Til Bondens bedre halvdel

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere det i lengden?

Min Bonde har heltidsjobb.

Her blir jeg gående alene, låst hjemme store deler av sommerhalvåret. Jeg får ikke gjort noe jeg har lyst til. Da må det planlegges og passe med yr.no. Småbarn da selvfølgelig ellers hadde det jo ikke vært noe problem. 

Å ja jeg har valgt det selv og jeg støtter opp om det, men jeg kjenner det tærer på i lengden. 

Jeg setter stor pris på landbruket vårt.

Vil gjerne høre andre sine synspunkter 

Anonymkode: 9ffb5...8e9

[AnonymBruker]

Drittjobb. Alt jeg har å si. Har vært avløser.

Anonymkode: 07f5a...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Drittjobb. Alt jeg har å si. Har vært avløser.

Anonymkode: 07f5a...68a

Har vært avløser selv, det er jo ikke bare dritten. Men ja det er mye dritt og lite morro.  

-Ts

Anonymkode: 9ffb5...8e9

[AnonymBruker]

Tja, pleide å ta med ungene, og reise hjem til foreldrene mine. Besøkte venner og familie med base derifra. Mannen jobber ute fra morgen til kveld hele sommerhalvåret, og sånn har det vært i hele vårt lange samliv. 

Anonymkode: 0cac4...31a

[AnonymBruker]

Jeg er også heltidsbonde, men uten dyr, kun planteproduksjon. Har en "bedre halvdel" og en ungeskokk gående hele sommeren uten store muligheter til å finne på noe sammen. Pleier å få til ei langhelg sammen i løpet av sommeren, men det blir dyre dager dersom det faller sammen med tørke, for da må jeg leie inn folk til å vanne. Om vinteren, derimot, er det jeg som går hjemme og slenger mens kona jobber. Ikke så lett å finne felles fritid. Eller, jo, det er jo mulig, men veldig vanskelig å planlegge i tiden mars-oktober, for da er det YR og vekstene som styrer alt, og man må være klar til å trå til med nødvendig arbeid på bare få timers varsel.

Det må være krevende å leve sammen med en som meg, som i store deler av året ikke kan regnes med, fordi man aldri vet når jeg har anledning.

Anonymkode: fb448...bc4

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvordan takler dere det i lengden?

Min Bonde har heltidsjobb.

Her blir jeg gående alene, låst hjemme store deler av sommerhalvåret. Jeg får ikke gjort noe jeg har lyst til. Da må det planlegges og passe med yr.no. Småbarn da selvfølgelig ellers hadde det jo ikke vært noe problem. 

Å ja jeg har valgt det selv og jeg støtter opp om det, men jeg kjenner det tærer på i lengden. 

Jeg setter stor pris på landbruket vårt.

Vil gjerne høre andre sine synspunkter 

Anonymkode: 9ffb5...8e9

Først vil jeg starte med:

Jeg har en enorm respekt for alle som driver med matproduksjon.

Tar av meg hatten for alle som bidrar til at vi kan ha norskprodusert mat. 🎩

Når jeg ser hva det koster den enkelte bonde, og deres familie så skjønner jeg faen ikke at de orker. 

Traktorer og andre landbruksmaskiner er dyre å kjøpe og dyre å vedlikeholde.

Mye av matproduksjonen er fullstendig avhengig av været, noe som blir en større og større utfordring, all den tid det blir varmere og varmere, våtere og våtere og kaldere og kaldere.

Mange bønder må ha en vanlig fulltidsjobb ved siden av det å være bonde.

Jeg tror samlivet kan bli tøft hvis man bor på en gård som har vært i familien/svigerfamilien i generasjoner, hvor «alle skal ha en mening» hvis man pusser opp kjøkkenet/badet.

Eller hvis man i praksis må bli «aleneforelder» med alt ansvaret for Familien A/S. 

Jeg tror jeg ville ha følt meg både «kvalt» og overarbeidet, samtlig som en evt. partner helt sikkert ville ha følt seg alene om alt ansvaret for arbeidet på gården. 

