Daten virker irritert når jeg bruker tid på private gjøremål mens han er på besøk

[AnonymBruker]

Dater en mann som bor et stykke unna. Når vi besøker hverandre blir det til at vi bor hos hverandre en helg etc. Siden vi ikke får så mye tid sammen i hverdagene virker det som om han vil maksimere tiden sammen. Jeg opplever ham som fryktelig klengete og kjenner meg nærmest kvalt. Han virker irritert når jeg går på badet for å vaske hendene når vi kommer inn døren: «fort deg da!». Om morgenen virker han irritert når jeg går i dusjen istedenfor at vi lager frokost sammen umiddelbart. Jeg forter meg i dusjen og kommer ut med håret i håndkle. Så spiser vi sammen og når jeg går for å føne håret kan han si: «hvor ble du av??? Det hadde vært hyggelig om du satt her!». Om natten skal han holde rundt meg hele tiden og virker snurt av mine signaler om at jeg vil sove i fred. Jeg vil ikke bli tatt på hele tiden. 
 

Han virker snurt med en gang jeg ikke gir ham min fulle oppmerksomhet. Jeg ville aldri tatt opp telefonen mens vi var på en vanlig date, men når han er hos meg en langhelg mener jeg det må være lov å ta en liten time-out innimellom. Han på sin side gir meg lange tirader om hvor avhengig jeg er av telefonen min.

 

Noen i avstandsforhold som kjenner seg igjen? Må man være oppå hverandre hele tiden bare fordi man skal «ta igjen den tapte tiden». 

Anonymkode: caa1a...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dater en mann som bor et stykke unna. Når vi besøker hverandre blir det til at vi bor hos hverandre en helg etc. Siden vi ikke får så mye tid sammen i hverdagene virker det som om han vil maksimere tiden sammen. Jeg opplever ham som fryktelig klengete og kjenner meg nærmest kvalt. Han virker irritert når jeg går på badet for å vaske hendene når vi kommer inn døren: «fort deg da!». Om morgenen virker han irritert når jeg går i dusjen istedenfor at vi lager frokost sammen umiddelbart. Jeg forter meg i dusjen og kommer ut med håret i håndkle. Så spiser vi sammen og når jeg går for å føne håret kan han si: «hvor ble du av??? Det hadde vært hyggelig om du satt her!». Om natten skal han holde rundt meg hele tiden og virker snurt av mine signaler om at jeg vil sove i fred. Jeg vil ikke bli tatt på hele tiden. 
 

Han virker snurt med en gang jeg ikke gir ham min fulle oppmerksomhet. Jeg ville aldri tatt opp telefonen mens vi var på en vanlig date, men når han er hos meg en langhelg mener jeg det må være lov å ta en liten time-out innimellom. Han på sin side gir meg lange tirader om hvor avhengig jeg er av telefonen min.

 

Noen i avstandsforhold som kjenner seg igjen? Må man være oppå hverandre hele tiden bare fordi man skal «ta igjen den tapte tiden». 

Anonymkode: caa1a...81b

Og grunnen til at du må være med denne personen er?

Anonymkode: ce809...a63

[AnonymBruker]

Dere har veldig forskjellig behov, enkelt og greit. Vanskelig å møtes på midten der 

Anonymkode: 93b6c...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dater en mann som bor et stykke unna. Når vi besøker hverandre blir det til at vi bor hos hverandre en helg etc. Siden vi ikke får så mye tid sammen i hverdagene virker det som om han vil maksimere tiden sammen. Jeg opplever ham som fryktelig klengete og kjenner meg nærmest kvalt. Han virker irritert når jeg går på badet for å vaske hendene når vi kommer inn døren: «fort deg da!». Om morgenen virker han irritert når jeg går i dusjen istedenfor at vi lager frokost sammen umiddelbart. Jeg forter meg i dusjen og kommer ut med håret i håndkle. Så spiser vi sammen og når jeg går for å føne håret kan han si: «hvor ble du av??? Det hadde vært hyggelig om du satt her!». Om natten skal han holde rundt meg hele tiden og virker snurt av mine signaler om at jeg vil sove i fred. Jeg vil ikke bli tatt på hele tiden. 
 

