når datter med borderline ødelegger egen psykisk helse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ofte tungt og vanskelig for en mor å innse at hun har bidratt til at datteren er som hun er, og legge ansvaret på datteren for egen utilstrekkelighet. Med denne holdningen, og den har mest sannsynlig vært der lenge.. kanskje ikke i direkte ord, men i handling og holdning overfor datteren. 
Setningen er ikke en direkte trussel («jeg skal drepe deg»), men en uttalt tanke om at moren ikke får ro før datteren er død. I kontekst kan det vurderes som truende eller krenkende. Bare tenk å si noe sånt.....  Dette kunne jo utløse varslingsplikt til politiet.
Dersom datteren opplever dette som en reell trussel mot egen trygghet, kan det være grunnlag for anmeldelse.
Setningen viser massiv projeksjon: moren legger skylden for egen livssituasjon på datteren.
Selv om datteren er voksen, blir hun fortsatt sett på som roten til morens problemer, og intenting løser det en datterens død. Dette er emosjonelt belastende og potensielt traumatiserende for datteren,  så om datteren er ustabil, så er det søren meg ikke rart med en mor som kan si noe sånt om egen datter. Moren eskalerer.... ser ut som en usunn familiedynamikk.

Anonymkode: 0e2ac...01e

Dette er det mest syrlige og dummeste jeg har lest på KG!!!

Kjenner du bakgrunnen for diagnosen i dette tilfellet?

Mor er nødvendigvis ikke en av triggerene.

Foreslår du sletter innlegget ditt 🥴

Anonymkode: 9ee8b...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er det mest syrlige og dummeste jeg har lest på KG!!!

Kjenner du bakgrunnen for diagnosen i dette tilfellet?

Mor er nødvendigvis ikke en av triggerene.

Foreslår du sletter innlegget ditt 🥴

Anonymkode: 9ee8b...2be

Det får eventuelt moderator gjøre. Men kan være greit å vite at ledende psykiatere stiller seg bak det jeg har skrevet. 
Jeg skrev også dette litt etterpå:
"Oppsummert fra mitt ståsted, så stoler ikke jeg utelukkende på moren, søsteren eller broren, eller noen i familien med en slik diagnose. Uten å utforske familiehistorie og dynamikk, er som å stille en kreftdiagnose uten å ta biopsi.
Ofte en familiedynamikk generasjoner tilbake hvor de skal utpeke en syndebukk som egentlig har normale reaksjoner på noe unormalt i familien."
Uansett så står jeg for at det å uttale dødsønske overfor egen datter ikke akkurat er å gå foran som et godt eksempel.

Anonymkode: 0e2ac...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det får eventuelt moderator gjøre. Men kan være greit å vite at ledende psykiatere stiller seg bak det jeg har skrevet. 
Jeg skrev også dette litt etterpå:
"Oppsummert fra mitt ståsted, så stoler ikke jeg utelukkende på moren, søsteren eller broren, eller noen i familien med en slik diagnose. Uten å utforske familiehistorie og dynamikk, er som å stille en kreftdiagnose uten å ta biopsi.
Ofte en familiedynamikk generasjoner tilbake hvor de skal utpeke en syndebukk som egentlig har normale reaksjoner på noe unormalt i familien."
Uansett så står jeg for at det å uttale dødsønske overfor egen datter ikke akkurat er å gå foran som et godt eksempel.

Anonymkode: 0e2ac...01e

Det er ofte tungt og vanskelig for en mor å innse at hun har bidratt til at datteren er som hun er, og legge ansvaret på datteren for egen utilstrekkelighet. Med denne holdningen, og den har mest sannsynlig vært der lenge.. kanskje ikke i direkte ord, men i handling og holdning overfor datteren. 
 

-denne påstanden da??? 100% viss vass og INGEN «ledende» psykiater som ville stilt seg bak! Du vet ikke noe om det du påstår her og du er ett farlig menneske som uttaler deg slik.

Anonymkode: 9ee8b...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ofte tungt og vanskelig for en mor å innse at hun har bidratt til at datteren er som hun er, og legge ansvaret på datteren for egen utilstrekkelighet. Med denne holdningen, og den har mest sannsynlig vært der lenge.. kanskje ikke i direkte ord, men i handling og holdning overfor datteren. 
 

