Samliv er ikke alltid lett..

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å være den som alltid sier unnskyld  (han sier aldri unnskyld, for det visst aldri hans feil, det er bare meg og min feil uansett visdtnok hver eneste gang..) Han kan si slemme, stygge feite gris (jeg er 57kg så ja..) , jævla psykopat kjerring, syk i hodet, han hater meg(sånn virkelig sier det flere ganger og viser fing). Han kan true,skubbe el vri håndleddet mitt og verre... Og styggere ord og ting har jeg blitt kalt, hver gang det er en krangel eller han er uenig med meg. Om jeg prøver å formidle ett behov i forholdet feks(noe jeg svært sjeldent gjør forn ansett hvordan jeg pakker det fint inn og forsiktig sier noe eller legger det fram klikker han og snur alt over på meg og det er da en krangel ved at han stikker,låser seg inne en plass,stikker av, klikker,kaller meg ting og verre..  Om jeg spør kordan d går og ka hab gjør på(reisejobb) så er jeg psykopat som skal vite sånt, det er ikke normalt. Og hab klikker,stonewaller noen dager og lar vær å gi lyd fra seg. Jeg spør i en hyggelig fin tone og fint ment men alt blir på en måte tatt i verste mening og jeg skjønner virkelig ingenting. Jeg føler jeg går på eggeskall. Jeg er oppgitt,ensom,trist og lei. Føler meg så alene. Han truer med å gå , han vil ikke være sammen med meg osv (vært sammen i mangen mangen år) med en gang noe går mot han. Han spør aldri hvordan det går med meg, gjør ekstremt lite husarbeid,lager ikke mat, og ser aldri hva som må gjøres i hus og hjem og med barna. Jeg drar det meste lasset. Er jeg syk så må det jo handles,lages mat og tas husarbeid og div, men nei det går jo ikke, må gjøre det for det jeg. Og om jeg spør om jeg kunne fått ett glass vann eller kaffe inn på sengen når han går forbi utenfor blir han forbanna og glefser, så henter det selv. Jeg derimot, lager mat,pleier og viser omsorg og spør hvordan det går med han, holder han med selskap osv. Det går liksom bare en vei! Om jeg havner på sykehus pga veldig store smerter og kommer tårer eller prøver å puste meg gjennom det, så sier han at jeg faker og er så falsk. Så smiler han sykt til meg(vanskelig å forklare, men på en psykopatisk måte). At jeg er en stor pingle. Jeg tåler ekstremt mye og sliter med mine ting men det gjør meg tøff og tåler veldig mye. Men det sårer når jeg er på mitt såreste at han da sier sånt. Opererer eller annet så besøker han meg ikke,spør ikle hvordan det går heller. Snakker bare om seg om han skriver en snap feks! Gaver er jul og bursdag, ikke gjennomtenkt og løper i siste liten, bare for "han må". Jeg bruker tid og omsorg og gir med glede.  Han kan fint gi til veledighet masse penger, eller kaste vekk penger på hobbyene sine. Men med meg er han ginten. Jeg må ta oss på date og jeg må betale. Om han skal blir det en billig plass og vann. Ikke forett eller dessert og ihvertfall ikke brus eller vin. Snakker eg om at det hadde vært deilig med spa en dag. Så sier han ja det hadde han trengt... Joda, eg har bestilt til han flere ganger,men aldri omvendt. Prøver jdg å snakke om bobil,hytte, framtidsplaner, ferie eller skulle hatt hjelp til konfirmasjon så kan jeg drite i det. Uaktuelt for han. Han vil ikke noen av tingene så det kan jeg drite i. Det er ikke noe å snakke om, eller finne noe som begge kan leve med,kompromiss. neida.. Men lekebil,mc,båter, utstyr ,gaming og div ja det må han bare kose seg med, unner han alt. Selv går jeg til lærling en svært sjelden gabg å klipper håret mitt når det er veldig slitt. For mine penger går til å betale klær,sko,utstyr og ting til barna,frisør til barna,mat,ferie, bursdager,jul, og div regninger. Kjøper klær til han og da han ikke er så glad i å shoppe. Blir glad for det, men ikke noe mer. 

Kan overasske han med konsertbilletter til hans favoritt band,show eller annet han liker, eller spise en plass han liker. Men aldri omvendt. Har sagt før at det hadde vært fint med roser av og til, kan jo kjøpe det på kiwi så slipper det å gå så lang tid mellom hver gang siden blomsterbutikken er så dyr (han tjener ca 1.mill og bruker pengene på seg selv gjerne...).  Så da blir det sjeldent noen roser men og da fra kiwi.. Men først må jeg fortjene det. Dvs om jeg sier eller gjør noe feil, ikke smiler og gjør han fornøyd så kan jeg drite i det. Da må jeg vise at jeg kan oppføre med 1-2år først.. Om han gjør meg vondt (fysisk/psykisk) så legger han seg fint han eller er kald om jeg griner meg i søvn og har det vondt. Han driter i det. Min feil sier han så kan drite i noe støtte eller omsorg fra han. Han eier ikke omsorg,empati, kan ikke lytte eller prøve å sette seg inn i ting, selv om jeg virkelig prøver å formidle ting på en fin og ordentlig måte. Istedenfor å spørre hva jeg mener eller om jeg mener det eller det så går han rett i forsvar og angrep og snur alt over på meg og så mener han at da har vi kranglet og da kan han stlnewalle meg,unngå meg,drite i meg,være kald og avvisende.Ikke snakke til meg,ikke prøve å reparere, avviser enhvert forsøk på å reparere fra min side. Jeg må virkelig krype og unnskylde(selv om det er hab som burde gjort det) for husfredens skyld!

