Foreldrene mine tar ikke kontakt. Bryr de seg ikke?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier. Voksen mann med kone og barn. Trodde jeg hadde godt forhold til mine foreldre men har nå begynt å se at alt er enveis. Det er kun jeg/vi som tar kontakt og opprettholder forholdet. Jeg synes dette er veldig sårende når jeg ser mine svigers (4stykker. Foreldrene til min kone er skilt og gift på nytt) ringer både meg og kona ofte, spør om de kan få passe barnebarna, hente i barnehagen (bare fordi de har lyst), kommer innom på kaffe osv. Samt søknene til min kone, er det rett og slett bare en mer sammensveiset gjeng?! Vi vet hva som foregår i deres liv og de i vårt. JEG ANER IKKE hva som forgår i mine foreldres liv. 

Jeg har nesten kommet til konklusjonen at mine foreldre ikke liker oss? Har snakket med mine søsken og det er samme opplegg der. Mine foreldre tar ALDRI kontakt men forventer alt skal falle på alle andre. Og nei, de er ikke demente, de har sikkert alltid vært slik. Jeg har bare aldri tenk over det. Og jeg har prøvd å snakke med dem om det 2 ganger allerede. Ga de beskjed at nå får de si fra når de vil se oss. 
Det er 2mnd siden. Har ikke hørt et pipp fra dem. Flere som har det slik? 

Anonymkode: f88d1...e93

[AnonymBruker]

Vel, savner du de så tar du kontakt - du et hvordan de er.. Savner du de ikke lar du være - enkelt egentlig.. Ditt valg like mye som deres, man kan ikke forandre mennesker, man kan endre situasjoner om man vil det.. 

Anonymkode: b38c7...000

[AnonymBruker]

Tar de kontakt med barna dine da?

Anonymkode: 5721e...2ba

[AnonymBruker]

For mitt vedkommende er de ikke interessert i hverken oss eller barnebarna, men de har også flere barn/barnebarn så om de tar kontakt er det for DE trenger hjelp, ikke for og bidra med noe selv, om de kommer så  det av en grunn, ikke for å sosialisere seg med oss eller barnebarn, de ignorerer fødselsdager, 1 skole dager,17 mai osv…

Anonymkode: da4fb...b6d

[Grüner]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Som tittelen sier. Voksen mann med kone og barn. Trodde jeg hadde godt forhold til mine foreldre men har nå begynt å se at alt er enveis. Det er kun jeg/vi som tar kontakt og opprettholder forholdet. Jeg synes dette er veldig sårende når jeg ser mine svigers (4stykker. Foreldrene til min kone er skilt og gift på nytt) ringer både meg og kona ofte, spør om de kan få passe barnebarna, hente i barnehagen (bare fordi de har lyst), kommer innom på kaffe osv. Samt søknene til min kone, er det rett og slett bare en mer sammensveiset gjeng?! Vi vet hva som foregår i deres liv og de i vårt. JEG ANER IKKE hva som forgår i mine foreldres liv. 

Jeg har nesten kommet til konklusjonen at mine foreldre ikke liker oss? Har snakket med mine søsken og det er samme opplegg der. Mine foreldre tar ALDRI kontakt men forventer alt skal falle på alle andre. Og nei, de er ikke demente, de har sikkert alltid vært slik. Jeg har bare aldri tenk over det. Og jeg har prøvd å snakke med dem om det 2 ganger allerede. Ga de beskjed at nå får de si fra når de vil se oss. 
Det er 2mnd siden. Har ikke hørt et pipp fra dem. Flere som har det slik? 

Anonymkode: f88d1...e93

Veldig spesielt. Én ting er å komme på besøk/invitere på besøk i en hektisk hverdag, hvis en bor langt fra hverandre i tillegg, men ikke en gang ringes på to mndr? Veldig spesielt. Du kan jo ta kontakt med dem, så klart, men skjønner du er lei hvis det alltid er du som gjør det.

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Gift med to barn, og bor et par timer unna både min egen og hans familie. Svigerfamilien min er veldig påskrudde og opptatte av å ha kontakt med både sønnen sin og barnebarna sine. Ikke på en overdreven måte altså, men de ringer gjerne en gang i løpet av uka for å høre hvordan det går med både oss og barnebarna. De er orienterte om jobbene våre, skolegangen til barna og ellers hva som skjer i livene våre. De passer på å komme på besøk når det har gått litt tid uten at vi har møttes, og tar initiativ til besøkene også. De er også flinke til å ringe barna på FaceTime for å snakke med de. 

