Jeg kasta svigermor på dør, mannen mener jeg var urimielig. Hva mener du?

[AnonymBruker]

Ja min mann mener jeg bør si unskyld til svigermor, men jeg nekter. Les det under. Er jeg urimelig?

skip til de siste to avsnittene om du ikke vil lese langt 

Jeg og mannen har 3 små barn under 6 år. Mannen min er blind på hva som skal gjøres hjemme. Han kan gå forbi en smekkfull skittentøyskurv uten å tenke at han kan jo tømme den, eller setter på en klesvask. Jeg lager middag de fleste gangene. Ber jeg han rydde etter middagen bærer han bare talerkene på kjøkkenet og setter på benken . Lager han middag steker han typ pølser i panna og ALDRI grønnsaker. Begrunnelsen er at «man trenger jo ikke grønnsaker hver dag». Likevel mener han det er selvvalgt fra min side å lage mat hver gang fordi der han gjør ikke er godt nok.   
Han kan gjøre ting, men da må jeg be om det. Han gjør ingenting av seg selv. Og det tar kjempelang tid å komme i gang  Han bruker lang tid på å komme i gang med ting fordi han enten skal scrolle på telefon kjempelenge, bæsje eller detaljvasje en ting i 40 min isedefor å gjøre feks kjønnet helt rent . Det koster meg mindre mental energi å gjøre ting selv ofte , enn å mase i gang . Han skifter ikke på senga, vasker ikke bad, lar det være brune merker i do. Ja helt blåst .

Jeg gjør det beste jeg kan, men såklart blir det ikke strøkent her til en hver tid. Det er hygienisk og greit, men ikke strøkent. Jeg har også 100% jobb og 3 barn å følge opp . 
Nå tryna jeg på fredag og brakk armen stygt. Det var planleggesdag i barnehagen på mandag og mannen fikk ikke fri, så svigermor kom for å hjelpe meg med ungene . Hun har støv på hjernen. Ligger det noen barnebøker på stuebord, rene klær på sofakanten som ikke ble helt ferdigbrettet, eller noen smuler spisebordet er det svinesti i følge henne. Og hun klager .

Hun sier «dere må bli bedre å rydde altså» . Samme regle hver gang. Jeg ble fed up og sa «Kari jeg gjør det beste jeg kan, men sønnen din er ikke akkurat så flink å hjelpe meg i husets» da sa hun det som fikk meg til å klikke å kaste henne på dør «dere er like ille og det dere gjør er ikke bra nok» Det ble en stor krangel og jeg sa «annerkjebne du ikke det jeg gjør ? Ser du ikke at jeg springer rundt når du er åå besøk og plukker opp  ting mens sønn din sitter på do i 40 min og så går rett til sofaen?» . Hun vil ikke ga parti sa hun. Jeg sa «hadde du oppdratt sønnen din bedre hadde det ikke vært sånn!»

Jeg sa hun kunne holde seg unna oss til hun får nermere beskjed . Nå mener mannen min at jeg har overreager og bør si unskyld. «Du vet mamma er rart og synes alt annet enn støkent er grusomt» Det skjer ikke . Lenge siden sist jeg har følt meg så lite sett og anerkjent .  Hun mener jeg er bortskjemt som kaster noen på dør som kom for å hjelpe .   Men jeg har mer selvrespekt enn at min innsats skal trøs på når jeg gjør 90% av det tredje skiftet
 

så hva mener dere?

Anonymkode: 0ddae...865

[AnonymBruker]

Jeg mener mannen din er en idiot og jeg skjønner hvorfor han er blitt sånn. Ville kvittet meg med begge 

Anonymkode: 7adf6...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja min mann mener jeg bør si unskyld til svigermor, men jeg nekter. Les det under. Er jeg urimelig?

skip til de siste to avsnittene om du ikke vil lese langt 

Jeg og mannen har 3 små barn under 6 år. Mannen min er blind på hva som skal gjøres hjemme. Han kan gå forbi en smekkfull skittentøyskurv uten å tenke at han kan jo tømme den, eller setter på en klesvask. Jeg lager middag de fleste gangene. Ber jeg han rydde etter middagen bærer han bare talerkene på kjøkkenet og setter på benken . Lager han middag steker han typ pølser i panna og ALDRI grønnsaker. Begrunnelsen er at «man trenger jo ikke grønnsaker hver dag». Likevel mener han det er selvvalgt fra min side å lage mat hver gang fordi der han gjør ikke er godt nok.   
Han kan gjøre ting, men da må jeg be om det. Han gjør ingenting av seg selv. Og det tar kjempelang tid å komme i gang  Han bruker lang tid på å komme i gang med ting fordi han enten skal scrolle på telefon kjempelenge, bæsje eller detaljvasje en ting i 40 min isedefor å gjøre feks kjønnet helt rent . Det koster meg mindre mental energi å gjøre ting selv ofte , enn å mase i gang . Han skifter ikke på senga, vasker ikke bad, lar det være brune merker i do. Ja helt blåst .