Han virker snurt med en gang jeg ikke gir ham min fulle oppmerksomhet. Jeg ville aldri tatt opp telefonen mens vi var på en vanlig date, men når han er hos meg en langhelg mener jeg det må være lov å ta en liten time-out innimellom. Han på sin side gir meg lange tirader om hvor avhengig jeg er av telefonen min.

 

Noen i avstandsforhold som kjenner seg igjen? Må man være oppå hverandre hele tiden bare fordi man skal «ta igjen den tapte tiden». 

Anonymkode: caa1a...81b

Uff, tid for innsikt. 

Denne personen vil du IKKE være sammen med. 

Da jeg var tenåring, merk tenåring, var jeg helt lik. Sto nesten ved dodøra hvis han var inne for lenge 😅 uff 

Men seriøst, dette blir ikke bedre, det blir verre. Mye verre. Avslutt det, han har problemer. 

Anonymkode: 28739...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere har veldig forskjellig behov, enkelt og greit. Vanskelig å møtes på midten der 

Anonymkode: 93b6c...169

Det er ikke forskjellen på behov her, han tåler ikke en gang at hun dusjer eller går på do. Det er ikke friskt. 

Anonymkode: 28739...9c7

[AnonymBruker]

Vi har samme ordning men går selvfølgelig på do, dusjer og alt sånt uten partner😁

Anonymkode: e5669...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dater en mann som bor et stykke unna. Når vi besøker hverandre blir det til at vi bor hos hverandre en helg etc. Siden vi ikke får så mye tid sammen i hverdagene virker det som om han vil maksimere tiden sammen. Jeg opplever ham som fryktelig klengete og kjenner meg nærmest kvalt. Han virker irritert når jeg går på badet for å vaske hendene når vi kommer inn døren: «fort deg da!». Om morgenen virker han irritert når jeg går i dusjen istedenfor at vi lager frokost sammen umiddelbart. Jeg forter meg i dusjen og kommer ut med håret i håndkle. Så spiser vi sammen og når jeg går for å føne håret kan han si: «hvor ble du av??? Det hadde vært hyggelig om du satt her!». Om natten skal han holde rundt meg hele tiden og virker snurt av mine signaler om at jeg vil sove i fred. Jeg vil ikke bli tatt på hele tiden. 
 

Han virker snurt med en gang jeg ikke gir ham min fulle oppmerksomhet. Jeg ville aldri tatt opp telefonen mens vi var på en vanlig date, men når han er hos meg en langhelg mener jeg det må være lov å ta en liten time-out innimellom. Han på sin side gir meg lange tirader om hvor avhengig jeg er av telefonen min.

 

Noen i avstandsforhold som kjenner seg igjen? Må man være oppå hverandre hele tiden bare fordi man skal «ta igjen den tapte tiden». 

Anonymkode: caa1a...81b

Bra at han bor langt unna, så dere slipper å møtes på nærbutikken når du gjør det slutt. 

Det er jo ikke levedyktig i det hele tatt.

At du får beskjed om å forte seg å vaske hender 😅

Jeg ville avsluttet og heller funnet noen som matcher ditt nivå av nærhet og egentid 😊 

Hadde blitt kvalt jeg 😆

Anonymkode: 155d2...ba0

[AnonymBruker]

TS her igjen: 

En gang sto jeg på et kaldt soverom, og skulle bytte bukse veldig fort. Jeg var kald, prøvde å holde balansen mens jeg sto på en fot og tok på buksen, i tillegg var det et skråtak som jeg ikke ville dunke hodet i.med andre ord: ikke en situasjon hvor jeg vil bli tatt på. Han kommer forbi og forsøker å gripe etter meg, og min første reaksjon er å si: «nei!». Han ser helt forvirret ut og svarer «eh…jeg prøvde meg ikke på noe altså!». Jeg prøvde å si at det ikke passet å bli tatt på der og da, men det virket som han ikke forsto. Han er egentlig en mild og snill type ellers, litt vimsete og snål. Men det virker som han blir ekstremt såret av at jeg retter min oppmerksomhet mot andre ting enn ham. Hvis jeg tar opp telefonen for å sjekke en bussrute (når vi er hos meg) kan han bli utålmodig. 
 