Så er det familien min, hvor det gjerne kan gå flere måneder uten kontakt. Jeg har skilte foreldre, men på begge kanter virker det som de rett og slett har nok med sitt. Barna får vippset litt penger på bursdagene sine med en hilsen i vipps-appen, kanskje er det en liten talemelding, men dette er kun til jul og bursdager.  De tar aldri initiativ til hverken avtaler eller besøk, det er kun mitt ansvar om guttene skal se morfaren og mormoren sin. Jeg kan sende bilder og små meldinger om hva barna gjør, og det virker som det settes pris på, men det er ellers aldri noen kontakt. Hva jeg gjør og hvordan det går med meg spørres det aldri om, og faren min husker aldri hva jeg jobber med til tross for at jeg har hatt samme jobb i mange år. Dette har vært og er en stor sorg for meg, men jeg prøver å innfinne meg med at det er slik det er og setter ekstra pris på at guttene har en engasjert farfar og farmor som tydelig viser at de bryr seg og er glad i de. 

Anonymkode: ec63b...fd3

[svartkatt]

Noen folk er bare sånn? Det er ikke særlig kjekt, nei. Spesielt når man er litt slik selv.. men jeg har prøvd, og prøver fremdeles iblant.. Jeg bestemte meg en gang i tiden for at det var nok, så nå prøver jeg å la være å la det gå inn på meg, og ta det jeg får som bonus.

[AnonymBruker]

Føler med dere alle. Jeg har en utrolig umoden mor som furter for noe for tiden, som jeg ikke engang vet hva er. Hun har ikke tatt kontakt med unntak av noen passivt aggressive meldinger et par uker siden og jeg vet at hun venter på at jeg skal ordne så det blir "bra" mellom oss. Problemet er at jeg ikke aner hva hun furter over, og er særdeles lite interessert i å spille hennes spill lenger. Så da får det bare være 🙃

Anonymkode: a6d0c...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Føler med dere alle. Jeg har en utrolig umoden mor som furter for noe for tiden, som jeg ikke engang vet hva er. Hun har ikke tatt kontakt med unntak av noen passivt aggressive meldinger et par uker siden og jeg vet at hun venter på at jeg skal ordne så det blir "bra" mellom oss. Problemet er at jeg ikke aner hva hun furter over, og er særdeles lite interessert i å spille hennes spill lenger. Så da får det bare være 🙃

Anonymkode: a6d0c...7c1

Heia deg!

Anonymkode: 3dcae...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Som tittelen sier. Voksen mann med kone og barn. Trodde jeg hadde godt forhold til mine foreldre men har nå begynt å se at alt er enveis. Det er kun jeg/vi som tar kontakt og opprettholder forholdet. Jeg synes dette er veldig sårende når jeg ser mine svigers (4stykker. Foreldrene til min kone er skilt og gift på nytt) ringer både meg og kona ofte, spør om de kan få passe barnebarna, hente i barnehagen (bare fordi de har lyst), kommer innom på kaffe osv. Samt søknene til min kone, er det rett og slett bare en mer sammensveiset gjeng?! Vi vet hva som foregår i deres liv og de i vårt. JEG ANER IKKE hva som forgår i mine foreldres liv. 

Jeg har nesten kommet til konklusjonen at mine foreldre ikke liker oss? Har snakket med mine søsken og det er samme opplegg der. Mine foreldre tar ALDRI kontakt men forventer alt skal falle på alle andre. Og nei, de er ikke demente, de har sikkert alltid vært slik. Jeg har bare aldri tenk over det. Og jeg har prøvd å snakke med dem om det 2 ganger allerede. Ga de beskjed at nå får de si fra når de vil se oss. 
Det er 2mnd siden. Har ikke hørt et pipp fra dem. Flere som har det slik? 

Anonymkode: f88d1...e93

Å jada kjenner meg igjen. Prater med min mor hver dag, men alltid jeg som ringer.

Min far tar sjelden tlf så har vel egentlig gitt opp. De er fortsatt gift. De har aldri ringt barnebarn heller, men mor sender meg mld når de har bursdag. 

Barna er forøvrig en på 19 år og to på 15.

De gangene min mor har ringt så har det vært dødsfall i familien eller min far er dårlig igjen.

Veldig synd. Barna har bare ett sett med besteforeldre, ingen tanter, onkler, fettere eller kusiner.

Har følt på dette så mange ganger. Er 100% alene med de.

Anonymkode: 810bc...963

[AnonymBruker]

Samme er faktisk foreldrene mine også! 

De kommer aldri i verden på besøk, selv om vi tilbyr å betale for billetter - pluss hente dem på Gardermoen.  Hadde det ikke vært for at jeg og mine søsken besøker dem, så ville det væt absolutt NULL kontakt mellom oss. Men kanskje ikke særlig merkelig, ettersom de tross alt ikke brydde seg noe særlig om oss når vi vokste opp heller. Så det blir sikkert alt for mye forlangt at de plutselig skal bry seg om barnebarna deres nå. 