Han gir ikke komplimenter selv om jeg har sagt at jeg hadde satt pris på å få det. Er vi på date ser han på alt annet og alle andre.. Ingen spørsmål,samtale eller noe oppfølgingspørsmål til meg. Så jeg holder samtalen i gang og spør og  hobbyting og det han interesser seg for osv. Enveiskjørt med andre ord. I sengen, ja det er ett kapitel for seg selv. Han er egoist, tenkte masse på seg selv i alle år, men ble litt flinkere til å tenke litt på meg av og til når jeg tok det opp. Men han vil ikke prøve nye ting,leketøy eller annet. Er veldig kjedelig i sengen. Det er aldri forspill for han liker ikke å slikke og liker ikke å bruke tid på at jeg skal nyte... Det er bare en sjelden gang når han er i humør for det at det er sex. Ofte avvist.. Vet han liker meg selv om han sier de tingene, vet han ikke har noen andre og ikke interesse av runking heller. Men det sårer at han kan behandle meg som dritt uansett hva! Det er aldri godt nok. Og alt skal handle om han og hva han får ut av ting! Da er han fornøyd! 

Jeg føler meg ikke hørt,sett,respektert eller elsket. Jeg er ekstremt ensom og har vurdert utroskap mange ganger , spesielt siste 2årene!

Mine verdier er NULL utroskap, så nei jeg har ikke gjort det. Men tanken på at andre ser meg,vil ha meg,gir meg komplimenter, nyter meg og kroppen min. Ikke tar meg forgitt osv gjør det vanskelig å ikke gjøre det!

Har prøvd å snakke med han mange ganger men det er umulig. Han klikker,blir sur og så mener hab at vi har kranglet selv ol vi ikke har det(han blir forbanna eller sur uansett hva jeg sier eller føler). Om han glefser til meg hele dagen og er trøtt og irritert men plutselig kan smile til kassadamen og være så hyggelig 5min, men så snu igjen når han kommer til meg det syns jeg er sårt. Ikke for at jeg ikke vil hab skal være hyggelig med andre, for det vil jeg selvsagt, men måten han behandler hun framfor meg feks. Men da er jeg visst sjalu og en gal psykopat.  Selv om jeg sier at det ikke har noe med det å gjøre, men måten han behandler meg vs de på det sårer meg. For jeg skulle ønske han gjorde det med meg og. Da sier han at de har ikke gjort han noe. (men det har heller ikke jeg så hva søren..). 

Jeg har det siste året sett at jeg tror jeg er sammen med en egoistisk narssist. Jeg har tenkt over det og situasjoner mange ganger der hab lyger og innbiller meg ting,  sier det er min feil osv. Ting jeg svart på hvitt vet jeg har rett i. Men det er ikke vits å diskutere,da klikker han og sier jeg er syn i hodet og lyger. Låser seg inne eller stikker av.. 

Alt er hemmelig, tlf, osv. 

Spør jeg hva serie eller film han ser på feks så blir han forbanna for jeg er en sjalu drittkjerring.. Nei jeg spør for jeg prøver å ha en samtale med deg eller for at jeg selv prøver å finne noe kjekt å se på og vi har veldig lik smak.  Kommer sldri en tvil til gode. Alt er galt. Det jeg sier eller gjør. 

 

Nok er nok, ett nytt liv venter. Ett bedre og roligere. Alene uten han!

Jeg har klart å åpne øyene mine mer og mer. Jeg ser hva hab gjør mot meg og jeg ser at det er ikke min feil eller galt i alt jeg sier og gjør.  Det skal ikke være sånn!

Har selvsagt skjermet barna, de har vært i bhg og skole, eller ute med venner. 

Det er ikke lett å bare gå, jeg har virkelig prøvd å lagt meg i selen men det går ikke. Dette blir helt feil.. Og jeg skulle gått for mange mange år siden. Men når du vokser opp med nesten samme type foreldre blir du vant til det. Men i en annen form. 

Ja jeg vet jeg burde gått for lengst og jeg sksl det no!

Anonymkode: 23593...191

[Mayamus]

Så bra at du endelig har bestemt deg for å gå! Dette klarer du og jeg heier på at du gjennomfører nå!  Du vil få det så mye bedre uten han, aldri la noen fortelle deg at du ikke klarer eller ikke er god nok❤️

[AnonymBruker]

Slutt å bite deg fast i offerrollen.  Du er ikke tjent med det. 

Du velger selv hva du ønsker å gjøre, og hvordan du vil leve resten av ditt liv. Velger du å bli, ja da vet du hva du vil. 

Og at du har barn oppi dette er hårreisende! Jeg kan garantere at barna har tatt skade. Det er faktisk ikke mulig å skjermen de fra det du beskriver. Denne dynamikken har de fått med seg. 

Du skriver at "Jeg føler meg ikke hørt,sett,respektert eller elsket."

Ikke så rart for du er jo ikke det. 

Anonymkode: be827...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er så lei av å være den som alltid sier unnskyld  (han sier aldri unnskyld, for det visst aldri hans feil, det er bare meg og min feil uansett visdtnok hver eneste gang..) Han kan si slemme, stygge feite gris (jeg er 57kg så ja..) , jævla psykopat kjerring, syk i hodet, han hater meg(sånn virkelig sier det flere ganger og viser fing). Han kan true,skubbe el vri håndleddet mitt og verre... Og styggere ord og ting har jeg blitt kalt, hver gang det er en krangel eller han er uenig med meg. Om jeg prøver å formidle ett behov i forholdet feks(noe jeg svært sjeldent gjør forn ansett hvordan jeg pakker det fint inn og forsiktig sier noe eller legger det fram klikker han og snur alt over på meg og det er da en krangel ved at han stikker,låser seg inne en plass,stikker av, klikker,kaller meg ting og verre..  Om jeg spør kordan d går og ka hab gjør på(reisejobb) så er jeg psykopat som skal vite sånt, det er ikke normalt. Og hab klikker,stonewaller noen dager og lar vær å gi lyd fra seg. Jeg spør i en hyggelig fin tone og fint ment men alt blir på en måte tatt i verste mening og jeg skjønner virkelig ingenting. Jeg føler jeg går på eggeskall. Jeg er oppgitt,ensom,trist og lei. Føler meg så alene. Han truer med å gå , han vil ikke være sammen med meg osv (vært sammen i mangen mangen år) med en gang noe går mot han. Han spør aldri hvordan det går med meg, gjør ekstremt lite husarbeid,lager ikke mat, og ser aldri hva som må gjøres i hus og hjem og med barna. Jeg drar det meste lasset. Er jeg syk så må det jo handles,lages mat og tas husarbeid og div, men nei det går jo ikke, må gjøre det for det jeg. Og om jeg spør om jeg kunne fått ett glass vann eller kaffe inn på sengen når han går forbi utenfor blir han forbanna og glefser, så henter det selv. Jeg derimot, lager mat,pleier og viser omsorg og spør hvordan det går med han, holder han med selskap osv. Det går liksom bare en vei! Om jeg havner på sykehus pga veldig store smerter og kommer tårer eller prøver å puste meg gjennom det, så sier han at jeg faker og er så falsk. Så smiler han sykt til meg(vanskelig å forklare, men på en psykopatisk måte). At jeg er en stor pingle. Jeg tåler ekstremt mye og sliter med mine ting men det gjør meg tøff og tåler veldig mye. Men det sårer når jeg er på mitt såreste at han da sier sånt. Opererer eller annet så besøker han meg ikke,spør ikle hvordan det går heller. Snakker bare om seg om han skriver en snap feks! Gaver er jul og bursdag, ikke gjennomtenkt og løper i siste liten, bare for "han må". Jeg bruker tid og omsorg og gir med glede.  Han kan fint gi til veledighet masse penger, eller kaste vekk penger på hobbyene sine. Men med meg er han ginten. Jeg må ta oss på date og jeg må betale. Om han skal blir det en billig plass og vann. Ikke forett eller dessert og ihvertfall ikke brus eller vin. Snakker eg om at det hadde vært deilig med spa en dag. Så sier han ja det hadde han trengt... Joda, eg har bestilt til han flere ganger,men aldri omvendt. Prøver jdg å snakke om bobil,hytte, framtidsplaner, ferie eller skulle hatt hjelp til konfirmasjon så kan jeg drite i det. Uaktuelt for han. Han vil ikke noen av tingene så det kan jeg drite i. Det er ikke noe å snakke om, eller finne noe som begge kan leve med,kompromiss. neida.. Men lekebil,mc,båter, utstyr ,gaming og div ja det må han bare kose seg med, unner han alt. Selv går jeg til lærling en svært sjelden gabg å klipper håret mitt når det er veldig slitt. For mine penger går til å betale klær,sko,utstyr og ting til barna,frisør til barna,mat,ferie, bursdager,jul, og div regninger. Kjøper klær til han og da han ikke er så glad i å shoppe. Blir glad for det, men ikke noe mer. 

Kan overasske han med konsertbilletter til hans favoritt band,show eller annet han liker, eller spise en plass han liker. Men aldri omvendt. Har sagt før at det hadde vært fint med roser av og til, kan jo kjøpe det på kiwi så slipper det å gå så lang tid mellom hver gang siden blomsterbutikken er så dyr (han tjener ca 1.mill og bruker pengene på seg selv gjerne...).  Så da blir det sjeldent noen roser men og da fra kiwi.. Men først må jeg fortjene det. Dvs om jeg sier eller gjør noe feil, ikke smiler og gjør han fornøyd så kan jeg drite i det. Da må jeg vise at jeg kan oppføre med 1-2år først.. Om han gjør meg vondt (fysisk/psykisk) så legger han seg fint han eller er kald om jeg griner meg i søvn og har det vondt. Han driter i det. Min feil sier han så kan drite i noe støtte eller omsorg fra han. Han eier ikke omsorg,empati, kan ikke lytte eller prøve å sette seg inn i ting, selv om jeg virkelig prøver å formidle ting på en fin og ordentlig måte. Istedenfor å spørre hva jeg mener eller om jeg mener det eller det så går han rett i forsvar og angrep og snur alt over på meg og så mener han at da har vi kranglet og da kan han stlnewalle meg,unngå meg,drite i meg,være kald og avvisende.Ikke snakke til meg,ikke prøve å reparere, avviser enhvert forsøk på å reparere fra min side. Jeg må virkelig krype og unnskylde(selv om det er hab som burde gjort det) for husfredens skyld!

Han gir ikke komplimenter selv om jeg har sagt at jeg hadde satt pris på å få det. Er vi på date ser han på alt annet og alle andre.. Ingen spørsmål,samtale eller noe oppfølgingspørsmål til meg. Så jeg holder samtalen i gang og spør og  hobbyting og det han interesser seg for osv. Enveiskjørt med andre ord. I sengen, ja det er ett kapitel for seg selv. Han er egoist, tenkte masse på seg selv i alle år, men ble litt flinkere til å tenke litt på meg av og til når jeg tok det opp. Men han vil ikke prøve nye ting,leketøy eller annet. Er veldig kjedelig i sengen. Det er aldri forspill for han liker ikke å slikke og liker ikke å bruke tid på at jeg skal nyte... Det er bare en sjelden gang når han er i humør for det at det er sex. Ofte avvist.. Vet han liker meg selv om han sier de tingene, vet han ikke har noen andre og ikke interesse av runking heller. Men det sårer at han kan behandle meg som dritt uansett hva! Det er aldri godt nok. Og alt skal handle om han og hva han får ut av ting! Da er han fornøyd! 

Jeg føler meg ikke hørt,sett,respektert eller elsket. Jeg er ekstremt ensom og har vurdert utroskap mange ganger , spesielt siste 2årene!

Mine verdier er NULL utroskap, så nei jeg har ikke gjort det. Men tanken på at andre ser meg,vil ha meg,gir meg komplimenter, nyter meg og kroppen min. Ikke tar meg forgitt osv gjør det vanskelig å ikke gjøre det!

Har prøvd å snakke med han mange ganger men det er umulig. Han klikker,blir sur og så mener hab at vi har kranglet selv ol vi ikke har det(han blir forbanna eller sur uansett hva jeg sier eller føler). Om han glefser til meg hele dagen og er trøtt og irritert men plutselig kan smile til kassadamen og være så hyggelig 5min, men så snu igjen når han kommer til meg det syns jeg er sårt. Ikke for at jeg ikke vil hab skal være hyggelig med andre, for det vil jeg selvsagt, men måten han behandler hun framfor meg feks. Men da er jeg visst sjalu og en gal psykopat.  Selv om jeg sier at det ikke har noe med det å gjøre, men måten han behandler meg vs de på det sårer meg. For jeg skulle ønske han gjorde det med meg og. Da sier han at de har ikke gjort han noe. (men det har heller ikke jeg så hva søren..). 

Jeg har det siste året sett at jeg tror jeg er sammen med en egoistisk narssist. Jeg har tenkt over det og situasjoner mange ganger der hab lyger og innbiller meg ting,  sier det er min feil osv. Ting jeg svart på hvitt vet jeg har rett i. Men det er ikke vits å diskutere,da klikker han og sier jeg er syn i hodet og lyger. Låser seg inne eller stikker av.. 

Alt er hemmelig, tlf, osv. 

Spør jeg hva serie eller film han ser på feks så blir han forbanna for jeg er en sjalu drittkjerring.. Nei jeg spør for jeg prøver å ha en samtale med deg eller for at jeg selv prøver å finne noe kjekt å se på og vi har veldig lik smak.  Kommer sldri en tvil til gode. Alt er galt. Det jeg sier eller gjør. 

 

Nok er nok, ett nytt liv venter. Ett bedre og roligere. Alene uten han!

Jeg har klart å åpne øyene mine mer og mer. Jeg ser hva hab gjør mot meg og jeg ser at det er ikke min feil eller galt i alt jeg sier og gjør.  Det skal ikke være sånn!

Har selvsagt skjermet barna, de har vært i bhg og skole, eller ute med venner. 

Det er ikke lett å bare gå, jeg har virkelig prøvd å lagt meg i selen men det går ikke. Dette blir helt feil.. Og jeg skulle gått for mange mange år siden. Men når du vokser opp med nesten samme type foreldre blir du vant til det. Men i en annen form. 

Ja jeg vet jeg burde gått for lengst og jeg sksl det no!

Anonymkode: 23593...191

Lykke til❤️ Du fortjener så mye bedre!

Anonymkode: e7c08...bb1

[AnonymBruker]

Du vet hva du skal gjøre, forlat han. 

Jeg er gravid i uke 13, ett barn fra før. Slet veldig med bekkensmerter forrige svangerskap, og i går nevnte jeg at sengen kanskje blir for høy dersom bekkenet blir vondt igjen, så da måtte vi ordne til noe på sofaen for meg. I dag laget mannen en liten trapp til å ha forran sengen, så jeg kan fortsette å sove der. Og han skal på jobbreise mandag-onsdag, så da har han laget middager til meg og ungen som vi ian varme opp, handlet alt vi trenger og vasket huset. Mens ungen og jeg sov ettermiddagshvil. 

Ellers har vi tilgang til hverandres telefoner, pc og tilbringer 80% av fritiden vår sammen. Sier daglig at vi elsker hverandre og setter pris på hverandre. Kan snakke om hva som helst, uten å være enige, men fremdeles viser vi respekt og omsorg. 

Anonymkode: 9f37a...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vet hva du skal gjøre, forlat han. 

Jeg er gravid i uke 13, ett barn fra før. Slet veldig med bekkensmerter forrige svangerskap, og i går nevnte jeg at sengen kanskje blir for høy dersom bekkenet blir vondt igjen, så da måtte vi ordne til noe på sofaen for meg. I dag laget mannen en liten trapp til å ha forran sengen, så jeg kan fortsette å sove der. Og han skal på jobbreise mandag-onsdag, så da har han laget middager til meg og ungen som vi ian varme opp, handlet alt vi trenger og vasket huset. Mens ungen og jeg sov ettermiddagshvil. 

Ellers har vi tilgang til hverandres telefoner, pc og tilbringer 80% av fritiden vår sammen. Sier daglig at vi elsker hverandre og setter pris på hverandre. Kan snakke om hva som helst, uten å være enige, men fremdeles viser vi respekt og omsorg. 

Anonymkode: 9f37a...b61

Bare sånn til sammenlig. Men for all del, du velger selv. 

Anonymkode: 9f37a...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du vet hva du skal gjøre, forlat han. 

Jeg er gravid i uke 13, ett barn fra før. Slet veldig med bekkensmerter forrige svangerskap, og i går nevnte jeg at sengen kanskje blir for høy dersom bekkenet blir vondt igjen, så da måtte vi ordne til noe på sofaen for meg. I dag laget mannen en liten trapp til å ha forran sengen, så jeg kan fortsette å sove der. Og han skal på jobbreise mandag-onsdag, så da har han laget middager til meg og ungen som vi ian varme opp, handlet alt vi trenger og vasket huset. Mens ungen og jeg sov ettermiddagshvil. 

Ellers har vi tilgang til hverandres telefoner, pc og tilbringer 80% av fritiden vår sammen. Sier daglig at vi elsker hverandre og setter pris på hverandre. Kan snakke om hva som helst, uten å være enige, men fremdeles viser vi respekt og omsorg. 

Anonymkode: 9f37a...b61

Så godt å høre, en mann med stor omsorg. Sånn skal ett forhold være. Jeg har jobbet mye med dette og forstått hva som er rett og galt. Og hvordan det skal være. Ta vare på hverandre

Anonymkode: 23593...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Lykke til❤️ Du fortjener så mye bedre!

Anonymkode: e7c08...bb1

Takk

Anonymkode: 23593...191

[AnonymBruker]

Mayamus skrev (11 minutter siden):

Så bra at du endelig har bestemt deg for å gå! Dette klarer du og jeg heier på at du gjennomfører nå!  Du vil få det så mye bedre uten han, aldri la noen fortelle deg at du ikke klarer eller ikke er god nok❤️

Takk

Anonymkode: 23593...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Slutt å bite deg fast i offerrollen.  Du er ikke tjent med det. 

Du velger selv hva du ønsker å gjøre, og hvordan du vil leve resten av ditt liv. Velger du å bli, ja da vet du hva du vil. 

Og at du har barn oppi dette er hårreisende! Jeg kan garantere at barna har tatt skade. Det er faktisk ikke mulig å skjermen de fra det du beskriver. Denne dynamikken har de fått med seg. 

Du skriver at "Jeg føler meg ikke hørt,sett,respektert eller elsket."

Ikke så rart for du er jo ikke det. 

Anonymkode: be827...8c0

De som ikke har vokst opp slik og selv fått ett slikt forhold vet ikle hvordan de manipulerer og holder deg "fanget". Du bli desverre blind. Du tror det skal være sånn. De psyker deg ned så du tror det er deg det er noe galt meg osv.

Jeg har sldri fått kjærlighet før, verken hos mine foreldre eller andre. Hadde ingen forbilder til hvordan det skulle være. Men jeg har mye kjærlighet og omsorg og gi. For jeg har savnet noe hele livet. Jeg har ALDRI tatt opp noe når barna har vært hjemme. Jeg har skjermet de veldig godt. Men de er liten enda. Men de blir stor. Derfor må jeg gå. De fortjener så mye bedre! Jeg har pakket. Og venter på en venninne som kan kjøre meg da jeg ikke har lappen selv.

Anonymkode: 23593...191

[AnonymBruker]

Han er reist på jobb no. Så jeg stikker mens jeg har ett forsprang. Og jeg har søkt hjelp! Måtte bare skrive ned noen tanker her og lese gjennom det å se at det er riktig gjort.

Anonymkode: 23593...191

[AnonymBruker]

Dette er ikke et samliv. Det er et fangenskap. Så godt du har innsett at du vil gå. ❤️ Heier masse på deg. Så bra at du har søkt hjelp.  Unner deg det beste! 

Anonymkode: aa48a...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er så lei av å være den som alltid sier unnskyld  (han sier aldri unnskyld, for det visst aldri hans feil, det er bare meg og min feil uansett visdtnok hver eneste gang..) Han kan si slemme, stygge feite gris (jeg er 57kg så ja..) , jævla psykopat kjerring, syk i hodet, han hater meg(sånn virkelig sier det flere ganger og viser fing). Han kan true,skubbe el vri håndleddet mitt og verre... Og styggere ord og ting har jeg blitt kalt, hver gang det er en krangel eller han er uenig med meg. Om jeg prøver å formidle ett behov i forholdet feks(noe jeg svært sjeldent gjør forn ansett hvordan jeg pakker det fint inn og forsiktig sier noe eller legger det fram klikker han og snur alt over på meg og det er da en krangel ved at han stikker,låser seg inne en plass,stikker av, klikker,kaller meg ting og verre..  Om jeg spør kordan d går og ka hab gjør på(reisejobb) så er jeg psykopat som skal vite sånt, det er ikke normalt. Og hab klikker,stonewaller noen dager og lar vær å gi lyd fra seg. Jeg spør i en hyggelig fin tone og fint ment men alt blir på en måte tatt i verste mening og jeg skjønner virkelig ingenting. Jeg føler jeg går på eggeskall. Jeg er oppgitt,ensom,trist og lei. Føler meg så alene. Han truer med å gå , han vil ikke være sammen med meg osv (vært sammen i mangen mangen år) med en gang noe går mot han. Han spør aldri hvordan det går med meg, gjør ekstremt lite husarbeid,lager ikke mat, og ser aldri hva som må gjøres i hus og hjem og med barna. Jeg drar det meste lasset. Er jeg syk så må det jo handles,lages mat og tas husarbeid og div, men nei det går jo ikke, må gjøre det for det jeg. Og om jeg spør om jeg kunne fått ett glass vann eller kaffe inn på sengen når han går forbi utenfor blir han forbanna og glefser, så henter det selv. Jeg derimot, lager mat,pleier og viser omsorg og spør hvordan det går med han, holder han med selskap osv. Det går liksom bare en vei! Om jeg havner på sykehus pga veldig store smerter og kommer tårer eller prøver å puste meg gjennom det, så sier han at jeg faker og er så falsk. Så smiler han sykt til meg(vanskelig å forklare, men på en psykopatisk måte). At jeg er en stor pingle. Jeg tåler ekstremt mye og sliter med mine ting men det gjør meg tøff og tåler veldig mye. Men det sårer når jeg er på mitt såreste at han da sier sånt. Opererer eller annet så besøker han meg ikke,spør ikle hvordan det går heller. Snakker bare om seg om han skriver en snap feks! Gaver er jul og bursdag, ikke gjennomtenkt og løper i siste liten, bare for "han må". Jeg bruker tid og omsorg og gir med glede.  Han kan fint gi til veledighet masse penger, eller kaste vekk penger på hobbyene sine. Men med meg er han ginten. Jeg må ta oss på date og jeg må betale. Om han skal blir det en billig plass og vann. Ikke forett eller dessert og ihvertfall ikke brus eller vin. Snakker eg om at det hadde vært deilig med spa en dag. Så sier han ja det hadde han trengt... Joda, eg har bestilt til han flere ganger,men aldri omvendt. Prøver jdg å snakke om bobil,hytte, framtidsplaner, ferie eller skulle hatt hjelp til konfirmasjon så kan jeg drite i det. Uaktuelt for han. Han vil ikke noen av tingene så det kan jeg drite i. Det er ikke noe å snakke om, eller finne noe som begge kan leve med,kompromiss. neida.. Men lekebil,mc,båter, utstyr ,gaming og div ja det må han bare kose seg med, unner han alt. Selv går jeg til lærling en svært sjelden gabg å klipper håret mitt når det er veldig slitt. For mine penger går til å betale klær,sko,utstyr og ting til barna,frisør til barna,mat,ferie, bursdager,jul, og div regninger. Kjøper klær til han og da han ikke er så glad i å shoppe. Blir glad for det, men ikke noe mer. 

Kan overasske han med konsertbilletter til hans favoritt band,show eller annet han liker, eller spise en plass han liker. Men aldri omvendt. Har sagt før at det hadde vært fint med roser av og til, kan jo kjøpe det på kiwi så slipper det å gå så lang tid mellom hver gang siden blomsterbutikken er så dyr (han tjener ca 1.mill og bruker pengene på seg selv gjerne...).  Så da blir det sjeldent noen roser men og da fra kiwi.. Men først må jeg fortjene det. Dvs om jeg sier eller gjør noe feil, ikke smiler og gjør han fornøyd så kan jeg drite i det. Da må jeg vise at jeg kan oppføre med 1-2år først.. Om han gjør meg vondt (fysisk/psykisk) så legger han seg fint han eller er kald om jeg griner meg i søvn og har det vondt. Han driter i det. Min feil sier han så kan drite i noe støtte eller omsorg fra han. Han eier ikke omsorg,empati, kan ikke lytte eller prøve å sette seg inn i ting, selv om jeg virkelig prøver å formidle ting på en fin og ordentlig måte. Istedenfor å spørre hva jeg mener eller om jeg mener det eller det så går han rett i forsvar og angrep og snur alt over på meg og så mener han at da har vi kranglet og da kan han stlnewalle meg,unngå meg,drite i meg,være kald og avvisende.Ikke snakke til meg,ikke prøve å reparere, avviser enhvert forsøk på å reparere fra min side. Jeg må virkelig krype og unnskylde(selv om det er hab som burde gjort det) for husfredens skyld!

