Hylskriking ved levering i bhg - 3 år

[AnonymBruker]

Hjelp. Jeg er så sliten av alt.

Barnet mitt har skreket ved hver eneste levering siden det begynte som 14 måneder gammel. Nå har barnet begynt på storbarnsavdeling (3 år), og jeg har hatt god tid til tilvenning. Barnehagen har vært fantastisk til å legge til rette. Både idag og i går sier barnet at det er sykt eller forkjøla, og at det ikke vil i bhg. På vei fra bilen til bygget sier barnet at det ikke vil "være alene hele dagen". Får så vondt i hjertet, men jobber med å motivere barnet og trygge det. Ved levering i døra hylskrikes det, det forsøker desperat å vri seg vekk fra armene til de ansatte, og roper at h*n ikke vil at jeg skal gå. "Mamma, mamma, mamma". Massiv motstand, masse tårer. Helt ute av seg.

Alle instinkter i meg forteller meg at jeg ikke burde utsette barnet mitt for dette lengre. Alle sier at "det går seg til" og "det er helt normalt", men jeg klarer ikke tro på det. Jeg ser jo at det ikke går bra og det har jo ikke gått seg til. Jeg jobber iherdig for å motivere, være positiv, fremsnakker bhg, de andre barna, de ansatte. Lager ekstra gode matpakker som jeg vet barnet liker. Er tilstede emosjonelt, men samtidig klar og tydelig på at jeg må på jobb. Setter ellers tydelige grenser hjemme. 

Jeg har jo ikke mulighet til å være hjemme med barnet, og uansett om jeg hadde det så hadde jeg nok blitt litt gærn (uansett hvor høyre jeg elsker barnet mitt). Jeg vet at det har gode venner i bhg, og at det er trygge voksne. Det føles bare så ekstremt vanskelig, og både idag og i går tok jeg til tårene selv etter levering fordi reaksjonen til barnet var så voldsom.

Hva gjør dere andre som har slike barn?

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

Men er du sikker på at alt er ok i barnehagen da? 
Det virker jo som om noe er alvorlig galt her, og du burde definitivt lytte til instinktet ditt. 
Et så lite barn greier jo som regel ikke å sette ord på hva som foregår, men NOE er jo galt. 
Kan du finne en annen ordning? 
dagmamma? 
besteforeldre? 
turnusjobb? 
 

Anonymkode: 9d01e...bdd

[AnonymBruker]

Hva med å gå ned i stilling? 
Dette setter seg jo som et traume i barnet og du burde absolutt lete etter et alternativ når dette åpenbart ikke er bra

Anonymkode: 9d01e...bdd

[AnonymBruker]

Min datter på 15 husker fortsatt barnehagen som et mareritt. 
Jeg skjønte at noe var galt, men hun greide aldri å sette ord på HVA som var galt, og dermed gikk årene. 
I dag forteller hun at flere av barna var svært voldelige, og hun ble bla låst inne på do. 
Altså kanskje ganske normale ting som foregår i en barnehage, men traumatiserende for henne. 
Hun sier at hun aldri vil sende egne fremtidige barn i barnehagen fordi det var så smertefullt for henne. 
det sier vel en del..

Anonymkode: 9d01e...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men er du sikker på at alt er ok i barnehagen da? 
Det virker jo som om noe er alvorlig galt her, og du burde definitivt lytte til instinktet ditt. 
Et så lite barn greier jo som regel ikke å sette ord på hva som foregår, men NOE er jo galt. 
Kan du finne en annen ordning? 
dagmamma? 
besteforeldre? 
turnusjobb? 
 

Anonymkode: 9d01e...bdd

Jeg vet ikke. De ansatte sier at barnet har det bra, har hatt fine dager, leker masse osv. Men jeg ser jo bare leveringssituasjonen (og ved henting). Jeg får melding om at gråten stopper etter 10 minutter ca, og da sitter h*n på fanget til en av de h*n føler seg tryggest på. Men jeg tenker jo at barnet har masse følelser som det må undertrykke resten av dagen. 

