Økonomi, hemmelighold og tvil. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold hvor jeg begynner å føle meg både økonomisk og følelsesmessig begrenset. Partneren min tjener mest, og vi ble enige om at jeg skulle gå ned i stillingsprosent på grunn av helsa. Han skulle dekke det jeg ikke hadde mulighet til selv, men inntekten min går akkurat til faste utgifter, så jeg sitter ikke igjen med noe jeg kan unne meg. For å kjøpe noe ekstra må jeg bruke hans kort, og da må jeg som regel spørre først. Det føles ubehagelig, så jeg prøver å unngå det, og når jeg først spør, får jeg ofte nei eller blir ignorert.

Hvis vi har en diskusjon, kan tilgangen til penger plutselig forsvinne, for eksempel at jeg ikke får betalt for mat fordi pengene er tatt ut av kontoen uten at jeg vet det, og det finner jeg ut av når jeg står i kassen og skal betale. Han sier han “viser kjærlighet” gjennom det han bidrar med økonomisk, men jeg savner ord, nærhet og omtanke. Når jeg ber om emosjonell støtte, får jeg gjerne høre at han “ikke er flink til det” eller at jeg spør på feil tidspunkt.

Han er også svært hemmelighetsfull med telefonen. Lyden er alltid av, nummer lagres ikke, og han tar sjelden telefonen når vi er sammen, ofte med en rask forklaring på hvem som ringte. Når han er borte, spesielt på enkelte steder, har vi mye mindre kontakt. Forklaringen er som regel at han legger seg tidlig eller er sliten, selv om han vanligvis er oppe sent når han er hjemme.

Jeg vet ikke om jeg overtenker, om dette er normalt, eller om det er et mønster jeg bør være bekymret for. Hva tenker dere?

Anonymkode: 8c2cf...217

[AnonymBruker]

Hvis han skal dekke det du ikke kan fordi han også ønsket at du skulle ned i stilling, så må det gå på faste utgifter. 
Hvis dere betalte 50/50 på hus, så må dere bli enig om hvor mye mer han skal betale på huset når der er enig om at din inntekt skal reduseres. 

At han tømmer matkontoen for å straffe deg etter en krangel er uakseptabelt. Det er så smålig og barnslig at jeg hadde vurdert gjøre det slutt der og da. Hadde i alle fall sagt at han fikk stå for absolutt all handling fremover inntil han ble voksen og sluttet oppføre seg som en umoden drittunge. 

Jeg tenker at det i aller høyeste grad er noe du bør være bekymret for. Han bruker økonomien til å kontrollere deg. 
Dere har blit enig om at din inntekt skal reduseres, og han ta en større del av utgiftene, men realiteten er at din inntekt er redusert, og det kun går ut over deg. Og det blir ekstra tydelig når han bruker økonomi, og kontrollen over kontoer, til å straffe deg. Han sier han viser kjærlighet ved å bidra økonomisk?
Han tømmer matkontoen slik at du står i kassa og ikke kan betale maten deres, fordi han er så glad i deg? 
Du vil mest sannsynlig få mer kjærlighet ved å dumpe han å heller bli sammen med en plante... 

Anonymkode: 1d4fc...eb9

[ekkoet]

Ikke at det har allvedren å bety, men kunne vært greit å ha med om alder, hvor lenge forholdet har vart, bosituasjon (eier dere sammen?) for å få et helhetsinntrykk - sparer kanskje noen oppfølgingsspørsmål

Det er jo flere ting du spør om - men oppsummert, så skal det ikke være sånn nei.

Man bør ha en felles forståelse og enighet om økonomi når man bor sammen - å bruke penger som maktmiddel på denne måten er helt sprøtt og barnslig i mine ører

Hemmelighetsfull med telefon - det høres ut som du spekulerer i om han holder på med noe du ikke skal vite om. Har han alltid vært slik eller har det endret seg? Jeg tenker det er det største signalet på om det er noe galt - om det alltid har vært slik eller om det er noe nytt.

Følelseslivet dere i mellom og hvordan dere viser kjærlighet (eller om det mangler) er vanskelig å si noe om - her finnes det ulike behov og måter å være på, kommer an på hva slags type personer dere er, hvor lenge dere har vært sammen og igjen - er det noe som har endret seg.

