Tør ikke å ha familiehundene sammen alene

[AnonymBruker]

Og må passe på når de er løse sammen.

Har en Yorkshireterrier på 5 år og en puddel på 3 år. 
Puddelen ble litt større enn forventet, men det hadde ikke trengt å være et problem hvis ikke det var fordi hun er så bøllete mot yorkien💔 Hadde jo håpt at de skulle være venner og ha god selskap i hverandre, men slik det er nå skiller vi dem i stue og kjøkken når vi er på jobb, og må passe på når de er løse når vi er hjemme. 
Puddelen er uvøren og «angriper» yorkien ofte -delvis på lek- men det er vondt og farlig. Yorkien er en unnvikende type som ellers går fint overens med andre. Det gjør Puddelen også, men med mindre hunder skal hun bølle så mye. Vi har prøvd mye forskjellig ila årene, både med og uten trener-hjelp, men ingenting fungerer. 

Jeg blir så lei meg på alle sin vegne, for det er ikke sånn det skulle bli🥺 Stakkars yorkie som bare vil være snill og ha en venn, og stakkars puddel som kom inn i feil hjem føles det som om mange ganger. Kjenner meg skikkelig mislykket som ikke får dette til💔

Noen råd?

Anonymkode: 36d95...4e5

[AnonymBruker]

Det er sånn her også. De må alltid skilles hjemme.

Anonymkode: 5b76f...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er sånn her også. De må alltid skilles hjemme.

Anonymkode: 5b76f...f5f

Dere har slått dere til ro med at det blir slik for alltid?

Anonymkode: 36d95...4e5

[Tabris]

Noen ganger fungerer det ikke. På samme måte som enkelte mennesker ikke passer sammen så er det noen hunder som ikke passer sammen.

Det beste da, når mye annet er prøvd, er å omplassere en av dem til et hjem som passer dem bedre.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (1 time siden):

Noen ganger fungerer det ikke. På samme måte som enkelte mennesker ikke passer sammen så er det noen hunder som ikke passer sammen.

Det beste da, når mye annet er prøvd, er å omplassere en av dem til et hjem som passer dem bedre.

Hvilken av dem da? Umulig å velge fordi er glad i dem begge. 

Anonymkode: 5b76f...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere har slått dere til ro med at det blir slik for alltid?

Anonymkode: 36d95...4e5

Håper dem vokser seg fra seg de greiene og finner ut av det etter hvert. 

Anonymkode: 5b76f...f5f

[AnonymBruker]

Derfor hadde vi hund nr. to på lån noen uker. Hadde de ikke gått sammen hadde vi ikke beholdt den. Kræsja lit i starten da de skulle sette rang, men så ble de kjempe venner. Skaffet nr. to hovedsakelig for at nr. en skulle ha en venn, så hadde det ikke fungert slik hadde vi ikke orket.

Hadde jeg vært deg og hadde jeg omplassert den siste av de to. Det er ikke noe bra liv å leve sammen med en som en ikke kommer overens med og er trykk med.

Anonymkode: f5227...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Derfor hadde vi hund nr. to på lån noen uker. Hadde de ikke gått sammen hadde vi ikke beholdt den. Kræsja lit i starten da de skulle sette rang, men så ble de kjempe venner. Skaffet nr. to hovedsakelig for at nr. en skulle ha en venn, så hadde det ikke fungert slik hadde vi ikke orket.

Hadde jeg vært deg og hadde jeg omplassert den siste av de to. Det er ikke noe bra liv å leve sammen med en som en ikke kommer overens med og er trykk med.

Anonymkode: f5227...e62

Det tok ett halvt år før det ble kræsj mellom dem så har hatt de lenge begge to.

Anonymkode: 5b76f...f5f

[Caelyn]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det tok ett halvt år før det ble kræsj mellom dem så har hatt de lenge begge to.

Anonymkode: 5b76f...f5f

Hvor lenge har du hatt den første? Og hvor lenge har det vært kræsj mellom dem?

[AnonymBruker]

Caelyn skrev (3 timer siden):

Hvor lenge har du hatt den første? Og hvor lenge har det vært kræsj mellom dem?

Den første er fire år og den yngste er to år. Det ble kræsj da den yngste kom i puberteten ved 10 måneders alder. Men håper fortsatt hun roer seg ned når hun også blir ordentlig voksen i fire års alderen og at freden senker seg da.

Anonymkode: 5b76f...f5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Den første er fire år og den yngste er to år. Det ble kræsj da den yngste kom i puberteten ved 10 måneders alder. Men håper fortsatt hun roer seg ned når hun også blir ordentlig voksen i fire års alderen og at freden senker seg da.

