Dere andre tanter/voksne uten barn osv

[AnonymBruker]

Jeg har flere søsken med barn, jeg har ingen. Som tante har jeg gitt og gitt, og stilt opp for nieser og nevøer, og det har alltid bare gått en vei. Jeg har gitt gaver, stilt opp, og alle i min familie oppførte seg og oppfører seg som om barn bare skal ha og ha, jeg har nok vært blind for dette. Nå har jeg en flokk med tantebarn som bare tar kontakt når de vil noe, ellers hører jeg ingenting og noen ganger klaging på ting jeg ikke har gjort eller tilbudt meg å gjøre for de, feks tilby de husrom når det er store konserter i byen min. Jeg bor i en leilighet med ett soverom.

Nå til jul vurderer jeg å ikke gi noen gaver til noen av de, de takker jo ikke en gang. 

Dessverre tror jeg at vår familie har skapt en gjeng egoister på denne måten. 

Anonymkode: 93d1e...c5d

[AnonymBruker]

Først og fremst ville jeg kontaktet disse barnas foreldre. Det er der oppdragelsen kommer fra, og garantert kommentarer som "spør tante, hun sier sikkert ja"... 

Anonymkode: 5e1d0...d62

[AnonymBruker]

Jeg syns du har en god idé, husk å opplyse om hvorfor. Ikke sikkert reaksjonene er så positive, men de kommer til å tenke seg om om de er bra mennesker. Hvis det aldri har vært grenser, så er det alltid litt prosess med å få dem satt.

Anonymkode: e90cc...6ba

[AnonymBruker]

Jeg gir til barna, men sluttet når de har blitt voksne. Hovedgrunnen var vel egentlig at de ikke takket, og jeg måtte sende i posten, så jeg visste jo aldri om ting kom fram eller ikke når jeg ikke hørte noe.

Anonymkode: 8a428...293

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt til jul hvis de er under konfirmasjonsalder. Ikke la din bitterhet gå ut over barna. Det er normalt og forventet at en tante gir julegaver.
Men slutt å gi gaver utenom jul og bursdag! 
Si nei når de forventer noe. At de blir sure er deres problem. 

I tillegg kan du ta mer plass selv og dele om dine egne interesser og aktiviteter. Vis at du selv også har et liv utenom det å være tante.
Spør om husrom hvis du er i deres by. 

 

Anonymkode: 5273c...7ce

[Tvist]

Jeg er tante uten barn. Har passet barna av og til og invitert dem med. De får bursdagsgave til de blir 18 og julegave så lenge vi feirer jul sammen. Jeg får noen ganger julegave tilbake, ellers lite. Men jeg synes det er greit, de er barn og jeg tenkte ikke på slikt i den alderen.  Jeg synes det er fint å bygge relasjoner med dem. De får selvsagt også overnatte hos meg om de er i nærheten, men jeg har plass til det, selv om drt blit litt trangt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

(...) klaging på ting jeg ikke har gjort eller tilbudt meg å gjøre for de, feks tilby de husrom når det er store konserter i byen min. Jeg bor i en leilighet med ett soverom.

Anonymkode: 93d1e...c5d

Akkurat dette er jo faktisk veldig kjipt gjort av deg hvis det er snakk om studenter/unge voksne med begrensede midler. Overnatting på hotell er et veldig stort innhogg i en student-økonomi og de kan da bare sove på f.eks luftmadrass i stua? Én ting er hvis perifere venner/bekjente spør om slikt, men dette er nær familie. 

Anonymkode: e55a5...093

[AnonymBruker]

Tror du kan ha glemt hvor egosentriske ungdom og unge voksne er. De blir bedre når de vokser opp.

Avhengig av alder så kan du gi gaver til de under 18. Gjør det enkelt,  vipps lik sum til andre.

Jeg gir 300 til mine tantebarn i bursdagsgave. Og 400/500 til jul

Anonymkode: 1145e...a38

[Seff]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Akkurat dette er jo faktisk veldig kjipt gjort av deg hvis det er snakk om studenter/unge voksne med begrensede midler. Overnatting på hotell er et veldig stort innhogg i en student-økonomi og de kan da bare sove på f.eks luftmadrass i stua? Én ting er hvis perifere venner/bekjente spør om slikt, men dette er nær familie. 

Anonymkode: e55a5...093

Men de har vel ikke begrensede midler til folkeskikk? De kan jo takke for ting, kjøpe gaver selv, i det minste stille med en symbolsk takk i form av en blomst eller noe hvis de overnatter. For ikke snakke om å ta kontakt for å være hyggelig også, ikke bare når de trenger noe.