De har ikke fortalt om ting, og barnet er jo så lite at det ikke setter ord på ting enda. Det kan fortelle om andre barn som tar leker, som dytter andre barn, eller slike ting. Normal bhg-oppførsel. Det kan jo gjøre barnet utrygt. Vet det har vært både dytting og biting tidligere.

Det sier at "det voksne gjør ingenting", hvis noe skjer. 

Nå er det i tillegg minst på avdelingen, så det gir jo ekstra utrygghet. Nye barn og flere nye voksne.

Jeg føler meg litt rådvill. Har ikke så mange andre alternativer føler jeg.

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hjelp. Jeg er så sliten av alt.

Barnet mitt har skreket ved hver eneste levering siden det begynte som 14 måneder gammel. Nå har barnet begynt på storbarnsavdeling (3 år), og jeg har hatt god tid til tilvenning. Barnehagen har vært fantastisk til å legge til rette. Både idag og i går sier barnet at det er sykt eller forkjøla, og at det ikke vil i bhg. På vei fra bilen til bygget sier barnet at det ikke vil "være alene hele dagen". Får så vondt i hjertet, men jobber med å motivere barnet og trygge det. Ved levering i døra hylskrikes det, det forsøker desperat å vri seg vekk fra armene til de ansatte, og roper at h*n ikke vil at jeg skal gå. "Mamma, mamma, mamma". Massiv motstand, masse tårer. Helt ute av seg.

Alle instinkter i meg forteller meg at jeg ikke burde utsette barnet mitt for dette lengre. Alle sier at "det går seg til" og "det er helt normalt", men jeg klarer ikke tro på det. Jeg ser jo at det ikke går bra og det har jo ikke gått seg til. Jeg jobber iherdig for å motivere, være positiv, fremsnakker bhg, de andre barna, de ansatte. Lager ekstra gode matpakker som jeg vet barnet liker. Er tilstede emosjonelt, men samtidig klar og tydelig på at jeg må på jobb. Setter ellers tydelige grenser hjemme. 

Jeg har jo ikke mulighet til å være hjemme med barnet, og uansett om jeg hadde det så hadde jeg nok blitt litt gærn (uansett hvor høyre jeg elsker barnet mitt). Jeg vet at det har gode venner i bhg, og at det er trygge voksne. Det føles bare så ekstremt vanskelig, og både idag og i går tok jeg til tårene selv etter levering fordi reaksjonen til barnet var så voldsom.

Hva gjør dere andre som har slike barn?

Anonymkode: 88388...6ee

Jeg har et slikt barn på snart 4 år som har gått i bhg siden han var 1 år. 

Det er helt grusomt! Det knuser hjertet mitt hver dag og jeg har så mye dårlig samvittighet. Jeg leverer sent og henter tidlig.

Men det som er viktig er å få en tilbakemelding på hvordan han har det etter at du har dratt og gjennom dagen. Hvis barnet har det fint, leker godt og trives så er det ingen grunn til bekymring. Men dette må du få tilbakemelding på fra de ansatte. Gjerne på sms i løpet av dagen dersom du er usikker. 

Og hvordan reagerer barnet når du henter? Vil barnet bli med hjem umiddelbart? Eller vil barnet leke mer og ikke dra hjem med en gang? Dette vil gi deg en pekepinn på trivsel. 

Mitt beste tips er å bruke god tid ved levering og sørg for at barnet kommer godt inn i leken med andre barn. Prøv å flytt fokuset fra seperasjon og over til lek. 

Anonymkode: 39f1a...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min datter på 15 husker fortsatt barnehagen som et mareritt. 
Jeg skjønte at noe var galt, men hun greide aldri å sette ord på HVA som var galt, og dermed gikk årene. 
I dag forteller hun at flere av barna var svært voldelige, og hun ble bla låst inne på do. 
Altså kanskje ganske normale ting som foregår i en barnehage, men traumatiserende for henne. 
Hun sier at hun aldri vil sende egne fremtidige barn i barnehagen fordi det var så smertefullt for henne. 
det sier vel en del..

Anonymkode: 9d01e...bdd

Huff Så forferdelig. Noen barn er jo mer sensitive enn andre, og alle opplever ting forskjellig.