Anonymkode: 5b76f...f5f

De er vel ganske voksne etter 2 år, så jeg er skeptisk til om det egentlig blir bedre sånn uten videre. 

Anonymkode: ba05a...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2025 den 7.40):

De er vel ganske voksne etter 2 år, så jeg er skeptisk til om det egentlig blir bedre sånn uten videre. 

Anonymkode: ba05a...df0

Hun er veldig valpete ennå.

Anonymkode: 5b76f...f5f

[AnonymBruker]

Ville adoptert bort bøllen. 
Dårlig gjort mot den minste at den må leve et liv i frykt!!

Anonymkode: 922c5...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2025 den 0.24):

Hvilken av dem da? Umulig å velge fordi er glad i dem begge. 

Anonymkode: 5b76f...f5f

Den som har vært lengst med dere bør få bli. Dette er ikke en regel, men mest rettferdig.

Anonymkode: 8ad47...6d9

[AnonymBruker]

Fortstår jeg det riktig at det er ingen aggressjon mellom dem? Du skriver det ofte er på lek, eller at det er «bølling»?

Jeg har 2 store hunder som hadde en periode hvor de slåss og vi måte ha dem i forskjellig rom/etasje. Nå har de levd harmonisk i over 2 år og hvis/når vi ser tendenser så tar vi tak i det på nivå 1 så det aldri får utvikle seg. Det startet i pubertet/unghund tiden for hun yngste hos oss og vi har 2 tisper.

Det letteste for dere er sikkert omplassering selv om det er trist. Hvis dere vil beholde så har dere en stor jobb som kanskje eller kanskje ikke funker for å få dem til å fungere sammen. Dere må lære å forstå hundene, hvor adferden kommer fra og kunne lese språket de bruker med hverandre og dere.

I mitt tilfelle så var det en hund som var engstelig og eiesyk. Når hun fikk mye oppmerksomhet, godbiter og kos fra en person - så ville hun ha den personen for seg selv. Hun ble en demon for å ha person/ting for seg selv. I starten var vi forvirret og straffet feil hund, for den som var «uskyldig» var størst, laget mest lyd og var den som startet angrepene. Men så viste det seg at hun eldste sikkert hadde tolerert intens, ubehagelig stirring og «trussler» fra den andre i lang tid. Tilslutt klikket det for henne og hun skulle sette lillesøster på plass, men lillesøster ga seg aldri. Uansett, når vi fant ut hvem som var problemet så kunne vi vise den eldste hunden at vi tok ansvar for pøbelen, og hun slappet av for egentlig er hun veldig konfliktsky og vil ikke slåss. Nå vet vi det, hvis eldste knurrer eller virker «rar» så går vi etter yngste med en gang. Hun får ikke være i sofa, må gå ut i hagen, på annet rom eller på annen måte «forvist» fra flokken. Hun er ikke velkommen når hun er eiesyk. Når hun uten unntak ble «straffet» og det ikke lønnet seg å oppføre seg dårlig så sluttet hun med det. 
 

Hovedpoenget er. Dere må forstå hva og hvorfor hundene gjør som de gjør, motivasjonen bak det og lese tankene deres omtrent gjennom hundeskråk og det er ikke alltid lett

Anonymkode: 4061a...c3b

[AnonymBruker]

Jeg har to sånne. En hyper terrier med litt kort lunte og STOR trang til å leke. Mye lyd når hun leker. En eldre herremann av mye roligere karakter som aldeles ikke vil leke og innviker alt han kan. Det har også blitt et par "angrep" under middag fordi hun fikk et blaff av matforsvar etter vi passet en hund som lagde mye styr under måltidene. Vi har løst det med å ta dem med på egne aktiviteter. Hun får leke, han får snuse til han ikke orker mer. De har hver sine plasser i sofaen og de forsikres hele tiden om at begge skal få, samme hva det gjelder. Vi favoriserer ingen, gir likt av godbiter osv, men tar dem altså med hver for seg utenom så vi slipper at hun skal ta knekken på ham  med sitt overskudd av energi. 9 år gammel gikk hun opp Galdhøpiggen, og bortsett fra litt såre poter var hun klar for lek på kvelden liksom. Hun er MYE og vi må tilrettelegge der vi kan for begge. Går fint nå, hun har stort sett skjønt at han ikke er en leken fyr og kan rase litt rundt ham, men går aldri på :

Anonymkode: 64170...467

[AnonymBruker]

Vi hadde det slik i begynnelsen, men gikk seg til når de fant ut "hvem som bestemte". 

Anonymkode: 20a5b...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fortstår jeg det riktig at det er ingen aggressjon mellom dem? Du skriver det ofte er på lek, eller at det er «bølling»?

