Hvorfor setter jeg alltid med selv i smertefulle situasjoner ?🙈

[AnonymBruker]

Jeg sliter mye med indre uro men på mange måter så utsetter jeg meg selv for det som ikke gjør meg godt (selvsabotering)🙈

jeg tåler dårlig både fysisk og psykisk drikke alkohol, men jeg drikker alltid for mye for døyve🙈

jeg bruker for mye penger og sitter igjen med angst over brukt over evne🥲

samtidig når jeg er alene trøster jeg meg selv i møte mannfolk og ha sex for prøve døyve vonde tanker .

jeg setter aldri grenser for meg selv og har hardt for uttrykke hva jeg trenger og hva jeg har behov for ❤️

dette er et mønster jeg har satt meg veldig i etter jeg ble enslig for 5 år siden.

jeg kjenner på uro og ensomhet selv om jeg har mange gode venner og familie.

så tar jeg ofte valg som medfører at uroen, angsten og fysiske smerter bare forverrer seg mer og mer.

Dårlige valg når det kommer til mannfolk(ender ofte opp med de som gir spennende og utrygghet ) 

noen som kjenner seg igjen og har tips til klare bryte dette mønsteret ? 

Anonymkode: e83b8...f44

[AnonymBruker]

Jeg har vært der selv og kan kjenne meg igjen. For min del tror jeg det dreier seg om å ikke ha respekt nok for seg selv eller ha sine egne klare grenser. Dette beror sikkert litt på fortiden din og om du har opplevd å bli dårlig behandlet eller om noen har tråkket over grensene dine.  Tror det kanskje blir en selvoppfyllende profeti ved å fortsette det samme mønstret fordi du har stemplet deg selv slik, men det er aldri for sent og snu. Tenk på at du fortjener det beste og omgi deg med gode ting i livet som gagner deg❤️ det er du som er sjef i ditt liv og kan ta kontroll. Du er jo allerede veldig selvbevisst på denne selvutslettende adferden så derfor bør du tak i det nå.. 

Tok lang tid for meg, men fant en mann som elsker meg for den jeg er og har gode venner som vil meg vel, prøver også å leve et sunt og verdig liv for meg selv fordi jeg fortjener det❤️ det gjør du også. Bruk gjerne denne posten du skrev ts her som inspirasjon og ta tak i det punkt for punkt. Skriv hva du kan gjøre med det og fordelene og ulempene. Du har jo allerede mye selvinnsikt. Lykke til ❤️

Anonymkode: 7025a...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært der selv og kan kjenne meg igjen. For min del tror jeg det dreier seg om å ikke ha respekt nok for seg selv eller ha sine egne klare grenser. Dette beror sikkert litt på fortiden din og om du har opplevd å bli dårlig behandlet eller om noen har tråkket over grensene dine.  Tror det kanskje blir en selvoppfyllende profeti ved å fortsette det samme mønstret fordi du har stemplet deg selv slik, men det er aldri for sent og snu. Tenk på at du fortjener det beste og omgi deg med gode ting i livet som gagner deg❤️ det er du som er sjef i ditt liv og kan ta kontroll. Du er jo allerede veldig selvbevisst på denne selvutslettende adferden så derfor bør du tak i det nå.. 

Tok lang tid for meg, men fant en mann som elsker meg for den jeg er og har gode venner som vil meg vel, prøver også å leve et sunt og verdig liv for meg selv fordi jeg fortjener det❤️ det gjør du også. Bruk gjerne denne posten du skrev ts her som inspirasjon og ta tak i det punkt for punkt. Skriv hva du kan gjøre med det og fordelene og ulempene. Du har jo allerede mye selvinnsikt. Lykke til ❤️

Anonymkode: 7025a...aba

Tusen takk for fint svar ❤️ja opplevd bli behandlet mye dårlig i tidligere forhold, relasjoner.måtte forholde meg til Mye egoisme og undertrykking av egne ønsker og behov.satt meg selv alltid bort til andres fordel.

Er liksom som «det er ikke så nøye med meg « barndommen var også ganske så fæl med mye kritikk, psykisk vold som førte til kroniske fysiske smerte og uro i etterkant 🥲❤️

Anonymkode: e83b8...f44

[AnonymBruker]

Slutt å legg skylden på alle andre og ta ansvar for dine egne handlinger. 

