Mildt redd for dating - Tips please

[SørPåSpissen]

Heisann folkens! 

Har lurket her en stund og måtte bite tennene sammen til slutt, for jeg trenger litt hjelp som såklart ikke er fra venner. Så nå har jeg lagt en bruker!

 

Litt bakgrunn, skal være så ærlig jeg kan uten å legge ut identitet. Kan bli litt rotete:

Jeg er en 29 år gammel kvinne, og for snart 1 år siden fikk jeg min ex til å flytte ut(skikkelig ræva fyr, mye vold av alle typer som ikke legger fysisk merke, politi anmeldelse, 2 rettsaker.. kommer tilbake til det) og nå har jeg tatt tid til å bearbeide alt. Typ psykolog, traume terapi og den slags. Så mentalt er jeg helt ok, bare diet PTSD.. som vil si at jeg håndterer det veldig bra og det har nada innvirkning annet enn jeg blir litt sliten enkelte dager.

Jeg har et par helseproblemer. 2 av dem kroniske men helt under kontroll, tredje er jeg friskmeldt fra! Så jeg er ikke akkurat top of the barrel på helsefronten, men fungerer helt fint.

Så var det til dagens situasjon.. Jeg har en 2 åring med overnevnte ex og derfor er det rettsaker rett som det er fordi.. ja, han ble diagnostisert med narsissisme med psykopatiske trekk av rettsoppnevnt psyk. Så det er jo noe som fremtidig partner ikke kan unngå å bli påvirket av.. og det gjør jo at jeg blir litt sånn.. eeh hvem vil være med noen som har den type bagasjen liksom? Og tror nok det at jeg har et så lite barn også er litt bleh for fleste på min alder.. selv om hen er søteste og snilleste og mest kjærlige lille ungen (faktisk ikke bare meg som mor som sier det, han er det man kaller for ekstremt fin starter barn lol. Veldig rolig, lett å håndtere, kjempe snill). Og jeg tenker også at hen er såpass liten at jeg kan ikke introdusere hen til noen som bare stikker, og spesielt ikke fordi hen er rimelig sårbar når hens egen far er kakka i hodet og tilknytter seg tett til andre i mitt liv ganske sterkt(typ kaller faren til bestevenninnen sin for pappa).

Og til noe mer lettere. Litt trivia! Jeg er student og omskolerer meg til IT livet. Eier en liten leilighet på 75kvm, men det er to parkeringsplasser så det er plass til to biler. Bor helt sør, som brukernavnet indikerer. Jeg er halvt norsk og er oppvokst i andre delen av kommunen jeg bor i, så rimelig sørlending av meg til tider. Røyker ikke, snuser derimot og prøver så godt jeg kan å slutte😅 Er veldig familie kjær, ikke noe daddy eller mommy issues. Har 1 eldre søsken og vi er tette og samme gjelder barna våre. Er litt alternativ i utseende med få piercing og veldig mørkegrønt hår(ser svart ut i enkelte lysforhold) og er litt nørd av meg med interessene(gaming, LoTR.. ACOTAR 🙈). Er ikke så innafor trening lengre grunnet helse, men prøver å komme meg til det punktet hvor jeg kan bli bøs bitch. Elsker kjøre turer og handle turer med synging i bilen. Kjadre med venner er hobbyen min, og nei det er ikke sladder og slikt, men mer snakke om diverse ting som barna, nyheter, politiloggen, familie, reise, renoveringer osv. Så er veldig sosial!

 

Og nå til det som gjør meg redd for å hoppe uti dating livet..

Jeg har faktisk null peiling på hvordan man dater eller kommer i praten med noen. Jeg liker ikke Tinder og apper for jeg kvier meg for å møte noen fra nett. Legger litt skylda på Stranger danger og lomme mannen dritet fra oppveksten. Så jeg feiger ut skikkelig lett. Jeg har heller aldri datet heller siden ex var første og eneste fyren jeg var borti, og hele ungdommen min og tidlig 20 årene forsvant til han der. Har faktisk ikke noe erfaring. Jeg takler ikke tanken på ONS heller siden jeg er ganske så tradisjonell i moralen mtp min egen kropp. Også er jeg akkurat ikke første valget når jeg har all bagasjen som følger med, selv om jeg ikke blir påvirket av det. Også er det så ufattelig lite tid siden jeg har barnet mitt(er annenhver helg enn så lenge jeg har ledig-ish) og studiene jeg må sjonglere. 