Tror man fort blir veldig alene - på hver sin kant. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke gift med en bonde, men jeg har vokst opp på gård, og vi søsknene var jo med i fjøset fra vi var små. Kan du ikke bli med mannen din på noe og ta med ungen(e) av og til i hvert fall? Ev. lage deg egne gårdsprosjekter som noen høner, bærbusker, hage med blomster, grønnsaker osv.?

Anonymkode: 13113...da6

[AnonymBruker]

Hos oss er det høysesong fra april til november. De siste 10 årene har vi reist bort til sammen 2 uker sammen. Det er vanskelig å planlegge, det er utrolig mange faktorer man ikke kan kontrollere. For eksempel i år var lamminga over før snøen var borte fra innmark, noe som forsinket hele opplegget. Så kom tørken og gresset vokste ikke, altså for lite mat til vinteren. Vi var i utgangspunktet heldige og hadde fått tak i avløser en uke denne sommeren, men ferien måtte til slutt vike da slåtta var forsinket. Avløser er tilnærmet umulig å finne tak i, ihvertfall her. Som bonde er man på jobb 24/7. Som partner til bonden blir man veldig god på å tilpasse seg årshjulet, endre planer på kort varsel og å sjekke yr. Det er et stort ekstraansvar det snakkes lite om. I store deler av året er jeg alene med barna, husholdning og egen jobb. Og hadde det nå bare vært som annet skiftarbeid at det ble friperioder innimellom eller økonomisk verdt det, men det er det ikke. Men bonden min elsker det han gjør, og jeg elsker han. Men jeg ser alt vi velger bort, og innimellom føles det absolutt ikke verdt det. Likevel er det noe med det man skaper. Når dyrene er friske, sola skinner eller det endelig kommer litt regn, dyrene hilser på deg når du kommer inn i fjøset, alt utstyret for en gang skyld faktisk fungerer, du får betalt regningen denne måneden også, en vanskelig fødsel ender godt eller naboen stikker innom på kaffe for å høre hvordan det går, så er det en dyp og ubeskrivelig glede i det. Etter at jeg har involvert meg selv mer i drifta de siste årene, både med dyrehold, traktorkjøring og skruing, kjenner jeg også mer på disse tingene, og det er enklere å akseptere alt det andre. Men, om jeg skal være 100% ærlig, ser jeg ikke for meg dette resten av livet. 

Anonymkode: 75053...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke gift med en bonde, men jeg har vokst opp på gård, og vi søsknene var jo med i fjøset fra vi var små. Kan du ikke bli med mannen din på noe og ta med ungen(e) av og til i hvert fall? Ev. lage deg egne gårdsprosjekter som noen høner, bærbusker, hage med blomster, grønnsaker osv.?

Anonymkode: 13113...da6

Vi har små barn, de må kjøres å hentes i barnehagen, det skal helst lages middag, huset skal ryddes, klær skal vaskes også videre, barna skal legges. Og greit nok det, men det er her mitt problem kommer inn, jeg kommer meg ikke hjemme fra. Jeg kunne tenkt meg en fin mai kveld å kunne hatt en hobby, gått en tur eller hva man nå liker å gjøre, men det går ikke. Jeg må være hjemme. Og det blir ikke tid til å fylle på.

Anonymkode: 9ffb5...8e9

[AnonymBruker]

Jeg er også gift med en bonde, og vi har begge full jobb ved siden av. Han bruker en stor del av sommerferien sin til å være bonde, mens jeg tar med meg barna og reiser bort når jeg har ferie. Jeg besøker familie og venner. Noen år har barna vært en uke hos mine foreldre mens jeg har reist på ferie med en venninne.

Jeg bruker også dager, og ikke minst ettermiddager, vår, sommer og høst på gårdsarbeid 

Siden vi har lite dyr, kan vi reiser på ferie sammen vinterstid. Da stiller svoger opp og tar hånd om sauer og høner. De siste tilhører ikke gården, men meg, ikke mange, og lite arbeid.

Anonymkode: 2136e...f6c

[AnonymBruker]

Her så gikk vi nå alle i fjøset gubben og unger.

Her jobbet gubben borte alt fra 2 til 3 uker, så hjemme 1 til 2 uker. Jeg tok meg av unger , fjøs med melke kuer, sau, villsvin og noen høner. Pluss jorder. Ungene var med i fjøset fra vi kom hjem fra sykehuset. De lærte tidlig å hjelpe til med ting. Fra de var 6 år satte de på melkemaskin på kuene som bare det.

