AnonymBruker Skrevet 17. august #1 Skrevet 17. august Nysgjerrig på dette. Hvor mange foreldre som klarer å være rettferdige. Anonymkode: 9b4df...265
AnonymBruker Skrevet 17. august #2 Skrevet 17. august Likestilt, men ikke behandlet likt. Vi fikk den hjelpen vi trengte. Det betyr at vi har fått ulik mengde økonomisk og/eller praktisk hjelp. Vi har aldri snokt i eller mast om hvem som har fått hva i hjelp. Kanskje mine søsken har fått mange 100000 mer enn meg (tviler), men det tar jeg med knusende ro. Anonymkode: e0cf2...c96 6
AnonymBruker Skrevet 17. august #3 Skrevet 17. august Vi har vært favoritter på ulike måter, etter både hvor godt vi har prestert og hvor enkle eller vanskelige vi har vært med å gjøre. Har vi opplevd. Anonymkode: 3acbe...b8f 2
AnonymBruker Skrevet 17. august #4 Skrevet 17. august Ja jøss. Jeg måtte klare meg selv hele veien, mens lillebror har fått hjelp til alt og enda litt til. Anonymkode: 8d634...05e 1
AnonymBruker Skrevet 17. august #5 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Likestilt, men ikke behandlet likt. Vi fikk den hjelpen vi trengte. Det betyr at vi har fått ulik mengde økonomisk og/eller praktisk hjelp. Vi har aldri snokt i eller mast om hvem som har fått hva i hjelp. Kanskje mine søsken har fått mange 100000 mer enn meg (tviler), men det tar jeg med knusende ro. Anonymkode: e0cf2...c96 Denne forskjellen fungerer jo i noen tilfeller slik som i din familie. Men dere alle syns sikkert det er rettferdig selv om dere har fått ulikt. Dvs at foreldrene deres har hjulpet alle med noe barna trengte/fikk bruk for/hjelp med. Noen trenger hjelp til jevnlig barnepass, andre er blitt ufør og kan få litt økonomisk hjelp innimellom. Som eksempel...Men i noen søskenflokker kan hjelpe og penger sprike veldig. At noen tydelig er favoritten. Eller barna blir misunnelig på hverandre. Noen skjønner man skal være takknemmelig om man får hjelp/penger, andre vil ha i pose og sekk og forventer bare. Anonymkode: cc9f3...d53
AnonymBruker Skrevet 17. august #6 Skrevet 17. august Kommer an på hva du legger i favoritt, egentlig. Jeg tror de liker meg best, både fordi jeg aldri har vært den som krever eller spør om hjelp, og fordi jeg har vært høflig og hjelpsom stort sett hele veien. Fra min side har det blitt opplevd som grov og sårende forskjellsbehandling, både økonomisk og emosjonelt, fra mine søsken sin side har jeg blitt satt på en pidestall av foreldrene våre, og de har skapt et uoppnåelig ideal, men det er bare fordi ingen i familien vet at jeg har vært rusmisbruker og innlagt på psykiatrisk. Foreldrene mine har satt inn ressursene sine der de trodde det behøvdes mest. Jeg forstå dem, men jeg skulle ønske de prøvde litt hardere å trenge gjennom flink-pike-muren min som barn og ungdom. Har ikke nær kontakt med noen av dem nå som voksen. Anonymkode: f7511...031 6
AnonymBruker Skrevet 17. august #7 Skrevet 17. august Vi fikk rimelig likt i oppveksten, men nå er det stakkars lillebror. Først bodde gamle familien gratis i fire år, men nå har han fått et hus med rente- og avdragsfritt lån fra min mor, bilen fikk han, uendelig fri tilgang på barnepass, og han og kona sier opp jobben når de ikke gidder mer. Min mor tror oppriktig på at de har det mye vanskeligere enn alle andre. Jeg har ikke fått noen verdens ting. Skal sies at min bror er 40 og har to barn, han er voksen, har utdanning og god tilgang på jobb. Samme med kona. Min mor, derimot, er enslig pensjonist men er livredd for at de ikke vil hjelpe om hun ikke betaler. Anonymkode: 01df9...416
AnonymBruker Skrevet 17. august #8 Skrevet 17. august Mine foreldre er ekstremt opptatt av rettferdighet, så vi har fått likt. Noe som ikke blir likt. F.eks. fikk min søster tilsvarende sum av det mine briller og min tannregulering kostet. Mine foreldre anser det som rettferdighet. For meg føltes det mer som at jeg ble straffet for å være uheldig med genene. Jeg tror ikke de dro den så langt at søsteren min fikk typ 200 kroner hver gang de måtte kjøpe hydrokortison og sånt til eksemen min, men det hadde ikke overrasket meg. Anonymkode: f8604...c05 2
