Overgang fra ett til to barn er grusom

[AnonymBruker]

Jeg elsket å bli mamma første gang og har nesten aldri kjent på negative følelser rundt morskapet og livssituasjonen min. Dette endret seg da jeg var gravid med nummer to. I tredje trimester var jeg sliten, hadde vondt i kroppen og hadde flere kraftige angstanfall i uka. Hver dag kjentes ut som en kamp for å bare holde ut. Det hjalp ikke at toåringen hadde ferie fra barnehagen de siste ukene i svangerskapet, at det var hetebølge og at vi ikke hadde noen avlastning i det hele tatt denne perioden. Etter at nummer to ble født har jeg sjelden følt på glede, selv om jeg kjenner at jeg elsker begge barna mine. Jeg føler meg overveldet, bekymret, sliten, motløs… jeg føler, kort sagt, at jeg nesten bare kjenner på alle de «feil» følelsene. Jeg kjenner ofte på en trang til å stikke av. Og jeg gruer meg til pappapermen er over og jeg skal takle to barn alene i flere timer hver dag. Er det normalt å ha det sånn her, eller er det noe galt med meg? Hvordan kan jeg snu dette til å bli noe litt mer positivt? 

Anonymkode: e8660...9cf

[AprilLudgate]

Har dere barnehageplass til førstebarnet? 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Har dere barnehageplass til førstebarnet? 

Ja, hun går i barnehagen. -TS

Anonymkode: e8660...9cf

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så mye alene med barna? Jobber mannen kun kveld?

Anonymkode: 09171...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og jeg gruer meg til pappapermen er over og jeg skal takle to barn alene i flere timer hver dag.

Anonymkode: e8660...9cf

Men hvorfor skal du det? Her stod pappaen opp med eldste hver dag og leverte i barnehagen, og hentet igjen etter jobb. Min jobb var å amme yngste, for å sette det på spissen. Amming, byssing, timer på helsestasjonen, trilleturer osv. Var ikke alene med begge så mye, unntatt de fem ukene barnehagen til eldste var stengt pga. covid. Og det var slitsomt.

Anonymkode: 529da...927

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, hun går i barnehagen. -TS

Anonymkode: e8660...9cf

Bra  

Er fars arbeidstider på kveld/mye helger siden du må være mye alene med begge? 

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg elsket å bli mamma første gang og har nesten aldri kjent på negative følelser rundt morskapet og livssituasjonen min. Dette endret seg da jeg var gravid med nummer to. I tredje trimester var jeg sliten, hadde vondt i kroppen og hadde flere kraftige angstanfall i uka. Hver dag kjentes ut som en kamp for å bare holde ut. Det hjalp ikke at toåringen hadde ferie fra barnehagen de siste ukene i svangerskapet, at det var hetebølge og at vi ikke hadde noen avlastning i det hele tatt denne perioden. Etter at nummer to ble født har jeg sjelden følt på glede, selv om jeg kjenner at jeg elsker begge barna mine. Jeg føler meg overveldet, bekymret, sliten, motløs… jeg føler, kort sagt, at jeg nesten bare kjenner på alle de «feil» følelsene. Jeg kjenner ofte på en trang til å stikke av. Og jeg gruer meg til pappapermen er over og jeg skal takle to barn alene i flere timer hver dag. Er det normalt å ha det sånn her, eller er det noe galt med meg? Hvordan kan jeg snu dette til å bli noe litt mer positivt? 

Anonymkode: e8660...9cf

Hva er det som e slitsom med to barn i noen timer?  Er det at du har det tøft? Slite du med depresjon el?

Jeg har 2 og var ofte mye alene med begge barna..og ja det er slitsomt...men man klarer jeg. Men har du forventninger? Hva er det som du føler er slitsom?

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster, barnefar, venninner, om hvordan du føler det! Det er Mega slitsomt med to barn! Du er ikke alene om å føle det slikt, men vi snakker ikke nok om det! Jeg ville fordelt barna mellom dere om dere ikke gjør det allerede. Om du ammer og vil/kan samsove så sover du alene med minsten mens far har ansvar for eldste (slik at ikke blir forstyrret av det) - og det innebærer ansvar om natt, vekking , stell og levering og henting i barnehagen. 