Uansett - biten med pengene er helt feil - biten med telefonen kan nok sikkert rasjonaliseres, men der har du uendelig mye bedre innsikt enn oss ang hva som er sannsynlig.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Partneren min tjener mest, og vi ble enige om at jeg skulle gå ned i stillingsprosent på grunn av helsa.

Dette skulle du aldri ha gjort! Du har gjort deg avhengig av denne ‘partneren’. 
Kom deg opp i stilling igjen, og gå veien via aap om du er for syk til å jobbe. 

Du bør ha minst 100% stilling i 3 av 5 skatteår for å få maks uttelling på aap. 

Du og din partner er ikke kompatible lenger.  Du trenger å planlegge din exit. 

Anonymkode: a6d00...a77

[AnonymBruker]

Og ang hemmeligholdet, han er vel utro da. Derfor planlegge din exit. 

Anonymkode: a6d00...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis han skal dekke det du ikke kan fordi han også ønsket at du skulle ned i stilling, så må det gå på faste utgifter. 
Hvis dere betalte 50/50 på hus, så må dere bli enig om hvor mye mer han skal betale på huset når der er enig om at din inntekt skal reduseres. 

At han tømmer matkontoen for å straffe deg etter en krangel er uakseptabelt. Det er så smålig og barnslig at jeg hadde vurdert gjøre det slutt der og da. Hadde i alle fall sagt at han fikk stå for absolutt all handling fremover inntil han ble voksen og sluttet oppføre seg som en umoden drittunge. 

Jeg tenker at det i aller høyeste grad er noe du bør være bekymret for. Han bruker økonomien til å kontrollere deg. 
Dere har blit enig om at din inntekt skal reduseres, og han ta en større del av utgiftene, men realiteten er at din inntekt er redusert, og det kun går ut over deg. Og det blir ekstra tydelig når han bruker økonomi, og kontrollen over kontoer, til å straffe deg. Han sier han viser kjærlighet ved å bidra økonomisk?
Han tømmer matkontoen slik at du står i kassa og ikke kan betale maten deres, fordi han er så glad i deg? 
Du vil mest sannsynlig få mer kjærlighet ved å dumpe han å heller bli sammen med en plante... 

Anonymkode: 1d4fc...eb9

Ja, helt enig, det er faktisk både umodent og kontrollerende. Jeg må virkelig tenke over hva jeg vil akseptere fremover. Hadde det ikke vært for at han jobber turnus og er borte flere uker om gangen, så skulle han vær så god ha fått handlet selv. 

Anonymkode: 8c2cf...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette skulle du aldri ha gjort! Du har gjort deg avhengig av denne ‘partneren’. 
Kom deg opp i stilling igjen, og gå veien via aap om du er for syk til å jobbe. 

Du bør ha minst 100% stilling i 3 av 5 skatteår for å få maks uttelling på aap. 

Du og din partner er ikke kompatible lenger.  Du trenger å planlegge din exit. 

Anonymkode: a6d00...a77

Ja, jeg har innsett at jeg har vært både dum og godtroende. Han er ikke den jeg trodde han var. Jeg har ikke mulighet til å gå tilbake i fast stilling der jeg jobber nå, siden de allerede har ansatt en ny, men det er absolutt en mulighet å finne en ny jobb.

Anonymkode: 8c2cf...217

[AnonymBruker]

Hadde gått opp i stilling igjen eller funnet en ny 100 prosent jobb, så hadde jeg flyttet fra han, om jeg var deg. Han kontrollerer deg med økonomien og han klarer ikke være emosjonelt tilgjengelig og støttende. Han har ikke noe i et forhold å gjøre.. emosjonell støtte og tilgjengelighet for hverandre er avgjørende for at forhold skal fungere. I tillegg er han hemmelighetsfull, noe som gjør at det blir vanskelig å stole på han. Et forhold uten tillit fungerer ikke. Gå videre, og finn en fyr som er emosjonell moden 

Anonymkode: c78fb...8dd

[AprilLudgate]

1. Du gikk rett inn i kvinne- og fattigdomsfella ved å redusere stilling fremfor å ta veien sykemelding evt AAP osv

2. Du går så rett i kvinnefella ved å bruke din inntekt på fellesutgifter, men ikke eiendom/felles boliglån hvor du har en definert andel (?(

3. Dette forholdet er ikke bra overhodet, du må ut

Men før du evt ender relasjonen, forsøk å få ryddet opp i 1 og 2. 

