeg har. At jeg har en samboer hvor vi har det bra sammen. At jeg i det hele tatt har en jobb. At jeg har en familie og venner. At jeg har en god del penger. Har et fint sted å bo. Barna har det bra (sånn stort sett). 

Hvordan snu dette? Jeg må alltid endre noe, tenke på at det burde vært sånn og sånn. 

Hvordan klarer du å fokusere på det bra? Lurer også på om mennesker generelt alltid er på jakt etter noe bedre? 

Anonymkode: cc134...ec7

[AnonymBruker]

Det er jo øvelse som gjelder hvis man vil endre vaner. Sammenlikning med andre er virkelig en garanti for å forbli ulykkelig. Det er alltid noen som har det (tilsynelatende) bedre og da kan du aldri få det bra.

Jeg ville begynt med å øve på å avbryte tanken når du begynner å sammenlikne. Hjernen din er formbar og hvis du øver og avbryter mange nok ganger vil du til slutt avlære deg det.

Hvis du tenker at det kanskje kan ligge noe dypere til grunn for hvorfor du har det dårlig (depresjon? dystymi?) så ville jeg vurdert noen timer med psykolog.

Anonymkode: 849b2...ef4