Familieselskaper og en gutt som aldri prater

[AnonymBruker]

Det er små selskaper med alt fra 5 - 10 personer, ulike feiringer med mat, bursdager, juleselskap, en hverdagsmiddag....bare kjentfolk, dvs søsken, besteforeldre og søskenbarn. Men en gutt som nå ikke er gutt lengre sier ikke mer enn kanskje ja og nei , sitter og ser ned i tlf sin eller sitter og er stille. Smiler eller ler aldri. Dette har vart i mange år, han er nå 19....før når han var liten tullet og tøyet og lekte han med søskenbarna. Har såvidt nevnt det til broren min som blir faren til denne gutten, men han sier han har kompiser som han er sammen med og greier skolen bra. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe....lurer på hva det kan være. Trodde det skulle bedre seg, men heller tvert i mot. Moren hans har alltid bestemt mye over han og søskene, og har ofte svart for han når noen har spurt han om noe. Noen med lignende erfaring? Er ikke ute etter å ta noen, syns bare det er interessant. 

Anonymkode: c0835...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er små selskaper med alt fra 5 - 10 personer, ulike feiringer med mat, bursdager, juleselskap, en hverdagsmiddag....bare kjentfolk, dvs søsken, besteforeldre og søskenbarn. Men en gutt som nå ikke er gutt lengre sier ikke mer enn kanskje ja og nei , sitter og ser ned i tlf sin eller sitter og er stille. Smiler eller ler aldri. Dette har vart i mange år, han er nå 19....før når han var liten tullet og tøyet og lekte han med søskenbarna. Har såvidt nevnt det til broren min som blir faren til denne gutten, men han sier han har kompiser som han er sammen med og greier skolen bra. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe....lurer på hva det kan være. Trodde det skulle bedre seg, men heller tvert i mot. Moren hans har alltid bestemt mye over han og søskene, og har ofte svart for han når noen har spurt han om noe. Noen med lignende erfaring? Er ikke ute etter å ta noen, syns bare det er interessant. 

Anonymkode: c0835...67e

Er ikke det nokså normalt for tenåringer? 

Anonymkode: 3de09...830

[Daria]

Hva tror du at han trenger hjelp med - og ikke minst hvorfor? Som et relativt stille og sjenert barn og ungdom, var lite mer ubehagelig og mindre hjelpsomt enn voksne som skulle påpeke det, "tvinge" meg til å prate og "hjelpe" meg inn i samtalen. Det har endret seg litt med årene fordi jeg bestemte meg for å gjøre en innsats for å bli bedre på sosial omgang, men det måtte komme innefra, og jeg er fortsatt ikke forsamlingens midtpunkt - jeg er naturlig mer stille og tilbaketrukket (og var og er ofte annerledes med venner enn i familieselskap). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er små selskaper med alt fra 5 - 10 personer, ulike feiringer med mat, bursdager, juleselskap, en hverdagsmiddag....bare kjentfolk, dvs søsken, besteforeldre og søskenbarn. Men en gutt som nå ikke er gutt lengre sier ikke mer enn kanskje ja og nei , sitter og ser ned i tlf sin eller sitter og er stille. Smiler eller ler aldri. Dette har vart i mange år, han er nå 19....før når han var liten tullet og tøyet og lekte han med søskenbarna. Har såvidt nevnt det til broren min som blir faren til denne gutten, men han sier han har kompiser som han er sammen med og greier skolen bra. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe....lurer på hva det kan være. Trodde det skulle bedre seg, men heller tvert i mot. Moren hans har alltid bestemt mye over han og søskene, og har ofte svart for han når noen har spurt han om noe. Noen med lignende erfaring? Er ikke ute etter å ta noen, syns bare det er interessant. 

Anonymkode: c0835...67e

Det der endrer seg sikkert etter hvert, noen trenger tid til å modnes. Jeg tenker han kanskje kunne sluppet å være med i familieselskaper også. Mine gutter har vært litt «sære» lenge de også, endret seg ikke før de var litt oppi 20 åra. 

Anonymkode: ff7d4...cd6

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid vært stille i familieselskap som barn. Tror det var en kombinasjon av at de fleste andre var eldre enn meg og vi hadde lite felles. I tillegg har jeg en søster som kan være desto mer høylytt, så jeg orket ikke "rope" høyere enn henne. 

Anonymkode: 80034...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også alltid vært stille i familieselskap som barn. Tror det var en kombinasjon av at de fleste andre var eldre enn meg og vi hadde lite felles. I tillegg har jeg en søster som kan være desto mer høylytt, så jeg orket ikke "rope" høyere enn henne. 

Anonymkode: 80034...9d9

Glemte å skrive at jeg alltid har hatt gode venner jeg skravler mye med uten problemer. Og jeg prater også i andre sammenhenger. 

Anonymkode: 80034...9d9

[AnonymBruker]

Helt normalt. Alle tenåringene her i familien var som små apekatter i familieselskapene før, nå er de stille og gjør lite ut av seg. En av dem er sønnen min, men han har masse venner og ler og tuller på hjemmebane. Altså en helt annen person enn han er i familieselskap😄 Så det beste du kan gjøre er ingenting🤭

Anonymkode: a7b22...6c0

[AnonymBruker]

Jeg er 42 og fortsatt sånn i enkelte kontekster. Familien til mamma er dørgende kjedelig, og jeg har stort sett ingenting å mene om vondtene til naboen eller hvem i slekta som har lagt på seg, så holder som regel kjeft til de obligatoriske timene har passert.