Jeg gjør det beste jeg kan, men såklart blir det ikke strøkent her til en hver tid. Det er hygienisk og greit, men ikke strøkent. Jeg har også 100% jobb og 3 barn å følge opp . 
Nå tryna jeg på fredag og brakk armen stygt. Det var planleggesdag i barnehagen på mandag og mannen fikk ikke fri, så svigermor kom for å hjelpe meg med ungene . Hun har støv på hjernen. Ligger det noen barnebøker på stuebord, rene klær på sofakanten som ikke ble helt ferdigbrettet, eller noen smuler spisebordet er det svinesti i følge henne. Og hun klager .

Hun sier «dere må bli bedre å rydde altså» . Samme regle hver gang. Jeg ble fed up og sa «Kari jeg gjør det beste jeg kan, men sønnen din er ikke akkurat så flink å hjelpe meg i husets» da sa hun det som fikk meg til å klikke å kaste henne på dør «dere er like ille og det dere gjør er ikke bra nok» Det ble en stor krangel og jeg sa «annerkjebne du ikke det jeg gjør ? Ser du ikke at jeg springer rundt når du er åå besøk og plukker opp  ting mens sønn din sitter på do i 40 min og så går rett til sofaen?» . Hun vil ikke ga parti sa hun. Jeg sa «hadde du oppdratt sønnen din bedre hadde det ikke vært sånn!»

Jeg sa hun kunne holde seg unna oss til hun får nermere beskjed . Nå mener mannen min at jeg har overreager og bør si unskyld. «Du vet mamma er rart og synes alt annet enn støkent er grusomt» Det skjer ikke . Lenge siden sist jeg har følt meg så lite sett og anerkjent .  Hun mener jeg er bortskjemt som kaster noen på dør som kom for å hjelpe .   Men jeg har mer selvrespekt enn at min innsats skal trøs på når jeg gjør 90% av det tredje skiftet
 

så hva mener dere?

Anonymkode: 0ddae...865

Det andre skiftet er husarbeid, det tredje skiftet er all annet logistikk - sørge for at ungene har klær til riktig årstid, kjøpe gaver, planlegge ferie etc.  Du gjør sikkert mye av det tredje skiftet også, men det du beskriver det andre. 

 

Ellers, du har rett, han og svigermor tar feil. 

Anonymkode: 2d1c3...42a

[AnonymBruker]

Mannen din er helt ubrukelig, kast han på dør også. La svigermor være, hun har null respekt for deg.

Anonymkode: af1ec...656

[Jeg er meg]

Støtter deg!

[Muskath]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja min mann mener jeg bør si unskyld til svigermor, men jeg nekter. Les det under. Er jeg urimelig?

skip til de siste to avsnittene om du ikke vil lese langt 

Jeg og mannen har 3 små barn under 6 år. Mannen min er blind på hva som skal gjøres hjemme. Han kan gå forbi en smekkfull skittentøyskurv uten å tenke at han kan jo tømme den, eller setter på en klesvask. Jeg lager middag de fleste gangene. Ber jeg han rydde etter middagen bærer han bare talerkene på kjøkkenet og setter på benken . Lager han middag steker han typ pølser i panna og ALDRI grønnsaker. Begrunnelsen er at «man trenger jo ikke grønnsaker hver dag». Likevel mener han det er selvvalgt fra min side å lage mat hver gang fordi der han gjør ikke er godt nok.   
Han kan gjøre ting, men da må jeg be om det. Han gjør ingenting av seg selv. Og det tar kjempelang tid å komme i gang  Han bruker lang tid på å komme i gang med ting fordi han enten skal scrolle på telefon kjempelenge, bæsje eller detaljvasje en ting i 40 min isedefor å gjøre feks kjønnet helt rent . Det koster meg mindre mental energi å gjøre ting selv ofte , enn å mase i gang . Han skifter ikke på senga, vasker ikke bad, lar det være brune merker i do. Ja helt blåst .

