Føler for å prate med en av venninnene mine, men det føles unaturlig

[AnonymBruker]

Jeg har i dag tatt biopsi siden det ble oppdaget en liten svulst i brystet mitt. Den er mest sannsynlig godartet, men man vet jo ingenting før det er sjekket (skulle analyseres av patologisk avdeling, så skulle de prate i et tverrfaglig team med kirurger). Jeg har såklart snakket med mannen min, men jeg føler for å kunne prate med ei venninne også. Jeg prater så sjeldent om personlige ting så jeg aner ikke hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg er en som som regel hører på de andre og støtter dem. Er ikke vant til å plutselig være den sårbare.

Hvordan starter jeg denne samtalen? Sier jeg det på melding? Hva sier jeg? Tenk om jeg da blir så sår at jeg begynner å gråte (jeg gråter sjeldent og aldri foran andre)?

Anonymkode: 0a8e6...87c

[Emmelie]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har i dag tatt biopsi siden det ble oppdaget en liten svulst i brystet mitt. Den er mest sannsynlig godartet, men man vet jo ingenting før det er sjekket (skulle analyseres av patologisk avdeling, så skulle de prate i et tverrfaglig team med kirurger). Jeg har såklart snakket med mannen min, men jeg føler for å kunne prate med ei venninne også. Jeg prater så sjeldent om personlige ting så jeg aner ikke hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg er en som som regel hører på de andre og støtter dem. Er ikke vant til å plutselig være den sårbare.

Hvordan starter jeg denne samtalen? Sier jeg det på melding? Hva sier jeg? Tenk om jeg da blir så sår at jeg begynner å gråte (jeg gråter sjeldent og aldri foran andre)?

Anonymkode: 0a8e6...87c

Jeg kjenner meg SÅ igjen her. Jeg er også den som alltid lånet bort ørene og skuldrene til mine venninner, men aldri forteller om mine problemer. Ei av venninnene mine fant ut om en veldig vanskelig situasjon jeg hadde vært i, uten at jeg hadde nevnt det for henne. Hun ble faktisk rett og slett fornærma for at jeg ikke hadde betrodd meg til henne. Hun tok det som at jeg ikke har tillit til henne 🥺

Så, min erfaring er at hvis man er den som alle andre viser tillit, så er det viktig å vise tillit tilbake, og gi de en sjanse til å være den støttende vennen du pleier å være ❤️

Jeg tror jeg ville enten sendt en melding og spurt om dere kan treffes for en kaffe, eller om hun har tid til en samtale over telefon. Trenger ikke hoppe rett på sak, men er jo nesten garantert at hun vil spørre hvordan det går med deg, eller om det har skjedd noe nytt eller noe i den gata. Og det er da du kan fortelle. Da kan du si at du er litt bekymra for tiden fordi du venter på svar på biopsi - og etter det så kommer resten av samtalen til å gå av seg selv. Og du? Hun tåler hvis du viser deg sårbar og gråter litt. Kanskje kommer hun også til å gråte litt, iallfall hvis hun er ganske emosjonell av seg. Jeg er som deg, gråter sjelden/aldri foran andre. Men folk tåler det hvis det skjer. 

Stol på vennskapet, stol på henne 🩷

Endret 15. august av Emmelie

[AnonymBruker]

Takk for gode ord ❤️

Har nå sendt henne en melding og vi avtalt å møtes. Det sitter så langt inne å skulle være sårbar og ikke den som gir råd og lytter

Anonymkode: 0a8e6...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for gode ord ❤️

Har nå sendt henne en melding og vi avtalt å møtes. Det sitter så langt inne å skulle være sårbar og ikke den som gir råd og lytter

Anonymkode: 0a8e6...87c

Det er din tur no. Ta i mot kjærleiken! ❤️ 

Anonymkode: eac71...294

[Capazitet]

Håpar du blir godt mottatt