Anonymkode: da911...4f0

[AnonymBruker]

Så mange rare foreldre det er der ute, ufattelig for meg med foreldre som ikke tar kontakt - hvorfor fikk de barn?? Må være sårende, men tenker at når de er sånn, kan de få angre når de blir gamle og pleietrengende, man har null plikt til å stilel opp for sånne.

Anonymkode: 7b92d...d97

[Gnå]

Det er høres trist ut å ha det sånn. Men for å se ting fra en litt annen vinkel: Kan det være de er redd for å være til bry? At de tenker at du er travel med småbarn og hele pakka, og at de gangene du tar kontakt, er når du har tid?

Foreldrene min tar gjerne kontakt med meg, men har sett tendenser til at de kan være litt sånn overfor søsken og venner...

[AnonymBruker]

Minner meg om mine foreldre. De hadde av en eller annen grunn en oppfatning av at det alltid var andre som skulle ta initiativ til både å ringe, invitere osv. Og hvis de en sjelden gang faktisk gjorde det, og det ikke passet, ble det gjerne aldri prøvd igjen.

Tror noen bare er sånn.

Anonymkode: 7cb05...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2025 den 16.10):

For mitt vedkommende er de ikke interessert i hverken oss eller barnebarna, men de har også flere barn/barnebarn så om de tar kontakt er det for DE trenger hjelp, ikke for og bidra med noe selv, om de kommer så  det av en grunn, ikke for å sosialisere seg med oss eller barnebarn, de ignorerer fødselsdager, 1 skole dager,17 mai osv…

Anonymkode: da4fb...b6d

Mine foreldre er død, og svigermor er av samme ulla du skriver. Der handler alt om henne og hva hun kan få ut av ting. Hun vil gjerne ha hjelp, men vil aldri passe eller hjelpe tilbake! Barnebarna eller oss bryr hun seg ikke om! Ser de på bursdagen eller julaften om jeg ordner til så hun kan slappe av i sofaen mens eg diller og daller for hun hele kvelden! Leke,lese eller være med barnebarna nei.. Ellers er hun opptatt med seg selv og sitt. Liker å slappe av og gjøre ting uten å måtte bruke energi,penger eller tid på andre enn seg selv. Kan det være noe sånt der og? At de bare er glad for å slippe å høre noe? Trist at det skal være sånn! Men godt de/dere har mange andre å forholde dere til da!

Du har allerede gitt de beskjed og det har gått 2måneder, se om du klarer å vente lengre, de kan umulig bry seg om de ikke klarer å ta en tlf en gang..

Anonymkode: fe659...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.8.2025 den 16.09):

Tar de kontakt med barna dine da?

Anonymkode: 5721e...2ba

Nei. Barna er alle tre under 7år. Så de har ingen mulighet å kontakte dem heller uten å gå via oss foreldre. 

Anonymkode: f88d1...e93

[AnonymBruker]

Gnå skrev (22 timer siden):

Det er høres trist ut å ha det sånn. Men for å se ting fra en litt annen vinkel: Kan det være de er redd for å være til bry? At de tenker at du er travel med småbarn og hele pakka, og at de gangene du tar kontakt, er når du har tid?

Foreldrene min tar gjerne kontakt med meg, men har sett tendenser til at de kan være litt sånn overfor søsken og venner...

Har gitt beskjed flere ganger at de ikke er til bry, og det er nettopp pga hektisk hverdag det er bedre om de tar kontakt. De er pensjonister og har INGENTING å fylle dagene med. De har ingen hobbyer, ingen venner, nada. Bor 15min fra hverandre. 

Anonymkode: f88d1...e93

[AnonymBruker]

I og med at vi ikke vet noe fra dine foreldre sin side så er det umulig å si noe. Er de helt friske eller er de slitne og har sitt? Hvor gamle er de? Å frykte å være til bry sitter langt inne hos mange, så hvorfor kan du ikke sende de en invitasjon til en bestemt dag? For min del ville det være mye bedre enn å ta iniativ. 

Anonymkode: 4ad40...972

[Smascha]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Å jada kjenner meg igjen. Prater med min mor hver dag, men alltid jeg som ringer.

Min far tar sjelden tlf så har vel egentlig gitt opp. De er fortsatt gift. De har aldri ringt barnebarn heller, men mor sender meg mld når de har bursdag. 

Barna er forøvrig en på 19 år og to på 15.

De gangene min mor har ringt så har det vært dødsfall i familien eller min far er dårlig igjen.

Veldig synd. Barna har bare ett sett med besteforeldre, ingen tanter, onkler, fettere eller kusiner.

Har følt på dette så mange ganger. Er 100% alene med de.

Anonymkode: 810bc...963

Ringer du mor di kvar einaste dag? Kvifor så ofte?

[AnonymBruker]

De er sikkert introverte og har ikke behov for så mye kontakt. Det betyr ikke at de ikke er glad i dere. 

Anonymkode: 301fb...99c