Oppleve utroskap mens man jobber med kraftig sjalusi

[AnonymBruker]

Føler meg fullstendig i villrede.

Jeg har gått til terapi for usikkerheten min som stammer fra en turbulent barndom. Og for å redde forholdet. Eksen ble også med i noen timer. 

Jeg har dårlig selvtillit og sliter veldig med sjalusi. Redd for å bli forlatt og tenker at ethvert pip fra mobilen, enhver klem fra andre kvinner betyr at jeg er i ferd med å miste den jeg er glad i. 

Følte jeg hadde framgang med noen tilbakefall her og der. Sånt sliter jo veldig på forholdet og på begge to. Slitsomt for den ene å bli beskyldt og måtte bevise sannheten, og slitsomt for den andre å ha et evig kaos i hodet. 

Så i jula kom han til meg og sa han hadde vært utro. Det ble selvfølgelig slutt med en gang og jeg har vært KNUST. De tankene mine som jeg trodde var giftige viste seg å stemme. Han har hele tiden hatt respekt for at jeg ville ut av forholdet etter utroskapen. Men har vel antydet at forholdet og anklagene slet på han og at han kjente seg litt ferdig. På julebord mistet han hode og var utro. Mange fikk det med seg så derfor var han rask med å innrømme det med en gang uten å ha rukket tenkt over hva han skulle si, for han var redd jeg skulle høre det fra andre først. 

Så jeg får liksom skylda for utroskapen fordi det er slitsomt å være med meg og sjalusien min. Jeg ble ikke så mye klokere av dette og har nå gått flere mnd uten kontakt med han fordi jeg er knust og har jo selvfølgelig hatt en kraftig kjærlighetssorg. 

Men nå sitter jeg her da og lurer på hvordan i alle dager skal klare å stole på noen igjen. Jeg må jobbe enda mer med meg selv det skjønner jeg jo. Men hva hvis jeg skulle treffe en jeg faller skikkelig for. Sjalusien min, usikkerheten. Er jo ganske skadeskutt nå

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal se på det. Hadde han rett i at sjalusien min drev han vekk fra forholdet og det var ikke så farlig for han lenger om han var utro? Har sjalusien min rett? Vær på vakt, forbered deg på utroskap, forbered deg på at forholdet avsluttes med at du blir ydmyket ved at han ligger med en annen? ☹️☹️

 

Anonymkode: e4761...c52

[AnonymBruker]

Jeg vil påpeke 2 ting, våre handlinger er vårt ansvar, han var utro, det var hans ansvar å valg. Å en gang prøve å legge det på deg, fordi du maste og var usikker liksom, forteller at ikke bare er han utro, han er manipulerende og feig.

Det andre er at når vi er født og oppvokst i kaos, så oppsøker vi ofte dessverre kaos senere, gjerne ubevisst.

Jeg vil råde deg til å være singel og jobbe med deg selv til du kommer dit at du kjenner igjen det dårlige du har vært gjennom og klarer å finne menn med gode, sunne verdier som ikke er utro eller manipulerer. Og hvis den dagen kommer at de er det, eller sårer deg på et punkt der forholdet ikke overlever, så kan du gå på dagen. 

Du nå finne deg selv før du finner en fyr. 

Anonymkode: cd090...3c9

[AnonymBruker]

Dette var skikkelig vondt å lese ts. Kjenner jeg koker inni meg over eks’en din. 😡 Han visste at du var usikker og sjalu, og at utroskap ville ramme deg ekstremt hardt, og likevel gjorde han det. Fy f… Jeg mangler ord. 

Det kan godt være at det er slitsomt å være sammen med en som er ekstremt sjalu (jeg har ikke prøvd), men det forsvarer ikke at han bedro deg likevel. En mann som var hel ved ville ikke ha avsluttet forholdet med deg på den måten, men gjort det på en mer skånsom måte.

Håper du får jobbet videre med usikkerheten din, og at du finner deg en BRA fyr etter hvert, for de finnes og det fortjener du.

Stor klem

PS: du skriver ikke hvor gammel du er, men tipper du er relativt ung. Vit at en fin ting med å bli eldre er at man gradvis med livserfaring blir mer trygg på seg selv og tåler skuffelser og svik bedre. En fattig trøst, men i beste mening. ❤️

Anonymkode: 625b1...986

[AnonymBruker]

Du velger feil menn. Bli singel og jobb med deg selv. Ikke gå inn i et forhold før du har lagt traumene bak deg. Tenker man at man kommer til å bli forlatt velger man gjerne en som gjør akkurat det. 

