Kjedelige samtaler med partner

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år. Han er skikkelig snill, trofast og fleksibel. Men jeg merker at vi er veldig ulike på en del ting. Jeg kunne ønske han engasjerte seg mer i samtalene våres. Etter at jeg har fortalt noe sier han ofte ja og blir stille eller bare forteller en annen historie. Det er sjelden at jeg opplever at han kobler seg på samtalen. Svært sjelden at han stiller oppfølgingsspørsmål. Dette gjør at jeg føler at det er sjelden at jeg får så mye ut av samtalen. I starten opplevde jeg ofte at jeg stilte spørsmål for å bli bedre kjent med han. Han stilte sjelden spørsmål tilbake. Aner ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 8cc4f...605

[AnonymBruker]

Du får sjeldent endret menn, og om du gjør, så endrer du dem til noe du egentlig ikke vil ha.

Du kan selvfølgelig si ifra til kjæresten din, og det antar jeg du har gjort lenge før du opprettet denne tråden på ett av de verste norske forumene vi har mtp troll og nedlatende holdninger til det meste. 

men du har jo holdt ut med han i 6 år, har han vært sånn i alle år, og det er først nå du frustrerer deg over det? Eller har dette gradvis blitt sånn?

Kan du ha slike samtaler med andre der du får dekket det behovet? eller hva er tanken din her? Enten må han endre seg eller så er det over? 

Anonymkode: 851ca...bdf

[AnonymBruker]

Har du ikke et speil hjemme?

Anonymkode: da8e7...036

[AnonymBruker]

Her burde du veie fordeler mot ulemper og tenke over om han er verdt å satse på eller ikke.

En snill, trofast og fleksibel mann vokser ikke på trær. Så disse kvalitetene ville iallefall for meg veid tyngre enn at han er litt treg i samtaler.

Husk at for hver gang du kommuniserer med ham og dere forsøker å forstå hverandre med respekt og anerkjennelse, jo bedre blir dere på å kjenne hverandres behov og utvikle dere som mennesker.

Et langt, godt samliv består av uendelige timer med kommunikasjon.

Det er bare å sette igang😅

Anonymkode: c39c7...392

[AnonymBruker]

Virker som dere begge snakker forbi hverandre? Syns ikke du virket noe bedre enn han.

Anonymkode: 754f7...de4

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at vi kommuniserer på ulike måter. Jeg reagerer positivt de gangene han stiller meg et spørsmål som for eksempel hvordan dagen min har vært. Sier at jeg blir skikkelig glad når han spør.

Jeg har kjøpt spill som for eksempel Bli bedre kjent med kjæresten din, i håp om at vi skal bli flinkere til å kommunisere med hverandre. Opplever ellers at han ofte sier "jeg vet ikke" når jeg stiller han spørsmål. Når vi spiller er han flink til å gi gode svar på spørsmålene og gir av seg selv når han svarer. Opplever derimot at han ikke lytter når det er min tur. Opplever at han ikke er til stede og bare sier ja. Han engasjerer seg sjelden i svarene jeg gir. Han stiller sjeldent oppfølgingsspørsmål, og er mer opptatt av at vi skal gå videre og minner meg på at det er min tur til å trekke kort for å stille han et spørsmål. Sånn er det ofte når vi har vanlige samtaler og. Jeg kan for eksempel dele noe som jeg synes er trist, og da kan han dele en lignende opplevelse og fortelle om sin erfaring. 

Jeg vet at jeg er heldig som har en kjæreste med mange gode kvaliteter. Han er et skikkelig godt menneske.  Noen ganger føler jeg meg litt ensom i forholdet. Har tenkt at kvinner og menn ofte kommuniserer litt ulikt og at det er noe jeg bare må venne meg til. Stemmer det? 

Ønsker ikke å endre han eller gjøre det slutt, men finne en måte som gjør at vi begge føler at vi kommuniserer bedre. Og det kan godt hende at jeg er dårlig til å kommunisere. Kom gjerne med tips til hvordan vi kan bli flinkere til å kommunisere med hverandre. 

Anonymkode: 8cc4f...605

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år. Han er skikkelig snill, trofast og fleksibel. Men jeg merker at vi er veldig ulike på en del ting. Jeg kunne ønske han engasjerte seg mer i samtalene våres. Etter at jeg har fortalt noe sier han ofte ja og blir stille eller bare forteller en annen historie. Det er sjelden at jeg opplever at han kobler seg på samtalen. Svært sjelden at han stiller oppfølgingsspørsmål. Dette gjør at jeg føler at det er sjelden at jeg får så mye ut av samtalen. I starten opplevde jeg ofte at jeg stilte spørsmål for å bli bedre kjent med han. Han stilte sjelden spørsmål tilbake. Aner ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 8cc4f...605

Han hører deg ikke engang. Eller han hører deg men han bryr seg ikke. Han hører bare blablabla, faser ut og tenker på hva han har lyst til å spise til middag i morgen

[AnonymBruker]

Jeg tror, sikkert i motsetning til mange her inne som kanskje vil si at dette forholdet er dømt nedenom og hjem, at det fint er mulig å leve i et slikt forhold. Vi har det akkurat likt her hos oss, og det er slettes ingen grunn for meg til å avslutte forholdet. Vi har det godt sammen, vi ler sammen, vi samarbeider godt, og er lykkelige sammen. Det faktum at de dype samtalene mangler, er for meg sårt, men overhodet ikke sårt for han. Det er ikke bare meg i dette forholdet, det er meg og han; det er OSS. Så da må jeg godta at vi har forskjellige måter å kommunisere på.