Anonymkode: 68dbe...b4c

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut at en tenåring er litt stille, kanskje litt mutt og sitter med nesa i telefonen i (kjedelige) familieselskaper. 

Anonymkode: 19d16...81d

[AnonymBruker]

Helt normalt. Og alle er ikke like ekstroverte ellers heller, og det er like fint å være slik som en som jatter med i alt og ett. 

Anonymkode: 35aa1...2aa

[AnonymBruker]

Temmelig vanlig  Har to slike gutter selv. Eldste er nå 21 og har begynt å tø litt mer opp  De er på denne alderen, 1: ikke en smule interessert i familiemedlemmer og har antageligvis foretrukket å slippe selskapet, og 2: er forferdelig usikker på seg selv. 
 

mine blir gal av besteforeldre som maser om de ikke skal begynne å ta kjøretimer, få seg jobb bla bla, og gir seg bare ikke… det blir mye negativt fokus på at de ikke er like «åpne» som da de var barn, og at deres ungdomstid ikke er lik som den var for familiemedlemmene. Er lei på deres vegne hver gang det nevnes hvor mye ute man var før, at man var ute og traff venner, fantes ikke telefon og bla bla. 
 

skjønner egentlig godt at det ikke er favorittsettingen til ungdommen 🤷‍♀️

Anonymkode: 2e704...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Er ikke det nokså normalt for tenåringer? 

Anonymkode: 3de09...830

at det varer i femseks år? Når han er sammen med de nærmeste? 

Anonymkode: c0835...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det der endrer seg sikkert etter hvert, noen trenger tid til å modnes. Jeg tenker han kanskje kunne sluppet å være med i familieselskaper også. Mine gutter har vært litt «sære» lenge de også, endret seg ikke før de var litt oppi 20 åra. 

Anonymkode: ff7d4...cd6

Men det er i hans egen bursdag også...er vel vanlig å smile litt? takke for vi kom? Hjelpe til litt? mener det kan være dårlig oppdragelse. Han får ALT av materielle ting....

Anonymkode: c0835...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har også alltid vært stille i familieselskap som barn. Tror det var en kombinasjon av at de fleste andre var eldre enn meg og vi hadde lite felles. I tillegg har jeg en søster som kan være desto mer høylytt, så jeg orket ikke "rope" høyere enn henne. 

Anonymkode: 80034...9d9

Men søskenbarna hans, 3stk er jevngamle....

Anonymkode: c0835...67e

[AnonymBruker]

Normal tenåring altså. 

Anonymkode: 721d3...6b2

[AnonymBruker]

Daria skrev (42 minutter siden):

Hva tror du at han trenger hjelp med - og ikke minst hvorfor? Som et relativt stille og sjenert barn og ungdom, var lite mer ubehagelig og mindre hjelpsomt enn voksne som skulle påpeke det, "tvinge" meg til å prate og "hjelpe" meg inn i samtalen. Det har endret seg litt med årene fordi jeg bestemte meg for å gjøre en innsats for å bli bedre på sosial omgang, men det måtte komme innefra, og jeg er fortsatt ikke forsamlingens midtpunkt - jeg er naturlig mer stille og tilbaketrukket (og var og er ofte annerledes med venner enn i familieselskap). 

Herregud, så enig. 
 

og for alt vi vet kan det være at man er stille i et selskap egentlig er det mest optimale for en person. Hva hvis alternativet faktisk er å bare sitte på rommet sitt hele tiden… da er det jo supert at man er med i et selskap selv om man ikke prater. 
 

for å være ærlig synes jeg det er sykt ubehagelig med slike folk som har sånne ‘øyne’ for hvem som gjør hva i et selskap. Sånne wannabe problemløsere som bare lager masse problemer… 

Anonymkode: af69a...999

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men det er i hans egen bursdag også...er vel vanlig å smile litt? takke for vi kom? Hjelpe til litt? mener det kan være dårlig oppdragelse. Han får ALT av materielle ting....

Anonymkode: c0835...67e

Helt vanlig. Min nevø var slik. Ivrig og smilende som guttunge, ble mutt og stille som tenåring, og kom så "tilbake" og ble vennlig og smilende igjen da han ble voksen.

Det er en fase hvor de har mer enn nok med seg selv.

Anonymkode: a3b0a...83d

[AnonymBruker]

Vanlig for tenåringer.

Men hvorfor tror du han trenger hjelp?
 

Hvis han har det bra med venner og på skolen?

Han er sikkert introvert eller synes familieselskaper er kjipe. Ingenting er verre enn ekstroverte som skal "hjelpe" introverte, som egentlig har det veldig fint.

Anonymkode: 0ad28...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

at det varer i femseks år? Når han er sammen med de nærmeste? 

Anonymkode: c0835...67e

Ja, det er ikke sikkert at dere nærmeste er favorittene å henge med i alderen 13-19 år. 

Anonymkode: 0ad28...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men det er i hans egen bursdag også...er vel vanlig å smile litt? takke for vi kom? Hjelpe til litt?

Den er jeg enig i. Han bør absolutt ha nok folkeskikk til å takke for at gjestene kom og gi litt av seg selv når det er hans bursdag som feires.

Mine ungdommer må absolutt både takke, bidra og oppføre seg høflig i selskaper som er for dem. At de er mer stille og scroller på telefonen i andre familieselskaper er ok. Ikke het greit det heller, men normal adferd. Men i egne bursdager må de bare se til å tø opp. 

Anonymkode: 19d16...81d