Vi fikk aldri avløser. Så svigerfar tok fjøset en helg i ny og ned hvor vi da dro på hytta til svigerforeldre mine.

Slik levde vi nå i 10 år, da ble jeg utsatt for ulykke så vi solgt.  Det som er sprøtt er at vi savner livet på gården, gå i fjøset, stelle dyr, drive på jordene

 

Anonymkode: 30020...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har små barn, de må kjøres å hentes i barnehagen, det skal helst lages middag, huset skal ryddes, klær skal vaskes også videre, barna skal legges. Og greit nok det, men det er her mitt problem kommer inn, jeg kommer meg ikke hjemme fra. Jeg kunne tenkt meg en fin mai kveld å kunne hatt en hobby, gått en tur eller hva man nå liker å gjøre, men det går ikke. Jeg må være hjemme. Og det blir ikke tid til å fylle på.

Anonymkode: 9ffb5...8e9

Bestemor? 

Anonymkode: 0cac4...31a

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er gift med en bonde. I perioder er jeg lei og sur, og hater både gård, grunn og dyr. Ellers er det for det meste ok. 

Selv jobber jeg deltid som nattevakt i helsesektoren, som vikar, så jeg kan tilpasse meg til gårdsdrifta, og jobbe der jeg og i periodene det trengs. 

Det blir også fint lite tid til meg, svært sjeldent sosial, aldri på kveldstid, for da er han i fjøsen, og noen må være med barna. Tror det er den biten som er værst. Kan ikke holde på med noen av mine egne interesser og hobbyer lenger.

Ferier er det heller lite av, men prøver å få til ett par uker i året for å reise litt, gjerne "syden" eller andre spennende reisemål. Men det er greit, jeg er hjemmekjær. 

Har ellers mine egne prosjekter med urter, planter, bær og diverse, og håper å få til en liten gårdsbutikk en vakker dag.

Men jeg ser ikke for meg dette livet til jeg er gammel og grå (41 nå) og håper gubben tar til vett før han stuper.

Anonymkode: 47d80...917

[veslemøy]

Skjønner deg godt for er i samme livssituasjon med å bu på gard med ein heiltidsbonde og har små barn. Var forberedt på korleis livet kom til å bli, men det er kjedeleg å ikkje kunne ha ferie saman eller kunne reise når som helst på lengre turar ilag. Kjønnsrollane er og vanskeleg å unngå når han driver gard, for då må eg ta rolla med å halde hus og familie i lage spesielt i sommarhalvåret. Heldigvis synes eg det er kjekt, men hadde vore drygt viss ikkje. 
Me får til småturar ilag gjennom sommaren som dagsturar og strandtur med ungane. Og blir eg for rastlaus tek eg med meg ungane på overnattingsturar (på setra, telttur, hos familie etc) for å skape egne turminnar. Har lært meg å ikkje ha forventningar til samboer der, får han til å vere med er det stor bonus, viss ikkje har me det kjekt likevel.

Blir ein ilag med ein gardbrukar er det superviktig å snakke om korleis kvardagen kan bli før ein flyttar ilag og korleis kulturen i familien er (td. Kor inkludert kårfolk er i drift og kvardag, familiemeningar om ivareta bygningar på garden, privatøkonomi og kva ein vil prioritere av aktivitetar når ein har fri etc). Snakk og om arbeidsfordeling viss ein ikkje sitte med alt i hus og heim åleine. Snakk om alt og bruk tid i forkant er mitt råd for å få til eit godt liv ilag ❤️ 

[Knutekålmor85]

Jeg har vokst opp på gård med dyr. Kjenner meg igjen i det å ha lite ferie og det at dyr, avling og været styrer med det meste.

Det å aldri kunne være med på noe utenom gården kjenner jeg ikke igjen. Begge foreldre var aktive minst en kveld i uka utenom gården. Når vi var små var vi med i fjøset eller hadde lagt oss. Eller aktivitetene skjedde etter fjøsstell.

Og når vi var større klarte vi oss et par tre timer hjemme alene, med enn viss fare for at vi slo oss løs på kjøkkenet med bakst uten å ta oppvaska.