Jeg har 2 store hunder som hadde en periode hvor de slåss og vi måte ha dem i forskjellig rom/etasje. Nå har de levd harmonisk i over 2 år og hvis/når vi ser tendenser så tar vi tak i det på nivå 1 så det aldri får utvikle seg. Det startet i pubertet/unghund tiden for hun yngste hos oss og vi har 2 tisper.

Det letteste for dere er sikkert omplassering selv om det er trist. Hvis dere vil beholde så har dere en stor jobb som kanskje eller kanskje ikke funker for å få dem til å fungere sammen. Dere må lære å forstå hundene, hvor adferden kommer fra og kunne lese språket de bruker med hverandre og dere.

I mitt tilfelle så var det en hund som var engstelig og eiesyk. Når hun fikk mye oppmerksomhet, godbiter og kos fra en person - så ville hun ha den personen for seg selv. Hun ble en demon for å ha person/ting for seg selv. I starten var vi forvirret og straffet feil hund, for den som var «uskyldig» var størst, laget mest lyd og var den som startet angrepene. Men så viste det seg at hun eldste sikkert hadde tolerert intens, ubehagelig stirring og «trussler» fra den andre i lang tid. Tilslutt klikket det for henne og hun skulle sette lillesøster på plass, men lillesøster ga seg aldri. Uansett, når vi fant ut hvem som var problemet så kunne vi vise den eldste hunden at vi tok ansvar for pøbelen, og hun slappet av for egentlig er hun veldig konfliktsky og vil ikke slåss. Nå vet vi det, hvis eldste knurrer eller virker «rar» så går vi etter yngste med en gang. Hun får ikke være i sofa, må gå ut i hagen, på annet rom eller på annen måte «forvist» fra flokken. Hun er ikke velkommen når hun er eiesyk. Når hun uten unntak ble «straffet» og det ikke lønnet seg å oppføre seg dårlig så sluttet hun med det. 
 

Hovedpoenget er. Dere må forstå hva og hvorfor hundene gjør som de gjør, motivasjonen bak det og lese tankene deres omtrent gjennom hundeskråk og det er ikke alltid lett

Anonymkode: 4061a...c3b

Tør dere å ha dem alene sammen nå?

Det er det som er hovedproblemet nå, at vi alltid på passe på at det er en av oss voksne som følger med så ikke det skjer noe.

Det typiske som skjer er at den eldre (liten og konfliktsky) holder på med sitt (snuser, sover, sitter for seg selv) og så kommer den yngste bort og «angriper»/hopper på. Kan f.eks. bite i halen og dra, men har ikke sett annen ordentlig biting, det er derfor jeg kaller det bølling og lek, men kanskje ikke lek blir riktig ord.

ts

Anonymkode: 36d95...4e5

[AnonymBruker]

Tabris skrev (På 14.8.2025 den 22.26):

Noen ganger fungerer det ikke. På samme måte som enkelte mennesker ikke passer sammen så er det noen hunder som ikke passer sammen.

Det beste da, når mye annet er prøvd, er å omplassere en av dem til et hjem som passer dem bedre.

Jeg syntes det er veldig vanskelig å vite når grensen er nådd her, og når jeg kan konkludere med at vi har prøvd «alt»…

Ts

Anonymkode: 36d95...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har to sånne. En hyper terrier med litt kort lunte og STOR trang til å leke. Mye lyd når hun leker. En eldre herremann av mye roligere karakter som aldeles ikke vil leke og innviker alt han kan. Det har også blitt et par "angrep" under middag fordi hun fikk et blaff av matforsvar etter vi passet en hund som lagde mye styr under måltidene. Vi har løst det med å ta dem med på egne aktiviteter. Hun får leke, han får snuse til han ikke orker mer. De har hver sine plasser i sofaen og de forsikres hele tiden om at begge skal få, samme hva det gjelder. Vi favoriserer ingen, gir likt av godbiter osv, men tar dem altså med hver for seg utenom så vi slipper at hun skal ta knekken på ham  med sitt overskudd av energi. 9 år gammel gikk hun opp Galdhøpiggen, og bortsett fra litt såre poter var hun klar for lek på kvelden liksom. Hun er MYE og vi må tilrettelegge der vi kan for begge. Går fint nå, hun har stort sett skjønt at han ikke er en leken fyr og kan rase litt rundt ham, men går aldri på :

Anonymkode: 64170...467

Vi gjør mye forskjellig med dem, og aktiviserer etter hva de liker og trenger. Gjør også en del øvelser sammen for å styrke båndet dem imellom, men det har ikke hjulpet. Problemet er i hovedsak når de er løse sammen, eller når yngste er løs rundt eldste, uansett om det er inne eller ute.

ts

Anonymkode: 36d95...4e5