Jeg har tatt det opp på ulike måter, og en gang fant han ut at han skulle ta en joggetur sånn at jeg fikk fred. Da skulle jeg sove videre mens han var på joggetur. Da skramler han på kjøkkenet og spør hundre ganger «hvor har du fat», «hvor har du kniv»? , før han setter seg vedsidenav meg i sengen mens han spiser og skravler. Går deretter rundt i leiligheten for å finne alt han trenger til joggetur, oppdager at klokken ikke er ladet, setter den på lading mens han skravler enda mer. Jeg får jo ikke sove og blir irritert. Da blir han lei seg og mener jeg ikke er hyggelig mot ham.

Anonymkode: caa1a...81b

[AnonymBruker]

Han må jo slite med et eller annet. Ikke normalt å oppføre seg sånn! Jeg hadde fått fullstendig klaus av å omgås fyren! 

Anonymkode: 86e5c...1de

[AnonymBruker]

Det der er IKKE normal oppførsel. Han høres rett og slett ikke frisk ut. Får tanker om at han er en fyr som kommer til å stalke deg om du dumper han. Jeg ville avsluttet forholdet og blokkert han på alle mulige steder. Skikkelig creepy!

Anonymkode: 936ea...59f

[nordlending]

Det der høres ut som litt for mye av det gode. Høres jo ut som han ikke takler om folk tar en tenkepause før de svarer på et spørsmål. 

[Brukerano]

Når jeg og samboer var i avstandforhold så  var hos hverandre ca hver helg. Ofte jeg hos han fordi enklest. Men det du beskriver er jo ikke gjøremål engang. Det er normale ting alle gjør. 
ting som også burde vært ok. Gå en tur på butikken alene. Hente post alene. Bruke mobilen. Lese bok. Gjøre ting alene, men i samme rom. Det er sånn man faktisk lever sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg ( M28)er litt som ham, og jeg har borderline, just saying😅

Bare jeg sier ikke noe, jeg skjuler det mer, men tenker det samme som han. Tenk hvis han også maskerer og egentlig er enda mer intens?

Anonymkode: 621e7...719

[AnonymBruker]

Jeg mener egentlig litt motsatt av resten her. Altså forstår godt at du ønsker litt space og det bør du få. Men alle disse småtingene du lister opp virker som ting som du ikke klarer å vike fra. Hvorfor kan dere ikke bare ha en lang frokost sammen når dere står opp? Så tar du hårvask og føning etter det? Og om du dusjer før frokost, så må du ikke skynte deg på badet for å føne håret rett etter inntatt frokost. Det virker som du stresser med ett eller annet. Hvis du bare gir han litt ekstra oppmerksomhet og viser at du er i nuet med han, så vil jeg faktisk tro at den spacen kommer av seg selv. Når dere har avstandsforhold så forstår jeg jo at han ønsker kvalitetstid som ikke er preget av at «jeg skal bare» hele tiden. I tillegg kan du snakke med han om at du har behov for litt tid alene når dere er sammen. Men fortell han litt om hvorfor. Og få frem at det ikke er noe med han som gjør det. Slik han forstår.

Jeg ville i alle fall forsøkt dette før jeg gikk fra han. Men selvfølglig, viser han ikke forståelse om du forteller han dette og i tillegg forsøker å være litt mer i nuet når dere er sammen så må du selvsagt vurdere om dette er en kjæreste du tenker du kan leve livet ditt videre med.