Det er jo dumt at barns følelser og opplevelser skal bagatelliserer. 

Angrer du selv på at du ikke tok henne ut av bhg? Man har jo ikke så mye valg ofte.

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

Ville funnet en annen løsning, det der er jo ikke greit, stakars barn. 

Anonymkode: e4858...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har et slikt barn på snart 4 år som har gått i bhg siden han var 1 år. 

Det er helt grusomt! Det knuser hjertet mitt hver dag og jeg har så mye dårlig samvittighet. Jeg leverer sent og henter tidlig.

Men det som er viktig er å få en tilbakemelding på hvordan han har det etter at du har dratt og gjennom dagen. Hvis barnet har det fint, leker godt og trives så er det ingen grunn til bekymring. Men dette må du få tilbakemelding på fra de ansatte. Gjerne på sms i løpet av dagen dersom du er usikker. 

Og hvordan reagerer barnet når du henter? Vil barnet bli med hjem umiddelbart? Eller vil barnet leke mer og ikke dra hjem med en gang? Dette vil gi deg en pekepinn på trivsel. 

Mitt beste tips er å bruke god tid ved levering og sørg for at barnet kommer godt inn i leken med andre barn. Prøv å flytt fokuset fra seperasjon og over til lek. 

Anonymkode: 39f1a...4b3

Huff.. Har alltid levert sent og hentet tidlig her også. 

Barnet er som regel glad og løper mot meg. Men noen ganger litt apatisk (i går feks). Virket lei seg, og hadde vært litt mer sår og kontaktsøkende gjennom dagen etter den forferdelige avskjeden på morgenen... I går satt det bare helt rolig og spiste da jeg kom, nesten litt fornærmet på meg for at jeg forlot det. 

Takk for tips. Jeg bruker god tid om morgenen og i gangen, men vi må levere i døra inn til avdelingen. Altså der barna har oppholdsrom og leker. Foreldte får ikke være med helt inn fordi det kan virke forstyrrende. Barnet klenger seg inntil meg i døråpningen og tviholder på meg, så tanken om lek er kjempelangt borte når det er så utrygt. Jeg har prøvd "alt" føler jeg. Men ingen ord jeg sier hjelper.

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har et slikt barn på snart 4 år som har gått i bhg siden han var 1 år. 

Det er helt grusomt! Det knuser hjertet mitt hver dag og jeg har så mye dårlig samvittighet. Jeg leverer sent og henter tidlig.

Men det som er viktig er å få en tilbakemelding på hvordan han har det etter at du har dratt og gjennom dagen. Hvis barnet har det fint, leker godt og trives så er det ingen grunn til bekymring. Men dette må du få tilbakemelding på fra de ansatte. Gjerne på sms i løpet av dagen dersom du er usikker. 

Og hvordan reagerer barnet når du henter? Vil barnet bli med hjem umiddelbart? Eller vil barnet leke mer og ikke dra hjem med en gang? Dette vil gi deg en pekepinn på trivsel. 

Mitt beste tips er å bruke god tid ved levering og sørg for at barnet kommer godt inn i leken med andre barn. Prøv å flytt fokuset fra seperasjon og over til lek. 

Anonymkode: 39f1a...4b3

Akkurat det hadde ikke jeg prioritert da jeg var barnehageansatt, nettopp fordi barnet virker sensitivt. Da ville jeg måttet prioritere å bruke 100% av tiden sammen med barna for å trygge og moderere hele barnegruppa. Det klarer jeg ikke hvis jeg skal bruke tid på å også trygge foreldre samtidig. 

Men jeg hadde selvsagt gitt tilbakemelding på hvordan dagen gikk når barnet blir hentet og også sendt ut månedsbrev der arbeidsmetoder hvilke hensikter de har blir beskrevet. 

Anonymkode: 04fde...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min datter på 15 husker fortsatt barnehagen som et mareritt. 
Jeg skjønte at noe var galt, men hun greide aldri å sette ord på HVA som var galt, og dermed gikk årene. 
I dag forteller hun at flere av barna var svært voldelige, og hun ble bla låst inne på do. 
Altså kanskje ganske normale ting som foregår i en barnehage, men traumatiserende for henne. 
Hun sier at hun aldri vil sende egne fremtidige barn i barnehagen fordi det var så smertefullt for henne. 
det sier vel en del..