-denne påstanden da??? 100% viss vass og INGEN «ledende» psykiater som ville stilt seg bak! Du vet ikke noe om det du påstår her og du er ett farlig menneske som uttaler deg slik.

Anonymkode: 9ee8b...2be

Oi, dette traff noe... Å stemple meg som «farlig» er en måte å kneble debatt på. Du går ikke inn på innholdet, men diskrediterer meg som person.

Du sier indirekte at temaet er så truende at du må avvise det totalt og gå til personangrep. Det er ikke saklig kritikk, men emosjonelt forsvar. Du er kanskje mor selv? I traumeforskning, familiedynamikk og tilknytningsteori er det helt legitimt å stille spørsmål om hvordan foreldre, miljø og generasjonsoverførte mønstre spiller inn.

Anonymkode: 0e2ac...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Oi, dette traff noe... Å stemple meg som «farlig» er en måte å kneble debatt på. Du går ikke inn på innholdet, men diskrediterer meg som person.

Du sier indirekte at temaet er så truende at du må avvise det totalt og gå til personangrep. Det er ikke saklig kritikk, men emosjonelt forsvar. Du er kanskje mor selv? I traumeforskning, familiedynamikk og tilknytningsteori er det helt legitimt å stille spørsmål om hvordan foreldre, miljø og generasjonsoverførte mønstre spiller inn.

Anonymkode: 0e2ac...01e

Du har i første setning dømt moren, og der sluttet all tillit til deg, og innlegget ditt, (som stinker 🤮).

Anonymkode: 9ee8b...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har i første setning dømt moren, og der sluttet all tillit til deg, og innlegget ditt, (som stinker 🤮).

 

Nei, det har jeg ikke. Feil det du skriver. Så synes du det stinker, greit for meg. Det kan gjøre litt vondt å få noen sannheter som kanskje treffer litt. Det må jo treffe siden du reagerer, men ikke klarer å motargumentere med annet enn at det "stinker". Du klarer ikke forsvare deg med annet enn personangrep. I enkelte miljøer ville du ikke overlevd en saklig debatt. 

Anonymkode: 0e2ac...01e

[AnonymBruker]

Som mor til et barn med alvorlig psykisk lidelse så kjenner jeg at måten mange hobbypsykologer og bedrevitere svarer i denne tråden gir meg angst og direkte kvalm ved tanken på at mine venner skulle kunne finne på å konfrontere meg på denne måte. Jeg kjenner jeg nesten begynner å grine bare ved tanken og av å lese disse svarene fra ufaglærte hobbypsykologer som synser om ting de ikke vet noe om eller har erfaring med. Tro meg etter årevis som pårørende til psykisk sykt barn har man vært igjennom alt med profesjonelle, det siste man trenger er at de få vennene man har som man kanskje tør betro seg til om vonde tanker skal gi en skyld og straff. Hva tenker dere helt alvorlig dere skal oppnå? 

 

Ts, det jeg trenger fra venner er helt normale samtaler om hverdagslige ting i livet. Et hyggelig møte som gir en følelse av normalitet og kort distraherer meg fra realitetene. Om jeg glipper og nevner noe om temaet er jeg sannsynligvis ekstremt emosjonelle nedkjørt og trenger bare trøst. Jeg trenger IKKE gode tips og råd noen har lest på google eller KG, jeg trenger ikke teorier og skyld fra hobbypsykologer. Hadde noen gjort noe sånt hadde de sluttet å være min venn. 

Anonymkode: 6c36a...721

[Per Aspera]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er en psykisk lidelse for deg? Hvis man ser hvordan enkelte med såkalt "lidelse" blir møtt av holdninger og uttalelser om "dødsønske", så er jo det sjelden første gangen den som har problemet blir møtt med dette, som bare er med å forsterke... At pårørende kan gå i seg selv OGSÅ, er jo ofte en god nøkkel til felles forståelse. En psykisk lidelse er jo egentlig bare en "situasjonsbestemt" beskrivelse av symptomer i en gitt situasjon, man har ikke den nødvendigvis for alltid. Det er ofte forsterkende faktorer i miljøet sim bidrar til opprettholdelse, og nærmeste miljøet er jo ofte familien....