Anonymkode: 9bd91...444

[Per Aspera]

For hans del, er utroskapet hans ansvar.  Samtidig,  er det utrolig slitsomt å bli mistenkeliggjort hele tiden. 

For din del, hører jeg at du fokuserer mye på "han/forhold/hva om jeg treffe en ny/hvordan å gå inn i et nytt  forhold med mine sjalusiproblemer". Altså,  at du har mye fokus på evt å være sammen med noen. Antar at sjalusi er en slags manifestasjon for dyp usikkerhet og relasjonsskade. Anbefaler å jobbe med å rette oppmerksomhet mot deg selv. Jobbe med terapeut om dine traumer, og finne styrke i deg selv, hvem du er, hva du gjør. At du klarer deg uansett, med eller uten en partner. Du kan leve og være fornøyd og lykkelig også alene (jeg sier ikke at man SKAL være alene).

Det tok meg flere år til å skjønne dette, og det er noe som må "føles". Vanskelig å forklare,  men det er aktsom psyken vår må tvinges til å omstilles ved å gjøre helt enkle ting med fokus på seg selv. 

Så når du selv har fått en indre ro (More or less), når du har bearbeidet dine traumer (dvs at du vet om de og har lært å leve med de, at du har verktøy for å håndtere evt triggere osv), da kan du velge hvilket forhold du vil gå inn i og du kan håndtere evt utfordringer i dette forholdet. 

 

[AnonymBruker]

Per Aspera skrev (36 minutter siden):

For hans del, er utroskapet hans ansvar.  Samtidig,  er det utrolig slitsomt å bli mistenkeliggjort hele tiden. 

For din del, hører jeg at du fokuserer mye på "han/forhold/hva om jeg treffe en ny/hvordan å gå inn i et nytt  forhold med mine sjalusiproblemer". Altså,  at du har mye fokus på evt å være sammen med noen. Antar at sjalusi er en slags manifestasjon for dyp usikkerhet og relasjonsskade. Anbefaler å jobbe med å rette oppmerksomhet mot deg selv. Jobbe med terapeut om dine traumer, og finne styrke i deg selv, hvem du er, hva du gjør. At du klarer deg uansett, med eller uten en partner. Du kan leve og være fornøyd og lykkelig også alene (jeg sier ikke at man SKAL være alene).

Det tok meg flere år til å skjønne dette, og det er noe som må "føles". Vanskelig å forklare,  men det er aktsom psyken vår må tvinges til å omstilles ved å gjøre helt enkle ting med fokus på seg selv. 

Så når du selv har fått en indre ro (More or less), når du har bearbeidet dine traumer (dvs at du vet om de og har lært å leve med de, at du har verktøy for å håndtere evt triggere osv), da kan du velge hvilket forhold du vil gå inn i og du kan håndtere evt utfordringer i dette forholdet. 

 

Han hadde valget å slå opp, så nei ingen unnskyldning.

Anonymkode: 64dad...eef

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler meg fullstendig i villrede.

Jeg har gått til terapi for usikkerheten min som stammer fra en turbulent barndom. Og for å redde forholdet. Eksen ble også med i noen timer. 

Jeg har dårlig selvtillit og sliter veldig med sjalusi. Redd for å bli forlatt og tenker at ethvert pip fra mobilen, enhver klem fra andre kvinner betyr at jeg er i ferd med å miste den jeg er glad i. 

Følte jeg hadde framgang med noen tilbakefall her og der. Sånt sliter jo veldig på forholdet og på begge to. Slitsomt for den ene å bli beskyldt og måtte bevise sannheten, og slitsomt for den andre å ha et evig kaos i hodet. 

Så i jula kom han til meg og sa han hadde vært utro. Det ble selvfølgelig slutt med en gang og jeg har vært KNUST. De tankene mine som jeg trodde var giftige viste seg å stemme. Han har hele tiden hatt respekt for at jeg ville ut av forholdet etter utroskapen. Men har vel antydet at forholdet og anklagene slet på han og at han kjente seg litt ferdig. På julebord mistet han hode og var utro. Mange fikk det med seg så derfor var han rask med å innrømme det med en gang uten å ha rukket tenkt over hva han skulle si, for han var redd jeg skulle høre det fra andre først. 

Så jeg får liksom skylda for utroskapen fordi det er slitsomt å være med meg og sjalusien min. Jeg ble ikke så mye klokere av dette og har nå gått flere mnd uten kontakt med han fordi jeg er knust og har jo selvfølgelig hatt en kraftig kjærlighetssorg. 

