Trenger hjelp til å først misbruk før fylt 5år.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg skriver dette med håp om å komme i kontakt med andre som meg, mistenker eller har fått tilbake vage, merkelige minner om seksuelle overgrep i tidlig barndom,  før språket og bevisstheten var utviklet (0–5 år).

Jeg har ikke selv klare minner fra hendelser, men fragmenter som kommer i kropp og sinn, og ett mørke jeg føler har tynget meg hele livet. 

– Følelsen av panikk og mørke i kroppen

– Hallusinasjonslignende bilder av menn i døråpninger, kvalme, søvnparalyse

- Lukter som trigger, fks sperm lukt

- å finne sin egen far skremmende, ekkel og klarer ikke være rundt han, bli redd når jeg ser fedre har nært forhold til døtre 

– Symbolladede drømmer og flashbacks som ikke gir mening, men som føles sanne i kroppen 

– En opplevelse av å bli «shut down», som om kroppen min skrur seg av for å overleve, blir nummen 

- lage masse kaos, stemplet som psykisk syk 

 

Noen av symptomene jeg bærer på:

Kronisk sykdom, fatigue og smerte

Alvorlig fedme, følelsen av at kroppen er et skjold

Dyp isolasjon og manglende tillit til nære relasjoner, nesten ingen venner 

Dissosiasjon – det føles som om jeg ikke finnes når jeg er alene

Sterk aversjon mot fysisk nærhet, men samtidig et sårt ønske om kontakt

Mat som hovedreguleringsstrategi

Sexualitet som både tiltrekker og skremmer, liker taboo ting 

En tendens til enmeshment – å smelte sammen med en annen for å føle meg trygg

Skyld, skam og følelsen av å være «feil» har fulgt meg hele livet.. 

 

Jeg lurer på:

Har du fått tilbake minner eller kroppslige reaksjoner lenge etter overgrep skjedde?

Hvordan påvirket det deg fysisk, psykisk og i relasjoner?

Hvordan er din relasjon til kroppen din, til seksualitet, til familie?

Hvordan lever du med det i dag? 

 

Jeg sitter med mange spørsmål, men mest av alt.Jeg ønsker å vite at jeg ikke er alene. Føler meg gal akkurat nå. 

At det er andre som har gått denne veien, som kan dele hvordan det har vært for dere, enten du står midt i det, har bearbeidet det, eller er usikker, men kjenner igjen noe.

 

 

 

Anonymkode: 27046...44f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe så mye, men jeg forstår hva du skriver. Om ikke annet er det ikke noe galt med deg i mine øyne. Det som er galt er hva andre har gjort mot deg. 
 

Jeg har bare et slikt dårlig minne fra tidlig barndom. Det var en engangshendelse utført av en fremmed. Det følger deg, det påvirker deg, men du trenger ikke la det definere deg og dine valg i livet.

Jeg har full medfølelse med deg, og ønsker deg alt godt! Vonde ting blir du ikke helt kvitt, men du kan lære deg å leve med det. Det første er å finne ut av dine valg- hva er basert på gamle traumer, og hva er basert på det som egentlig er deg? Skill mellom det, og start å skritt for skritt ta valg som er gode for deg basert på deg selv/ ditt egentlige jeg.

Jeg håper du kan gi masse kjærlighet og godhet til deg selv!

Anonymkode: c0196...285