Anonymkode: 9d01e...bdd

Har jobbet i bhg og det er ikke normalt at barna bruker vold mot hverandre. heller ikke låse hverandre på do. 

Til ts jeg ville funnet en annen løsning. Dagmamma eller kanskje en liten friluftsbarnehage som har litt andre rammer enn standard bhg. Jeg husker så godt når jg jobbet at vi hadde en som hadde det på nøyaktig samme måte, skrek hver dag ved levering det gikk seg heller aldri til 😢. Ble en henvisning til Bup eller noe greier husker jeg fra pedleder, men for meg som «bare» assistent virket det hundre prosent som at han bare ikke var klar og for umoden for bhg (jobbet på liten avdeling da). Han hadde et veldig sterkt bånd til mor, kanskje din også er sånn? Litt sutring og grining er normalt, men ikke sånne voldsomme reaksjoner som du beskriver.. Du skal vite det er ikke gøy for oss heller, vi vil jo at de små skal ha det fint de timene de er sammen med oss så en sånn situasjon er vanskelig for alle parter. 

Hva sier de voksne i bhg om hele situasjonen? ❤️

Anonymkode: 52e99...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ville funnet en annen løsning, det der er jo ikke greit, stakars barn. 

Anonymkode: e4858...8fa

Ja, jeg synes det er sinnsykt vanskelig. Alle skryter sånn av barnehagen, og jeg vet om flere som har byttet pga flytting og angrer veldig. Jeg ser at de fleste andre barna løper inn, sier ha det og at det går bra. Hørte et annet barn på tre år som skreik i morres, men det var 1-2 minutter og så gikk det over. Med mitt barn var reaksjonen 10x større. Så det er utrolig kjipt å kjenne på at jeg bruker masse energi og krefter og så er det ingenting som funker for å trygge mitt barn. Vi har til og med møtt ett av barna på fritiden, så jeg har sett selv at de leker veldig fint. Skulle trodd at det var en trygghet.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg må jo på jobb. 

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Huff.. Har alltid levert sent og hentet tidlig her også. 

Barnet er som regel glad og løper mot meg. Men noen ganger litt apatisk (i går feks). Virket lei seg, og hadde vært litt mer sår og kontaktsøkende gjennom dagen etter den forferdelige avskjeden på morgenen... I går satt det bare helt rolig og spiste da jeg kom, nesten litt fornærmet på meg for at jeg forlot det. 

Takk for tips. Jeg bruker god tid om morgenen og i gangen, men vi må levere i døra inn til avdelingen. Altså der barna har oppholdsrom og leker. Foreldte får ikke være med helt inn fordi det kan virke forstyrrende. Barnet klenger seg inntil meg i døråpningen og tviholder på meg, så tanken om lek er kjempelangt borte når det er så utrygt. Jeg har prøvd "alt" føler jeg. Men ingen ord jeg sier hjelper.

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

Men da synes jeg kanskje dere i fellesskap skal vurdere om det er den beste metoden ved levering. For det høres ikke slik ut. 

Jeg hadde aldri akseptert en slik overlevering. Kan du ikke spørre om det er mulig for deg å gjennomføre en form for tilvenning der du blir med inn i bhg og bruker litt tid der med han? At barnet får tid til å bli trygg inne i oppholdsrommet med deg til stedet. At barnet får tid til å få oversikt sammen med deg? 

Anonymkode: 39f1a...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg synes det er sinnsykt vanskelig. Alle skryter sånn av barnehagen, og jeg vet om flere som har byttet pga flytting og angrer veldig. Jeg ser at de fleste andre barna løper inn, sier ha det og at det går bra. Hørte et annet barn på tre år som skreik i morres, men det var 1-2 minutter og så gikk det over. Med mitt barn var reaksjonen 10x større. Så det er utrolig kjipt å kjenne på at jeg bruker masse energi og krefter og så er det ingenting som funker for å trygge mitt barn. Vi har til og med møtt ett av barna på fritiden, så jeg har sett selv at de leker veldig fint. Skulle trodd at det var en trygghet.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg må jo på jobb. 