Anonymkode: 0e2ac...01e

Psykisk lidelse er at man har en diagnose som settes av helsevesenet. Diagnoser settes som regel etter nøye vurderinger og baserer seg neppe på engangs situasjonsbestemt beskrivelse av symptomer. 

Klart at miljø spiller inn og kan både forårsake og trigge debutt av en psykisk sykdom. Men bildet er veldig komplisert og sammensatt. Og å konkludere at moren sin uttalelse er "ikke normal" og at dette alene viser at moren er ond og er sikkert grunn til at datteren er syk viser bare hvor lite kompetent du er i feltet 

Endret mandag kl 10:00 av Per Aspera

[AnonymBruker]

Per Aspera skrev (9 minutter siden):

Psykisk lidelse er at man har en diagnose som settes av helsevesenet. Diagnoser settes som regel etter nøye vurderinger og baserer seg neppe på engangs situasjonsbestemt beskrivelse av symptomer. 

Klart at miljø spiller inn og kan både forårsake og trigge debutt av en psykisk sykdom. Men bildet er veldig komplisert og sammensatt. Og å konkludere at moren sin uttalelse er "ikke normal" og at dette alene viser at moren er ond og er sikkert grunn til at datteren er syk viser bare hvor lite kompetent du er i feltet 

Hun er ikke ond. Ikke la deg prege eller trigge av å være i foreldrerollen. Prøv å legg vekk egen subjektive opplevelse. 
En diagnose er bare en beskrivelse av et mønster av symptomer, ikke en dom over identiteten eller verdien til et menneske.
Jeg liker ikke ordet psykisk lidelse for eksempel. 

Her inne  - nå - snakkes det om borderline. Jeg vet ikke hvilken diagnose du har i din hverdag.... 

Men at borderline har med oppvekst å gjøre, miljø, arv... mer eller mindre uten tvil. Og det er beintøft å ha et barn som sliter pga. oppvekst eller familiedynamikk, du møter deg selv i døra. Arv og miljø. 

 

Anonymkode: 0e2ac...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tøv. Det er ingen som får en alvorlig personlighetsforstyrrelse, som i stor grad handler om relasjonelle vansker, av genetikk alene. Trygghet, kjærlighet og omsorg kan ikke trigge pf. Kptsd og bpd er en vanlig kombo. Ellers er det vanlig å ha opplevd kronisk invalidering/emosjonell neglekt.

Det er faktisk slik at noen får borderline kun av genetikk. Det er bevist, det er forskning på det.

"Eirunn Skaug mottar Årets doktorgrad for sine funn om årsaker til alvorlig psykisk lidelse. Skaugs doktorgrad bruker materialet og tar for seg tvillingpar hvor bare den ene i paret har opplevd et traume, og sammenligner deretter disse tvillingparene for hvor mange borderlinetrekk begge tvillingene har.

  – Jeg finner at de har like mange borderline personlighetsforstyrrelsestrekk. Traumer kan derfor ikke være årsaken.  Borderline personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som er forsket svært mye på. Likevel vet vi lite om årsakene bak.  For Skaug var dette en viktig motivasjon. Og forskninga har gitt resultater.  – Funnene indikerer faktisk at du ville utvikla borderline uavhengig av om du har opplevd traumer eller ikke."

Jeg har lest om disse med schizofreni der all skyld gikk til mor på 80 og 90 tallet. Det var "den kalde mor" som var årsaken. Så viser det seg at det er en veldig arvelig sykdom. Det samme med bipolar. Det var mor sin skyld. Vi vet jo i dag at det er stor grad av genetikk. Jeg tenker med gru på alle disse mødrene som har fått skylda for å ha forårsaket barna sine lidelser. Fy faan...jeg lurer på hvor mange ødelagte mødre som ligger bak i historien? Skamfulle mødre som ble beskyldt for alt. Det er jo litt rart at mor alltid får skylda. Selv i dag. Fedre skal ha halvparten av alt, men vi har 100 % av skylda. For det er liksom normalt sett mor som svikter??.... hmm. 

Jævla kvinnehat. 

Anonymkode: dc1df...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er faktisk slik at noen får borderline kun av genetikk. Det er bevist, det er forskning på det.