Ja, savnet er der, og skulle gjerne hatt den type kommunikasjon, men jeg har valgt denne mannen, også de sidene av han som jeg gjerne skulle endra på. Men jeg er sikker på om jeg HADDE klart endre dette, ville jeg blitt misfornøyd med noe annet. Nettopp fordi det perfekte mennesket ikke finnes, vi har alle gode og dårlige sider.

Anonymkode: dcf5d...edf

[Ymse meninger]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har sagt at vi kommuniserer på ulike måter. Jeg reagerer positivt de gangene han stiller meg et spørsmål som for eksempel hvordan dagen min har vært. Sier at jeg blir skikkelig glad når han spør.

Jeg har kjøpt spill som for eksempel Bli bedre kjent med kjæresten din, i håp om at vi skal bli flinkere til å kommunisere med hverandre. Opplever ellers at han ofte sier "jeg vet ikke" når jeg stiller han spørsmål. Når vi spiller er han flink til å gi gode svar på spørsmålene og gir av seg selv når han svarer. Opplever derimot at han ikke lytter når det er min tur. Opplever at han ikke er til stede og bare sier ja. Han engasjerer seg sjelden i svarene jeg gir. Han stiller sjeldent oppfølgingsspørsmål, og er mer opptatt av at vi skal gå videre og minner meg på at det er min tur til å trekke kort for å stille han et spørsmål. Sånn er det ofte når vi har vanlige samtaler og. Jeg kan for eksempel dele noe som jeg synes er trist, og da kan han dele en lignende opplevelse og fortelle om sin erfaring. 

Jeg vet at jeg er heldig som har en kjæreste med mange gode kvaliteter. Han er et skikkelig godt menneske.  Noen ganger føler jeg meg litt ensom i forholdet. Har tenkt at kvinner og menn ofte kommuniserer litt ulikt og at det er noe jeg bare må venne meg til. Stemmer det? 

Ønsker ikke å endre han eller gjøre det slutt, men finne en måte som gjør at vi begge føler at vi kommuniserer bedre. Og det kan godt hende at jeg er dårlig til å kommunisere. Kom gjerne med tips til hvordan vi kan bli flinkere til å kommunisere med hverandre. 

Anonymkode: 8cc4f...605

Det er vanlig at man ved å fortelle om egne lignende erfaringer prøver å relatere til det du sjøl fortalte. Dvs han prøver ikke å snu fokuset om til seg selv, men prosessorer det du sa ved å sette det i sammenheng med noe man har kjennskap til. Dvs han hørte og vurderte det du sa i den sammenhengen. Men ofte vil man bare ha validering av det man selv føler, ikke en lang historie om at den andre har opplevd noe det samme.

[AnonymBruker]

Prøv chatgpt og venninne. ❤️

Anonymkode: a98e6...487

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette og exen. Kunne skrevet akkurat det samme for 5 år siden. 

Jeg mener at i et forhold så er en av de viktigste grunnsteinene god kommunikasjon- intimitet, som min terapeut kalte det. Altså, en man kan snakke med alt om. Og hvor man føler seg sett og forstått ( går begge veier selvsagt).

Det tok meg et helt forhold å innse hvor viktig dette var for meg. Og nå angrer jeg ikke på at det er slutt. Men det betyr ikke at det er like viktig for deg, men det må du finne ut av. Og forhåpentligvis er han du er sammen med, villig til å finne ut av dette sammen med deg. At dere kan kommunisere og finne ut av hvordan du kan føle deg mer "sett" i forholdet. Er dette noe han er villig til å jobbe med? Hvis ja, så er jo det fantastisk! Og det viser også at han er villig til å forbedre ting. Hvis nei, så tror jeg du vil ende opp med å føle deg veldig ensom i forholdet. Det virker som du ønsker deg noe som stikker litt dypere. 

Og helt uenig i de som sier at så lenge han er snill så bør man være fornøyd. Og finn en venninne i stedet osv. En venninne er ikke det samme og skal ikke leve i forholdet. Og en snill person er ikke nok til at et forhold skal funke. Flere ting må til.

Jeg håper dere finner ut av det🙂

Anonymkode: 4ff94...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har sagt at vi kommuniserer på ulike måter. Jeg reagerer positivt de gangene han stiller meg et spørsmål som for eksempel hvordan dagen min har vært. Sier at jeg blir skikkelig glad når han spør.

 

Anonymkode: 8cc4f...605

Denne forstod jeg ikke... tror jeg hadde klikket hvis mannen kom hjem og ventet på et spørsmål om hvordan dagen var.

Vi er trygge nok på å komme hjem og dele det vi ønsker å dele. 

Anonymkode: 042cc...092

[Kålrota]

Maleficenta skrev (10 timer siden):

Han hører deg ikke engang. Eller han hører deg men han bryr seg ikke. Han hører bare blablabla, faser ut og tenker på hva han har lyst til å spise til middag i morgen

Eller så synes han det er litt kleint å snakke lenge og kanskje litt dypt. Det betyr ikke at han er kjip. 

[AnonymBruker]

Man blir jo sammen med en person fordi denne har noe spesielt man ikke synes andre har, man har en spesiell kjemi sammen er både bestevenner og kjæreste, tilfører noe positivt. Ellers er det jo bare et «fornuftsekteskap»- der mannen er helt grei nok, snill og jobber men ikke en man føler er som en bestevenn i tillegg der man kan snakke med hele natten, ha stimulerende morsomme samtaler osv. En man føler ser deg.  
Hvorfor på død og liv være sammen og ta til takke med noen kun fordi man ikke vil være singel, og håpe personen forandrer seg etterhvert? Mange vil jo dele utgifter med noen, og trenger kun en partner som er trygg og jobber. I 2025 må man ikke finne en mann og gifte seg slik som før i tiden.

Anonymkode: ad786...14c