Vanskelig å være aleneforelder

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg blir seriøst aldri komfortabel med dette! Jeg kjenner på at det ikke er meningen å være alene med barn, det er en grunn til at man er to om det i utgangspunktet. 

Jeg blir i perioder helt overveldet av ansvaret det innebærer. Det må poengteres at jeg er en typisk «dårlig samvittighet» person og katastrofetankene kommer raskt (i perioder). 
 

Jeg er også i en fase hvor jeg innser og prøver å akseptere at jeg skal bo alene med barna mange år. Kjæresten min bor et stykke unna og vi kan ikke flytte nå noen av oss pga barna. Det er helt riktig avgjørelse, men det setter i gang mange tanker og følelser. Jeg hadde så sårt trengt å ha partneren min rundt meg i større grad enn nå. 
 

Noen som kjenner på noe av det samme? 

Ensomhet i aleneforelder-rollen… Det er vanskelig. Klem til alle som kjenner på dette<3

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

Ts her

Barna bor annenhver uke hos meg, og savnet etter å ha de hele tiden er stort…. Mange følelser knyttet til dette, og ikke lett å forstå seg på

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

Når jeg leser mellom linjene her så synes jeg det virker som du trenger å skaffe deg bedre nettverk, og være mer med familie evt? Har du god støtte rundt deg?

Anonymkode: 2daca...cae

[AnonymBruker]

Jeg er ikke aleneforelder, men jeg kan i hvert fall si at jeg tror jeg hadde syntes det var tøft. Jeg er alene med barna ca. 50 % av tiden fordi mannen jobber skift på sjøen, men vi er to likevel. For meg personlig handler om å ha noen å dele det hele med. Bekymringer, gleder, en å få støtte av, og som skjønner. Det praktiske og logistikken er en ting. Der kan det være mye krøll iblant når mannen er på jobb, men da kan jeg klage til ham, og han kan si at "det høres travelt ut, jeg skjønner ikke hvordan du klarer det, det er godt gjort", og de ordene gjør at det føles helt fint, til og med bra, likevel.

Men alle er forskjellige, og i ulike forhold og ulike omstendigheter. Jeg har ei venninne som er skilt fra faren til barna og deler 50/50 med ham, som sier at hun har det mye bedre slik også. De har et godt samarbeid, det utgjør nok mye. De kranglet mye da de bodde sammen. Og jeg vet om folk som føler seg ensomme i forholdet, hvor alt ble bare feil da de fikk barn sammen, men de holder fortsatt sammen. 

Jeg er i hvert fall sikker på at du ikke er alene om de følelsene, TS, selv om noen kan trives i en situasjon som ligner når man ser det utenfra. Klem til deg ❤️ 

 

Anonymkode: 0eb79...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Når jeg leser mellom linjene her så synes jeg det virker som du trenger å skaffe deg bedre nettverk, og være mer med familie evt? Har du god støtte rundt deg?

Anonymkode: 2daca...cae

Du har nok rett i det, på en måte. Jeg har, sett utenfra, et ok nettverk. Men jeg har nesten hele mitt voksne liv hatt partner tett på. Jeg syns det er vanskelig å erstatte det med venner/familie og føler meg fort ensom. Jobber med det 

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er ikke aleneforelder, men jeg kan i hvert fall si at jeg tror jeg hadde syntes det var tøft. Jeg er alene med barna ca. 50 % av tiden fordi mannen jobber skift på sjøen, men vi er to likevel. For meg personlig handler om å ha noen å dele det hele med. Bekymringer, gleder, en å få støtte av, og som skjønner. Det praktiske og logistikken er en ting. Der kan det være mye krøll iblant når mannen er på jobb, men da kan jeg klage til ham, og han kan si at "det høres travelt ut, jeg skjønner ikke hvordan du klarer det, det er godt gjort", og de ordene gjør at det føles helt fint, til og med bra, likevel.

Men alle er forskjellige, og i ulike forhold og ulike omstendigheter. Jeg har ei venninne som er skilt fra faren til barna og deler 50/50 med ham, som sier at hun har det mye bedre slik også. De har et godt samarbeid, det utgjør nok mye. De kranglet mye da de bodde sammen. Og jeg vet om folk som føler seg ensomme i forholdet, hvor alt ble bare feil da de fikk barn sammen, men de holder fortsatt sammen. 

Jeg er i hvert fall sikker på at du ikke er alene om de følelsene, TS, selv om noen kan trives i en situasjon som ligner når man ser det utenfra. Klem til deg ❤️ 

 

Anonymkode: 0eb79...fdd

Det er nok mest det å være to, i opp og nedturer, støtte i hverandre om noe er utfordrende. Jeg får som sagt fort katastrofetanker, og da å være alene med de er ikke alltid så greit, da får de utvikle seg liksom. Jeg kan ringe familie/kjæresten, men de vil ikke kunne erstatte faren til barnas synspunkt når det gjelder barna våre: det er han og jeg som kjenner de best. 
 

Jeg kan snakke med eksen om ting, og vi har ett godt samarbeid. Men han har sviktet meg og påført familien mye vondt, så det er ikke bare enkelt å ha tett samarbeid med han. 
 

takk for forståelse, det gjør godt ❤️

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

Hvordan er det økonomisk å være aleneforelder kontra å være 2 som bor sammen?

Anonymkode: 8b4f6...8b2

[AnonymBruker]

For meg er gode rutiner redningen. Smøre matpakker og legge frem ting kvelden før osv. og bruk evt nettverk du har

Anonymkode: 6af0c...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan er det økonomisk å være aleneforelder kontra å være 2 som bor sammen?

Anonymkode: 8b4f6...8b2

Jeg har vært «heldig» og kan sitte på boligen, men det har vært veldig tøft de siste årene med renta, matvarepriser osv. Jeg har nok en dypt forankret frykt for at alt skal rakne, hva vil skje med barna, hvem har jeg om alt skulle gå til helvete: katastrofetankene kommer…. 
 

Jeg har hatt veldig lite til overs økonomisk, og veldig sårt å se «alle andre» dra på ferier og på hytta, og ikke kunne gi dette til mine. Det tar tid å akseptere og slutte med sammenlikning, og slutte med den dårlige samvittigheten 

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært «heldig» og kan sitte på boligen

Så han bare ga deg boligen?? Hva fikk han igjen for dette egentlig?

Anonymkode: 8b4f6...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg er gode rutiner redningen. Smøre matpakker og legge frem ting kvelden før osv. og bruk evt nettverk du har

Anonymkode: 6af0c...1ef

Ja jeg må også ha gode rutiner. Og det har jeg egentlig. Men barna vokser og nye utfordringer lurer rundt hver sving, ingenting er likt over tid. Hvis du skjønner?  

Jeg syns det er vondt og tøft å være aleneforelder. Det er virkelig ikke meningen å være alene med barn. Det har jeg følt på mange ganger de siste årene! Når det ene barnet roper i kjelleren og ikke får sove, og den andre har break down i stua pga et eller annet. Tøft er det! Og jeg heier på alle der ute i samme situasjon  

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så han bare ga deg boligen?? Hva fikk han igjen for dette egentlig?

Anonymkode: 8b4f6...8b2

Han gav meg ingenting. Jeg kjøpte han ut. Han hadde ikke mulighet selv! 

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

Du har kjæreste og en far til barna som har den halve tiden? Tror du skal sette ting litt i perspektiv - mange aleneforeldre som ikke har det så enkelt som deg 

Anonymkode: ba2dd...435

[AnonymBruker]

Livet som aleneforeldre kan være tøft til tider, men det blir hva du gjør det til. Jeg har vært alene med 3 barn i mange år, hvor 2 av de er syke og krever mye oppfølging, legetimer, innleggelser osv. I de harde periodene er jeg så sliten at jeg tror at nå makter jeg ikke mer, men det går over når det kommer roligere perioder. Senk kravene til deg selv, ta dagene som de kommer. Bruk familie og venner som barnevakt f.eks., det er lov å bruke tid på seg selv.

Anonymkode: a6df1...c1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du har kjæreste og en far til barna som har den halve tiden? Tror du skal sette ting litt i perspektiv - mange aleneforeldre som ikke har det så enkelt som deg 

Anonymkode: ba2dd...435

Vi er forskjellige. For meg er dette veldig sårt, uansett hvordan andre har det. Men ja, kan godt hende jeg må ut av mitt eget hode litt og se på det annerledes. 

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Livet som aleneforeldre kan være tøft til tider, men det blir hva du gjør det til. Jeg har vært alene med 3 barn i mange år, hvor 2 av de er syke og krever mye oppfølging, legetimer, innleggelser osv. I de harde periodene er jeg så sliten at jeg tror at nå makter jeg ikke mer, men det går over når det kommer roligere perioder. Senk kravene til deg selv, ta dagene som de kommer. Bruk familie og venner som barnevakt f.eks., det er lov å bruke tid på seg selv.

Anonymkode: a6df1...c1b

Takk for innspill🤗 senke kravene og ta dagene som de kommer er noe jeg burde- jeg bekymrer meg for ting som er år unna

Anonymkode: 20f29...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har sikkert ulikt utgangspunkt. Jeg føler meg «svak» og stoler ikke på meg selv, har for lite tro på meg selv. Og derfor blir jeg overveldet av ansvarsfølelsen. 

Anonymkode: 20f29...fff

Kansje denne høsten blir den høsten der du snur på det her, TS? Det høres ut som at du trenger en god dose selvtillit. Tenk på det som du har. Sånn jeg forstår det, så eier du et fint hjem til dere? Du har sikkert en god jobb? Hva ved deg er det du tenker ikke er bra da?

Anonymkode: 2daca...cae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har sikkert ulikt utgangspunkt. Jeg føler meg «svak» og stoler ikke på meg selv, har for lite tro på meg selv. Og derfor blir jeg overveldet av ansvarsfølelsen. 

Anonymkode: 20f29...fff

Da er det DET du må jobbe med. Tror mye er sårt og vanskelig for en som føler seg svak og har liten selvtillit.
skaff deg hjelp til å bygge selvfølelse og tro på deg selv! 

Anonymkode: 9d3fd...13d

[AnonymBruker]

Uansett om andre har det verre, så har jo du og barnefar utfordringer som samboende foreldre ikke har.

Økonomisk er det naturlig nok betydelig mer utfordrende, siden dere må betale for en bolig hver i stedet for å dele på samme.

Rent praktisk er det styr å bytte bolig annenhver uke for barna. Men mest styr for barna selvsagt.

Det du har er annenhver uke uten ansvar for barna. Disse ukene er det mange som misunner deg.

Det er helt greit og normalt å føle som du gjør. 

Anonymkode: 8b4f6...8b2

[AnonymBruker]

Å være aleneforelder er det beste jeg har gjort. Burde valgt det fra barna ble født. Full frihet og rådighet over egen tid ❤️

Anonymkode: 4125b...110