Klarer ikke å slappe av etter å ha fått barn 😞

[AnonymBruker]

Er det flere som sliter med dette? 

Etter vi fikk barn så er jeg ikke i stand til å slappe av, og nå har barna blitt 8 og 11 år…. 🙁

Stresset slipper ikke taket, det er alltid noe som må planlegges, organiseres, fikses eller noe å bekymre seg over… det er til tider utmattende og det ser ikke ut til å gå over. 

Er det bare jeg som er helt håpløst skrudd sammen, eller er dette vanlig å slite med selv når barna blir store? 

TS 

Anonymkode: 9b3c8...c84

[mommyaka]

He he ikke meningen å le..men nei du er ikke alene.

13 år og 6 år her... barna er nå hos bestemor og skal sove der til imorgen. Gubben sitter og gamer og slapper av..

Jeg ser på film...men klarer ikke å slappe av i kroppen ...lenge siden jeg har vært helt tilstede og avslappet 

[AnonymBruker]

Konstant uro. På utsida ser jeg rolig ut, men inni hodet stresses det, planlegges, bekymres etc 24/7.

1- og 3-åring her. Var for så vidt sånn før barn også, men verre etter jeg ble mor.

Anonymkode: 8a099...259

[AnonymBruker]

Har en treåring og er gravid. Ikke mer stresset enn før barn, kanskje litt mindre. Har ikke prøvd store barn, da. 

Anonymkode: 2a4e2...5cf

[AnonymBruker]

På en måte godt å høre at flere også opplever dette, selv om det er synd at det er sånn… ❤️

TS 

Anonymkode: 9b3c8...c84

[Elle Melle]

Det er verd å forsøke å gjøre noe med. Få ryddet i hva som er viktig og hva hjernen bare lurer en til å tro er viktig å stresse seg opp over. For når alt virker like vesentlig blir man selvfølgelig ganske stresset og får aldri koblet av. 

Det er ikke sikkert at alt man føler man må ha kontroll på er nødvendig å ha kontroll på.

Og det er veldig viktig å få prioritert egentid der man kan gjøre noe man liker eller bare slappe av. Der noen andre tar ansvaret for barn.

Ellers går det ikke på sikt. Da blir man en av de som krasjer i begynnelsen av 40-årene.

[AnonymBruker]

For min del må jeg komme meg unna der hjemme for å slappe av. Var en periode flink til å ta med meg telt/hengekøye og overnatte for meg selv. Har også tatt meg utenlandstur alene for å få lov til å være bare meg. Nå har jeg nettopp fått et attpåklatt, så ser frem til å ha muligheten til å gjøre det igjen. 

 

Har forresten også gått på ssri og da slipper jeg mye av hodestøyen.  Da klarer jeg å sette meg ned og lese en bok uten å samtidig planlegge hvilken klesvask som skal settes på neste gang og hva som mangler i skiftekassa i barnehagen 😅

Anonymkode: f80c9...e17

[AnonymBruker]

Det blir verre!😅 bare vent til tenårene kommer, med bekymringer rundt venner, det sosiale og alt det som følger med ungdomstiden i tillegg til masse irritasjon rundt den u-utviklede tenåringshjernen som glemmer og roter😆

Anonymkode: 09e25...24c

[Perfume]

Uff det må være tungt for dere som har det slik ❤️ 

Hvorfor klarer du ikke slappe av? Er du redd noe skal skje? Isåfall hva? Prøv å kjenne etter hva som egentlig er problemet? Er det at barna skal slå seg? Ikke ha alt det trenger?  Eller kanskje at du ikke er god nok mor? Eller hva? 

Selv var jeg også anspent i starten på første, men jeg var 18 år.. Etter noen måneder løsnet det og siden kom det ikke tilbake annet enn når det fakrisk var noe.. Sykdom osv.. Så jeg kan ikke relatere meg til at det holder på så lenge, kanskje noen bare er.. Anstrengt som person? 

Syns dog det høres litt for mye ut til at det kan være sunt for deg? 

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen fra da de var små, men da nr 3 kom måtte jeg lære meg å gi fan, innse at jeg ikke kunne ha kontroll på alt, lære meg at huset av og til var endevendt og heller prioritere det som gjorde meg og mine lykkelige og gi meg pokker i hva andre syntes og mente.

Anonymkode: 7731d...0a3

[AnonymBruker]

Som små barn så måtte jeg hele tiden være på vakt. Det var jeg som måtte våkne om barna trengte hjelp om natten. Meg som måtte avbryte middagslagingen uansett om jeg leste en bok, var i dusjen eller lagde middag. Fikk kun fri om jeg var ute av huset, at ungene var i barnehagen eller far var "barnevakt". Var jeg hjemme, koblet far ut. Den dag i dag (ungene går på ungdomsskolen) klarer jeg ikke å lese en bok, for jeg klarer ikke å skru av "beredskapen" i kroppen. Selv om ungene er selvstendige og ordner seg selv.