Jeg gjør det beste jeg kan, men såklart blir det ikke strøkent her til en hver tid. Det er hygienisk og greit, men ikke strøkent. Jeg har også 100% jobb og 3 barn å følge opp . 
Nå tryna jeg på fredag og brakk armen stygt. Det var planleggesdag i barnehagen på mandag og mannen fikk ikke fri, så svigermor kom for å hjelpe meg med ungene . Hun har støv på hjernen. Ligger det noen barnebøker på stuebord, rene klær på sofakanten som ikke ble helt ferdigbrettet, eller noen smuler spisebordet er det svinesti i følge henne. Og hun klager .

Hun sier «dere må bli bedre å rydde altså» . Samme regle hver gang. Jeg ble fed up og sa «Kari jeg gjør det beste jeg kan, men sønnen din er ikke akkurat så flink å hjelpe meg i husets» da sa hun det som fikk meg til å klikke å kaste henne på dør «dere er like ille og det dere gjør er ikke bra nok» Det ble en stor krangel og jeg sa «annerkjebne du ikke det jeg gjør ? Ser du ikke at jeg springer rundt når du er åå besøk og plukker opp  ting mens sønn din sitter på do i 40 min og så går rett til sofaen?» . Hun vil ikke ga parti sa hun. Jeg sa «hadde du oppdratt sønnen din bedre hadde det ikke vært sånn!»

Jeg sa hun kunne holde seg unna oss til hun får nermere beskjed . Nå mener mannen min at jeg har overreager og bør si unskyld. «Du vet mamma er rart og synes alt annet enn støkent er grusomt» Det skjer ikke . Lenge siden sist jeg har følt meg så lite sett og anerkjent .  Hun mener jeg er bortskjemt som kaster noen på dør som kom for å hjelpe .   Men jeg har mer selvrespekt enn at min innsats skal trøs på når jeg gjør 90% av det tredje skiftet
 

så hva mener dere?

Anonymkode: 0ddae...865

Skjønner deg godt, bare å drite i å ha henne på besøk igjen.  Skal hun passe eller være sammen med ungene, kan hun hente dem og ta dem hjem til seg i «sitt perfekte hjem» 

[AnonymBruker]

Hadde aldri brydd meg om noen min mor eller svigermor hadde sagt at "det var en svinesti" hos oss, når jeg vet at hun ser på det annerledes enn vi gjør. Bla, bla, bla hadde jeg sagt inni meg selv og gått til et annet rom. I tillegg så kritiserer du mannen din, og sier at ingenting av det han gjør er bra nok.... - men du tåler ikke at svigermor sier det samme om det du gjør??

Jeg ville sagt unnskyld til svigermor for overreaksjon og sagt at vi prøver så godt vi kan ut fra det vi klarer og orker i hverdagen med alt hva jobb og barn innebærer. Si også at du ikke trenger å høre at hun klager over det. Men ikke kast henne på dør eller bli oppfarende sint. Det løser ingenting.  

Anonymkode: 5854a...a91

[Kristin70]

Jeg synes hun er frekk når hun påpeker at det er rotete i huset, og spesielt når hun er der for å hjelpe deg når du er skadet, men jeg synes ikke du taklet det spesielt bra. Du bør ikke krangle med svigermor om hvor stor del av husarbeidet mannen din tar.

Jeg hadde gjort det klart for mannen at jeg ikke kommer til å be svigermor om unnskyld, men at jeg forventer at han sier til svigermor at det faktisk er du som drar det meste av lasset og at hun må slutte å kommentere hvordan det ser ut hjemme hos dere. 

[AnonymBruker]

Er ikke rart det er mange skilsmissebarn ute i verden, når alle skiller seg så lett fordi mannen ikke ser på husarbeid på samme måte som en selv.... Vi ER FORSKJELLIGE helt fra naturens side! 

Anonymkode: 5854a...a91

[AnonymBruker]

TS her

nei jeg kan ikke gå fra mannen, fordi jeg elsker han selvom han er en latsabb. Jeg er frustrert over han, men jeg klarer ikke stoppe å elske han. Dessuten vet jeg det er tusenvis av andre kvinner i mine sko som må ta største støyten med husarbeid og planlegging.  De fleste av den går heller ikke fra mennene sine selvom de er slitne de også 

Anonymkode: 0ddae...865

[AnonymBruker]

Kast ut mannen også. Hva i alle dager fikk deg til å tenke at han er det beste mennesket du kan tiltrekke deg, ts? Vi er milliarder av mennesker på denne kloden! «Ser pen ut» duger for sex og moro, men man må jo ikke absolutt flytte inn med de her pene og tanketomme mannfolka!