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

Dagmamma er vel bedre enn det der, med de reaksjonene der over tid vil jo dette sette seg som traumer. Hadde det bare vært helt i starten, men det er to år senere. 

Anonymkode: e4858...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har jobbet i bhg og det er ikke normalt at barna bruker vold mot hverandre. heller ikke låse hverandre på do. 

Til ts jeg ville funnet en annen løsning. Dagmamma eller kanskje en liten friluftsbarnehage som har litt andre rammer enn standard bhg. Jeg husker så godt når jg jobbet at vi hadde en som hadde det på nøyaktig samme måte, skrek hver dag ved levering det gikk seg heller aldri til 😢. Ble en henvisning til Bup eller noe greier husker jeg fra pedleder, men for meg som «bare» assistent virket det hundre prosent som at han bare ikke var klar og for umoden for bhg (jobbet på liten avdeling da). Han hadde et veldig sterkt bånd til mor, kanskje din også er sånn? Litt sutring og grining er normalt, men ikke sånne voldsomme reaksjoner som du beskriver.. Du skal vite det er ikke gøy for oss heller, vi vil jo at de små skal ha det fint de timene de er sammen med oss så en sånn situasjon er vanskelig for alle parter. 

Hva sier de voksne i bhg om hele situasjonen? ❤️

Anonymkode: 52e99...d3d

Huff, ja er dette jeg kjenner på. Tviler sterkt på at det går seg til, når det har vart så lenge. Hadde kanskje trodd at overgangen til storbarn skulle gå bra, siden barnehagen har brukt sykt mye tid på tilvenning gjennom hele våren. Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger om at barnet virker veldig klar og har kost seg masse på besøk der. 

Jeg vet ikke om det er bare er "avskjeden" som er vanskelig, eller om det er forhold i bhg som gjør det utrygt. 

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dagmamma er vel bedre enn det der, med de reaksjonene der over tid vil jo dette sette seg som traumer. Hadde det bare vært helt i starten, men det er to år senere. 

Anonymkode: e4858...8fa

Ja, det har vært helt siden oppstart. Jeg angrer på at jeg hadde barnet mitt i barnehage fra den alderen. Hadde jeg hatt muligheten økonomisk, så hadde jeg vært hjemme til barnet var to år ihvertfall. Men så vet man jo ikke slike ting før etterpå..

Ja, er redd for at det får traumer.. får jo helt sinnsykt dårlig samvittighet og føler meg som verdens verste mamma. 

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjelp. Jeg er så sliten av alt.

Barnet mitt har skreket ved hver eneste levering siden det begynte som 14 måneder gammel. Nå har barnet begynt på storbarnsavdeling (3 år), og jeg har hatt god tid til tilvenning. Barnehagen har vært fantastisk til å legge til rette. Både idag og i går sier barnet at det er sykt eller forkjøla, og at det ikke vil i bhg. På vei fra bilen til bygget sier barnet at det ikke vil "være alene hele dagen". Får så vondt i hjertet, men jobber med å motivere barnet og trygge det. Ved levering i døra hylskrikes det, det forsøker desperat å vri seg vekk fra armene til de ansatte, og roper at h*n ikke vil at jeg skal gå. "Mamma, mamma, mamma". Massiv motstand, masse tårer. Helt ute av seg.

Alle instinkter i meg forteller meg at jeg ikke burde utsette barnet mitt for dette lengre. Alle sier at "det går seg til" og "det er helt normalt", men jeg klarer ikke tro på det. Jeg ser jo at det ikke går bra og det har jo ikke gått seg til. Jeg jobber iherdig for å motivere, være positiv, fremsnakker bhg, de andre barna, de ansatte. Lager ekstra gode matpakker som jeg vet barnet liker. Er tilstede emosjonelt, men samtidig klar og tydelig på at jeg må på jobb. Setter ellers tydelige grenser hjemme. 