AnonymBruker Skrevet 17. august #9 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Vi fikk rimelig likt i oppveksten, men nå er det stakkars lillebror. Først bodde gamle familien gratis i fire år, men nå har han fått et hus med rente- og avdragsfritt lån fra min mor, bilen fikk han, uendelig fri tilgang på barnepass, og han og kona sier opp jobben når de ikke gidder mer. Min mor tror oppriktig på at de har det mye vanskeligere enn alle andre. Jeg har ikke fått noen verdens ting. Skal sies at min bror er 40 og har to barn, han er voksen, har utdanning og god tilgang på jobb. Samme med kona. Min mor, derimot, er enslig pensjonist men er livredd for at de ikke vil hjelpe om hun ikke betaler. Anonymkode: 01df9...416 Hjelper han og kona hans henne mer enn du gjør da? Hvis du hjelper henne like mye eller mer har hun jo ingen grunn til å være redd de ikke skal hjelpe henne om hun ikke betaler? Anonymkode: f8604...c05
Seff Skrevet 17. august #10 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Mine foreldre er ekstremt opptatt av rettferdighet, så vi har fått likt. Noe som ikke blir likt. F.eks. fikk min søster tilsvarende sum av det mine briller og min tannregulering kostet. Mine foreldre anser det som rettferdighet. For meg føltes det mer som at jeg ble straffet for å være uheldig med genene. Jeg tror ikke de dro den så langt at søsteren min fikk typ 200 kroner hver gang de måtte kjøpe hydrokortison og sånt til eksemen min, men det hadde ikke overrasket meg. Anonymkode: f8604...c05 Men i alle dager, det der høres jo helt vilt ut. Du fikk noe du virkelig trengte, og søsteren din fikk tilsvarende sum som hun kunne bruke til hva hun ville? Det er noe av det mest urettferdige jeg har hørt ... 10
AnonymBruker Skrevet 17. august #11 Skrevet 17. august Seff skrev (Akkurat nå): Men i alle dager, det der høres jo helt vilt ut. Du fikk noe du virkelig trengte, og søsteren din fikk tilsvarende sum som hun kunne bruke til hva hun ville? Det er noe av det mest urettferdige jeg har hørt ... De anser det som helt rettferdig, fordi min søster ikke skulle «tape» på at de måtte bruke penger på meg. Anonymkode: f8604...c05 1
Seff Skrevet 17. august #12 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (Akkurat nå): De anser det som helt rettferdig, fordi min søster ikke skulle «tape» på at de måtte bruke penger på meg. Anonymkode: f8604...c05 Men ser de virkelig ikke det urettferdige i at hun får penger hun kan bruke på moro og akkurat det hun vil, mens "dine har gått til " helsemessige ting du trengte for å kunne fungere? Hun ville jo ikke ha tapt noe som helst på at du fikk mulighet til å kunne se ordentlig ... 2
AnonymBruker Skrevet 17. august #13 Skrevet 17. august I den familien jeg er oppvokst i, har vi til en viss grad fått lik støtte økonomisk - ved ulike tidspunkt. Som jeg tror alle oss søsken har en viss forståelse for. Likevel vet jeg at jeg ikke er favoritten, det er min eldste bror. Vi er blitt behandlet forskjellig, basert på kjønn. Noe jeg la merke til fra jeg var ung, men kunne ikke sette ord på det på samme måte som i dag. Men jeg kjente det på kroppen, måten jeg ble behandlet i forhold til mine brødre. Jeg sa ifra og fikk høre: «dere er forskjellige individer og må dermed bli behandlet forskjellig ettersom at dere er forskjellig». Jeg klarte ikke å sitte meg til ro med den forklaringen og har brukt mitt unge voksne liv til å finne ut av det. Det var andre regler for meg som kvinne, enn for mine brødre. Merk dere, jeg er 100% norsk. Men det var veldig dobbeltmoralsk, på den ene siden ble jeg oppfordret til å være en fri kvinne, på den andre siden ble jeg alltid sosialt kontrollert. Skulle heller ønske det var mer sosial støtte, for den har nesten vært totalt fraværende. Og det tror jeg gjelder for alle oss søsken Anonymkode: ad74a...0b7 2
AnonymBruker Skrevet 17. august #14 Skrevet 17. august Faren min har og har hatt min yngre bror som favoritt. Etter at begge ble voksne, ble det mer synlig fordi broren min får penger og ting som ikke jeg får. Men med å være favoritt følger det også en del krav og kontroll. Jeg var mer ulydig og ville ikke høre etter som barn. Faren min syntes at jeg var vanskelig, og broren min grei og fornuftig. Som voksen har f.eks. broren min mer eller mindre fått bil og har fått betalt mye av leiligheten sin. Men han har ikke valgt bilen og leiligheten selv. Moren vår forskjellsbehandler ikke, har aldri kalt noen av oss vanskelige eller kritisert valgene vi tar. Anonymkode: 9e78c...051