Han gir ikke komplimenter selv om jeg har sagt at jeg hadde satt pris på å få det. Er vi på date ser han på alt annet og alle andre.. Ingen spørsmål,samtale eller noe oppfølgingspørsmål til meg. Så jeg holder samtalen i gang og spør og  hobbyting og det han interesser seg for osv. Enveiskjørt med andre ord. I sengen, ja det er ett kapitel for seg selv. Han er egoist, tenkte masse på seg selv i alle år, men ble litt flinkere til å tenke litt på meg av og til når jeg tok det opp. Men han vil ikke prøve nye ting,leketøy eller annet. Er veldig kjedelig i sengen. Det er aldri forspill for han liker ikke å slikke og liker ikke å bruke tid på at jeg skal nyte... Det er bare en sjelden gang når han er i humør for det at det er sex. Ofte avvist.. Vet han liker meg selv om han sier de tingene, vet han ikke har noen andre og ikke interesse av runking heller. Men det sårer at han kan behandle meg som dritt uansett hva! Det er aldri godt nok. Og alt skal handle om han og hva han får ut av ting! Da er han fornøyd! 

Jeg føler meg ikke hørt,sett,respektert eller elsket. Jeg er ekstremt ensom og har vurdert utroskap mange ganger , spesielt siste 2årene!

Mine verdier er NULL utroskap, så nei jeg har ikke gjort det. Men tanken på at andre ser meg,vil ha meg,gir meg komplimenter, nyter meg og kroppen min. Ikke tar meg forgitt osv gjør det vanskelig å ikke gjøre det!

Har prøvd å snakke med han mange ganger men det er umulig. Han klikker,blir sur og så mener hab at vi har kranglet selv ol vi ikke har det(han blir forbanna eller sur uansett hva jeg sier eller føler). Om han glefser til meg hele dagen og er trøtt og irritert men plutselig kan smile til kassadamen og være så hyggelig 5min, men så snu igjen når han kommer til meg det syns jeg er sårt. Ikke for at jeg ikke vil hab skal være hyggelig med andre, for det vil jeg selvsagt, men måten han behandler hun framfor meg feks. Men da er jeg visst sjalu og en gal psykopat.  Selv om jeg sier at det ikke har noe med det å gjøre, men måten han behandler meg vs de på det sårer meg. For jeg skulle ønske han gjorde det med meg og. Da sier han at de har ikke gjort han noe. (men det har heller ikke jeg så hva søren..). 

Jeg har det siste året sett at jeg tror jeg er sammen med en egoistisk narssist. Jeg har tenkt over det og situasjoner mange ganger der hab lyger og innbiller meg ting,  sier det er min feil osv. Ting jeg svart på hvitt vet jeg har rett i. Men det er ikke vits å diskutere,da klikker han og sier jeg er syn i hodet og lyger. Låser seg inne eller stikker av.. 

Alt er hemmelig, tlf, osv. 

Spør jeg hva serie eller film han ser på feks så blir han forbanna for jeg er en sjalu drittkjerring.. Nei jeg spør for jeg prøver å ha en samtale med deg eller for at jeg selv prøver å finne noe kjekt å se på og vi har veldig lik smak.  Kommer sldri en tvil til gode. Alt er galt. Det jeg sier eller gjør. 

 

Nok er nok, ett nytt liv venter. Ett bedre og roligere. Alene uten han!

Jeg har klart å åpne øyene mine mer og mer. Jeg ser hva hab gjør mot meg og jeg ser at det er ikke min feil eller galt i alt jeg sier og gjør.  Det skal ikke være sånn!

Har selvsagt skjermet barna, de har vært i bhg og skole, eller ute med venner. 

Det er ikke lett å bare gå, jeg har virkelig prøvd å lagt meg i selen men det går ikke. Dette blir helt feil.. Og jeg skulle gått for mange mange år siden. Men når du vokser opp med nesten samme type foreldre blir du vant til det. Men i en annen form. 

Ja jeg vet jeg burde gått for lengst og jeg sksl det no!

Anonymkode: 23593...191

Høres fælt ut men håper du ser at utroskap er en irrasjonell tanke. Hvorfor skal du gjøre deg til en dårligere person? Gjør det slutt og bygg opp livet ditt igjen. Lykke til!

Anonymkode: ce510...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er reist på jobb no. Så jeg stikker mens jeg har ett forsprang. Og jeg har søkt hjelp! Måtte bare skrive ned noen tanker her og lese gjennom det å se at det er riktig gjort.

Anonymkode: 23593...191

Jeg som skrev det ene skarpe innlegget tidligere.  

Du er faen med tøff! Stå i det ts, dette klarer du. For barna, men også for deg selv. 

Ønsker deg masse lykke til. Livet ditt kommer til å være noe helt annet om 6 måneder. 

Og når mannen, familie eller andre stiller spørsmål til din avgjørelse.  La dem! Ikke bry deg. 

Anonymkode: be827...8c0

[AnonymBruker]

Det forholdet du har beskrevet viser at din mann er en farlig psykopat, ikke bare psykopatiske tendenser, men han er svært gjennomført psykopat!

Dette gjør også at han dessverre kan bli svært farlig i en bruddsituasjon og en god tid etterpå.

