Har du det topp i yrket?

[AnonymBruker]

Det må da være flere her som ikke får det som man vil i arbeidslivet? 

Jeg tok en bachelor som gjorde at det er nokså håpløst om man ikke vil jobbe turnus. Ny videregående utdannelse og jobber som det nå. 

Trives ikke på jobben. Føler meg utenfor. Tror ikke dette yrket heller er noe for meg. Men ser ikke noe yrke jeg tror er for meg. Jeg søker jobber, men kommer ingen vei der. Virker son folk bare søker her og der en måned eller to så får de napp og har det helt fint på ny jobb. 

Får sikkert bare svar med å ta en ny utdannelse etc. Men jeg vet jo ikke hva jeg vil. Det er en ting jeg KANSKJE kan tenke meg som jeg har søkt på. Men vanskelig å få de jobbene og det er ikke så mange av de. Har egentlig riktig utdannelse men mangler vel erfaring. 

Syns jeg bare leser om folk som har en plan. De har tatt den og den utdannelsen også passa det ikke så de tok noe annet og nå har de det topp? Det må da være flere som søker og ikke får napp, som ikke vet hva en vil, og kanskje ikke finner ut av det heller? 

Jeg har mange år igjen i arbeidslivet og det føles ordenlig svart ut. Har små barn og kan ikke bare flytte hit og dit. 

Anonymkode: afc1e...4dd

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det topp. Hadde aldri vett til ta utdanning da jeg var ung. Lot bare livet skje. Har jobbet hele tida og blitt headhuntet til lederjobber jeg overhodet ikke var kvalifisert for. Skjønte jo selv at jeg måtte ta utdanning mens jeg jobbet 100% (minst). 

Etter 30+ år som leder er jeg nå på oppløpssiden i yrkeslivet og har kun fagansvar, ikke personal- og lederansvar og det er bare så deilig. Tenkte ikke på det som tungt da det sto på, men nå nyter jeg hver arbeidsdag.  Hver gang det oppstår problemer lener jeg meg tilbake og tenker: Himmel, så godt det er å tenke på at det ikke er mitt ansvar å løse dette. Blir ofte konsultert "off the record" og da kommer jeg selvsagt med innspill som de enten kan ta til etterretning eller la være. For meg spiller det ingen rolle - jeg nyter friheten jeg har i nåværende stilling.

Anonymkode: 97212...b70

[Rødvinsfilosofen]

Hvilke utdanninger har du? 

[AnonymBruker]

Har det ikke topp. Kan ikke flytte pga barn, får ikke høyere prosent enn 80 der jeg jobber nå og lite jobber å søke på. 

Anonymkode: bfe8a...765

[AnonymBruker]

Hadde det greit nok i mitt forrige yrke. Tok en ny bachelor da minstejenta var 2 år og fikk meg jobb da jeg var ferdigstudert. Har jobbet i dette yrket i snart 12 år, nylig tatt master, og trives veldig godt

Har du mulighet for videreutdannelse slik at du kan søke andre jobber? 

Anonymkode: d0f58...327

[AnonymBruker]

Jeg er pedleder i en barnehage, har det absolutt ikke bra på jobb.  Fantaserer om å si opp hver dag, men er ikke så mange muligheter her jeg bor langt oppi nord. 

Anonymkode: c2f14...be9

[AnonymBruker]

Brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville. Skulle bli forfatter, det ble ikke noe. Naturlige årsaker. Men jeg har i det minste studert litteraturvitenskap og lekt bohem i ett år. 

Så skulle jeg bli regnskapsfører, det var totalt skivebom. Liker ikke tall, økonomi er kjedelig. Har strengt tatt nok med min egen. 

Etter litt vingling frem og tilbake, tenkte jeg at jeg kanskje skulle bli hjelpepleier. Det ble jeg. Men det var på en måte ikke nok, så da ville jeg bli sykepleier. Men livet ville det annerledes. Helt ut av det blå ente jeg på lærerskolen. Var ferdig når jeg var 32 år og stortrives i jobben. 

Anonymkode: 69d62...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville. Skulle bli forfatter, det ble ikke noe. Naturlige årsaker. Men jeg har i det minste studert litteraturvitenskap og lekt bohem i ett år. 

Så skulle jeg bli regnskapsfører, det var totalt skivebom. Liker ikke tall, økonomi er kjedelig. Har strengt tatt nok med min egen. 

Etter litt vingling frem og tilbake, tenkte jeg at jeg kanskje skulle bli hjelpepleier. Det ble jeg. Men det var på en måte ikke nok, så da ville jeg bli sykepleier. Men livet ville det annerledes. Helt ut av det blå ente jeg på lærerskolen. Var ferdig når jeg var 32 år og stortrives i jobben. 

Anonymkode: 69d62...980

Ts 

Du har virkelig stått på! 

Det er akkurat sånn jeg føler folk har det. De finner liksom ut av det. Jeg er eldre enn 32 og har ikke peiling.. 

Anonymkode: afc1e...4dd

[Fighter83]

Er 42 år og prøver fremdeles å finne noe jeg trives veldig i og kan jobbe med.

Trivdes veldig i hjemmebaserte tjenester men turnus med hver 3 helg med barn annenhver uke + stadige omorganiseringer som krever effektivisering førte til at jeg fikk en arbeidshverdag med sykelig høy arbeidsbelastning når jeg var på jobb og en kaotisk kalender som aldri gikk opp og som altfor ofte måtte byttes om på mm. INGEN fikser slike hverdager over flere år! Ikke meningen man skal det faktisk. 