Det kunne vært en start. Tror du ikke? 

Anonymkode: dce3d...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for fint svar ❤️ja opplevd bli behandlet mye dårlig i tidligere forhold, relasjoner.måtte forholde meg til Mye egoisme og undertrykking av egne ønsker og behov.satt meg selv alltid bort til andres fordel.

Er liksom som «det er ikke så nøye med meg « barndommen var også ganske så fæl med mye kritikk, psykisk vold som førte til kroniske fysiske smerte og uro i etterkant 🥲❤️

Anonymkode: e83b8...f44

Så godt svaret mitt hjalp. Du traff faktisk spikeren litt på hodet på meg nå, fordi jeg har gått så i dybden på dette selv og i meg selv og har forstått at det er slikt det henger sammen selv 😢det du beskriver er oppskriften egentlig på hvorfor du handler/ føler som du gjør. Null tvil fra min side❤️ begynn sakte men sikkert og se at du er bra og at du fortjener det beste ❤️ ta vare på deg selv å gjør ting som gjør deg godt, stå opp for deg selv og hold deg bevisst unna «triggere» eller mennesker du merker ikke er bra for deg. Mulig psykolog kunne vært en tanke? Jeg har ikke vært hos psykolog selv og fått akkurat denne «oppvåkningen» men jeg jobber innen psykisk helse og har lært meg og kjenne meg selv litt mer på godt og vondt ❤️ ikke straff deg selv, erkjenn at du er den du er, men forsøk å gjøre det bedre for deg selv og gi deg selv den respekten du fortjener❤️ klem 

 

 

 

Anonymkode: 7025a...aba

[AnonymBruker]

En del av det du beskriver er evnen til å avbryte egne handlinger, eller mangelen på sådan. Det kan trenes på.

Anonymkode: 64892...abc

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med å bryte ut av det mønstret selv. Jeg brukte ikke menn og sex for å døyve vonde tanker, men for å få bekreftelse, der og da hadde jeg en liten stund hvor jeg følte meg bra nok, verdt noe, og at noen likte meg. 

For meg ble en skulderskade redningen faktisk. For jeg måtte begynne trene på grunn av den. De første ukene var pyton, men så begynte jeg få mestringsfølelse! Og jeg opplevde at de vonde tankene roet seg når jeg trente, og hodet fikk en pause etter treningen også. Jo mer jeg trente, jo bedre ble psyken min også. Og jo mindre behov for alkohol. Jeg drikker fortsatt, men nå gir jeg meg etter 2-4 enheter. Jeg pleide våkne opp med sår på knærne uten anelse på hvordan jeg hadde kommet meg hjem, nå har jeg ikke hatt fylleangst på to år. 

Nå når jeg har vonde tanker, uro, føler meg ensom, kjenner på angst, dårlig selvfølelse eller noe, så trener jeg. 

Jeg hadde aldri trent noe som helst før jeg var 32-33 år. 

Anonymkode: 6e4f4...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Slutt å legg skylden på alle andre og ta ansvar for dine egne handlinger. 

Det kunne vært en start. Tror du ikke? 

Anonymkode: dce3d...2b0

Skylder ikke på andre..mine valg som er tatt.jeg bare forklarer hvorfor jeg tror jeg havner litt inni dette 

Anonymkode: e83b8...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg slet veldig med å bryte ut av det mønstret selv. Jeg brukte ikke menn og sex for å døyve vonde tanker, men for å få bekreftelse, der og da hadde jeg en liten stund hvor jeg følte meg bra nok, verdt noe, og at noen likte meg. 

For meg ble en skulderskade redningen faktisk. For jeg måtte begynne trene på grunn av den. De første ukene var pyton, men så begynte jeg få mestringsfølelse! Og jeg opplevde at de vonde tankene roet seg når jeg trente, og hodet fikk en pause etter treningen også. Jo mer jeg trente, jo bedre ble psyken min også. Og jo mindre behov for alkohol. Jeg drikker fortsatt, men nå gir jeg meg etter 2-4 enheter. Jeg pleide våkne opp med sår på knærne uten anelse på hvordan jeg hadde kommet meg hjem, nå har jeg ikke hatt fylleangst på to år. 