Eneste mennfolka som har vært interessert er.. 40+... Og nesten dobbelt så gammel så nærmere 50. Ikke helt innafor for min del.

Altså.. hvordan kommer jeg praten med noen? Og hva kan jeg gjøre? Jeg er ærlig om situasjonen på hjemmebane for jeg vil ikke bare plutselig si etter 1mnd åja forresten jeg har en sønn og ex er mye å håndtere til tider og btw jeg har PTSD.

 

Seriøst.. Jeg vil faktisk bare ha vanlig familieliv. Oppgradere fra leilighet til hus, få flere barn, bli gift og gå på ferie sammen. Feire jul og gi gaver, bake og ha et godt og sunt samliv. 🥹 Setter stor pris på tips.

PS: Har ikke helse til hobbyer som krever kroppen mye, ei heller fordi jeg må da ta barnet mitt med og de fleste tror med en gang at jeg har en mann med offshore jobb(er tydeligvis en veldig populær formening her nede.. og ganske vanlig). Og heller ikke tid til noe fast siden jeg må være fleksibel pga samvær 😅

[AnonymBruker]

SørPåSpissen skrev (1 time siden):

Heisann folkens! 

Har lurket her en stund og måtte bite tennene sammen til slutt, for jeg trenger litt hjelp som såklart ikke er fra venner. Så nå har jeg lagt en bruker!

 

Litt bakgrunn, skal være så ærlig jeg kan uten å legge ut identitet. Kan bli litt rotete:

Jeg er en 29 år gammel kvinne, og for snart 1 år siden fikk jeg min ex til å flytte ut(skikkelig ræva fyr, mye vold av alle typer som ikke legger fysisk merke, politi anmeldelse, 2 rettsaker.. kommer tilbake til det) og nå har jeg tatt tid til å bearbeide alt. Typ psykolog, traume terapi og den slags. Så mentalt er jeg helt ok, bare diet PTSD.. som vil si at jeg håndterer det veldig bra og det har nada innvirkning annet enn jeg blir litt sliten enkelte dager.

Jeg har et par helseproblemer. 2 av dem kroniske men helt under kontroll, tredje er jeg friskmeldt fra! Så jeg er ikke akkurat top of the barrel på helsefronten, men fungerer helt fint.

Så var det til dagens situasjon.. Jeg har en 2 åring med overnevnte ex og derfor er det rettsaker rett som det er fordi.. ja, han ble diagnostisert med narsissisme med psykopatiske trekk av rettsoppnevnt psyk. Så det er jo noe som fremtidig partner ikke kan unngå å bli påvirket av.. og det gjør jo at jeg blir litt sånn.. eeh hvem vil være med noen som har den type bagasjen liksom? Og tror nok det at jeg har et så lite barn også er litt bleh for fleste på min alder.. selv om hen er søteste og snilleste og mest kjærlige lille ungen (faktisk ikke bare meg som mor som sier det, han er det man kaller for ekstremt fin starter barn lol. Veldig rolig, lett å håndtere, kjempe snill). Og jeg tenker også at hen er såpass liten at jeg kan ikke introdusere hen til noen som bare stikker, og spesielt ikke fordi hen er rimelig sårbar når hens egen far er kakka i hodet og tilknytter seg tett til andre i mitt liv ganske sterkt(typ kaller faren til bestevenninnen sin for pappa).

Og til noe mer lettere. Litt trivia! Jeg er student og omskolerer meg til IT livet. Eier en liten leilighet på 75kvm, men det er to parkeringsplasser så det er plass til to biler. Bor helt sør, som brukernavnet indikerer. Jeg er halvt norsk og er oppvokst i andre delen av kommunen jeg bor i, så rimelig sørlending av meg til tider. Røyker ikke, snuser derimot og prøver så godt jeg kan å slutte😅 Er veldig familie kjær, ikke noe daddy eller mommy issues. Har 1 eldre søsken og vi er tette og samme gjelder barna våre. Er litt alternativ i utseende med få piercing og veldig mørkegrønt hår(ser svart ut i enkelte lysforhold) og er litt nørd av meg med interessene(gaming, LoTR.. ACOTAR 🙈). Er ikke så innafor trening lengre grunnet helse, men prøver å komme meg til det punktet hvor jeg kan bli bøs bitch. Elsker kjøre turer og handle turer med synging i bilen. Kjadre med venner er hobbyen min, og nei det er ikke sladder og slikt, men mer snakke om diverse ting som barna, nyheter, politiloggen, familie, reise, renoveringer osv. Så er veldig sosial!

