Skammen ved at forholdet går i oppløsning

[AnonymBruker]

Inni meg har jeg slått opp med typen sikkert 1000 ganger. Til og med pakket ting og kjørt av gårde (han var på jobb og ikke fått med seg dette). Likevel blir jeg.

Hvorfor ? Jo fordi jeg skammer meg for at ikke har klart det. Å være i et forhold og ha det bra. Tanker om hva andre vil si, nå er hun singel igjen, dette får hun ikke til, osv. 

Følelsene er også motstridende, det ene øyeblikket er jeg livredd for å miste han og i det andre øyeblikket vil jeg slå opp. Hele tiden jojo. Vet at han er fryktelig glad i meg og gjør hva som helst for meg, men har også noen sider som etterhvert har blitt vanskeligere å akseptere for meg. Det var så "lett" når vi kom sammen, hvorfor ikke like "lett" å gå fra..

Damn those feelings 

Kjenner noen seg igjen ?

Anonymkode: e94d7...b0b

[AnonymBruker]

Jeg har følt og tenkt nøyaktig det samme, at andre dømte og så ned på meg fordi forholdet ikke funka, osv. 

Tror det handler om elendig selvtillit? Jeg tenker ikke sånn nå lenger, og jeg dømmer da ikke andre som blir single.

Det er nok tanker du har om deg selv, og som jeg også hadde, vi dømte oss selv, som om det å være i forhold beviser noe, at vi er verdt noe eller? 

Anonymkode: 177d8...2fe

[Million]

Skam? Det må jeg si er noe som aldri har falt meg inn å føle en gang når jeg går ut av et forhold, uansett om det er han eller jeg som endte det. 

Hvorfor skal man føle på skam for noe så dagligdags? Forhold starter og ender hver eneste dag i hele landet og i verden. Helt normalt. Ikke noe å føle noe skam over.

 

[AnonymBruker]

Million skrev (Akkurat nå):

Skam? Det må jeg si er noe som aldri har falt meg inn å føle en gang når jeg går ut av et forhold, uansett om det er han eller jeg som endte det. 

Hvorfor skal man føle på skam for noe så dagligdags? Forhold starter og ender hver eneste dag i hele landet og i verden. Helt normalt. Ikke noe å føle noe skam over.

 

Jeg vokste opp med at målet her i livet er å ha en partner for å lykkes, osv, den elendige greia der noen kvinner blir lært. Så jeg følte før at når forhold tok slutt så var jeg ikke god nok og hadde mislykkes. Jeg ble 30 og noe før jeg kom ut av det. 

Anonymkode: 177d8...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Følelsene er også motstridende, det ene øyeblikket er jeg livredd for å miste han og i det andre øyeblikket vil jeg slå opp. Hele tiden jojo.

Anonymkode: e94d7...b0b

Svinger det med syklusen din? 

Jeg er altså såååå nære å gjøre det slutt med mannen hver gang jeg har PMS. Alle forskjellene våre blir så tydelige, og jeg føler ikke at vi er kompatible i det hele tatt. Jeg tenker at jeg er miserabel fordi han ikke klarer å oppfylle mine behov, og at han sikkert er miserabel fordi jeg ikke klarer å oppfylle hans behov. Og han irriterer meg grønn bare ved å eksistere..!

Så får jeg mensen, og plutselig er det ikke så farlig med de ulikhetene våre. Plutselig får jeg lyst på nærhet igjen, og plutselig synes jeg han er morsom og kjekk igjen.

Dette er altså så utrolig slitsomt 😔

Synes uansett ikke du skal føle på skam om det blir slutt - det er helt menneskelig ❤️

Anonymkode: 3d110...eab

[AnonymBruker]

Ingen bryr seg. Folk har nok med seg selv.

Anonymkode: 6b379...73a

[AnonymBruker]

Ja, folk har nok med seg selv, som regel. Pust ut, slapp av...  du er midt i det, det blir lettere når ting kommer litt på avstand og du kanskje tenker litt klarere.

Anonymkode: d1c02...dba

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Inni meg har jeg slått opp med typen sikkert 1000 ganger. Til og med pakket ting og kjørt av gårde (han var på jobb og ikke fått med seg dette). Likevel blir jeg.

Hvorfor ? Jo fordi jeg skammer meg for at ikke har klart det. Å være i et forhold og ha det bra. Tanker om hva andre vil si, nå er hun singel igjen, dette får hun ikke til, osv. 