 

Jeg ble derfor veldig glad for å lese at du allerede har alliert deg med en venninne, at du har pakket og at du har søkt hjelp. Jeg håper du har et sted å bo med barna som er trygt. 

Og jeg håper du finner styrke til å samtidig anmelde denne mannen og søke om besøks- og kontaktforbud slik at han ikke kan komme nær deg! For om han kommer nær deg risikerer du å være i alvorlig fare (og barna, selv om han ikke har gjort dem noe direkte tidligere). 

Bo på Krisesenter om du må, allier deg med gode mennesker du kjenner, søk støtte av hjelpeapparatet, Krisesenter, politi, advokat, kommune. Bidrag må du søke å få gjennom Nav, hvis ikke vil han bruke bidrag for å manipulere og kontrollere og sabottere deg fremover.

Selv om det ikke er vanlig, så er det mulig å f.eks. ha med seg en advokat på et meklingsmøte. Du kan også snakke med politiet om hvordan et slikt meklingsmøte kan gjennomføres på en måte som er trygg for deg.

Du bør dessuten kontakte barnevernet og be om hjelp, for hvis du får kontaktforbud så trenger du hjelp mtp. henting og levering av barna. En venninne av meg var sammen med en lignende fyr, om enn langt kortere tid enn deg, men de fikk et barn sammen. Der ble løsningen en stund at en venninne og en stund foreldre av henne bidro med å være mellomperson (de hentet barn hjemme hos min venninne, og barnefar hentet så barn til samvær hos hennes venninne eller foreldre, men det var også snakk om at barnevernet kunne hjelpe hvis de ikke fikk til en slik ordning).

Husk også, når du har kommet deg bort fra ham, at du trenger hjelp av fagpersoner for å bearbeide både din barndom og oppvekst og dette forholdet til far til dine barn. Selv om du har greid å skjerme barna i stor grad, så kan det også være at de kan trenge profesjonell hjelp, enten nå eller fremover. For den typen psykopat som denne mannen er, han vil etter all sannsynlighet bruke barna for å manipulere og kontrollere deg, og vil trolig også jobbe for å ødelegge det forholdet du og barna har sammen. I så fall, søk hjelp fra alle etater igjen, om han begynner med slikt!

Før en logg over all kontakt med ham, men pass på at all kommunikasjon fremover går skriftlig med ham! Og før denne loggen i tillegg. Den kan bli avgjørende om det går så langt at du må nekte ham samvær for å beskytte barna og deg selv. 

Tenk sikkehet hele veien! ❤️ 

 

Etter alt du fortalte om det marerittet du har levd i med denne mannen, så ble jeg uendelig glad for å høre at du nå har planlagt så godt og er kommet så langt i prosessen for å komme deg ut og bort fra denne mannen! Jeg kjenner deg ikke, men jeg er stolt av deg! Du er tøff, du er sterk, og det trenger du fremover også. 

Pass på deg selv og barna, tenk sikkerhet, vær smart og forsøk å ligge foran ham strategisk. Ta kontakt med politi umiddelbart om han truer deg eller oppsøker deg.

❤️ 

Anonymkode: efb7a...52f

[AnonymBruker]

Heier på deg!!!!!! 

Anonymkode: 3ad4d...8f4

[AnonymBruker]

Som du skrev selv. Du har vokst opp med dine foreldre, og har fått et likt forhold selv. Du lærer dette videre til dine barn, det du lærte selv.

Jeg håper du klarer å komme deg bort nå mens han er på jobb.

Jeg leste hele teksten din. Lykke til❣️

Anonymkode: deb66...8c2

[AnonymBruker]

Lykke til videre ❤️

En ting du må være obs på er at det er en sjans for at du kommer til å velge en lignende mann også neste gang, pga at det føles "kjent". Men forhåpentligvis har du brutt dette mønsteret ved å gjennomskue mannen din og foreldrene dine ❤️

Anonymkode: 4f5ad...b13

[AnonymBruker]

Takk for svar alle

Var sliten igår og idag, mye tanker som kværner og tungt. Pakket og flyttet og vi er kommet oss vekk og får hjelp, så alle har det trygt og godt. Blir besøksforbud og hjelp med div. 

 

Disse barna er små, og har hele livet forann seg. De skal ha det trygt og godt! Har holdt på med konfirmasjonsforberedelser for hans sønn(fra tidligere forhold), som er i september. Skal snakke med ekskonen , mulig hun var offer for han og.  Vi har ett godt forhold. Han har ikke løftet en fing så regner ikke med at han en gang kommer.

 

 

Anonymkode: 23593...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar alle

Var sliten igår og idag, mye tanker som kværner og tungt. Pakket og flyttet og vi er kommet oss vekk og får hjelp, så alle har det trygt og godt. Blir besøksforbud og hjelp med div. 

 

Disse barna er små, og har hele livet forann seg. De skal ha det trygt og godt! Har holdt på med konfirmasjonsforberedelser for hans sønn(fra tidligere forhold), som er i september. Skal snakke med ekskonen , mulig hun var offer for han og.  Vi har ett godt forhold. Han har ikke løftet en fing så regner ikke med at han en gang kommer.

 

 

Anonymkode: 23593...191

Så godt å høre at dere har kommet dere vekk og er trygge ❤️ 

Anonymkode: 3ad4d...8f4