[Seff]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Tror du kan ha glemt hvor egosentriske ungdom og unge voksne er. De blir bedre når de vokser opp.

Avhengig av alder så kan du gi gaver til de under 18. Gjør det enkelt,  vipps lik sum til andre.

Jeg gir 300 til mine tantebarn i bursdagsgave. Og 400/500 til jul

Anonymkode: 1145e...a38

Det er vel det man har foreldre til? Minne på om å takke, vise normal folkeskikk osv.

[AnonymBruker]

Du gjør selvsagt som du vil, og du kan like eller ikke like konsekvensene det får...

Barn og ungdom er fokusert på seg selv, de er ikke voksne. Uansett hvor mye jeg gir av tid og oppmerksomhet og tjenester til tantebarn som ikke bor i samme by, så er det jo forsvinnende lite. Forskjellen er at det gir meg glede å ta de små med  på lekeplass, museum og å handle ting til skolestart med dem. Jeg syns og det er koselig å ta de med til frisøren og café. De er jo ikke nødvendigvis takknemlige som barn og ungdom, de kan jo finne på å argumentere for at de vil ha kanelsnurr, kakao OG slush og burger når vi er på kafé. Sånn er jo bare barn. Man må jo hjelpe dem til å holde riktig fokus. 

Når det er sagt så høres du jo mer involvert ut enn mange tanter. Hadde noen som aldri ville leke, gi gaver eller tilbringe tid med meg. De ville drikke kaffe med foreldrene mine. Kjør det løpet du selv vil, og ta konsekvensene av det. 

Anonymkode: e78ec...1b4

[AnonymBruker]

Do it!

mannen min og jeg har tre søsken hver, og ingen av de har barn. Vi har tre barn. Altså har våre tre barn seks tanter/onkler, men ingen søskenbarn. 
 

mannen min og jeg er veldig bevisst på skjevfordelingen dette utgjør. De fleste av våre søsken er veldig engasjert i våre barns liv, selv nå som de nærmer seg myndig alder. De snapper, ringer og har et genuint forhold. Dette er selvfølgelig mye takket være våre søskens innsats, men også mannen min og meg. 
 

vi inviterer de på middag, på hytteturer, reiser sammen etc. Vi har gitt de beskjed om at de ikke får gi oss voksne jule/bursdagsgaver. De gir gaver til våre barn, og vi gir de gaver. Vi passer også på at våre barn alltid takker. Når vi ikke feirer jul sammen, så FaceTimer de hverandre. Vi er veldig klar over den økonomiske skjevfordelingen det kan bli, derfor gjør vi det slik med gaver. Vi voksne passer også på å vise at vi verdsetter deres tilstedeværelse i barnas og vårt liv. Tanter og onkler er en stor gave og en berikelse i våre barns liv. Vi foreldre har tilrettelagt, oppfordret og sørget for at de skal få utvikle et nært, trygt og godt og gjensidig forhold. Da min datter kjente på forelskelse første gang, så var det tante som fikk vite det først❤️

Anonymkode: 34854...fbb

[AnonymBruker]

Seff skrev (1 time siden):

Det er vel det man har foreldre til? Minne på om å takke, vise normal folkeskikk osv.

Ikke enkelt for foreldre å passe på ungdommer eller unge voksne  

Også kommer dette ofte av seg selv når de får hodet ut av rumpa. Sånn etter 25 år eller liknende 

Anonymkode: 1145e...a38

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt som TS. 
 
Etter å ha tenkt mye frem og tilbake kom jeg frem til at barn som er store nok til å ha egen mobil også er store nok til å takke for gaver.  
De som velger å ikke takke får beskjed om at det ikke blir julegave. Så får de en sjanse til til bursdagen sin, men om de fremdeles velger å ikke takke så blir det slutt på gavene.  
 
 
Jeg er lei av å bli tatt for gitt. Jeg har i alle år vært den eneste som stiller opp med praktisk hjelp for moren vår, jeg lager maten til familieselskaper, jeg kommer tidlig og bistår med forberedelser og så oppryddingen etterpå, jeg har vært barnevakt i helger og ferier, ved planleggingsdager, når barna har vært syke osv. Jeg har stilt opp så mye. Men etter at jeg fikk en kronisk sykdom har jeg fått null hjelp fra dem.  
 