"Eirunn Skaug mottar Årets doktorgrad for sine funn om årsaker til alvorlig psykisk lidelse. Skaugs doktorgrad bruker materialet og tar for seg tvillingpar hvor bare den ene i paret har opplevd et traume, og sammenligner deretter disse tvillingparene for hvor mange borderlinetrekk begge tvillingene har.

  – Jeg finner at de har like mange borderline personlighetsforstyrrelsestrekk. Traumer kan derfor ikke være årsaken.  Borderline personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som er forsket svært mye på. Likevel vet vi lite om årsakene bak.  For Skaug var dette en viktig motivasjon. Og forskninga har gitt resultater.  – Funnene indikerer faktisk at du ville utvikla borderline uavhengig av om du har opplevd traumer eller ikke."

Jeg har lest om disse med schizofreni der all skyld gikk til mor på 80 og 90 tallet. Det var "den kalde mor" som var årsaken. Så viser det seg at det er en veldig arvelig sykdom. Det samme med bipolar. Det var mor sin skyld. Vi vet jo i dag at det er stor grad av genetikk. Jeg tenker med gru på alle disse mødrene som har fått skylda for å ha forårsaket barna sine lidelser. Fy faan...jeg lurer på hvor mange ødelagte mødre som ligger bak i historien? Skamfulle mødre som ble beskyldt for alt. Det er jo litt rart at mor alltid får skylda. Selv i dag. Fedre skal ha halvparten av alt, men vi har 100 % av skylda. For det er liksom normalt sett mor som svikter??.... hmm. 

Jævla kvinnehat. 

Anonymkode: dc1df...47c

Å trekke «jævla kvinnehat»-kortet i en faglig diskusjon er en klassisk retorisk avsporing. Når du ikke angriper argumentene, men heller tillegger meningsmotstandere diskriminerende motiver, så er det en form for personangrep og knebling. Det bygger ikke tillit til standpunktet ditt, men svekker det. Jeg trigges nok personlig av denne kommunikasjonsformen og banningen, da den lett kan assosieres med litt sånn ustabile trekk.

Historisk sett er du helt rett i at mødre urettmessig fikk skylda for lidelser som schizofreni («den kalde mor»). Men å bruke det som et retorisk skjold mot enhver diskusjon om miljøfaktorer i borderline, er like snevert som den gamle feilen. Dagens forskning er tydelig på at både genetikk og miljø samspiller – det er ikke enten–eller.

Når du reduserer uenighet til «kvinnehat», gjør du akkurat det du advarer mot: påfører skam og stempling i stedet for å utforske realitetene. Det er en fallitterklæring i en debatt, fordi du signaliserer at du ikke har vilje eller evne til å møte selve sakens kjerne.

Hvis vi skal ta både barn og foreldre på alvor, må vi holde oss til fakta og tåle å snakke om ubehagelige dynamikker – uten å demonisere den som tar dem opp.

Anonymkode: 0e2ac...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å trekke «jævla kvinnehat»-kortet i en faglig diskusjon er en klassisk retorisk avsporing. Når du ikke angriper argumentene, men heller tillegger meningsmotstandere diskriminerende motiver, så er det en form for personangrep og knebling. Det bygger ikke tillit til standpunktet ditt, men svekker det. Jeg trigges nok personlig av denne kommunikasjonsformen og banningen, da den lett kan assosieres med litt sånn ustabile trekk.

Historisk sett er du helt rett i at mødre urettmessig fikk skylda for lidelser som schizofreni («den kalde mor»). Men å bruke det som et retorisk skjold mot enhver diskusjon om miljøfaktorer i borderline, er like snevert som den gamle feilen. Dagens forskning er tydelig på at både genetikk og miljø samspiller – det er ikke enten–eller.

Når du reduserer uenighet til «kvinnehat», gjør du akkurat det du advarer mot: påfører skam og stempling i stedet for å utforske realitetene. Det er en fallitterklæring i en debatt, fordi du signaliserer at du ikke har vilje eller evne til å møte selve sakens kjerne.

Hvis vi skal ta både barn og foreldre på alvor, må vi holde oss til fakta og tåle å snakke om ubehagelige dynamikker – uten å demonisere den som tar dem opp.