Anonymkode: 9f8e4...ed1

[AnonymBruker]

Rettelse

Som små barn så måtte jeg hele tiden være på vakt. Det var jeg som måtte våkne om barna trengte hjelp om natten. Meg som måtte avbryte det jeg holdt på meg for å hjelpe barna uansett om jeg leste en bok, var i dusjen eller lagde middag. Fikk kun fri om jeg var ute av huset, at ungene var i barnehagen eller far var "barnevakt". Var jeg hjemme, koblet far ut. Den dag i dag (ungene går på ungdomsskolen) klarer jeg ikke å lese en bok, for jeg klarer ikke å skru av "beredskapen" i kroppen. Selv om ungene er selvstendige og ordner seg selv.

Anonymkode: 9f8e4...ed1

[AnonymBruker]

Jeg er en høysensitiv, lydsensitiv, en grrubler og bekymrer. Barna mine er født med utestemme. Jeg er sliten i marg og bein 24/7. Elsker barna mine, meeeen jeg savner å ha noen øyeblikk med sjelefred👀

Anonymkode: ebb78...acf

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også sånn i mange, mange år (mine barn er 7 og 11). Har også andre psykiske utfordringer, blant annet kompleks ptsd og hadde fødselsdepresjon med førstemann - det som hjalp for meg var å bli sykemeldt samt lære meg å hvile/roe nervesystemet. Vagusnerven er nøkkelen her!  

Anbefaler Funkmedlivet på Instagram (lege og nevrologisk fysioterapeut) som snakker mye om dette. De deler en del verktøy som er fine å bruke, og det er mulig å melde seg på deres online kurs.

For meg har det hjulpet veldig, jeg brukte deres opplegg i en seks måneders tid, også ble jeg bra nok til å utforske/lære mer på egen hånd. Jeg klarer nå å finne roen og slappe av ordentlig. Den kroniske alarmberedskapen i kroppen er borte og jeg skal begynne å jobbe litt igjen.

Det slo meg senest i går kveld at jeg kunne stå på badet og rolig pusse tennene uten at skuldrene mine var opp under ørene og kroppen fylt av uro og frykt for å ikke sove.  Og det er bare ett av mange eksempler 🥰

Anonymkode: 17943...ad5

[AnonymBruker]

Man kan få det mye bedre hvis man jobber med å slippe gruble- og bekymringstanker. De er i all hovedsak totalt unødvendige, men de fleste som plages av dem har en oppfatning om at de er nyttige selv om det altså er en illusjon. 

Jeg kan faktisk garantere at hvis en jobber med mindfulness (og det er en kontinuerlig prosess og ikke bare noe en kan gjøre i 10 min her og nå, fordi det tar tid for hjernen å bygge og forsterker nye nervebaner) altså det å være i nuet (si til seg selv ofte at det er ingenting som er viktigere enn her og nå) og at man jobber med å være takknemlig for de tingene man har, så vil man få det MYE bedre. 

Jeg har selv barn og stresser ikke. Ja, jeg må jo planlegge litt, men jeg lever ikke i fremtiden hele tiden slik veldig mange gjør (og det gjorde jeg også før). Jeg er her og nå, og sier til meg selv ofte at det er ingen sted jeg trenger å være akkurat nå annet enn HER, sammen med barna mine. 

Anonymkode: d3bd2...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er det flere som sliter med dette? 

Etter vi fikk barn så er jeg ikke i stand til å slappe av, og nå har barna blitt 8 og 11 år…. 🙁

Stresset slipper ikke taket, det er alltid noe som må planlegges, organiseres, fikses eller noe å bekymre seg over… det er til tider utmattende og det ser ikke ut til å gå over. 

Er det bare jeg som er helt håpløst skrudd sammen, eller er dette vanlig å slite med selv når barna blir store? 

TS 

Anonymkode: 9b3c8...c84

Har du bekymringsangst?

Anonymkode: d67f8...05b

[AnonymBruker]

Hva som er stress oppleves nok ganske forskjellig fra person til person. Jeg er lærer, og strever forferdelig med stress og tankekjør ift jobben. Jeg er også 100% alene med tre barn/ungdommer, og har vært det i mange år. For min del er barna det som får meg til å slappe av og glemme stresset🙂 Jeg gleder meg til å komme hjem og til å være sammen med dem, både i hverdagen og i helgene. Ja, det er mye som skjer, og mye som skal ordnes og gjøres, men for min del føles det mest positivt! Det gjør det også lettere å sette rammer for jobben min. Hadde jeg ikke hatt barn, så hadde jeg nok strevd mer med å sette grenser der. Det beste jeg vet når jeg skal slappe helt av, er å sette meg ned med ei bok mens barna har besøk og styrer med sine ting. Hvis jeg en sjelden gang er alene, begynner jeg bare med husarbeid, og får slett ikke til å slappe av🙄😅

Anonymkode: 44c70...ae1