 

Og nå til det som gjør meg redd for å hoppe uti dating livet..

Jeg har faktisk null peiling på hvordan man dater eller kommer i praten med noen. Jeg liker ikke Tinder og apper for jeg kvier meg for å møte noen fra nett. Legger litt skylda på Stranger danger og lomme mannen dritet fra oppveksten. Så jeg feiger ut skikkelig lett. Jeg har heller aldri datet heller siden ex var første og eneste fyren jeg var borti, og hele ungdommen min og tidlig 20 årene forsvant til han der. Har faktisk ikke noe erfaring. Jeg takler ikke tanken på ONS heller siden jeg er ganske så tradisjonell i moralen mtp min egen kropp. Også er jeg akkurat ikke første valget når jeg har all bagasjen som følger med, selv om jeg ikke blir påvirket av det. Også er det så ufattelig lite tid siden jeg har barnet mitt(er annenhver helg enn så lenge jeg har ledig-ish) og studiene jeg må sjonglere. 

Eneste mennfolka som har vært interessert er.. 40+... Og nesten dobbelt så gammel så nærmere 50. Ikke helt innafor for min del.

Altså.. hvordan kommer jeg praten med noen? Og hva kan jeg gjøre? Jeg er ærlig om situasjonen på hjemmebane for jeg vil ikke bare plutselig si etter 1mnd åja forresten jeg har en sønn og ex er mye å håndtere til tider og btw jeg har PTSD.

 

Seriøst.. Jeg vil faktisk bare ha vanlig familieliv. Oppgradere fra leilighet til hus, få flere barn, bli gift og gå på ferie sammen. Feire jul og gi gaver, bake og ha et godt og sunt samliv. 🥹 Setter stor pris på tips.

PS: Har ikke helse til hobbyer som krever kroppen mye, ei heller fordi jeg må da ta barnet mitt med og de fleste tror med en gang at jeg har en mann med offshore jobb(er tydeligvis en veldig populær formening her nede.. og ganske vanlig). Og heller ikke tid til noe fast siden jeg må være fleksibel pga samvær 😅

Hadde jeg vært deg ville jeg smørt meg med tålmodighet. Jeg tror det er få menn som ønsker å involvere seg i kaos. Det er trist at du ikke bærer skylden for det, men realiteten er jo der. Jeg har personlig dårlig erfaring i å date damer som har en trasig historikk. Spesielt i forhold til eks-partner. Ta et pust i bakken på noen år og bygg deg selv opp.

Anonymkode: e5af9...b2e

[SørPåSpissen]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde jeg vært deg ville jeg smørt meg med tålmodighet. Jeg tror det er få menn som ønsker å involvere seg i kaos. Det er trist at du ikke bærer skylden for det, men realiteten er jo der. Jeg har personlig dårlig erfaring i å date damer som har en trasig historikk. Spesielt i forhold til eks-partner. Ta et pust i bakken på noen år og bygg deg selv opp.

Anonymkode: e5af9...b2e

Greia er jo den at jeg er ikke noe skadet. Eneste er bare meldinger som dukker sporadisk opp hvor jeg får trusler om et eller anna. Resten av daglig livet er som en hvermannsen med å lempe ungen i barnehage, pendle til universitetet, pendle tilbake, lage middag, ute på tur. Ganske så lavmælt liv. Og jeg holder de andre utenfor saken, men hender venner vil snakke om situasjonen så det er jo de jeg snakker med mest om det. Traumer påvirker jo folk forskjellig, og jeg har møtt de som er ganske så skakk kjørte flere år etter.. men der merket jeg en trend hvor de var skikkelig opptatt av hva ex gjorde. Var liksom aldri noe fokus på å arbeide med seg selv, hvis det gir mening. Høres skikkelig krass ut, men man har faen meg ansvar på å fikse opp i sakene sine selv før en involverer andre i livet sitt. 

