Hva er det med de tenårene?

[AnonymBruker]

"Bare vent til tenårene....". 

Men jeg føler vi har vært innom veldig mye av det allerede? Barn på 8 og 9 år her. Har vært utestengning og møter med skolen pga. det. Mye nedlatende snakk mellom barna og deres venner. Mye krangling. Ekstremt mye drsma. Ikke minst himling med øynene og dårlig folkeskikk mot oss voksne også (ikke bare mellom barna). En frekkhet som overhodet ikke er greit. Diskusjoner og mye følelser. 

De sykler rundt hit og dit. Vet ikke alltid hvor de er. 

Hører på beskjeder gjør de ikke alltid. Slenger klær utover. Kan bare ha de og de klærne. Vi er teite og håpløse allerede (antagelig ikke like mye som vi kommer til å bli). 

Jeg kan se for meg at alt vi har hatt nå kanskje bare blir forsterket? Eller hva mer må vi grue oss til? Vi er ikke så bekymret for alkohol og dop nå, det blir vel anderledes. 

Og ja, det kommer nok mye kommentarer på dårlig oppdragelse fra vår side. Mulig det, men vi jobber med saken. 

Anonymkode: 8f44c...6e3

[Abra]

Ja det skjer noe når de havner i puberteten.

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke hvorfor noen forsøker å få andre til å bekymre seg for fremtiden. Man får heller ta en dag av gangen og håndtere det man står i nå. Akkurat som om det blir bedre ved å lesse på deg flere problemer der du står nå? Er dette folk som er ment for å støtte deg? Hvorfor sier de ikke heller, det kan hende at det blir bedre i tenårene? Jeg synes alt er så mye lettere nå i tenårene enn småbarn/skoletiden. 

Anonymkode: f9afe...d7a

[AnonymBruker]

 Den ene var det mye styr med i oppveksten og han har vært verdens snilleste tenåring. Drikker ikke, ikke på fest, ikke kjæreste, kjekke venner, de trener, de sykler, de spiller volleyball osv.

Det andre barnet mitt har vært utrolig grei som barn, lite problemer hele veien snill og grei og flink på skolen. Puberetetn traff henne som et tog

Anonymkode: aa7f7...8a7

[Summeer]

Puberteten er noe helt annet enn den oppførselen du beskriver. Ikke minst fordi man som voksen ikke har den samme plassen i livet til barna som når de er 8-9 år, så det gjør så uendelig mye mer vondt når det krøller seg til med de sosiale relasjonene, og man har helt andre muligheter og verktøy for å hjelpe til å reparere. Mye handler om å robustifisere dem og gjøre dem istand til å håndtere følelser og være i stand til å ta vare på seg selv ❤️

[AnonymBruker]

Opplevde fint lite av det du beskriver da barna mine var den alderen. 

En av mine var et helt eksemplarisk barn. Sosial og utadvendt, blid mot alle,omsorgsfull storesøster, flink på skolen, selvstendig og ryddig. Så fylte hun tretten og ble et troll i tre år. Det var helt fascinerende å se på. Hun var direkte slem mot søsken, ufyselig mot foreldre, i kronisk vennedrama, bakpå med skolearbeid, alltid forsinket, potte sur og med sminke og klær som de eneste interessene i livet. Det var som å skru på en bryter. Da hun ble seksten gikk det over og vi fikk tilbake en trivelig ung dame. 

Anonymkode: 57045...b7d

[AnonymBruker]

Svaret er jo at dine ikke har kommet i puberteten. Det kan være ganske voldsomt for noen, ikke bare skal de hanskes med at hormonene gjør at følelseslivet oppleves ekstremt. Kroppen forandrer seg også, noe ikke alle liker. Venninnedrama kan føles vanskelig hos ei på 8, men hos ei på 13 kan du kanskje gange de følelsene med 10. 

Noen seiler greit gjennom tenårene, for andre kan det være noen skikkelig utfordrende år. 
 

Hva mine opplevde som vennetrøbbel eller leit når de var 8-9 år har vært easy peasy kontra hva vi har måtte takle sammen med vår datter etter hun ble 12-13. 

Anonymkode: f862c...d2a

[AnonymBruker]

Det høres forresten ut som du har ganske så normale barn. At de sykler hit og dit uten å alltid si fra betyr at de gradvis løsriver seg litt fra dere foreldre. At de himler med øynene og roter hjemme høres ut som at de er trygge på dere som foreldre 😊 Har alltid slått meg til ro med at så lenge de er snille og høflige hos andre og på skolen, så skal jeg tåle litt hjemme. Barn er barn! 

Anonymkode: f862c...d2a