Jeg har jo ikke mulighet til å være hjemme med barnet, og uansett om jeg hadde det så hadde jeg nok blitt litt gærn (uansett hvor høyre jeg elsker barnet mitt). Jeg vet at det har gode venner i bhg, og at det er trygge voksne. Det føles bare så ekstremt vanskelig, og både idag og i går tok jeg til tårene selv etter levering fordi reaksjonen til barnet var så voldsom.

Hva gjør dere andre som har slike barn?

Anonymkode: 88388...6ee

Ville utvilsomt hatt møte med barnehagen.
Ta det han sier på alvor.
Hvorfor føler han at han er alene hele dagen?
Kan de tilrettelegge ved levering og prøver andre måter?
Er han stor nok til å komme med forslag om hvordan å bli levert?
Hos oss var trikset alltid å levere, og så førsteman til vinduet for å vinke, og på høst/vinter tegne noe gøy til dem på vinduet før jeg dro Da var det lett for dem å komme seg inn og de tenkte mindre på avskjeden.  Hemmeligheten er veldig ofte å gjøre ting til en lek i den alderen. Bli kreativ, snakk med barnehagen om mulige måter å levere barnet på. Å bli lempet over i armene på en annen kan jo være brutalt og lite gøy. Noen ganger ås enkelt som å si at han kan få komme i bhg som supermann, hvor langt innover gulvet kan du skli når du kommer i dag da? Ser for meg løpefart og mange rekordforsøk inn på avdelingen. Altså, lek, lek lek. Det funker. Og plutselig en dag er vanskelige leveringer glemt og de bare løper inn fordi de husker noe gøy de skal starte med. Det viktige er å komme ut av den onde sirkelen der levering forventes å være fælt og dere gruere dere fra dere våkner begge to. Så finn en lek, konkurranse utfordring for å bryte mønsteret.

Anonymkode: 1d2e9...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ville utvilsomt hatt møte med barnehagen.
Ta det han sier på alvor.
Hvorfor føler han at han er alene hele dagen?
Kan de tilrettelegge ved levering og prøver andre måter?
Er han stor nok til å komme med forslag om hvordan å bli levert?
Hos oss var trikset alltid å levere, og så førsteman til vinduet for å vinke, og på høst/vinter tegne noe gøy til dem på vinduet før jeg dro Da var det lett for dem å komme seg inn og de tenkte mindre på avskjeden.  Hemmeligheten er veldig ofte å gjøre ting til en lek i den alderen. Bli kreativ, snakk med barnehagen om mulige måter å levere barnet på. Å bli lempet over i armene på en annen kan jo være brutalt og lite gøy. Noen ganger ås enkelt som å si at han kan få komme i bhg som supermann, hvor langt innover gulvet kan du skli når du kommer i dag da? Ser for meg løpefart og mange rekordforsøk inn på avdelingen. Altså, lek, lek lek. Det funker. Og plutselig en dag er vanskelige leveringer glemt og de bare løper inn fordi de husker noe gøy de skal starte med. Det viktige er å komme ut av den onde sirkelen der levering forventes å være fælt og dere gruere dere fra dere våkner begge to. Så finn en lek, konkurranse utfordring for å bryte mønsteret.

Anonymkode: 1d2e9...666

Jeg vet ikke hvorfor barnet føler at det er alene. Tar det absolutt på alvor. Tror det mener uten mamma eller pappa. Kanskje dagen føles veldig lang på ny avdeling med nye rutiner? Selv om jeg leverer 08.30-09 og henter kl 15. Henter jeg før kl 15 så er de ofte midt i et opplegg, så da føler jeg at det forstyrrer.

Jeg har ikke prøvd å gjøre det til en lek, fordi det har vært så mye gråt og da er det liksom for sent. Barnet har hele veien vist at dette er skummelt, og ingenting hverken jeg eller voksne sier har kunnet endre følelsen som barnet sitter med.

Jeg tror nok barnet "gjennomskuer" at man prøver å lure det eller pakke det inn. Vi må definitivt komme ut av den vonde sirkelen, men jeg vet ikke helt hvordan.

Hvis man skulle gjort det til en lek så måtte jeg nok fått med de ansatte på en eller annen plan, og starta helt fra vi står opp med å tenke ut hva jeg skal si og gjøre... kjenner jeg egentlig er for sliten til dette. 