Nå når jeg har vonde tanker, uro, føler meg ensom, kjenner på angst, dårlig selvfølelse eller noe, så trener jeg. 

Jeg hadde aldri trent noe som helst før jeg var 32-33 år. 

Anonymkode: 6e4f4...d22

Takk for at du deler ❤️å fint høre du har funnet så mye glede og mestring i det å trene.tror jeg selv må teste dette ut 😁

Jeg har vært mye der selv , kommet hjem med småskader uten huske noe fordi jeg har drukket så mye for døyve

Anonymkode: e83b8...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så godt svaret mitt hjalp. Du traff faktisk spikeren litt på hodet på meg nå, fordi jeg har gått så i dybden på dette selv og i meg selv og har forstått at det er slikt det henger sammen selv 😢det du beskriver er oppskriften egentlig på hvorfor du handler/ føler som du gjør. Null tvil fra min side❤️ begynn sakte men sikkert og se at du er bra og at du fortjener det beste ❤️ ta vare på deg selv å gjør ting som gjør deg godt, stå opp for deg selv og hold deg bevisst unna «triggere» eller mennesker du merker ikke er bra for deg. Mulig psykolog kunne vært en tanke? Jeg har ikke vært hos psykolog selv og fått akkurat denne «oppvåkningen» men jeg jobber innen psykisk helse og har lært meg og kjenne meg selv litt mer på godt og vondt ❤️ ikke straff deg selv, erkjenn at du er den du er, men forsøk å gjøre det bedre for deg selv og gi deg selv den respekten du fortjener❤️ klem 

 

 

 

Anonymkode: 7025a...aba

Tusen takk igjen for du tok deg tid svare ❤️skal starte med jobbe med egenverdi og prøve snu på tankene om at jeg også fortjener ha det godt.

jeg saboterer nok mye fordi vonde følelser har vært en så stor del av meg lenge.så har jeg satt meg selv så mye til sides og aldri uttrykt når noe føles feil for meg.

valgene jeg tar får ofte negativt utfall for min indre følelse .

glad for at du har klart jobbe med dette og kommet deg utav det❤️

Anonymkode: e83b8...f44

[AnonymBruker]

Du har jo egentlig gjort den største jobben allerede: innrømme for deg selv at dette er et mønster, så du har gjort en kjempejobb allerede. Bra jobba! Nå er det kanskje å teste ut nye vaner sakte men sikkert, ikke slå deg selv i hodet om du ryker på en smell, men for hver dag / gang du slipper den dårlige følelsen, og erstatter handlingen med noe annet som gradvis endrer tankemønster og vaner, så blir du mer glad i deg selv. Sjekk ut kognitiv atferdsterapi (KAT), om du har lyst på litt Brainwork 🙂
Vil ikke moralisere, mener ikke det, men alkohol er egentlig gift, så heller ingenting kroppen din er glad for at du gjør 🙂
Lykke til, håper du får en god forandringsreise 🙂

Anonymkode: c3f47...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du har jo egentlig gjort den største jobben allerede: innrømme for deg selv at dette er et mønster, så du har gjort en kjempejobb allerede. Bra jobba! Nå er det kanskje å teste ut nye vaner sakte men sikkert, ikke slå deg selv i hodet om du ryker på en smell, men for hver dag / gang du slipper den dårlige følelsen, og erstatter handlingen med noe annet som gradvis endrer tankemønster og vaner, så blir du mer glad i deg selv. Sjekk ut kognitiv atferdsterapi (KAT), om du har lyst på litt Brainwork 🙂
Vil ikke moralisere, mener ikke det, men alkohol er egentlig gift, så heller ingenting kroppen din er glad for at du gjør 🙂
Lykke til, håper du får en god forandringsreise 🙂

Anonymkode: c3f47...0cb

Tusen takk 😁ja må nok legge alkoholen bort for en stund nå da den egentlig døyver mer en å gjøre meg glad her😁

 

Anonymkode: e83b8...f44