Kan jeg få vite hva som var problemet med de du har vært borti? Vil lære hva jeg ikke bør gjøre 🙈 Er ikke noe opphengt i min ex, han bare eksisterer og har barnet annenhver helg. 

[AnonymBruker]

SørPåSpissen skrev (32 minutter siden):

Greia er jo den at jeg er ikke noe skadet. Eneste er bare meldinger som dukker sporadisk opp hvor jeg får trusler om et eller anna.

Dette er et godt eksempel på noe man ikke vil involvere seg i.

Anonymkode: e5af9...b2e

[SørPåSpissen]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er et godt eksempel på noe man ikke vil involvere seg i.

Anonymkode: e5af9...b2e

Da blir jeg singel resten av livet da 🥲 

[AnonymBruker]

Trusslene kommer til å øke om du møter noen og han kommer også til å være utsatt.

Men du trenger ikke være singel for evig nei, bare at du bør jo være klar over at dette er et farlig liv sammenlignet med et normalt et uten en voldelig person 

Anonymkode: 9462c...3f1

[debattanten]

Bli ferdig med rettsaker og etabler en rutine som fungerer med barnefar/ex. Er nok ikke noe gunstig å starte med dating slik ting er nå. Det vil potensielt gi deg MYE mer kaos, fordi du er ikke i stand til å forholde deg til ny partner med så mye gående. 

Det vil være urettferdig ovenfor deg selv, barnet ditt og potensiell partner. Det vil nok også gå utover studiene dine! La dating ligge enn så lenge, er nok det kjedelig og fornuftige svaret. Kanskje det eneste riktige akkurat nå. 

[SørPåSpissen]

On 8/18/2025 at 3:35 PM, AnonymBruker said:

Trusslene kommer til å øke om du møter noen og han kommer også til å være utsatt.

Men du trenger ikke være singel for evig nei, bare at du bør jo være klar over at dette er et farlig liv sammenlignet med et normalt et uten en voldelig person 

Anonymkode: 9462c...3f1

Njei.. Det tror jeg ikke han tør. Han er redd andre menn. Ingen respekt for kvinner da. 

 

Ex er rimelig feig. Så er "tomme trusler" siden jeg har politiet på min side og flere instanser. Er mer en greie han gjør for å holde meg isolert🫠 Ikke at det har funket noe da. 

[SørPåSpissen]

On 8/18/2025 at 3:48 PM, debattanten said:

Bli ferdig med rettsaker og etabler en rutine som fungerer med barnefar/ex. Er nok ikke noe gunstig å starte med dating slik ting er nå. Det vil potensielt gi deg MYE mer kaos, fordi du er ikke i stand til å forholde deg til ny partner med så mye gående. 

Det vil være urettferdig ovenfor deg selv, barnet ditt og potensiell partner. Det vil nok også gå utover studiene dine! La dating ligge enn så lenge, er nok det kjedelig og fornuftige svaret. Kanskje det eneste riktige akkurat nå. 

God tanke. Var etter det jeg tenkte å teste litt. Redselen for å hive meg ut der har alltid vært et problem. Og det er mest fordi jeg alltid har vært veldig beskyttende ovenfor meg selv og ikke lett slipper inn nye folk romantisk. 

 

Er jo det med å dra noen inn i livet til barnet mitt som stopper det, per nå. Og rettsak. Jeg er i ventemodus 😅 Ikke for tidlig for litt tips og gode råd håper jeg 

[Rødvinsfilosofen]

Tinder og tilsvarende apper er i hovedsak basert på gode bilder.

Få gidder å lese hva man skriver.

Jeg tenker at du kan holde bagasjen din for deg selv frem til det punktet hvor det er naturlig å ta samtalen om man er kjærester eller ei.

Du kommer langt med gode bilder og en kort morsom tekst som viser at du har glimt i øyet.

Unngå «traumadumping» både i bio, tekst og i de første månedene.

Alle har «noe» de bærer på.