Anonymkode: 0ced7...48b

[AnonymBruker]

Tenker far er viktig her. Jeg skjønner konseptet, jeg er VELDIG glad vi var to tilstede ettermiddag/kveld da n to var nyfødt. Har 25 mnd mellom barna, så eldste hadde jo akkurat fylt to år. Men må du s må du jo, men er det ingenting han kan gjøre for å tilrettelegge for å være hjemme når eldste ikke er i bhg? Antar det handler om jobb, men noen ganger kan det tilrettelegges eller gjøres midlertidige endringer også i fars arbeidssituasjon. Hvis ikke så er jo dette noe dere må ha visst om at kom til å bli slik, og du må jo ha tenkt at det skal gå greit? Og uansett - det kommer til å gå greit fordi det må. Er det ikke annet valg så er det jo slik. Tenk da på å fylle på deg selv ila en av babyens dupper på dagtid, få deg søvn utpå dagen så du har ladet litt før eldste skal hjem fra bhg. Det kan hjelpe mye på tiden frem til leggetid. Se om det er bedre at babyen får en lang ettermiddagshvil og senere kveld, om det går. Uansett så må far inn i bildet her. Jobber han sent starter han sent? Da må han ta ansvar for eldste på morgenen, den må du da slippe. Og levere sent i bhg slik at du kan hente før stengetid uten at barnet får alt for lang dag. Rett og slett forskyve dagen så den passer best mulig med fars arbeidstider, så eldste er mest mulig i bhg samtidig som han er borte. Og mest hjemme når han er tilstede. 

Jeg opplevde det som totalt ekstremsport og unntakstilstand de første månedene med to små barn, vi gjorde alt som funket best mulig for å komme oss gjennom det. Alt blir mye lettere når babyen etterhvert får rytme på søvn og spising, men de første tre månedene må man jo bare gjøre det som gjøres må. Derfor ville jeg bedt mannen spørre om det er mulig å gjøre endringer i arbeidssituasjon feks for de 3-4 første mnd, eller typ frem til jul/ut året. Har dere sparepenger, eller kan klare dere med litt mindre inntekt en kort stund,  kan det være vel verdt det at han faktisk reduserer stillingen sin om ikke de kan justere tidene. Alt ser het annerledes ut for dere i 2026, så det er jo en kort tid det er snakk om. Men det kan vært helt gull for deg!

Anonymkode: 4ceda...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Snakk med helsesøster, barnefar, venninner, om hvordan du føler det! Det er Mega slitsomt med to barn! Du er ikke alene om å føle det slikt, men vi snakker ikke nok om det! Jeg ville fordelt barna mellom dere om dere ikke gjør det allerede. Om du ammer og vil/kan samsove så sover du alene med minsten mens far har ansvar for eldste (slik at ikke blir forstyrret av det) - og det innebærer ansvar om natt, vekking , stell og levering og henting i barnehagen. 

Anonymkode: 0ced7...48b

Helt riktig. MEGA slitsomt! Og vel verdt å ta på alvor og tilrettelegge, ikke la det skure og gå "som vanlig" for far, som om ingenting har skjedd, mens mor sitter igjen med alt kaoset. Det er oppskriften på problemer, også i samlivet. Så her må det en alvorsprat til, for det virker som om far ikke har noen planer om å endre på sitt liv i denne forbindelse. Den største overgangen fra ett til to barn er faktisk for far. De slipper ofte lett unna med første barnet og har mye fritid og kan leve sitt liv omtrent som vanlig. Men når barn nr to kommer må de bli heltidsforelder plutselig. Og det er det mange som ikke skjønner, og mange kvinner som ikke tør ta en alvorsprat om realitetene. For en kort stund av livet må far også virkelig bidra, særlig da det typ første året med to barn, særlig når de er tette. Livet kan ikke bare fortsette som vanlig, for noen av dere. Man m erklære unntakstilstand, og heller oppheve den når dagen kommer og mor føler at ting begynner å bli håndterbart. Og da skal far fortsatt ikke "slippe unna". Da skal både mor og far få sin egentid der den andre tar seg av to barn. Men de første 3-6 mnd er jo baby gjerne avhengig av mor pga amming og generelt bare  være et nyfødt barn. Flott tid for egentid med far og eldste barnet  

Anonymkode: 4ceda...4f0

[AnonymBruker]

Må du være alene med to barn i timesvis når far begynner på jobb? Hvis barnet går i barnehagen, kan far levere og hente? 