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en bonde, ikke dyr, men grønnsaker. Da er vår, sommer og høst "okkupert" av gårdsarbeid. Vinteren er mer vedlikehold av utstyr og skogsarbeid. Jeg har en vanlig jobb, mens han har en sesongbasert jobb slik at han får gjort det han skal med gårdsarbeidet. Det er hans gård og jeg flyttet inn til ham. Jeg er med på det meste av gårdsarbeidet og skogsdriften, ellers ville jeg ikke sett eller fått tilbringt tid med han.

Før vi kom sammen, sa han at jeg måtte belage meg på mye jobb og at jobben kom faktisk foran det meste. I tillegg ville jeg kanskje måtte være mye alene. Han hadde kun ferie 1 gang i året, da reiste han på jakt. Jeg hoppet i det og har ikke angret. Jeg liker alt som skjer, får ikke tid til å tenke på alt mulig, for vi jobber hele tiden og det er godt å kjenne at du har fysisk jobbet,at du er sliten (har stillesittende kontorjobb ellers).

Selv om jeg til tider er helt alene (vi bor jo på landet og langt til alt mulig) så liker jeg alenetid en og pusler med alt mulig. Aldri arbeidsledig for å si det sånn.

Ferie har jeg heller ikke behov for, siden jeg får være med på jakt og spenning nok i det. Om vinteren tar vi oss noen langhelger på tur og det rekker for oss begge.

Vi har ikke barn sammen, jeg har 2 fra før, de er voksne og veletablert. Om vi hadde hatt små barn, hadde det nok vært mer travelt, men det er jo det uansett. Og det er en forbigående fase i livet.

Anonymkode: 8e662...43f

[AnonymBruker]

Finnes det ingen besteforeldre, søsken eller venninner eller venner av ungene du kan støtte deg på? Går du alltid hjemme og vasker, lager middag og kjører til/fra bhg? Ikke meningen å virke nebbete, jeg bare prøver å forstå om dere har nettverk eller om dere er totalt alene. 

Anonymkode: b89d5...f10

[AnonymBruker]

Jeg har besteforeldre med gård og var mye der hver ferie. I sommerferiene hadde nok bestemor hovedansvaret for oss, men vi hadde en del hyggelige stunder alle sammen mens vi drev med gårdsarbeid. Det var ulike større oppgaver alle kunne bli med på og vi var sammen, hadde med piknikkurv og lagde en happening ut av det. De minste barna sitt "bidrag" var nok mer på minussiden da de måtte passes på og lagde mer rot en faktisk nytte, men etterhvert som alle var over 5 år så gikk ting mye lettere. Dette var på 80 og 90 tallet og de hadde erfaring med å oppdra egne barn på gård så de visste hva som var reelle farer og hva som var at vi bare ble møkkete og kanskje fikk litt skrubbsår. 

Det er kjempefine minner og lærte meg mye om arbeid, fritid, familie, dyr, natur, sunn fornuft. Jeg forstår at du er sliten og at det er vanskelig dersom du tenker sommerferie = badeferie, campingtur til Geiranger eller vandringer i Roma hvor partner alltid er med. 

Jeg vet ikke om det finnes så mange praktiske råd og endringer annet enn avløser eller at dere er med far. Evt at du får besøk av besteforeldre og så er dere flere voksne som er med når dere "hjelper" far med gårdsarbeid? Jo!

Stor styrkeklem til deg! Det blir bedre etterhvert som barna blir eldre, selv om det nok aldri blir helt ideelt...

Anonymkode: cf3e6...a03

[AnonymBruker]

Har bodd sammen med en som prøvde seg som bonde, riktignok deltid. Vi forsto raskt at dette er en livsstil mer enn en jobb og at begge parter må være inneforstått med det.  Jeg er ikke interessert i den typen liv (noe jeg hadde gjort klart på forhånd) og ønsket felles ferier, reiser, fri i helger etc. Så på venner i samme livssituasjon at de aldri kunne reise bort, ungene fikk aldri dra på ferier (opplevde barn i ungdomsskolealder som aldri hadde tatt fly). Det var uaktuelt for meg, så samboeren min måtte velge mellom gården og meg. 

Anonymkode: 65697...3a4