[AnonymBruker]

Denne relasjonen må du komme deg bort fra asap!

Anonymkode: 155d3...bbd

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at jeg bør komme meg ut av forholdet, men jeg har satt meg i en situasjon hvor jeg ikke kan dra på dagen. Jeg må bygge meg opp igjen økonomisk, så jeg vet jeg klarer meg. Det kan ta tid, men allerede i dag skal jeg sette meg ned og sende søknader på forskjellige jobber. Jeg har lenge vært usikker på om det er jeg som er problemet, siden det er hans inntekt og jeg føler jeg ikke har noe å si. Hvis han ikke ønsker at jeg skal bruke penger på mat, må jeg i praksis bare akseptere det – men da hadde det vært greit å få beskjed før jeg står i kassa og betalingen blir avvist. Det er ganske ydmykende å oppleve, spesielt når jeg ikke har et annet kort å bruke.

Anonymkode: 8c2cf...217

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde opplevd dette hadde jeg flyttet hjem til mamma - uansett alder. Deretter bygget meg opp, med ny jobb og etterhvert eget sted å bo/leie, og gjort alt jeg kunne for å klare meg selv. Deretter ventet med dating og mannfolk til selvtilliten var på plass… 

Anonymkode: 169cb...3aa

[AnonymBruker]

https://frifravold.no/hva-er-okonomisk-vold-i-et-forhold/#:~:text=Saboterer hennes evne til å tjene penger,på å få en jobb i fremtiden.
 

 

Anonymkode: ca3d3...29b

[AnonymBruker]

Du blir manipulert og kontrollert.

Gå. Nå!

Her er jeg ufør og forloveden tjener nærmere 2M.

Vi har felleskontoer og der setter vi inn penger prosentvis etter inntekt. 

Han ønsker at skal ha samme levestandard og livskvalitet.

Hadde han prøvd seg på å "utpresse" meg ved å ikke sette inn avtalt sum på felleskostnader hadde jeg faktisk gått på dagen.

Jeg er på ingen måte en golddigger. Jeg betaler akkurat det samme som da jeg var alene.

Han ønsker et liv med meg med høyere levestandard. Da dekker han mellomlegget og gapet eller legger seg på min standard. Sistnevnte ønsker han ikke.

I tillegg har vi samboerkontrakt, testamenteter og fremtidsfullmakt. Uavhengig av brudd eller død så er vi begge sikret.

Anonymkode: dc2bf...681

[AnonymBruker]

Først, kom deg tilbake i full stilling. Hvis det viser seg at det er umulig for deg å arbeide i full stilling, gå vegen om aap og delvis ufør. 

Så, bli enige om en fordeling av husarbeid som gjør det mulig for deg å klare full jobb. Du nevner ikke noe om fordeling, men hvis du skal jobbe mer, må kanskje din del av husarbeid reduseres.

Deretter, bli enige om hvordan dere skal deles felles utgifter. Det er mange modeller, og ulike syn på hva som er rettferdig, men dere må snakke sammen og bli enige. Du må uansett modell sikre at du har nok igjen til privat forbruk. Det kan være at dere da må redusere der felles forbruket. Bruk automatisk overføring til konto dere begge disponerer. Hvis du står som eier av konto står du litt sterkere.

 

Anonymkode: c4b1f...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er i et forhold hvor jeg begynner å føle meg både økonomisk og følelsesmessig begrenset. Partneren min tjener mest, og vi ble enige om at jeg skulle gå ned i stillingsprosent på grunn av helsa. Han skulle dekke det jeg ikke hadde mulighet til selv, men inntekten min går akkurat til faste utgifter, så jeg sitter ikke igjen med noe jeg kan unne meg. For å kjøpe noe ekstra må jeg bruke hans kort, og da må jeg som regel spørre først. Det føles ubehagelig, så jeg prøver å unngå det, og når jeg først spør, får jeg ofte nei eller blir ignorert.