AnonymBruker Skrevet 17. august #15 Skrevet 17. august Vi er likestilt, men det ene søskenet mitt er veldig syk, derfor har han fått mer. Penger til behandling som har vært nødvendig osv. I tillegg har han blitt nødt til å bo hjemme hos foreldrene mine pga sykdom. Jeg synes det er bra han har fått mer enn oss andre, for vi klarer oss tross alt klarer oss fint. Anonymkode: b15b6...673 1 1
AnonymBruker Skrevet 17. august #16 Skrevet 17. august AnonymBruker skrev (1 time siden): Nysgjerrig på dette. Hvor mange foreldre som klarer å være rettferdige. Anonymkode: 9b4df...265 Ja jeg var den stygge hakkeskylling andungen! Brødre gullungene! Anonymkode: a8de6...f15
AnonymBruker Skrevet 17. august #17 Skrevet 17. august Vi søsken var egentlig likt fordelt, foreldrene våres likte ikke noen av oss. Men eldste bror var viktig, for han hadde odel på en gård. Han ble også inkludert i arveid og drift. Vi andre var egentlig reine utgifter som gikk i veien og som ikke dugde til noe, ikke att vi ble lært opp til noe heller Aldri fått økonomisk hjelp, eller noen annen form for hjelp hjemmeifra, usikker på de andre, men var vel generelt lite å rutte med for foreldrene våres uansett, flyttet ut når jeg var 15. Høres ut som det var på 50 tallet , men dette var midt på 90 tallet. Anonymkode: 549ed...5d3 2
AnonymBruker Skrevet 17. august #18 Skrevet 17. august Storesøsteren min var definitivt favoritten i oppveksten vår. Hun fikk både klær og sko, og så videre, alt hun trengte. Pluss leketøy til bursdager og jul. Men jeg fikk bare det absolutt nødvendige. Hvis mamma ønsket å stikke innom et kjøpesenter, eller et loppemarked, så fikk jeg aldri muligheten til å være med. Samtidig som søsteren min fikk være med, og de stakk innom en cafe og spiste for eksempel boller / brus / kaffe, eller lignende. Pluss at moren vår betalte for alt søsteren min plukket med seg på kjøpesenteret / loppemarkedet, eller what ever de hadde vært med på. Søsteren min fikk også sponset førerkort, og overtok bilen til moren vår. Mamma kjøpte deretter en annen bil til seg selv. Men begge bilene stod fremdeles oppført på moren vår, og det var selvfølgelig mamma som betalte for drivstoff / forsikringer, og hver gang bilen kjørte gjennom bom-stasjoner. Men jeg fikk aldri en eneste krone til førerkort, og ikke snakk om at jeg noensinne fikk låne bilen hennes. Det ble selvfølgelig arrangert barnebursdager, så lenge vi gikk på barneskolen. Men det var nok bare fordi det ville blitt lagt merke til dersom vi ikke arrangerte sånne barnebursdager, og søsteren min fikk selvfølgelig gaver og så videre i løpet av tenårene også. For eksempel leketøy, bøker eller andre ting. Pluss at mamma betalte for at hun fikk muligheten til å gå på bowling / kino, eller andre ting sammen med venner. Noe jeg aldri fikk. Anonymkode: 965e6...897 1
AnonymBruker Skrevet 17. august #19 Skrevet 17. august Vi er tre søstre og har vel blitt behandlet relativt likt. Den som har fått minst er meg når vi ser på økonomi. Jeg er midtbarn og selvstendig og reiste derfor bort for å studere, hadde studielån og helgejobb, klarte meg selv og flyttet aldr hjem igjen. De to andre bodde hjemme mens de studerte og et par år mens de jobbet etterpå og sparte opp til egenkapital. Jeg vet at de betalte en svært symbolsk sum i husleie mens de jobbet, men ute studielån og så godt som gratis kost og losji, så kom de veldig godt ut av det. Jeg fikk en gang stukket til meg 5 000,- som et plaster på såret, selv om de sa at det på ingen måte kompenserte for at søstrene mine hadde spart flere hundretusen på dette. Av oppmerksomhet er det også jeg som har fått minst. De to andre var sportsinteressert, jeg likte musikk og ballett. Jeg ordnet meg stort sett selv med skyss til og fra timer. de kom alltid når jeg hadde oppvisninger, men det var to ganger i året og det er ikke i nærheten av og dra på stevner med de to andre kanskje to helger i måneden. Jeg har aldri tvilt på at de er like glade i meg som de andre, men jeg har noen ganger lurt på hvor genene mine kom fra. Jeg er så ulik resten av familien. Anonymkode: b47b9...ab3 2
AnonymBruker Skrevet 17. august #20 Skrevet 17. august Jeg følte at de kanskje likte meg bittelitt bedre enn mine to søsken, sånn i oppveksten og senere. Begge to søsken har fortalt at de følte at mor og far nok satte litt ekstra pris på akkurat han/henne enn meg og den andre. Så nei, ingen favoritter😀. Og de har alltid vært helt rettferdige med gaver, sparing, førerkort, bli spandert på osv. Anonymkode: 67985...fae
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå