Ser ikke helt meningen med livet..

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært deprimert og hatt diagnosen kptsd pga et mildt sagt destruktivt ekteskap. 

Nå er jeg ikke deprimert. Har orden på livet og har i teorien alt jeg ønsker meg: to nydelige barn, hus, bil, lang utdannelse, god jobb, god helse, m.m. 

Men likevel føler jeg ikke særlig glede i livet. Hver dag er lik og det er monotont og lite utviklende. Jeg sliter med å sove på kvelden for jeg indirekte gruer meg til en helt lik dag, dag ut og dag inn. Siden jeg er alenemor så har jeg liten tid til å være sosial i en annen setting enn mammarollen. Jeg har funnet veldig mye glede i trening, og driver med konkurranser på relativt høyt nivå. Men også treningen føles lite givende. 

Jeg står opp, får ungene på badet, de lager sin mat og jeg min, vi går på skole/jobb, jobber, kommer hjem, lager middag, vasker, hjelper med lekser, kjører ungene på trening, drar på trening selv mens de trener, henter, kveldsmat, få ungene i seng, vaske/brette klær eller annet husarbeid, så i seng. 

Spiser sunt, er opptatt av riktig kosthold, trener mye, er sunn, sterk og godt hjerte, er en god mor, flink ansatt, god kollega etc men føler meg likevel tom og uten mål og mening i livet. 

Det er lite sosialt som skjer i livet. Jeg har ingen ting som skjer utenom faste rutiner. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi de andre pliktene tar tid og energi. 

Jeg gjør alt riktig på papiret for å motvirke depresjon. Ja, utenom å være sosial for jeg orker rett og slett ikke. Men likevel kommer de "hva er vits med livet mitt"-tankene... 

Hva kan jeg gjøre for å unngå å falle ned i en ny depresjon? 

Anonymkode: 063c8...3a9

[AnonymBruker]

Du trenger å finne mål og mening, å utfordre deg selv og bygge selvfølelse. Det du beskriver nå er kjedsomhet, som fort kan utvikle seg til depresjon igjen.

Anonymkode: 92ad0...48f

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du trenger å endre noe i livet ditt for å få nye perspektiver. Slenger ut noen muligheter; flytte, ny jobb, permisjon og jobbe utenlands, kjøp deg en hest ... kom ikke på så mye i farta, men du forstår sikkert. Jeg er forøvrig litt i samme situasjon som deg og grubler mye.

Anonymkode: 12f84...a69

[AnonymBruker]

Er det en lavterskel sosial aktivitet du kan gjøre i helgen?

Noe du kan kutte ut for å prioritere ddt du trenger mer?

 

Ikke vask i morgen, og spis noe usunnt. Ikke for å bli depresiv eller fordi det er vitkig. Men du er jo fanget i det samme. Spiser du sunnt, prøv noe usunnt, hva har du lyst på? 

Bryt mønsteret for gleden av det. 

Anonymkode: 7e7fc...e07

[AnonymBruker]

Jeg synes du allerede er veldig, veldig flink. Fortsett slik du gjør så langt du orker. Det er ikke sikkert at det er mulig å unngå en ny depresjon, men du gjør i alle fall alt du kan. En ting du kunne gjort er jo å gå til legen. Har du hatt hell med medisinering av depresjon før? Da kan det være noe å vurdere på nytt dersom det skulle bli verre.

Anonymkode: ec336...ed8

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt hva du mener, og selv uten en historikk med depresjon hender det jeg tenker det samme selv. Er også alenemor, og føler at hverdagen går i den tralten du beskriver. Ofte føles pliktene og hverdagen litt overveldende også, og jeg sliter med å finne gleden. Jeg har skaffet meg en jobb som frivillig ved siden av (barna er store nok til at jeg kan være borte), og forsøker så godt jeg kan å være mer sosial utenfor hjemmet. Ofte føles det slitsomt å skulle dra av gårde, men jeg finner mye glede i å sosialisere med andre voksne. Så det er vel det eneste forslaget jeg har: se om du kan komme deg litt mer ut på egenhånd. Da får du være "deg", og ikke bare mamma.

Anonymkode: cf35f...b78

[Kullsyrevann]

Jeg hadde det veldig turbulent i mange år. Så gikk det plutselig veldig bra. Så fikk jeg rutine og forutsigbarhet. Og HELVETE så kjedelig det ble i perioder. Kjente også på en sånn rastløs depresjonsfølelse. Tror roten på problemet er at jeg over flere år høstet energi fra stress og angst. Også løste jeg kilden til stresset og angsten med mer stress og angst og store omveltninger i livet. Det har på en måte krevd ganske mye hver gang jeg har bygget meg opp. Det har høstet resultater, men jeg mistenker at siden jeg måtte samle krefter helt nede fra kjelleren har det skjedd noe med hjernen og kroppen. Er du kanskje litt lik der?

Du trenger ikke hoppe i strikk eller backbacke rundt i verden da. Er det noen hobbyer og interesser du holdt på med før, som du har glemt litt ut? Er det noe du kunne ha tenkt deg å gjøre? Når er det du opplever flyt og glemmer tiden litt? Kanskje litt rart forslag, men isbading og det å bade i sjøen er det mange som sverger til. Rister litt liv i kroppen igjen. Mange kvinner føler også at de mister litt identitet til fordel for morsrollen. Kanskje du bare trenger litt tid og noen anledninger til å kun være deg selv og tenke på deg selv. Det er viktigere ting i livet enn å bare være flink også! Du må også få tid til å leke. 