Det kommer jo selvsagt an på fars jobbsituasjon, om han jobber turnuser eller har langvakter og sånt. 

Her hadde mannen fleksibilitet, så han kunne levere eldstemann i barnehagen, og ofte hente også, så jeg var ikke alene med begge ungene noe særlig i det hele tatt. 

Det ER en overgang, men det går seg til! Det tar litt tid å få på plass rutiner som virker, og finne ut hvordan man skal organisere hverdagen på en måte som passer for DERE. At sånn og slik passet for Trollemor32 på Kvinneguiden betyr overhodet ikke at det kommer til å passe for dere, verken praktisk eller trivselsmessig. 

Det hjelper jo ikke med søvnmangel på toppen, liksom

Jeg synes de fleste overganger har vært tøffe, men så har vi etter hvert funnet løsninger som passer oss, og gitt en lang og god eff i mammapolitiet og alle "ekspertene" rundtomkring. 

Anonymkode: ee0d1...6a2

[Gipetto]

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvorfor du MÅ være alene med begge to noen timer hver dag.

Endret 15. august av Gipetto

[AnonymBruker]

Gipetto skrev (5 minutter siden):

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvorfor du MÅ være alene med begge to noen timer hver dag.

Er det virkelig noe rart, da...? Det er mange som jobber langvakter, turnus, osv? Om barnehagen er åpen fra 07:30 - 16:30, som er tilfellet her, og mannen jobber ettermiddag/kveld, så blir det jo ho mor som er hjemme med ungene hele kvelden? 

Anonymkode: ee0d1...6a2

[Lauv]

Hva med annen familie rundt deg? Kan ikke de trå til litt? Har svigerdatter og sønn i samme situasjon og da hjelper jeg jo så mye jeg kan. Eldste kommer på overnatting og jeg baker litt og lager litt god "frysemat" til dem sånn at de har noe lettvindt å ta til når dagene er litt mye. Det er jo ikke store hjelpen, men de vet at de alltid får ja når de spør. 

[LilleMy1989]

mommyaka skrev (På 14.8.2025 den 21.13):

Hva er det som e slitsom med to barn i noen timer?  Er det at du har det tøft? Slite du med depresjon el?

Jeg har 2 og var ofte mye alene med begge barna..og ja det er slitsomt...men man klarer jeg. Men har du forventninger? Hva er det som du føler er slitsom?

Rull inn. 

Ja jeg følte det var krevende og slitsomt å være alene med to i babytiden. 

Forslag om å få far til å levere og hente i bhg tiltredes. 

[mommyaka]

LilleMy1989 skrev (41 minutter siden):

Rull inn. 

Ja jeg følte det var krevende og slitsomt å være alene med to i babytiden. 

Forslag om å få far til å levere og hente i bhg tiltredes. 

Hvorfor skal jeg rulle inn? Jeg spør ts for å hjelpe...ofte er det lettere ol man setter ord på hva som e slitsom og hva kan hjelpe 

[Stacy__]

Jeg har hatt det på samme måte, graviditet nummer to var også hard og tung. Vi måtte endre rutinene våre, og rett og slett innse at ting tar lenger tid med to barn. Har fått mye hjelp av besteforeldre til å passe ett av barna, slik at vi kan få en til en tid med det ene barnet.

[AnonymBruker]

Det er mye som kan gjøres om dere for eksempel endrer foreldrepermisjonen. Den kan man vel endre når som helst? Kanskje det hadde blitt enklere om far tok mer permisjon, eksempelvis jobbet kun to dager i uken, og de to dagene må han også levere og hente i bhg. Da kan han også strekke permisjonen ganske langt ut. 

Anonymkode: b2a6f...ef3

[AnonymBruker]

Leser jeg innlegget rett så er det veldig kort tid siden fødsel. Hvis det stemmer, så har du tonnevis av hormoner som herjer i kroppen din. Det vil potensielt føles litt lettere om en stund, om du tar tiden til hjelp. Men snakk med helsestasjonen om fødselsdepresjon, så får du forhåpentligvis god støtte.

Anonymkode: c399a...402