Anonymkode: 0e2ac...01e

 

Ja, mor fikk og får skylda. Far har omtrent ikke vært nevnt som en mulighet her i tråden. Hva forteller det deg? Det er helt riktig at noen har blitt demonisert, og jeg mener det er mor. Det er en felle som veldig mange enda gjør i denne tråden. Og det irriterer meg. Jeg mener at psykiatrien ikke har tatt et godt oppgjør med seg selv. Det er enda mor som står som den mest skyldige, og det gjenspeiler seg her i tråden. Det er mor som har skylda. 

Hvis det er noen som driver "klassisk retorisk avsporing" her så er det vel deg! Du reagerer på at jeg irriterer meg over et historisk faktum. Hva vil du kalle det å alltid skylde på kvinnen? Jeg har selv vært i pårørende gruppe for foreldre med barn med psykose, og der har jeg sett en rekke fortvilte foreldre. Men de som gjør mest, som ofrer karriere, som gjør alt for sine barn...det er faktisk kvinnene. Det er de som gjerne gir sine liv og mer til ...

Så jo. Jeg er forbannet på denne ensidige beskyldninger på kvinner. Kvinner som jeg ser tar hovedansvaret for barn, og som stort sett gjør alt de kan og mer til. De setter ingen grenser for seg selv og det de gir. 

Anonymkode: dc1df...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Ja, mor fikk og får skylda. Far har omtrent ikke vært nevnt som en mulighet her i tråden. Hva forteller det deg? Det er helt riktig at noen har blitt demonisert, og jeg mener det er mor. Det er en felle som veldig mange enda gjør i denne tråden. Og det irriterer meg. Jeg mener at psykiatrien ikke har tatt et godt oppgjør med seg selv. Det er enda mor som står som den mest skyldige, og det gjenspeiler seg her i tråden. Det er mor som har skylda. 

Hvis det er noen som driver "klassisk retorisk avsporing" her så er det vel deg! Du reagerer på at jeg irriterer meg over et historisk faktum. Hva vil du kalle det å alltid skylde på kvinnen? Jeg har selv vært i pårørende gruppe for foreldre med barn med psykose, og der har jeg sett en rekke fortvilte foreldre. Men de som gjør mest, som ofrer karriere, som gjør alt for sine barn...det er faktisk kvinnene. Det er de som gjerne gir sine liv og mer til ...

Så jo. Jeg er forbannet på denne ensidige beskyldninger på kvinner. Kvinner som jeg ser tar hovedansvaret for barn, og som stort sett gjør alt de kan og mer til. De setter ingen grenser for seg selv og det de gir. 

Anonymkode: dc1df...47c

Jeg synes psykiatrien skylder både pasienter og samfunnet et skikkelig oppgjør med sin egen historie. For sannheten er at psykiatrien ikke har så mye å skryte av. Se bare på eksemplene:
Homofili var regnet som en psykisk lidelse helt til 1977 i Norge. Mange ble forsøkt «kurert» for sin legning.
Pasienter med spiseforstyrrelser ble tvangsernært med sonde, truet, fratatt all kontroll.
Tvangsmedisinering har påført tusenvis varige skader, både nevrologisk og fysisk – og altfor ofte uten reelt samtykke.
Lobotomi ødela livet til flere tusen mennesker, men ble likevel kalt «moderne behandling» av samtidens fagfolk.

Poenget mitt er: Dette er ikke bare “gamle synder”. Historien viser et mønster der psykiatrien ofte har vært mer opptatt av å ha rett, kontrollere og kategorisere, enn av å forstå og hjelpe. Og hvem tør egentlig garantere at vi ikke om 30 år ser tilbake og rister på hodet på samme måte? Så at det er mange fortvilte foreldre i dag, mor, mor og far, eller bare far... det forstår jeg.

Uansett så er det beintøft. Ofte handler det om selvinnsikt, eller mangel på det, som gjør at man ikke endrer seg. Særlig eupf, om man er helt i ytre skalaen... Moren (eller foreldrene) er fortvilt og sint på datteren, datteren er forbanna på moren... datteren får ikke bearbeidet eller endret seg... hun får barn... og fortsetter.  Men eupf kommer i ulike grader og de endrer seg ofte med alderen. Men det er ikke deres skyld at de er sånn... 