Men nå sitter jeg her da og lurer på hvordan i alle dager skal klare å stole på noen igjen. Jeg må jobbe enda mer med meg selv det skjønner jeg jo. Men hva hvis jeg skulle treffe en jeg faller skikkelig for. Sjalusien min, usikkerheten. Er jo ganske skadeskutt nå

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal se på det. Hadde han rett i at sjalusien min drev han vekk fra forholdet og det var ikke så farlig for han lenger om han var utro? Har sjalusien min rett? Vær på vakt, forbered deg på utroskap, forbered deg på at forholdet avsluttes med at du blir ydmyket ved at han ligger med en annen? ☹️☹️

 

Anonymkode: e4761...c52

Å bli beskyldt for ting man ikke har gjort kan være ufattelig vondt. Hver gang du beskylder partneren din for noe han ikke har gjort så påfører du smerte...Det er ikke liv laga rett og slett.

Så for din egen skyld og evt framtidige partnere så bør du jobbe hardt med deg selv. Fokuser på din kjærlighet til deg selv. Tenk at du er verd å elske og bli elsket, så må du lære deg selv å tro på det...Om du ikke klarer det alene så vil jeg oppfordre deg til å søke hjelp, for jeg vil tro at dette må være ufattelig vondt for deg også 💔. 

 

Det unnskylder likevel ikke utroskapen. 

Dette kan dessverre være mange menneskers overlevelsesstrategier. Når de har det vondt så søker de smertelindring. Her i form av utroskap. Det er overhodet ikke bra og veldig ugreit...

Han burde heller gjort det slutt framfor å utsette deg for dette!

[AnonymBruker]

Det er jo mye lettere sagt enn gjort, men: Hva er poenget med å forberede seg på det verste? Kan du jobbe med å klare å snu den tankegangen?

Jeg så et interessant foredrag en gang med han som kalles for hypokonderlegen. Hypokonderen kan bruke hele livet sitt på å forberede seg på at de får kreft, for eksempel. Prøve å ha kontroll over noe de ikke kan ha kontroll over. Ha dårligere livskvalitet fordi de alltid tenker det verste. Det kan være de får kreft. Det kan være de får en helt annen sykdom. Det kan være de får ingen sykdom. Uansett utfall, så har det aldri hjulpet å sitte og tenke på og forberede seg på det verste. Det er bortkastet tid og energi, og det hindrer deg i å ha et godt liv - og det hjelper ikke å liksom være forberedt, hvis det verste skulle inntreffe.

Jeg finnes ikke sjalu, og det vel kanskje bare flaks, man er skrudd sammen forskjellig av forskjellige årsaker. Hvis jeg blir bedratt en dag, så vil det være forferdelig. Men jeg har ikke brukt en kalori på å bekymre meg for det på forhånd. Når du spør om sjalusien din har rett, så er det som om du mener det er en verdifull følelse å ha, at det er et poeng å være det. Jeg mener den er bortkastet, enten du blir bedratt eller ikke.

Jobb med deg selv før du går inn i et forhold igjen. Kanskje du da kan finne noen som er litt like, hvor man hele tiden kan trygge hverandre.

Det er ikke din feil at du ble bedratt, det er bare hans ansvar. Men ja, det kan jo skade forhold og følelser å være overdrevent sjalu.

Anonymkode: 0e9d5...0fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Føler meg fullstendig i villrede.

Jeg har gått til terapi for usikkerheten min som stammer fra en turbulent barndom. Og for å redde forholdet. Eksen ble også med i noen timer. 

Jeg har dårlig selvtillit og sliter veldig med sjalusi. Redd for å bli forlatt og tenker at ethvert pip fra mobilen, enhver klem fra andre kvinner betyr at jeg er i ferd med å miste den jeg er glad i. 

Følte jeg hadde framgang med noen tilbakefall her og der. Sånt sliter jo veldig på forholdet og på begge to. Slitsomt for den ene å bli beskyldt og måtte bevise sannheten, og slitsomt for den andre å ha et evig kaos i hodet. 

Så i jula kom han til meg og sa han hadde vært utro. Det ble selvfølgelig slutt med en gang og jeg har vært KNUST. De tankene mine som jeg trodde var giftige viste seg å stemme. Han har hele tiden hatt respekt for at jeg ville ut av forholdet etter utroskapen. Men har vel antydet at forholdet og anklagene slet på han og at han kjente seg litt ferdig. På julebord mistet han hode og var utro. Mange fikk det med seg så derfor var han rask med å innrømme det med en gang uten å ha rukket tenkt over hva han skulle si, for han var redd jeg skulle høre det fra andre først. 