Så nå henger jeg på gjerde i en jobb i psykiatrien der jeg trives men jeg jobber ikke fast da jeg ikke får turnus som går opp med når jeg har barna mm. Imens venter jeg på at helsevesenet skal bli såpass krise at man begynner å se på turnus og arbeidsbelastningen folk står i og faktisk gjør endringer som å bemanne opp mm sånn at sykepleiere vil jobbe 100% med dette igjen. Forløpig er det fortsatt problemer med å rekruttere og beholde de fleste steder men ser at noen har fått inn litt bedre tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og arbeidsbelastningen men fortsatt så går det feil vei når de stadig fremdeles snakker om langvakter og hver 3 helg mm. Dette er ikke ønskelig for de fleste folk i helsesektoren, rovdrift kaller jeg dette. 

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke i det hele tatt. Jeg utdannet meg til lærer med høy pågangsmot og gledet meg til å ta fatt på jobben husker jeg. Nå etter 10 år i yrket så er jeg virkelig lei 🥺 Jeg vil ikke dette mer, vil helt vekk fra yrket. Det er helt grusomt med budsjettkutt, konstant stress og mangel på ressurser. 

Anonymkode: b7d99...fd1

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (8 timer siden):

Er 42 år og prøver fremdeles å finne noe jeg trives veldig i og kan jobbe med.

Trivdes veldig i hjemmebaserte tjenester men turnus med hver 3 helg med barn annenhver uke + stadige omorganiseringer som krever effektivisering førte til at jeg fikk en arbeidshverdag med sykelig høy arbeidsbelastning når jeg var på jobb og en kaotisk kalender som aldri gikk opp og som altfor ofte måtte byttes om på mm. INGEN fikser slike hverdager over flere år! Ikke meningen man skal det faktisk. 

Så nå henger jeg på gjerde i en jobb i psykiatrien der jeg trives men jeg jobber ikke fast da jeg ikke får turnus som går opp med når jeg har barna mm. Imens venter jeg på at helsevesenet skal bli såpass krise at man begynner å se på turnus og arbeidsbelastningen folk står i og faktisk gjør endringer som å bemanne opp mm sånn at sykepleiere vil jobbe 100% med dette igjen. Forløpig er det fortsatt problemer med å rekruttere og beholde de fleste steder men ser at noen har fått inn litt bedre tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og arbeidsbelastningen men fortsatt så går det feil vei når de stadig fremdeles snakker om langvakter og hver 3 helg mm. Dette er ikke ønskelig for de fleste folk i helsesektoren, rovdrift kaller jeg dette. 

Ts 

Dette er ganske så likt det som gjorde at jeg også måtte bort fra turnus. Var helt håpløst og fungerte ikke med barn. Jobber nå kun dag som noe annet med veldig lav lønn, men jobben er ikke for meg. Ellers veldig enig med deg. Men vet ikke om den dagen kommer at man begynner å skjønne dette. De lurer på hvorfor så mange slutter. Har god svar på det. 

Anonymkode: afc1e...4dd

[Majer]

Fornøyd med jobben, men så har jeg også ekstremt lang utdanning

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts 

Dette er ganske så likt det som gjorde at jeg også måtte bort fra turnus. Var helt håpløst og fungerte ikke med barn. Jobber nå kun dag som noe annet med veldig lav lønn, men jobben er ikke for meg. Ellers veldig enig med deg. Men vet ikke om den dagen kommer at man begynner å skjønne dette. De lurer på hvorfor så mange slutter. Har god svar på det. 

Anonymkode: afc1e...4dd

Jeg satser mot å ta regnskap og se om jeg kan jobbe med det etterhvert. Får nå se hva jeg får til etterhvert😅

[AnonymBruker]

Jeg liker jobben godt, men hadde trives bedre om jeg hadde bedre helse. Er ufør, men har begynt å jobbe deltid etter å ha blitt en del bedre. Det betyr mye for meg å jobbe, men kjenner det er veldig krevende helsemessig dessverre.

Anonymkode: 0fc20...77e

[AnonymBruker]

Jobben er grei nok, men jeg trenger mere utfordringer og vil egentlig jobbe med et kreativt yrke. Men måtte ha en jobb som kunne gi fast stabil inntekt med en gang. Lønnen er ikke den beste (i forhold til hvor dyrt alt er blitt) og er nødt til å skaffe ekstrajobb i tillegg til fulltidsjobben.  

Anonymkode: a3771...2cf

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i jobben min. Tok enkeltfag i ledelse, men endte opp i en annen tilfeldig jobb. Jobbet meg oppover i det selskapet i stede og til slutt var jeg leder. 

Anonymkode: 2f998...e2a

[AnonymBruker]

Trives ikke så godt på grunn av usikkerheten tilknyttet ansettelsesformen: jobber som legevikar og har ikke fått LIS1 enda. Skulle gjerne ønske jeg hadde valgt en annen utdannelse som ikke innebærer spesialisering i etterkant. 

Anonymkode: 9103b...a3f

[AnonymBruker]

Min karriere så langt har vært helt A4 og "lineær", med svært rask progresjon. Trives ekstremt godt. Litt flaks, litt gode ledere som har sett meg og gitt meg sjanser, og litt talent og hardt arbeid, tror jeg er grunnen.

Anonymkode: 456de...c38

[AnonymBruker]

Har det som plommen i egget. Begynte på en ny bachelor da jeg var 32.

I vår bransje er det vanlig å jobbe til 70, og noen sier de har lyst til å fortsette enda lengre. 

Anonymkode: 8a990...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har det som plommen i egget. Begynte på en ny bachelor da jeg var 32.

I vår bransje er det vanlig å jobbe til 70, og noen sier de har lyst til å fortsette enda lengre. 

Anonymkode: 8a990...b71

Ts 

Hvilken utdanning og jobb har du? 

Anonymkode: afc1e...4dd