Følelsene er også motstridende, det ene øyeblikket er jeg livredd for å miste han og i det andre øyeblikket vil jeg slå opp. Hele tiden jojo. Vet at han er fryktelig glad i meg og gjør hva som helst for meg, men har også noen sider som etterhvert har blitt vanskeligere å akseptere for meg. Det var så "lett" når vi kom sammen, hvorfor ikke like "lett" å gå fra..

Damn those feelings 

Kjenner noen seg igjen ?

Anonymkode: e94d7...b0b

Tenk på hva du selv ønsker og vil. Hva føles bra og hva føles rett for deg?

Er ingen skam i det...

Grunnen til at det ikke er lett er mest sannsynlig for at det er denne push-pull effekten som snakker her...

Da er det et hekt mest sannsynlig. Det er ikke kjærlighet...

Det kan gi utslag i veldig svingende følelser og følelsesliv. Kroppen din er på en måte i opprør, fordi du opplever at dere klarer ikke å være samstemte nok tror jeg, og møte hverandre på hverandres behov eller følelser.

Du må bli bedre kjent med deg selv..

Endret 16. august av Strigiformes

[AnonymBruker]

Slutt å tenk på hva andre sier, tenk på hva som gjør deg godt og bra. Det er helt umulig å leve opp til alle andres standarder, da får du en million ulike standarder som ikke er kompatible med hverandre.

Vær trygg på dine valg, stå for det, og ta kontroll over narrativet ved å si sannheten rett ut. 

Anonymkode: 522c2...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kjenner noen seg igjen ?

Anonymkode: e94d7...b0b

Overhodet ikke. Det er ingen skam å snu, som det heter så fint i fjellvettreglene. Det gjelder også i dagliglivet. 

Hos meg står det mye mer respekt hos de som faktisk går enn de som blir fordi dem er redd for hva andre skal tro og tenke om at 'de ikke klarte å få forholdet til å fungere'. Et forhold trenger TO som jobber for at det skal fungere. Det hjelper ikke at den ene parten gjør det. 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vet at han er fryktelig glad i meg og gjør hva som helst for meg

Det betyr ikke noe. Det som er avgjørende, er hva DU føler og hva DU ønsker. 

Anonymkode: c6d3b...374

[AnonymBruker]

Enig i det noen andre sier. Ingen bryr seg. Denne problemstillingen har svidd seg fast i ditt hodet. De som bryr seg om deg og de som er viktig i livet ditt, bryr seg om én ting. At du har det bra!

Anonymkode: 0ba62...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Svinger det med syklusen din? 

Jeg er altså såååå nære å gjøre det slutt med mannen hver gang jeg har PMS. Alle forskjellene våre blir så tydelige, og jeg føler ikke at vi er kompatible i det hele tatt. Jeg tenker at jeg er miserabel fordi han ikke klarer å oppfylle mine behov, og at han sikkert er miserabel fordi jeg ikke klarer å oppfylle hans behov. Og han irriterer meg grønn bare ved å eksistere..!

Så får jeg mensen, og plutselig er det ikke så farlig med de ulikhetene våre. Plutselig får jeg lyst på nærhet igjen, og plutselig synes jeg han er morsom og kjekk igjen.

Dette er altså så utrolig slitsomt 😔

Synes uansett ikke du skal føle på skam om det blir slutt - det er helt menneskelig ❤️

Anonymkode: 3d110...eab

Du har et poeng der. Før mensen er følelsene helt ut av lage, han er verdens største drittsekk og vi passer ikke sammen. Så kommer tante rød og alt er bra igjen. Må jeg begynne med hormonbehandling eller kanskje bare innse og takle det ? Bare så hinsides slitsomt😝

Anonymkode: e94d7...b0b

[AnonymBruker]

Million skrev (1 time siden):

Skam? Det må jeg si er noe som aldri har falt meg inn å føle en gang når jeg går ut av et forhold, uansett om det er han eller jeg som endte det. 

Hvorfor skal man føle på skam for noe så dagligdags? Forhold starter og ender hver eneste dag i hele landet og i verden. Helt normalt. Ikke noe å føle noe skam over.

 

 

Enig med ts. Det er nok skam knyttet til dette, men jeg har ikke opplevd det, det har min eks tydeligvis. Barna fortalte meg at når jeg hadde flyttet fra faren deres, klarte han ikke å forlate hjemmet forutenom gå på jobb og handle på butikken. Han skammet seg over at ekteskapet hans hadde gått i oppløsning og han hadde mislyktes som ektefelle. Han var flau og det var ekkelt å treffe på folk som kanskje ville spørre han hva som hadde skjedd. Dette fikk jeg vite nå, 4 år etter skilsmissen. Og han sliter ennå, men klarer det sosiale bedre nå. Så, ja enkelte er nok redd for dette og at fasaden har slått sprekker. Sammenligner nesten som å miste jobben og gå hjemme. Folk lurer på hvorfor og du skjems fordi du duger ikke i arbeidslivet lenger. En nedtur for selvtilliten/selvbildet rett og slett.