Men god tanke..

Ts.

Anonymkode: 88388...6ee

[AnonymBruker]

Min eldste har vært sånn i perioder. 

For oss hjalp det faktisk å levere tidligere. Han trengte å komme først. Da fikk han en rolig start, stille og fredelig, bare ham og en voksen, og han fikk velge seg en leke som var Hans, som da var ledig når han kom. 

Det er helt grusomt.. 

Hvordan går det når du går, da? Virker det som han har det bra når du har gått? 

Her roet ungen seg som regel etter fem minutter, og løp glad og fornøyd omkring, og det ble ofte hyl og skrik når vi skulle hjem også, for da ville han ikke gå hjem... Så det var ikke det at han hadde det fælt i barnehagen (eller på skolen, vi har hatt samme problem der også både ved start til 1. og 2. klasse....). Han slet bare med overgangen. 

Anonymkode: c0c35...568

[katties]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har jobbet i bhg og det er ikke normalt at barna bruker vold mot hverandre. heller ikke låse hverandre på do. 

Til ts jeg ville funnet en annen løsning. Dagmamma eller kanskje en liten friluftsbarnehage som har litt andre rammer enn standard bhg. Jeg husker så godt når jg jobbet at vi hadde en som hadde det på nøyaktig samme måte, skrek hver dag ved levering det gikk seg heller aldri til 😢. Ble en henvisning til Bup eller noe greier husker jeg fra pedleder, men for meg som «bare» assistent virket det hundre prosent som at han bare ikke var klar og for umoden for bhg (jobbet på liten avdeling da). Han hadde et veldig sterkt bånd til mor, kanskje din også er sånn? Litt sutring og grining er normalt, men ikke sånne voldsomme reaksjoner som du beskriver.. Du skal vite det er ikke gøy for oss heller, vi vil jo at de små skal ha det fint de timene de er sammen med oss så en sånn situasjon er vanskelig for alle parter. 

Hva sier de voksne i bhg om hele situasjonen? ❤️

Anonymkode: 52e99...d3d

Det er alltid noen barn som gjør slemme ting. Her er noe av det vi har opplevd igjen og igjen, som barnehageansatte enten ikke har sett eller ikke tatt tak i:

- barn kaller andre barn stygge ting igjen og igjen, til det blir slåssing. Fikk beskjed om at de voksne gjorde ingenting (noen av de voksne tuller selv ved å finne på tyllenavn til barna)

- låst inne på lekerommet av større barn

- kastet stein på (samme barn, mange gsnger, gjennom flere år)

- var ei jente som stirret ondt på et av barn mine hver eneste dag jeg leverte. Hun stirret jo utover gata, gjennom gjerdet, så de barnehageansatte så jo ikke ansiktsuttrykket hennes. Et av barna mine sa jenta alltid var slem mot dem for ingen grunn: dyttet, tok leker fra det, sa at hen ikke fikk være med på lek. Men foran de ansatte oppførte jenta seg fint - fortsatt en veldig utspekulert unge; prøver å bli veldig god venn med oss foreldre...

Jeg har generelt veldig snille barn. De starter aldri slemme ting selv, men kan reagere med å f.eks. skrike "gå vekk" hvis de er overveldet eller slitne og noen kommer litt brått på dem - dette jobber vi med. Fordi de veldig lett tilgir andre så blir de noen ganger ikke tatt seriøst. Noen kan altså være slem mot dem, men de vil fortsatt leke med dette barnet, så da tenker de ansatte at alt er greit og tar ikke opp problemet. Altså, bare tenk på voksne som er i et forhold der de hele tiden blir krenket eller behandlet dårlig, men de har ikke muligheten til å bare gå (samme som barn i barnehagen) - de krangler jo oftest ikke hele tiden med den parten som utøver psykisk eller fysisk vold. Det betyr fortsatt ikke at alt er greit. 

Jeg skulle ønske det var bedre bemanning slik at de ansatte faktisk fikk med seg dette her. Det er jo vanskelig å være en som forteller dem alt dette (barn elller foreldre), og så sier de de aldri har sett det.

Endret 14. august av katties