Så jeg får liksom skylda for utroskapen fordi det er slitsomt å være med meg og sjalusien min. Jeg ble ikke så mye klokere av dette og har nå gått flere mnd uten kontakt med han fordi jeg er knust og har jo selvfølgelig hatt en kraftig kjærlighetssorg. 

Men nå sitter jeg her da og lurer på hvordan i alle dager skal klare å stole på noen igjen. Jeg må jobbe enda mer med meg selv det skjønner jeg jo. Men hva hvis jeg skulle treffe en jeg faller skikkelig for. Sjalusien min, usikkerheten. Er jo ganske skadeskutt nå

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal se på det. Hadde han rett i at sjalusien min drev han vekk fra forholdet og det var ikke så farlig for han lenger om han var utro? Har sjalusien min rett? Vær på vakt, forbered deg på utroskap, forbered deg på at forholdet avsluttes med at du blir ydmyket ved at han ligger med en annen? ☹️☹️

 

Anonymkode: e4761...c52

Redd for å bli forlatt? Sjekket deg for borderline? 

Om det ikke er slik, så kan jeg si det sånn at jeg var i en lignende situasjon for 5 år siden og det endret meg totalt. 

Sjalusien din var nok heller en magefølelse og desverre fikk den rett, noe den som regel gjør. Så lærte jeg meg at uansett hvor mye kontroll/oversikt man tror man har på en person, så får man likevel ikke styrt deres valg.

Jeg trodde det hjalp å holde kontakt med han når han var ute, så han ikke glemte at jeg fantes. Jeg trodde det hjalp å ha hyggelige dager, sex ofte og sex den dagen han dro ut. Jeg trodde i blant at det hjalp om jeg var med som sjåfør. 

Den siste gangen jeg ikke var med så skjedde det altså. Selv om vi hadde det fint sammen og hadde sex daglig. Magefølelsen min fikk rett. Den dagen man ikke har en slik magefølelse på kjæresten sin så kan man tildels føle seg trygg?

Jeg vet ikke, det har gått 5 år og jeg vet ikke om jeg noen gang kan føle meg helt trygg i en kjæresterelasjon igjen. Jeg har blitt en rimelig iskald person som gir faen i andre på en helt ny måte. At andre venninner også har gått bak min rygg med noe skikkelig ille, hjelper heller ikke. 

Etter 2 år roet det verste seg, det er ikke sånn at jeg går å gnager lengre, men jeg er endret ift tillit til andre. Jeg velger å holde meg singel, for det er tryggest. 

Anonymkode: b1737...12b

[AnonymBruker]

Min kone er akkurat slik som du beskriver deg selv TS, og jeg kan bekrefte at det er over mange år er blitt en ekstrem belastning å bli mistenkeliggjort konstant og over den minste ting. Dette er ene og alene årsaken til at intimitet er nærmest fraværende og at tanken om å avslutte ekteskapet jevnlig dukker opp i mitt hode. Det er utrolig tungt, for alt ligger i grunn til rette for at vi kunne bare hatt det veldig fint.

Og nei, jeg har ikke vært utro og kommer heller ikke til å være det - men i sinne og fortvilelse skal jeg ikke påstå at ikke tanken har streifet om at jeg kunne akkurat like gjerne vært det, for jeg har blitt mistenkt for det i mange år likevel.

M54

Anonymkode: ac491...3f6

[Ins0mniac]

Synes ikke noe om hans oppførsel! 😳 Det til tross for at jeg har vært i hans situasjon (sjalusi, ikke utro!)

Man går om det ikke er liv laga, man ligger ikke rundt...

Jeg ble anklaget for utroskap av eksen på et relativt hyppig basis. Sykdom på ekstrajobb, hvor jeg ble spurt om å steppe inn, for eksempel. Da var han sikker på at jeg skulle på date. Dukket opp på jobben min uanmeldt, for å "avsløre" meg. Jeg planla å gå, men var litt lang nede i kjelleren, så måtte psyke meg opp. Heldigvis tok han opp at kanskje vi burde gå fra hverandre etter en av disse anklagene. Han mente det ikke, for da jeg var veldig enig, brukte han flere uker på å prøve å få meg til å ombestemme meg. 

Jeg fikk ofte høre hvordan det ikke var mulig at han tok feil, for han hadde hatt denne følelsen i forhold tidligere, og den hadde vært rett hver gang. Jeg har aldri så mye som flørtet med en annen en gang. Men nytter ikke å argumentere med noen som "vet" de har rett... Må innrømme at tanken har slått meg, kanskje eksene ikke var utro, kanskje de bare ikke gadd å forsvare seg lenger og ville bli kvitt greiene. 

 

Endret 18. august av Ins0mniac
Edit: autocorrect bøllet litt