Noen andre her som føler dårlig trivsel i jobben ødelegger litt for svangerskap og barsel? Eller har stått i dette tidligere?

[AnonymBruker]

Jeg har såvidt fått bli kjent med lille fosteret i magen gjennom å få høre hjertelyd og å få se hjertet banke der inne, på ultralyd. Likevel kjenner jeg at jeg elsker det lille vesenet der inne mer og mer for hver dag som går  1. trimester kan virkelig være nervepirrende, men for en fantastisk tid likevel!

Men. Det er noe jeg føler ødelegger litt og det gjør meg ganske trist. Jeg mistrives sterkt med deler av jobben min, mer spesifikt hvordan man har blitt behandlet i sykefraværsoppfølging, lønnsvilkår, samt en kollega som jeg krasjer totalt med. Jeg har tidligere trivdes godt i lignende jobber (som var vikariater), men i denne jobben (som er fast, og som jeg har hatt i noen år) har jeg hele veien følt at ting har vært halvveis, dårlig fulgt opp og at man ikke blir verdsatt. Jeg er ikke alene om å føle på det. Jeg har prøvd alt jeg kan å søke andre jobber, men det er veldig vanskelig i arbeidsmarkedet i mitt yrke. Å skulle skifte beite eller til noe annet/på siden av det jeg er utdannet til, hadde vært et gigantisk nederlag for meg, da dette er det eneste jeg vil gjøre. Situasjonen blir ikke bedre av å bytte til noe annet. 

Jeg er lei meg, frustrert og sint over at denne jobben stadig skal sette ned livskvaliteten min. Som da jeg var sykemeldt ble ting så utrolig mye verre av den elendige oppfølgingen, og nå som jeg er gravid skal jeg ikke bare få gå og kose meg med å bære på barnet mitt, jeg må bære på denne dritten også. Ingen på jobb bryr seg heller noe om at jeg har hatt det veldig vanskelig da jeg var sykemeldt. 

Jeg går i terapi, men skulle helst sett at noen på jobben bare sa noen ord med beklagelse. I det aller minste. 

Noen andre her som er eller har vært i lignende situasjon, og som kan dele litt tanker eller erfaringer her? 

Anonymkode: 29340...f95

[Norja]

Du skal i hvert fall ikke la dette ta fra deg gleden over å være gravid!

Tenk at nå er det bare noen måneder igjen, så skal du ut i permisjon, og før der er det en ganske snill jul for arbeidstakere hvor jeg antar du kan ta en lengre periode fri.

Fortsett å se deg om etter en ny jobb. Prøv å finne noe å være ordentlig glad for hver dag. Drit i kollegaen du kræsjer med, ha minst mulig med vedkommende å gjøre, men vær hyggelig når det er unngåelig å omgås.

[AnonymBruker]

Norja skrev (56 minutter siden):

Du skal i hvert fall ikke la dette ta fra deg gleden over å være gravid!

Tenk at nå er det bare noen måneder igjen, så skal du ut i permisjon, og før der er det en ganske snill jul for arbeidstakere hvor jeg antar du kan ta en lengre periode fri.

Fortsett å se deg om etter en ny jobb. Prøv å finne noe å være ordentlig glad for hver dag. Drit i kollegaen du kræsjer med, ha minst mulig med vedkommende å gjøre, men vær hyggelig når det er unngåelig å omgås.

Tusen takk for fint svar!

Jeg prøver så godt jeg kan. Strides mellom å si fra akkurat hva jeg synes om måten jeg ble behandlet på (på en saklig måte selvsagt), og bare holde kjeft og «holde ut» helt til jeg kommer meg et annet sted. Men jeg har så sterkt behov for å si fra, forhåpentligvis bli hørt og komme videre. Aner bare ikke hvordan det blir møtt, for lederen min har vist at hun tåler dårlig kritikk for hun gjør jo ikke noe feil som leder og alt med arbeidsplassen er perfekt. Mens kollegaen min anklager meg for alt mulig jeg skal ha sagt og gjort i fortiden, og så får ikke jeg lov til å si noenting om hvordan jeg har opplevd henne, da blir det ubehagelig og vanskelig for henne. Ingen vilje til å møtes på halvveien og beklage og se fremover, dårlig med selvinnsikt. Veldig slitsomt å være rundt disse menneskene ukentlig med denne forhistorien. 