Hva angår din svigermor:

1. det er hun som har oppdratt din mann. Hva ved han s valg av adferd fikk deg til å anta hun er et kompetent og/eller ok menneske?

2. du var ikke engang sinna på svigermor for det hun sa. Du var sinna på henne fordi hun har vært fullstendig udugelig som oppdrager og fordi du likevel har valgt det udugelige mennesket hun «oppdro» som partner. Og fordi det valget senker livskvaliteten din kraftig.

 

Anonymkode: b32f6...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er ikke rart det er mange skilsmissebarn ute i verden, når alle skiller seg så lett fordi mannen ikke ser på husarbeid på samme måte som en selv.... Vi ER FORSKJELLIGE helt fra naturens side! 

Anonymkode: 5854a...a91

Det er ingenting fra naturens side som tilsier at menn ikke kan gjøre husarbeid 

Anonymkode: ff4a9...259

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært mannen din, så hadde jeg forlatt deg på sekundet, ikke fordi du sa ifra til svigermor, men fordi du bruker krangel med svigermor som en mulighet for å snakke dritt om mannen din, og oppdragelsen hans 

Anonymkode: f5e19...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde jeg vært mannen din, så hadde jeg forlatt deg på sekundet, ikke fordi du sa ifra til svigermor, men fordi du bruker krangel med svigermor som en mulighet for å snakke dritt om mannen din, og oppdragelsen hans 

Anonymkode: f5e19...d5a

Han aksepterer det . Han vet han er lat. Han anerkjenner at han ikke tenker over at skittentøyskurven er full eller at ungene må ha påfyll av skiftetøy i barnehagen . Han setter talerkene bare på kjøkkenet fordi han «vil ta rewsten senere også glemmer han det» 

Anonymkode: 0ddae...865

[AnonymBruker]

Ta ansvar for livet ditt, ikke vent på at mannen din skal gjøre det. Kast han ut, du klarer deg vel fint uten han?

Anonymkode: 96297...756

[AnonymBruker]

Er det noen som har planleggingsdag så tidlig?

Hvis dette er sant så er du ikke urimelig såklart. Men du kan jo forsøke å snakke med henne og si at du ble sint fordi det er du som gjør alt hjemme i tillegg til full jobb og hennes sønn gjør ikke noe husarbeid, og da er det ikke hyggelig med kritikk når du likevel er skadet. Mannen din burde vært på din side men han mener kanskje ikke at det er noe problem at han ikke bidrar sin halvdel?

Og husarbeid er ikke det 3. skiftet, det er det 2. Og man bør forvente at mannen tar 50%. Og ikke kall det å hjelpe til! Ikke til deg selv, mannen eller svigermor. 

Anonymkode: 278ab...13d

[AnonymBruker]

Hadde kvittet meg med begge. 

Anonymkode: 35e34...6d2

[AnonymBruker]

Du har helt rett. 

Anonymkode: 47825...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han aksepterer det . Han vet han er lat. Han anerkjenner at han ikke tenker over at skittentøyskurven er full eller at ungene må ha påfyll av skiftetøy i barnehagen . Han setter talerkene bare på kjøkkenet fordi han «vil ta rewsten senere også glemmer han det» 

Anonymkode: 0ddae...865

Men det tar du opp med han, ikke snakker dritt om han til andre, slikt gjør man ikke, selv om han er beviset på det

Anonymkode: f5e19...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

TS her

nei jeg kan ikke gå fra mannen, fordi jeg elsker han selvom han er en latsabb. Jeg er frustrert over han, men jeg klarer ikke stoppe å elske han. Dessuten vet jeg det er tusenvis av andre kvinner i mine sko som må ta største støyten med husarbeid og planlegging.  De fleste av den går heller ikke fra mennene sine selvom de er slitne de også 

Anonymkode: 0ddae...865

Det er jo bare trist, når han ikke elsker deg.

Som min mann sa; om jeg går forbi en full oppvaskmaskin, så betyr det at jeg dumper jobben på deg. Og det er det motsatte av å elske noen. 

Anonymkode: 39b7d...abe