Noen her med paranoid personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg fikk påvist paranoid PF for 1 år siden, kombinert med unnvikende PF. Jeg er i et samboerskap med en mann som ikke har gjort noe for å gjøre meg mistenksom, men likevel klarer jeg ikke å slutte å ha vonde «fantasier»  at han er utro. Om han sitter lenger med mobilen enn hva som er vanlig for han, tror jeg umiddelbart at han chatter med ei annen dame, når han går tur i retning av ei han trener sammen med, så tror jeg at han egentlig skal til henne. Dette er så fryktelig slitsomt, og ikke minst, vondt. Jeg går med konstant følelse av at jeg ikke er god nok for han, fin nok, sporty nok, sexy nok osv osv, listen er lang, dette er den unnvikende personlighetsforstyrrelsen. Når jeg i tillegg har denne paranoide personlighetsforstyrrelsen, så klarer jeg omtrent å overbevise meg selv om at mistankene mine er sanne. 

Er det noen her som har eller har hatt paranoid PF, som kan dele litt om hvordan dere håndterte tankekjør med mistenksomhet? Har diagnosen blitt fjernet? Hvilke teknikker brukte du? Hvordan lærte du å skille på personlighetsforstyrrelsen, og genuint dårlig magefølelse? 

Det er så tappende å ha det sånn som dette, konstante overbevisninger om at han kommer til å såre meg, trangen til å sjekke meldinger, gå inn på instagram, sjekke logg osv. Jeg gjør det selvsagt ikke, men jeg hater at det kommer dager hvor jeg må overtale meg selv til å respektere hans privatliv. 

Anonymkode: 2e107...421

[AnonymBruker]

Høres mer ut som om du beskriver den paranoide personligheten.

Anonymkode: b6ebb...d20

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg fikk påvist paranoid PF for 1 år siden, kombinert med unnvikende PF. Jeg er i et samboerskap med en mann som ikke har gjort noe for å gjøre meg mistenksom, men likevel klarer jeg ikke å slutte å ha vonde «fantasier»  at han er utro. Om han sitter lenger med mobilen enn hva som er vanlig for han, tror jeg umiddelbart at han chatter med ei annen dame, når han går tur i retning av ei han trener sammen med, så tror jeg at han egentlig skal til henne. Dette er så fryktelig slitsomt, og ikke minst, vondt. Jeg går med konstant følelse av at jeg ikke er god nok for han, fin nok, sporty nok, sexy nok osv osv, listen er lang, dette er den unnvikende personlighetsforstyrrelsen. Når jeg i tillegg har denne paranoide personlighetsforstyrrelsen, så klarer jeg omtrent å overbevise meg selv om at mistankene mine er sanne. 

Er det noen her som har eller har hatt paranoid PF, som kan dele litt om hvordan dere håndterte tankekjør med mistenksomhet? Har diagnosen blitt fjernet? Hvilke teknikker brukte du? Hvordan lærte du å skille på personlighetsforstyrrelsen, og genuint dårlig magefølelse? 

Det er så tappende å ha det sånn som dette, konstante overbevisninger om at han kommer til å såre meg, trangen til å sjekke meldinger, gå inn på instagram, sjekke logg osv. Jeg gjør det selvsagt ikke, men jeg hater at det kommer dager hvor jeg må overtale meg selv til å respektere hans privatliv. 

Anonymkode: 2e107...421

Denne forstyrrelsen fører til at du overtenker enormt mye, og det er det som er grunnen til at det stjeler så mye energi fra deg.

Har du forsøkt mindfulness eller lære deg å meditere?

Om du kan klare å øve på og koble ut hjernen hver gang du overtenker, så kan du øve deg på å slå dette av. 

Det blir som å slå av en bryter. 

Du registrerer at bryteren er på, og lærer deg aktivt å skru den av selv, med å koble ut hjernen. 

Det er vanskelig, men så utrolig verdt det når man får det til 🙌🙌🙌

Endret 14. august av Strigiformes

[AnonymBruker]

Men ts, disse tankene som du beskriver er faktisk helt vanlige. Mange kvinner har dem. 

Anonymkode: f56dc...ad0

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (9 minutter siden):

Denne forstyrrelsen fører til at du overtenker enormt mye, og det er det som er grunnen til at det stjeler så mye energi fra deg.

Har du forsøkt mindfulness eller lære deg å meditere?

Om du kan klare å øve på og koble ut hjernen hver gang du overtenker, så kan du øve deg på å slå dette av. 

Det blir som å slå av en bryter. 

Du registrerer at bryteren er på, og lærer deg aktivt å skru den av selv, med å koble ut hjernen. 

Det er vanskelig, men så utrolig verdt det når man får det til 🙌🙌🙌

Mindfulness kan forverre angst og depresjon

Mindfulness er ikke farlig, men det er heller ingen «feel-good»-teknikk

Ny studie: Meditasjon og mindfulness kan føre til angst og depresjon – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning

 

Man skal kanskje være litt forsiktig med hva man anbefaler helt ukjent på internett?

Anonymkode: 264d8...1c9

[AnonymBruker]

Kanskje. Hvorfor lurer du på det? 

Anonymkode: 65198...543

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mindfulness kan forverre angst og depresjon

Mindfulness er ikke farlig, men det er heller ingen «feel-good»-teknikk

Ny studie: Meditasjon og mindfulness kan føre til angst og depresjon – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning

 

Man skal kanskje være litt forsiktig med hva man anbefaler helt ukjent på internett?

Anonymkode: 264d8...1c9

Utdrag fra den første artikkelen du linket til...

Jeg mener det er verdt et forsøk om det kan hjelpe. Det hjalp for min del. 

Om man synes det forverrer så kan man slutte med det. 

Jeg begynte med å lære meg og lytte aktivt. Ikke meditere, men å lytte. 

Når jeg mestret å lytte, så klarte jeg og lære meg å meditere og jeg sang mye. 

Å synge kan være veldig positivt for nervesystemet...

Endret 14. august av Strigiformes

[AnonymBruker]

Jeg har borderline og kjenner meg igjen, kjedelig 

Anonymkode: 5cc8b...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres mer ut som om du beskriver den paranoide personligheten.

Anonymkode: b6ebb...d20

Ja? Som jeg skriver, så har jeg paranoid PF, men mitt manglende selvbilde kombinert med lave tanker om meg selv, bekrefter bare de paranoide tankene jeg får. Ond sirkel. 

Anonymkode: 2e107...421

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har borderline og kjenner meg igjen, kjedelig 

Anonymkode: 5cc8b...bc8

Det er fryktelig slitsomt. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men ts, disse tankene som du beskriver er faktisk helt vanlige. Mange kvinner har dem. 

Anonymkode: f56dc...ad0

Nei, det er ikke vanlig å ha tanker som dette, uten grunnlag. Det er ikke vanlig å komme tidligere hjem fra jobb, med tanker om at man kanskje finner samboeren i seng med en annen dame. Jeg har en påvist diagnose, så mine mistanker strekker seg langt forbi det som er «normalt». 

Anonymkode: 2e107...421