Anonymkode: 0e2ac...01e

[Per Aspera]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Ja, mor fikk og får skylda. Far har omtrent ikke vært nevnt som en mulighet her i tråden. Hva forteller det deg? Det er helt riktig at noen har blitt demonisert, og jeg mener det er mor. Det er en felle som veldig mange enda gjør i denne tråden. Og det irriterer meg. Jeg mener at psykiatrien ikke har tatt et godt oppgjør med seg selv. Det er enda mor som står som den mest skyldige, og det gjenspeiler seg her i tråden. Det er mor som har skylda. 

Hvis det er noen som driver "klassisk retorisk avsporing" her så er det vel deg! Du reagerer på at jeg irriterer meg over et historisk faktum. Hva vil du kalle det å alltid skylde på kvinnen? Jeg har selv vært i pårørende gruppe for foreldre med barn med psykose, og der har jeg sett en rekke fortvilte foreldre. Men de som gjør mest, som ofrer karriere, som gjør alt for sine barn...det er faktisk kvinnene. Det er de som gjerne gir sine liv og mer til ...

Så jo. Jeg er forbannet på denne ensidige beskyldninger på kvinner. Kvinner som jeg ser tar hovedansvaret for barn, og som stort sett gjør alt de kan og mer til. De setter ingen grenser for seg selv og det de gir. 

Anonymkode: dc1df...47c

Helt enig.  Kjenner flere både her i Norge og i utlandet som har barn med diagnoser og det er som regel mødre (biologiske eller fostermødre) som står på.  I flere tilfeller blir foreldrene skilt pga at det å ha et barn som er syk, sliter på forholdet. Og da er det seff moren som får hovedansvar for dette barnet. Som oftest,  det er også moren som opprettholder tett kontakt med sitt syke barn når barnet blir voksen og i stor grad tar vare på det voksne barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er faktisk slik at noen får borderline kun av genetikk. Det er bevist, det er forskning på det.

"Eirunn Skaug mottar Årets doktorgrad for sine funn om årsaker til alvorlig psykisk lidelse. Skaugs doktorgrad bruker materialet og tar for seg tvillingpar hvor bare den ene i paret har opplevd et traume, og sammenligner deretter disse tvillingparene for hvor mange borderlinetrekk begge tvillingene har.

  – Jeg finner at de har like mange borderline personlighetsforstyrrelsestrekk. Traumer kan derfor ikke være årsaken.  Borderline personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som er forsket svært mye på. Likevel vet vi lite om årsakene bak.  For Skaug var dette en viktig motivasjon. Og forskninga har gitt resultater.  – Funnene indikerer faktisk at du ville utvikla borderline uavhengig av om du har opplevd traumer eller ikke."

Jeg har lest om disse med schizofreni der all skyld gikk til mor på 80 og 90 tallet. Det var "den kalde mor" som var årsaken. Så viser det seg at det er en veldig arvelig sykdom. Det samme med bipolar. Det var mor sin skyld. Vi vet jo i dag at det er stor grad av genetikk. Jeg tenker med gru på alle disse mødrene som har fått skylda for å ha forårsaket barna sine lidelser. Fy faan...jeg lurer på hvor mange ødelagte mødre som ligger bak i historien? Skamfulle mødre som ble beskyldt for alt. Det er jo litt rart at mor alltid får skylda. Selv i dag. Fedre skal ha halvparten av alt, men vi har 100 % av skylda. For det er liksom normalt sett mor som svikter??.... hmm. 

Jævla kvinnehat. 

Anonymkode: dc1df...47c

Ja, og du kan legge til autisme på lista. Her fikk også mor tidligere skylda. Autisme hadde utviklet seg fordi mor var “en kald mor”. Stakkars de mange kvinnene som opp igjennom årene har stått i dette 😔

Anonymkode: 5f0fe...f8d

[AnonymBruker]

Det er SÅ mange diagnoser innenfor psykiske lidelser og nevroutviklingsforstyrrelser som i tidligere år har blitt forklart med “ei kald mor” eller dårlig oppdragelse fra mor. Senere har forskning vist at disse i stor grad er genetisk/biologisk betinget, med en klar medfødt disposisjon. Her kan eksempelvis nevnes bipolar lidelse, schizofreni o.l., ADHD, autisme mer mer. Nyere forskning viser at det samme i stor grad gjelder for emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Der mor hadde vært “kald” utviklet barnet f eks lett autisme. Der mor ikke hadde evnet å sette grenser for barnet, fikk barnet ADHD. Mor hadde altså ikke vært en god nok oppdrager.