Anonymkode: e94d7...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Enig med ts. Det er nok skam knyttet til dette, men jeg har ikke opplevd det, det har min eks tydeligvis. Barna fortalte meg at når jeg hadde flyttet fra faren deres, klarte han ikke å forlate hjemmet forutenom gå på jobb og handle på butikken. Han skammet seg over at ekteskapet hans hadde gått i oppløsning og han hadde mislyktes som ektefelle. Han var flau og det var ekkelt å treffe på folk som kanskje ville spørre han hva som hadde skjedd. Dette fikk jeg vite nå, 4 år etter skilsmissen. Og han sliter ennå, men klarer det sosiale bedre nå. Så, ja enkelte er nok redd for dette og at fasaden har slått sprekker. Sammenligner nesten som å miste jobben og gå hjemme. Folk lurer på hvorfor og du skjems fordi du duger ikke i arbeidslivet lenger. En nedtur for selvtilliten/selvbildet rett og slett.

Anonymkode: e94d7...b0b

Du bekrefter jo bare poenget. Han sleit/sliter. At partnerskap brytes opp er så himla trivielt. Det må nok kraftigere lut for å pirre nysgjerrigheten til omgivelsene.

Anonymkode: 0ba62...a4b

[AnonymBruker]

Jeg føler meg litt mislykket ved tanken på at forholdet går i vasken, men ikke på skam. Det har kanskje med alder og varighet å gjøre og at vi har barn. 

Jeg tenker ikke negativt om noen som går franhverandre. Tenker at de passer ikke sammen. Det er greit å finne nye partnere. 

Anonymkode: f6a64...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Inni meg har jeg slått opp med typen sikkert 1000 ganger. Til og med pakket ting og kjørt av gårde (han var på jobb og ikke fått med seg dette). Likevel blir jeg.

Hvorfor ? Jo fordi jeg skammer meg for at ikke har klart det. Å være i et forhold og ha det bra. Tanker om hva andre vil si, nå er hun singel igjen, dette får hun ikke til, osv. 

Følelsene er også motstridende, det ene øyeblikket er jeg livredd for å miste han og i det andre øyeblikket vil jeg slå opp. Hele tiden jojo. Vet at han er fryktelig glad i meg og gjør hva som helst for meg, men har også noen sider som etterhvert har blitt vanskeligere å akseptere for meg. Det var så "lett" når vi kom sammen, hvorfor ikke like "lett" å gå fra..

Damn those feelings 

Kjenner noen seg igjen ?

Anonymkode: e94d7...b0b

Jeg tenker at det er sånn med mange store og vanskelige valg i livet jeg; at man gjennomgår en slitsom indre dialog først, og spiller «tennis» med ulike følelser over en periode. Selv hadde jeg mange år med grubling og følelser som bølget frem og tilbake før jeg ble skilt, men vi hadde jo da også barn sammen, noe som kanskje kompliserer enda mer. Og ja - skam og følelsen av mislykkethet var absolutt noe av det jeg strevde med.

Tillat deg å føle det du føler, og del også gjerne tankene dine med noen du stoler på. Det letter trykket litt. Sånne vanskelige følelser  vil ikke dukke opp mer eller mindre jevnlig dersom man det bra i et forhold, og vedvarer de over lang tid mener i hvert fall jeg at det er en god grunn til å avslutte... Lykke til!  

Anonymkode: 5b46b...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du har et poeng der. Før mensen er følelsene helt ut av lage, han er verdens største drittsekk og vi passer ikke sammen. Så kommer tante rød og alt er bra igjen. Må jeg begynne med hormonbehandling eller kanskje bare innse og takle det ? Bare så hinsides slitsomt😝

Anonymkode: e94d7...b0b

Sjekk ut pmdd, ekstrem pms. 

Anonymkode: 177d8...2fe

[AnonymBruker]

Skammen er én ting, det burde man ikke føle fordi et forhold tar slutt.. Men med så motstridende følelser, er det kanskje noe du burde grave i før du eventuelt gjør det slutt? Det er jo dumt om du gjør det slutt, og blir sittende der alene, både med følelsen av å ha mislyktes fordi du er singel igjen og følelsen av at du gjorde en feil fordi du fortsatt har følelser for ham.

Anonymkode: 50da6...010