Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er gravid, og det har kommet som en enorm overraskelse og er langt fra planlagt. 

Og nå er vi veldig usikre. Det kverner i hodet... vi er godt voksne, orker vi to barn? Hvordan blir hverdagen med to barn? Noen som har innspill og komme med?

Hvordan skal vi få tatt et valg vi kan leve fint med og ikke angre på? 

Skal man legge vekt på hva andre mener?

 

Anonymkode: 7c56d...d93

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Man kan ikke forutsi hvordan hverdagen blir. Man kan få et barn med utfordringer. Men statistisk sett er det en stor sjanse for at det går bare fint. Jeg har to små, og syns det er perfekt. De er veldig glade i hverandre, og storebror er så stolt. Jeg tenker at de kan underholde hverandre å ha en «partner in crime» om noen år. Sånn sett kan det også være en avlastning å ha to, da de har hverandre å leke med (eventuelt plage. Ingen garanti for at de kommer godt overens). Fordelen med to er at man er to foreldre som regel, og da kan man ta en hver. 

Videre så tror jeg at hvis man er usikker på et barn, er det bedre å beholde. Det er veldig få som sier de angret på å få et barn, men å angre på barnet som aldri ble kan være veldig sorgfult og tungt. 

Masse lykke til. 

Anonymkode: ca947...78d

Skrevet

Vi har to med 6 år forskjell. 6 år og 13 år. Ja det er mye mer jobb med to..og dyrer...du må alltid tenke på sjalusi... rettferdighet...dette e noe som kommer mer når de blir eldre. Du får to forskjellige individer... selv om første var lett og sov lenge er det ikke sikkert nr 2 gjør dette. Du har to barnehager/ skole.. aktiviteter.. bursdager etc...

 

Men.. jeg ville ikke byttet ut noe av dette. Jeg elsker begge barna mine og begge gir meg så mye. Det er en annen hverdag en med 1..men det sier jo seg selv.

Og ting kommer av seg selv...opp og nedturer..man lærer mye av barna og seg selv men der er en hverdag som gjør at jeg orket å stå opp på morgenen. De betyr alt for meg

Skrevet

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 66fbd...254

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 66fbd...254

Vi er i 40-åra; derfor vi er usikre. Vi er jo spreke, trener aktivt 5 - 6 ganger i uka, både løping og styrke, er friske og raske uten helseutfordringer.

Anonymkode: 7c56d...d93

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi er i 40-åra; derfor vi er usikre. Vi er jo spreke, trener aktivt 5 - 6 ganger i uka, både løping og styrke, er friske og raske uten helseutfordringer.

Anonymkode: 7c56d...d93

Det blir nok en glede! Jeg ville ønsket barnet. 

Anonymkode: 79e5a...034

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er i 40-åra; derfor vi er usikre. Vi er jo spreke, trener aktivt 5 - 6 ganger i uka, både løping og styrke, er friske og raske uten helseutfordringer.

Anonymkode: 7c56d...d93

At dere er friske raske og sporty er jo veldig bra. Men det er ikke sikkert det forblir sånn. Skade/sykdom kan treffe fortere enn man aner. Har dere kapasitet til det og tåler dere en reduksjon i inntekten deres? 

Å hvis forholdet ryker, har dere kapasitet til det?

Anonymkode: fd899...d92

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

At dere er friske raske og sporty er jo veldig bra. Men det er ikke sikkert det forblir sånn. Skade/sykdom kan treffe fortere enn man aner. Har dere kapasitet til det og tåler dere en reduksjon i inntekten deres? 

Å hvis forholdet ryker, har dere kapasitet til det?

Anonymkode: fd899...d92

Hvis forholdet ryker - har vi noe valg? Må bare stå i livssituasjonen tenker jeg.

Vi har godt betalte jobber og er såkalt ressurssterke. Skader og sykdom kan treffe uten forvarsel - i alle aldre, men sannsynligheten øker selvsagt. 

Vi tåler sikkert en reduksjon i inntekt, selv om det hadde svidd og vi måttet kutte på levestandard. Har forsikringer for skade, sykdom og uførhet som kan hjelpe litt i en slik situasjon.

Vi har god familie rundt som støtter oss, jeg har voksne barn som blir en god ressurs for disse når de blir eldre - og vi blir gamle...

Og jeg har en jobb som kommer til å bli alt annet enn fornøyd med dette her, det tenker jeg mye på. 

Anonymkode: 7c56d...d93

Skrevet

Hva er det som gjør at du tviler?

Anonymkode: 7869f...425

Skrevet

Spørs helt hvordan barn du har og får. Noen får godt sammen med søsken, noen er erkefiender. Mine to er bare ekstremt forskjellige og uansett hva så klarer de å krangle om noe. Når de var yngre så gikk de bedre overens for da var de mer lekne, nå går de inn i ungdomstiden. Det er mye jobb men ville ikke byttet det mot noe i verden, samt at søsken er en gave til dine barn. Når dere blir eldre og syke eller livet generelt er utfordrende så er det godt å ha en søster eller bror❤️ 

Anonymkode: 41c25...526

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis forholdet ryker - har vi noe valg? Må bare stå i livssituasjonen tenker jeg.

Vi har godt betalte jobber og er såkalt ressurssterke. Skader og sykdom kan treffe uten forvarsel - i alle aldre, men sannsynligheten øker selvsagt. 

Vi tåler sikkert en reduksjon i inntekt, selv om det hadde svidd og vi måttet kutte på levestandard. Har forsikringer for skade, sykdom og uførhet som kan hjelpe litt i en slik situasjon.

Vi har god familie rundt som støtter oss, jeg har voksne barn som blir en god ressurs for disse når de blir eldre - og vi blir gamle...

Og jeg har en jobb som kommer til å bli alt annet enn fornøyd med dette her, det tenker jeg mye på. 

Anonymkode: 7c56d...d93

Bra dere har familie rundt dere, men ingen selvfølge at dem hjelper til. Så må belage dere på å stå i det alene.

At eldre søsken blir en ressurs er heller ingen garanti, er dem i det heletatt glad for å få en liten en i familien? Dere kan få ti unger å fortsatt sitte der alene når dere blir eldre. Det er ingen garanti for at søsken kommer overens og det er heller ingen garanti for at barna hjelper til når dere blir eldre. Eller at de står i det i sammen. 

 

Anonymkode: fd899...d92

Skrevet

En ting er sikkert: hvis alle skulle latt være å få barn fordi «hva hvis… forholdet ryker, barnet er sykt, vi blir syke, familien stiller ikke opp…» osv, så ville ingen få barn. Har dere et ok utgangspunkt for å få et til barn, og dere har lyst på et til, kjør på. Man kan ikke planlegge for alt, og det ordner seg stort sett.

Anonymkode: ca947...78d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...