Anonymkode: f8e5c...aa1

[AnonymBruker]

Står mye her inne om klistremerkebabyer, men her har vi en voksen.

Les litt hva M28 skriver.

Dette er ikke et godt tegn. Aldri flytt sammen.

Anonymkode: aa608...45c

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dater en mann som bor et stykke unna. Når vi besøker hverandre blir det til at vi bor hos hverandre en helg etc. Siden vi ikke får så mye tid sammen i hverdagene virker det som om han vil maksimere tiden sammen. Jeg opplever ham som fryktelig klengete og kjenner meg nærmest kvalt. Han virker irritert når jeg går på badet for å vaske hendene når vi kommer inn døren: «fort deg da!». Om morgenen virker han irritert når jeg går i dusjen istedenfor at vi lager frokost sammen umiddelbart. Jeg forter meg i dusjen og kommer ut med håret i håndkle. Så spiser vi sammen og når jeg går for å føne håret kan han si: «hvor ble du av??? Det hadde vært hyggelig om du satt her!». Om natten skal han holde rundt meg hele tiden og virker snurt av mine signaler om at jeg vil sove i fred. Jeg vil ikke bli tatt på hele tiden. 
 

Han virker snurt med en gang jeg ikke gir ham min fulle oppmerksomhet. Jeg ville aldri tatt opp telefonen mens vi var på en vanlig date, men når han er hos meg en langhelg mener jeg det må være lov å ta en liten time-out innimellom. Han på sin side gir meg lange tirader om hvor avhengig jeg er av telefonen min.

 

Noen i avstandsforhold som kjenner seg igjen? Må man være oppå hverandre hele tiden bare fordi man skal «ta igjen den tapte tiden». 

Anonymkode: caa1a...81b

Oi, nå skulle jeg faktisk inn her for å si at det er vel normalt å skulle bruke tiden sammen med kjæresten når dere bare er sammen av og til. Men jeg var sikker på at du mente kafebesøk med venninner, trening eller andre ting som han mente du kunne la være. Og så er det snakk om å dusje og vaske hendene dine?!?! Huff, han der hadde ikke jeg orka, det blir for mye. 

Ja, det er mulig at dette hadde endret på seg hvis dere fikk være mer sammen - men når kan det komme til å skje da? Og orker du dette hele den tiden?

[AnonymBruker]

Når jeg leste «private gjøremål» så tenkte jeg slikt som å hå på kafé med venninner osv, men så gjelder det å vaske hender og ta en dusj 😳 Han høres ikke helt bra ut, hadde ikke orket det der. 

Anonymkode: 787af...9d4

[Virrevirrevapp]

Er han sånn hver gang? Eller er det første/andre gang dere møtes? 

[Per Aspera]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2025 den 17.39):

TS her igjen: 

En gang sto jeg på et kaldt soverom, og skulle bytte bukse veldig fort. Jeg var kald, prøvde å holde balansen mens jeg sto på en fot og tok på buksen, i tillegg var det et skråtak som jeg ikke ville dunke hodet i.med andre ord: ikke en situasjon hvor jeg vil bli tatt på. Han kommer forbi og forsøker å gripe etter meg, og min første reaksjon er å si: «nei!». Han ser helt forvirret ut og svarer «eh…jeg prøvde meg ikke på noe altså!». Jeg prøvde å si at det ikke passet å bli tatt på der og da, men det virket som han ikke forsto. Han er egentlig en mild og snill type ellers, litt vimsete og snål. Men det virker som han blir ekstremt såret av at jeg retter min oppmerksomhet mot andre ting enn ham. Hvis jeg tar opp telefonen for å sjekke en bussrute (når vi er hos meg) kan han bli utålmodig. 
 