Også disposisjonen for å utvikle depresjon, angst og spiseforstyrrelser er i stor grad arvelig. Akkurat som man kan arve en stor sannsynlighet for å få dysleksi.

Trangen til å forklare alt med oppvekstmiljøet har vært sterk de siste tiårene. Og man hører aldri om far, hva han evt kan ha bidratt til. Kun mor.

Anonymkode: 5f0fe...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Trangen til å forklare alt med oppvekstmiljøet har vært sterk de siste tiårene. Og man hører aldri om far, hva han evt kan ha bidratt til. Kun mor.

Jeg har eksempel fra mor med borderline, mor var utsatt for misbruk av far igjen, datteren utviklet spisefortyrrelser, også søsteren, og mor plasserte henne hos barnevernet og skyldte på datteren. Far bidro med det han kunne, men var syk.
Jeg kjenner flere.... og traumer ligger i grunn for det meste. 

Jeg tror du gjør feil mot disse barna å skylde på biologi og at det er medfødt når det kommer til eupf, spiseforsyrrelser... de har ofte en lang runde i systemet og ender med riktig diagnose til slutt som ender med kompleks ptsd, som er basert på traumer. Voksne barn i dag med egenerfaring har også dessverre god erfaring med foreldre som fornekter egen medvirkning. Det er ikke nytt, dessverre. 

Det er varianter av innsikt og foreldre som gjør det de kan, også er det de som ikke gjør det....

Anonymkode: 0e2ac...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er faktisk slik at noen får borderline kun av genetikk. Det er bevist, det er forskning på det.

"Eirunn Skaug mottar Årets doktorgrad for sine funn om årsaker til alvorlig psykisk lidelse. Skaugs doktorgrad bruker materialet og tar for seg tvillingpar hvor bare den ene i paret har opplevd et traume, og sammenligner deretter disse tvillingparene for hvor mange borderlinetrekk begge tvillingene har.

  – Jeg finner at de har like mange borderline personlighetsforstyrrelsestrekk. Traumer kan derfor ikke være årsaken.  Borderline personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som er forsket svært mye på. Likevel vet vi lite om årsakene bak.  For Skaug var dette en viktig motivasjon. Og forskninga har gitt resultater.  – Funnene indikerer faktisk at du ville utvikla borderline uavhengig av om du har opplevd traumer eller ikke."

Jeg har lest om disse med schizofreni der all skyld gikk til mor på 80 og 90 tallet. Det var "den kalde mor" som var årsaken. Så viser det seg at det er en veldig arvelig sykdom. Det samme med bipolar. Det var mor sin skyld. Vi vet jo i dag at det er stor grad av genetikk. Jeg tenker med gru på alle disse mødrene som har fått skylda for å ha forårsaket barna sine lidelser. Fy faan...jeg lurer på hvor mange ødelagte mødre som ligger bak i historien? Skamfulle mødre som ble beskyldt for alt. Det er jo litt rart at mor alltid får skylda. Selv i dag. Fedre skal ha halvparten av alt, men vi har 100 % av skylda. For det er liksom normalt sett mor som svikter??.... hmm. 

Jævla kvinnehat. 

Anonymkode: dc1df...47c

Nei, det er ikke sånn at man får borderline utelukkende på grunn av genetikk. Det mener ikke engang genforskerne. Dette er én studie, og den bekrefter ikke dette. Det er viden kjent at forskning tilsier at borderline har sin årsak i en en viss genetisk predisposijon OG miljø, og at mennesker med personlighetsforstyrrelser gjerne har høy forekomst av miljømessige belastninger i barndom. Det kan gjøre det ekstra vanskelig å være pårørende, selv om pårørende også kan være en ressurs. Jeg er helt enig i at mødre oftere får skylden. Jeg tror ikke det er poenget i dette tilfellet. Jeg tror det ville vært lignende hvis det var snakk om en samtale med far. Jeg synes stigmatisering er helt unødvendig, og ja, jeg forstår godt reaksjonene på spekulasjonen. Jeg vet godt dette kan være normale kommentarer fra foreldre som er pårørende til barn med psykiske lidelser o.l., men samtidig er det ikke heller ikke unaturlig å reagere på denne typen i utsagn når diagnosen er en personlighetsforstyrrelse. Hvorfor skal det være greit å påpeke hvor krevende barn man har, men ikke greit å påpeke at visse typer oppvekstvilkår øker sannsynligheten for å få personlighetsforstyrrelser? Det er muligens ikke så relevant for akkurat denne tråden, men det er spesielt relevant for en bredere debatt om forståelse av hva barn har behov for for å bli trygge individer.