Hvis vi har en diskusjon, kan tilgangen til penger plutselig forsvinne, for eksempel at jeg ikke får betalt for mat fordi pengene er tatt ut av kontoen uten at jeg vet det, og det finner jeg ut av når jeg står i kassen og skal betale. Han sier han “viser kjærlighet” gjennom det han bidrar med økonomisk, men jeg savner ord, nærhet og omtanke. Når jeg ber om emosjonell støtte, får jeg gjerne høre at han “ikke er flink til det” eller at jeg spør på feil tidspunkt.

Han er også svært hemmelighetsfull med telefonen. Lyden er alltid av, nummer lagres ikke, og han tar sjelden telefonen når vi er sammen, ofte med en rask forklaring på hvem som ringte. Når han er borte, spesielt på enkelte steder, har vi mye mindre kontakt. Forklaringen er som regel at han legger seg tidlig eller er sliten, selv om han vanligvis er oppe sent når han er hjemme.

Jeg vet ikke om jeg overtenker, om dette er normalt, eller om det er et mønster jeg bør være bekymret for. Hva tenker dere?

Anonymkode: 8c2cf...217

Det er økonomisk vold å fjerne penger som en straff på en diskusjon. Dette kan du ikke akseptere. 

Anonymkode: 5215a...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, jeg har innsett at jeg har vært både dum og godtroende. Han er ikke den jeg trodde han var. Jeg har ikke mulighet til å gå tilbake i fast stilling der jeg jobber nå, siden de allerede har ansatt en ny, men det er absolutt en mulighet å finne en ny jobb.

Anonymkode: 8c2cf...217

Da starter du jakten på en ny jobb med en gang. Det er det smarteste du kan gjøre nå. Kom deg opp på egne bein. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig i at jeg bør komme meg ut av forholdet, men jeg har satt meg i en situasjon hvor jeg ikke kan dra på dagen. Jeg må bygge meg opp igjen økonomisk, så jeg vet jeg klarer meg. Det kan ta tid, men allerede i dag skal jeg sette meg ned og sende søknader på forskjellige jobber. Jeg har lenge vært usikker på om det er jeg som er problemet, siden det er hans inntekt og jeg føler jeg ikke har noe å si. Hvis han ikke ønsker at jeg skal bruke penger på mat, må jeg i praksis bare akseptere det – men da hadde det vært greit å få beskjed før jeg står i kassa og betalingen blir avvist. Det er ganske ydmykende å oppleve, spesielt når jeg ikke har et annet kort å bruke.

Anonymkode: 8c2cf...217

Flott. Hvor lenge siden er det at du gikk ned i stilling? 

Anonymkode: a6d00...a77

[AnonymBruker]

Man må aldri redusere sin stilling på grunn av helse. Det har vi i dette landet løsninger for, når man ikke har helse til å jobbe fulltid. Du taper livet ut om du må på aap og ufør etter å ha redusert din stilling, istedenfor å være gradvis sykemeldt og eventuelt aap. 

Så utrolig mange som brenner seg på dette.

Håper du ikke har jobbet deltid lenge. Du må søke fulltidsjobb igjen. 

Så bør du bort fra denne mannen. Skjønner hvorfor han ønsket at du skulle bli økonomisk avhengig av ham. Veldig ugreit! 

Som mamma hadde jeg ønsket at mine barn flyttet hjem igjen en tid om noe slikt skjedde. Til de kom ovenpå økonomisk. 

 

Anonymkode: b41d2...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Partneren min tjener mest, og vi ble enige om at jeg skulle gå ned i stillingsprosent på grunn av helsa. Han skulle dekke det jeg ikke hadde mulighet til selv, men inntekten min går akkurat til faste utgifter, så jeg sitter ikke igjen med noe jeg kan unne meg. For å kjøpe noe ekstra må jeg bruke hans kort, og da må jeg som regel spørre først.

Anonymkode: 8c2cf...217

Tenkte du at det skulle bli fine dager med lange lunsjer betalt med hans kort?

Anonymkode: b6bd8...a51