 

Anonymkode: 29340...f95

[AnonymBruker]

Du må nok finne din egen glede over graviditeten.

Det er utopi å tro at i det man blir gravid skal alle andre ting forsvinne og livet skal bare være på rosa sky.
For de aller fleste går livet videre med alle sine problemer selv med baby i magen.
Så kanskje justere forventingene til svangerskapet litt også, så blir det lettere å stå i det som egentlig er helt normalt.

Vil man ha et helt bekymringsfritt rosa-sky svangerskap MÅ man jo rydde alle problemer av veien før man blir gravid.
Ellers bare akseptere at å ha barn i magen ikke i seg selv forandrer noe annet. 

Du får se det positive i å kunne ta lang permisjon fra jobb, det er lett å være sykemeldt som gravid, så du an jo få mye tid borte. Bruk permisjonen din aktivt til å lete etter nye jobber og andre muligheter, for kan tippe din arbeidgiver ikke er fra seg av begeistring når barnet er konstant sykt de første to årene i barnehagen heller... så å allerede nå, eller iaf i permisjonen gå hardt inn for å ha et annet arbeidsted etter permisjonen er en god ide. Du får se fordelene med graviditetene i forhold til jobb. Det kjøper deg verdifull tid til å pønske ut en annen inntektskilde. 

Anonymkode: c025d...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må nok finne din egen glede over graviditeten.

Det er utopi å tro at i det man blir gravid skal alle andre ting forsvinne og livet skal bare være på rosa sky.
For de aller fleste går livet videre med alle sine problemer selv med baby i magen.
Så kanskje justere forventingene til svangerskapet litt også, så blir det lettere å stå i det som egentlig er helt normalt.

Vil man ha et helt bekymringsfritt rosa-sky svangerskap MÅ man jo rydde alle problemer av veien før man blir gravid.
Ellers bare akseptere at å ha barn i magen ikke i seg selv forandrer noe annet. 

Du får se det positive i å kunne ta lang permisjon fra jobb, det er lett å være sykemeldt som gravid, så du an jo få mye tid borte. Bruk permisjonen din aktivt til å lete etter nye jobber og andre muligheter, for kan tippe din arbeidgiver ikke er fra seg av begeistring når barnet er konstant sykt de første to årene i barnehagen heller... så å allerede nå, eller iaf i permisjonen gå hardt inn for å ha et annet arbeidsted etter permisjonen er en god ide. Du får se fordelene med graviditetene i forhold til jobb. Det kjøper deg verdifull tid til å pønske ut en annen inntektskilde. 

Anonymkode: c025d...f43

Tusen takk for fint, og veldig nyttig svar. 
Jeg tenker du har helt rett. Jeg har vel også tenkt at graviditeten er min, og meg og samboeren sin, og jobben er bare noe utenfor det. Jeg og samboer skal dele dette sammen. Jobben får vite når de får vite men er jo ikke en del av det annet enn et sted jeg går til og gjør en jobb mens jeg er gravid, har permisjon fra, og som du skriver potensielt blir sykemeldt fra. 

Og ja er helt enig, vil gjøre alt jeg kan for å finne annen jobb mens jeg har permisjon, selv om det innebærer å flytte langt vekk. Tipper jeg kommer til å ha det så kjipt med tanken på å skulle gå tilbake til denne jobben, at samboer selv kommer til å finne mange forslag til andre jobber han kan ta for at vi skal få det fint sammen. Jeg tror ar barseltiden kommer til å forsterke behovet for et fint liv for hele familien og da blir en sånn møkkajobb bare støy. 

Takk igjen

Anonymkode: 29340...f95