Anonymkode: 28ae6...ca8

[AnonymBruker]

Grüner skrev (20 timer siden):

Tror ikke du skal legge for mye i akkurat det. Det var vel bare et hjertesukk fra en utslitt mor, og en måte å si at det er veldig krevende å være nærmeste pårørende til en person med borderline, og en visshet om at det er en kronisk lidelse som ikke går over og at hun dermed ikke får fri før én av dem er borte. Det betyr likevel ikke at hun ønsker livet av datteren sin. 
 

 

Det er ikke en normal ting å si for en mor, uansett. Hun vet kanskje også at borderline føler med seg enorm lidelse for de som er rammet. Det MÅ ikke være moren sin «skyld», men det er svært høy korrelasjon med barndomstraumer, og en sånn uttalelse er urovekkende uansett. 
  Det er fullt mulig å bli frisk av denne diagnosen - jeg gikk i et langvarig behandlingsopplegg, og diagnosen ble strøket i begynnelsen av 20-årene. Aldri hatt tilbakefall. Men det som sto igjen var, ikke overraskende, barndomstraumer.

  Jeg har et godt forhold til moren min i dag, men vet at det var ekstremt tøft for henne da det sto på. Hun har sagt mye om meg, men jeg er helt sikker på at hun aldri har uttalt (eller tenkt) at hun ville få fred av å finne meg død. Selv om hun ikke er perfekt. Det er rett og slett ganske fucka å si, og å bare fremstille datteren som en manipulator med et adferdsproblemer, og ikke lure på hva som ligger bak. 

Anonymkode: d7967...282

[AnonymBruker]

I min familie er jeg den eneste som har blitt utredet og fått diagnosen borderline (i tillegg till unnvikende pf). Hadde mine foreldre og søsken også blitt utredet, er jeg sikker på at i hvert fall den ene forelderen og et søsken hadde fått diagnosen borderline, den andre forelderen hadde fått diagnosen unnvikende, og et annet søsken hadde fått diagnose innen ocd og avhengighet. Men neida, de er alle så friske, ikke noen problemer med dem. Kun voldsomme følelsesutbrudd, eksplosivt sinne, storhetstanker om seg og sitt - og null selvinnsikt. Er jeg som er psyk, for jeg har jo diagnosen. Av alle i den familien er jeg den eneste som har et sunt ekteskap og psykisk friske barn. I tillegg er jeg flink til å ta en runde hos psykologen når jeg ser at tankekjøret blir for mye. 

Nå er det ingen i min familie som liker å innse hvor min eller noen andres borderline kommer fra, da. Vi er litt uenige om hva som kom først: høna eller egget. Jeg vil si at jeg ble så grundig tråkket på og kjeftet ut hjemme allerede som ettåring at jeg hadde null sjanse til å klare meg i vanlige sosiale settinger som i f eks barnehage og skole. Visste ikke hvordan jeg skulle kommunisere med andre mennesker, for jeg var så vant til at alt jeg sa ble vridd på, kritisert og irettesatt uansett. Så da ender man jo opp som mobbeoffer. Og 30 år senere sitter folk på KG og spyr ut hvor grusomme mennesker med borderline er. Det til tross for at ingen andre enn nærmeste familie aner at jeg har diagnosen, for jeg maskerer og smiler og gir så mye energi at det halve kunne vært nok.

Jeg sier ikke at det ALLTID er foreldrenes feil, men man må se på gener og oppvekstmiljø. I mitt tilfelle vet jeg absolutt hvilken forelder det kommer fra, og hvilken forelder h*n fikk det fra. Veldig tydelig at det har gått i arv. Noe av min største stolthet i livet er at jeg har klart å stoppe det med meg - barna fikk kanskje genene mine, men de fikk et oppvekstmiljø som var trygt, kjærlig og fullt av omsorg.

Anonymkode: 7babd...db2