Jeg har forklart dette for barna og de voksne i familien, og har blitt møtt med forståelse hos en svoger og et av de eldste barna. Dette barnet har alltid takket og vist takknemlighet, og er blitt godt oppdratt på sin mors side av familien mens min bror overhodet ikke sørger for oppdragelse hos sine yngre barn. Frem til nå har disse yngste barna vært for unge til at jeg forventer takk så de har fått gaver, men i år er de gamle nok til at jeg skal forklare dem hvordan man viser takknemlighet. 

Anonymkode: 701ac...0c9

[AnonymBruker]

Jeg er tante til fire, nå unge voksne. Jeg har alltid brukt mye tid sammen med dem. Noen ganger med bare en eller to, noen ganger alle fire. Vi har vært på ferieturer, går på kino, ute og spiser osv. Jeg har alltid fått jule- og bursdagsgaver fra alle fire. De tar også initiativ til å treffes, inviterer på middag osv.

Anonymkode: 13308...cc2

[AnonymBruker]

Jeg har mange tantebarn, flere er over 18. Jeg liker å gi dem gaver. De er snille, flinke ungdommer som også kommer til å bli mine arvinger (det vet de ikke). De hjelper meg å med å passe hus/dyr når jeg reiser bort.

Anonymkode: a61fd...af8

[Brunello]

 Ved neste familieselskap er det bare å fortelle at arven ikke nødvendigvis fordeles likt. Og at det ikke er gitt at noen i familien arver noe som helst. Man må fortjene å arve. Da er det kanskje noen som skjerper seg.

[AnonymBruker]

Aldri skjønt hvorfor man slutter å gi bare fordi man ikke før takk som hun ene i tråden skriver, at man tar kontakt å forventer penger er noe annet 

Anonymkode: 05ce7...4eb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, og heller ingen "obligatoriske" tantebarn. Men er så heldig å få være "tante" til venners barn. De er fortsatt små, og jeg forventer ikke annet enn at de sier takk når de får gaven, hvis den blir overrukket personlig. Og kommer heller ikke til å forvente annet fram til de er konfirmert, da forventer jeg iallefall en sms (eller snap/whatever)... Håper jo å være den kule tanta de ringer innimellom når de blir store nok, men det gjenstår jo å se... Gavene jeg gir de nå er jo ikke med forbehold om at vi skal ha kontakt når de er voksne 😅

Når det gjelder forhold til tenåringer/nesten voksne tantebarn, og interesse etc derfra, kan jeg jo si at jeg var nærmere 20 før jeg skjønte at mine egne tanter og onkler, faktisk var mennesker med følelser og tanker de og, ikke bare "personer som var der fordi vi var i familie, og de alltid hadde vært der"... For min ene tante, burde hun nok forblitt "personen som bare er der", for jeg innså at hun var jo ett menneske jeg overhodet verken likte eller hadde noe til felles med. Og vi har null kontakt i dag. Ei annen tante fant jeg ut at var verdens snilleste og beste menneske, og vi hadde ett veldig tett forhold fram til hun døde. Resten av gjengen er litt opp og ned, forhold avhenger jo veldig av personkjemi også. Som hun første jeg nevnte, man er ikke forpliktet til å ha kontakt osv selv om man er i familie. 

Anonymkode: a7bf2...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2025 den 10.48):

Akkurat dette er jo faktisk veldig kjipt gjort av deg hvis det er snakk om studenter/unge voksne med begrensede midler. Overnatting på hotell er et veldig stort innhogg i en student-økonomi og de kan da bare sove på f.eks luftmadrass i stua? Én ting er hvis perifere venner/bekjente spør om slikt, men dette er nær familie. 

Anonymkode: e55a5...093

Sa hun at dette skjer hver gang de spør om husly?

Å bo i en leilighet med kun ett soverom er ganske krevende skal jeg si deg. Kanskje har man lagt planer, kanskje har man invitert til fest, kanskje venter man ei venninne på besøk som skal sove over? At en tante ikke hopper hver gang folk sier hopp og avlyser alt av egne planer for et tantebarn, er ikke drøyt i det hele tatt spør du meg

Har selv vært der at jeg har spurt om hjelp og mine søsken med barn har aldri tid, glemmer ofte til og med å svare. Mens når det er noe de trenger, for eksempel barnepass, så er de ekstremt pågående og gir seg ikke med ringingen før de får svar, og de trenger svar NÅ

Anonymkode: 7e685...ad7