Jeg har tatt det opp på ulike måter, og en gang fant han ut at han skulle ta en joggetur sånn at jeg fikk fred. Da skulle jeg sove videre mens han var på joggetur. Da skramler han på kjøkkenet og spør hundre ganger «hvor har du fat», «hvor har du kniv»? , før han setter seg vedsidenav meg i sengen mens han spiser og skravler. Går deretter rundt i leiligheten for å finne alt han trenger til joggetur, oppdager at klokken ikke er ladet, setter den på lading mens han skravler enda mer. Jeg får jo ikke sove og blir irritert. Da blir han lei seg og mener jeg ikke er hyggelig mot ham.

Anonymkode: caa1a...81b

Dette er ikke normalt. Først og fremst,  har han ikke respekt for dine grenser (gjør alt slik at du ikke får sove når han skulle jogge, tar på deg når han skulle ønske, i passende og upassende situasjoner). Det at han ber deg skynde deg på do/med håndvask og krever 100% oppmerksomhet er kontroll. Det at han så blir sur hvis du sier noe imot hans ønske om å "ha deg for seg selv" er ren manipulasjon. Og dere er bare i begynnelsen av et forhold!!! 

Endret 16. august av Per Aspera

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold hvor vi har vært så tussete forelsket i begynnelsen at vi har vært tent på hverandre omtrent hele tiden. I de periodene så kunne vi med humor si "fort deg, da", om en av oss skulle gjøre slikt som du forteller, ts. Men da var det med gjennsidig humor, og fordi vi begge to lengtet etter å hoppe til køys eller kline hele tiden. 

Men det du forteller om, Ts, det har ikke noe med dette å gjøre. Det du forteller om daten/kjæresten, det er langt forbi normalen. En annen snakket om klistermerkebaby, og det var akkurat samme jeg tenkte, det er det du har fått deg - en voksen variant av en klistermerkebaby. Til forskjell fra en baby er det mindre sjanser for at en voksen mann vil vokse dette av seg...

Jeg var for mange år siden sammen med en mann som hadde en veldig lett-utgave av det din date holder på med. Mye mindre uttalt, såpass at jeg tolket det som litt usikkerhet, at han var forelsket osv. Da vi offisielt sett ble sammen så roet han seg først veldig mye. Men så ble han mer og mer klistermerke igjen. Det ble utålelig etterhvert! Og når jeg satte helt normale grenser for meg selv, så kunne han som regel tilsynelatende godta det, men jeg så jo at han ikke likte det (f.eks. at jeg etter å ha vært sammen 24/7 i to uker i strekk sa jeg trengte en halvtime-time til å lese en bok uten å måtte snakke med noen). Der gikk det også mer og mer over i sjalusi, og en form for manipulasjon som nok skulle gi meg dårlig samvittighet fordi jeg f.eks. valgte å feire en veldig god venninnes runde dag (han selv kunne ikke være med). Jeg ble i forholdet rundt tre år, og da jeg omsider gjorde det slutt (burde avsluttet før vi ble offisielt sammen, i etterpåklokskapens lys) så følte jeg meg fri og uendelig lettet. Jeg gikk likevel gjennom en form for sorgprosess også, for når man så bort fra dette så var han en mann som hadde mange gode sider også, så jeg brydde meg jo om ham, og det var ikke kjekt å såre ham. Men, man kan og skal aldri bli i et forhold hvor man ikke har det godt, ikke føler at dine behov blir sett og tatt hensyn til.

 

Jeg hadde vært glad for at det var et avstandsforhold, og jeg hadde avsluttet dette forholdet når han var hjemme hos seg selv, hadde slått opp på telefon. Han virker såpass... spesiell... at jeg hadde ikke stolt på hvor trygg han faktisk er om du slår opp ansikt til ansikt med ham. Som en annen skrev, han virker til å være den typen person som kan finne på å trakassere og stalke deg over langt tid etter at du har gjort det slutt - så ta dine forholdsregler, når du har slått opp, blokker ham på alle sosiale medier.

Anonymkode: 0edfa...ab5