[AnonymBruker]

Du trenger kanskje en romantisk interesse i livet? Det pleier å få fart på sakene

Anonymkode: b6e4a...9b5

[AnonymBruker]

Har du ingen venner, ts? Hvis du har, ta kontakt. Inviter til deg, hopp over treninga og gå en skravletur, start på en aktivitet?

Anonymkode: a4683...ffb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men likevel føler jeg ikke særlig glede i livet. Hver dag er lik og det er monotont og lite utviklende. Jeg sliter med å sove på kvelden for jeg indirekte gruer meg til en helt lik dag, dag ut og dag inn. Siden jeg er alenemor så har jeg liten tid til å være sosial i en annen setting enn mammarollen. Jeg har funnet veldig mye glede i trening, og driver med konkurranser på relativt høyt nivå. Men også treningen føles lite givende. 

Jeg står opp, får ungene på badet, de lager sin mat og jeg min, vi går på skole/jobb, jobber, kommer hjem, lager middag, vasker, hjelper med lekser, kjører ungene på trening, drar på trening selv mens de trener, henter, kveldsmat, få ungene i seng, vaske/brette klær eller annet husarbeid, så i seng. 

Her ligger vel svaret ditt. Det ser ut som om du har veldig lite å se frem til i løpet av uka. Alt blir bare en monoton rutine. Jeg ville ha prøvd å prioritere en interesse eller hobby som du kan se frem til i løpet av uka. Noe som er givende, interessant og kanskje litt sosialt. Nå har du kun trening, men selv ikke det fungerer for deg.

Jeg ser at du ikke har så mye tid og kapasitet til dette nå, så kanskje det er best å søke hjelp hos lege/psykolog for en periode. Depresjon kan jo typisk føre til de følelsene du har og det er ikke alltid lett å ordne opp i alene. Hvis livet er veldig monont og stressende er det ikke rart at du får symptomer på depresjon heller.

Anonymkode: f9169...753

[AnonymBruker]

Jeg finner mye glede i de små hverdagstingene. Jeg er, som deg, alenemor (100%) og dagene går mye i samme tralten. Jobb, skole, fritidsaktiviteter, middag, husarbeid, kjøring / henting osv. Så jeg finner glede i ungene (som slett ikke er små hverdagting, altså), en ekstra lang dusj, en ny episode a serier jeg ser på, en stille stund med en bok, morgenkaffe på veranaen eller foran vedovnen før ungene står opp, en trivelig telefonsamtale med familie eller venninner, jeg finner glede i gode kollegaer, hver dag uten snø og minusgrader mm. Jeg finner hver dag glede i at jeg endelig klarte å kjøpe hus og akkurat i dag er jeg jævlig glad for at proppen i øret, som har plaget meg i 2 måneder, endelig forsvant 

Anonymkode: 0008e...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har tidligere vært deprimert og hatt diagnosen kptsd pga et mildt sagt destruktivt ekteskap. 

Nå er jeg ikke deprimert. Har orden på livet og har i teorien alt jeg ønsker meg: to nydelige barn, hus, bil, lang utdannelse, god jobb, god helse, m.m. 

Men likevel føler jeg ikke særlig glede i livet. Hver dag er lik og det er monotont og lite utviklende. Jeg sliter med å sove på kvelden for jeg indirekte gruer meg til en helt lik dag, dag ut og dag inn. Siden jeg er alenemor så har jeg liten tid til å være sosial i en annen setting enn mammarollen. Jeg har funnet veldig mye glede i trening, og driver med konkurranser på relativt høyt nivå. Men også treningen føles lite givende. 

Jeg står opp, får ungene på badet, de lager sin mat og jeg min, vi går på skole/jobb, jobber, kommer hjem, lager middag, vasker, hjelper med lekser, kjører ungene på trening, drar på trening selv mens de trener, henter, kveldsmat, få ungene i seng, vaske/brette klær eller annet husarbeid, så i seng. 

Spiser sunt, er opptatt av riktig kosthold, trener mye, er sunn, sterk og godt hjerte, er en god mor, flink ansatt, god kollega etc men føler meg likevel tom og uten mål og mening i livet. 

Det er lite sosialt som skjer i livet. Jeg har ingen ting som skjer utenom faste rutiner. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi de andre pliktene tar tid og energi. 

Jeg gjør alt riktig på papiret for å motvirke depresjon. Ja, utenom å være sosial for jeg orker rett og slett ikke. Men likevel kommer de "hva er vits med livet mitt"-tankene... 

Hva kan jeg gjøre for å unngå å falle ned i en ny depresjon? 

Anonymkode: 063c8...3a9

Jeg ville funnet noe annet å gjøre i livet! Jobbe hjemmefra? Mangler du hormoner? Muligens begynne på hormonbehandling? Det er i k k e bra å holde på som du....ikke fall ned i en depresjon 

....ta grep! 

Anonymkode: 845dc...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville funnet noe annet å gjøre i livet! Jobbe hjemmefra? Mangler du hormoner? Muligens begynne på hormonbehandling? Det er i k k e bra å holde på som du....ikke fall ned i en depresjon 

....ta grep! 

Anonymkode: 845dc...036

Jeg tror det er viktig å være obs på det at samme hvor flink man er til å leve sunt og gjøre alt riktig så er det ikke alltid man kan unngå sykdom. Noen ganger så skjer ting som er utenfor vår kontroll, det skal vi ikke bære på skyldfølelse for i tillegg til å være syk.

Anonymkode: ec336...ed8